Redigerer Lésvos

{{Infoboks øy
|navn = Lésvos
|lokaltnavn = Λέσβος
|øygruppe = [[Nordlige egeiske øyer]]
|areal = 1632.8
|høyestepunkt = –
|høyde = 967 moh.
|landstørsteby = [[Mytilene]]
|befolkning = 86436
|befolkningsår = 2011
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 39.1026
|lengdegrad = 26.20
}}
'''Lésvos''' (eller '''Lesbos''')<ref>{{Kilde www|url = http://sprak.nrk.no/2015/lesbos-eller-lesvos/|tittel = Lesbos eller Lesvos? {{!}} NRK-språket|besøksdato = 2016-03-05|verk = sprak.nrk.no}}</ref>{{efn|[[gresk]]: Λέσβος, tidvis også kalt ''Mytilini'' etter øyas største by [[Mytilene]], slik som på [[tyrkisk]]: ''Midilli''}} er en [[Hellas|gresk]] øy nordøst i [[Egeerhavet]]. Den har et areal på 1632 [[kvadratkilometer|km²]] og en kystlinje som er 320 km lang, noe som gjør den til den tredje største øya i Hellas blant de tallrike øyene som er spredt i Egeerhavet. Den er skilt fra [[Tyrkia]] ved det smale Mytilinistredet.

Lésvos utgjør sammen med [[Limnos]] og noen mindre øyer [[Lésvos (prefektur)|prefekturet Lésvos]]. Øya er også en adskilt periferenhet i det nordlige Egeerhaet, og den eneste kommunen i denne. Dens befolkning består av rundt {{formatnum:90000}} mennesker, og hvor en tredjedel lever i hovedstaden [[Mytilene]] på den sørøstlige delen av øya. Her finnes også [[Mytilene internasjonale lufthavn]]. Den øvrige delen av befolkningen er spredt utover øya i små byer og landsbyer. De største er [[Kalloni]], [[Gera-landsbyene]], [[Plomari]], [[Agiassos]], [[Eresos]], og [[Molyvos]] ([[Oldtidens Hellas|oldtidens]] Mythymna). Mytilene ble grunnlagt på 1000-tallet fvt. av herskerdynastiet Penthilidae som kom fra Thessalia på greske fastlandet. Dynastiet hersket over bystaten (''[[polis]]'') fram til et folkelig opprør i tiden 590–580 fvt., ledet av [[Pittakos fra Mytilene]], avsluttet dets styre.

To av de store lyriske dikterne i antikken kom fra Lésvos, [[Alkaios]] og den noe yngre samtidige kvinnelige poeten [[Sapfo]]. Det er grunnet sistnevnte at øyas navn har gitt betegnelsen «[[lesbisk]] [[kjærlighet]]», og den mindre brukte betegnelsen «[[sapfisme|sapfisk]] kjærlighet», som omfatter alle kvinner som elsker andre kvinner, uavhengig av seksuell orientering.

== Geografi ==
Lésvos ligger lengst øst i [[Egeerhavet]], motstående den tyrkiske kysten fra nord og øst, og ved det smaleste stedet er stredet 5,5 km bredt. Øyas form er grovt sett trekantet, men den har en dyp bukt midt på, [[Kallonibukta]], med åpning fra den sørlige kysten, og tilsvarende med den noe mindre [[Gerabukta]] i sørøst.<ref>[http://www.itsaboutgreece.com/lesbos.htm «Lesbos»] {{Wayback|url=http://www.itsaboutgreece.com/lesbos.htm |date=20100921055200 }}</ref>

Øya er skogkledt og fjellrik med to store topper, Lepetymnos (968 meter høy) og Olympus (967 meter høy) som dominerer dens nordlige og midtre del.<ref>[http://www.globalgeopark.org/publish/portal1/tab233/info387_page2.htm «The Petrified Forest of Lesvos, A Unique Natural Monument Recording the Evolutionary Process of Life on Earth»] {{Wayback|url=http://www.globalgeopark.org/publish/portal1/tab233/info387_page2.htm |date=20100605192455 }}. ''UNESCO Global Geoparks Network''.</ref> Øyas vulkanske opprinnelse er fortsatt synlig i flere [[Varm kilde|varme kilder]] og i de to store buktene.

Lésvos er frodig og grønn, og treffende kalt for «smaragdøya». Det er et større mangfold i floraen enn hva man skulle anta i henhold til øyas størrelse. Elleve millioner [[oliven]]trær dekker rundt 40 prosent av øya sammen med andre frukttrær. Skog med [[Furuslekten|middelhavsfuru]], [[Edelkastanje|kastanje]]tre og en del [[Eikeslekten|eiketrær]] utgjør rundt 20 prosent, og det gjenværende er kratt og småskog, gressland, eller urbane områder. I de vestlige delene av øya ligger verdens nest største [[Forsteining|forsteinede tre]]skog av ekte kjempegran.

Lésvos er et hovedsakelig [[jordbruk]]sområde. Olivenolje er den fremste inntektskilden. På grunn av den internasjonale flyplassen er [[turisme]] en viktig del av økonomien i Mytilene, og det samme gjelder kystbyene [[Petra (Lésvos)|Petra]], [[Plomari]], [[Molyvos]] og [[Eresos]], som til sammen bidrar betydelig til øyas økonomi. Fiske og produksjon av [[såpe]] og [[ouzo]], den greske [[likør|nasjonallikøren]], er de gjenværende inntektskildene.

== Klima ==
[[Fil:Olympos lesbos.jpg|miniatyr|venstre|Olymposfjellet på Lésvos. (966 moh.)]]

Øya har et mildt [[middelhavsklima]]. Den årlige middeltemperaturen er 18 °C og årlig gjennomsnittlig nedbør er 750 mm. Øyas usedvanlige solskinn gjør Lésvos til den mest solrike øya i Egeerhavet. Snø og meget lav temperatur er meget sjeldent.

== Lésvos’ forsteinete skog ==
Lésvos har en av verdens meget få kjente forsteinete skoger og den har blitt erklært som ''Beskyttet nasjonalmonument'', og er også inkludert også i det ''Europeiske nettverket av geoparker''. Fossilisering eller forsteining av trær og planter har blitt mange steder på den vestlige delen av øya. Forsteiningen av skogen ble dannet i tidsrommet sen [[oligocen]] til midtre [[miocen]], fra mellom ca. 50 millioner og 30 millioner år siden av intens vulkansk aktivitet i området. [[Dagbergart|Vulkanske bergarter]] fra den geologiske perioden [[neogen]] dominerer de sentrale og vestlige delene av øya, bestående av blant annet [[ryolitt]], [[ignimbritt]], [[tuff]], og [[vulkansk aske]]. Produktene av den vulkanske aktiviteten dekket vegetasjonen i området, og forsteiningsprosessen skjedde under gunstige forhold. De fossiliserte plantene er levninger av silifisering fra en [[Subtropisk klima|subtropisk]] skog som eksisterte i den nordvestlige delen av øya for 20–15 millioner år siden.

== Historie ==
[[Fil:Roman Aqueduct in Mytilini (Lesbos), Greece.jpg|miniatyr|venstre|Utsyn til en romersk [[akvedukt]].]]
[[Fil:Godward-In the Days of Sappho-1904.jpg|miniatyr|''I Sapfos dager'', maleri av [[John William Godward]] (1904).]]

I henhold til klassisk [[gresk mytologi]] var en gud ved navn Lésvos en beskytter av øya. [[Makareus]] var etter sigende den første (legendariske) kongen som med sine mange «døtre» ga navn til en del av de større byene på øya. I en antikk [[myte]] ble hans «søster», gudinnen [[Kanake]], drept for å ha gjort ham til konge. Stedsnavn av hunkjønnsopprinelse er mer sannsynlig å ha sin årsak til tidligere bosetning og navngitt etter lokale gudinnedyrkelse som senere ble erstattet av og knyttet til fellesgreske guder.

Homer viser til øya som «Makaros edos», ''setet til Makar(eus)''. [[Hettittene|Hettittiske]] nedtegnelser fra sen bronsealder viser til øya som ''Lazpa'' og må ha betraktet dens befolkning som betydningsfull nok til å tillate hettittene å «låne deres guder» (antagelig deres [[Idol|gudeidoler]]) for å lege sin konge da de lokale gudene ikke kunne levere ønsket resultat. Det er antatt at utflyttere fra det greske fastlandet, hovedsakelig fra [[Thessalia]], kom til øya i sen bronsealder og deres [[Aiolisk gresk|aioliske]] dialekt av gresk ble dominerende språk på øya og som i skriftlige form har blitt bevart i diktene til [[Sapfo]], [[Alkaios]] og andre.

Rikelige mengder av grå keramikk har blitt funnet rundt om på øya og den religiøse dyrkelsen av [[Kybele]], den store [[modergudinne]] i [[Anatolia]], antyder en kulturell kontinuitet i befolkningen fra [[neolittisk tid]]. Da den [[Persia|persiske]] kongen [[Kyros den store]] beseiret [[Krøsus]], konge av [[Lydia]], i år 546 fvt. ble de joniske greske byene i Anatolia og de tilknyttede øyene persiske undersåtter og forble så inntil perserne ble beseiret av grekerne i [[slaget ved Salamis]] i år 480 fvt.

Lésvos ble styrt av et [[oligarki]] (fåmannsvelde) i [[Arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]], fulgt av et kvasidemokrati i [[Antikken|antikk tid]]. For en kort tid var den medlem av [[Det athenske sjøforbundet]], dens frafall fra forbundet er beskrevet i gripende kapittel av [[Thukydid]]s historieverk om [[Peloponneskrigen]]. I [[Hellenismen|hellenistisk tid]] tilhørte øya til ulike [[Diadokene|etterfølgerkongedømmer]] fram til år 79 fvt. da Lésvos ble underlagt [[Romerriket]].

[[Fil:Metileme by Giacomo Franco.jpg|miniatyr|venstre|Kart over Lésvos av Giacomo Franco (1597).]]
[[Fil:Lesbos Ipsilou02.jpg|miniatyr|Inngangen ti klosteret Ipsalou.]]

I [[middelalderen]] tilhørte øya [[Østromerriket]]. I år 803 ble den bysantinske keiserinnen [[Irene (bysantinsk keiserinne)|Irene]] sendt i landflyktighet til Lésvos og tvunget til å spinne ull for å understøtte seg selv. Hun døde til sist på øya.

Etter det [[fjerde korstog]] (1202–1204) ble øya overtatt av [[Det latinske riket]], men ble gjenerobret av Østromerriket i 1247. I 1355 ble øya overgitt til [[Gattilusio]]-familien fra [[Genova]] av økonomiske og politiske grunner. Lésvos ble erobret av [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] i 1462, og forble under [[muslim]]sk styre, omdøpt til Midilli på [[tyrkisk]], inntil den ble frigitt av greske styrker i løpet av [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]]. Byene Mytilene og Mithymna har vært bispeseter siden 400-tallet.

De eldste oldtidsgjenstandene på øya går tilbake til [[steinalderen]] ([[Paleolitikum]]).<ref>Harissis H., Durand P., Axiotis M., Harissis T. (2000): «Traces of Paleolithic settlement in Lesbos» i: ''Archaiologia kai Technes'';76:83–87; [http://www.arxaiologia.gr/assets/media/PDF/migrated/76_83-87.pdf artikkel på gresk med engelsk sammendrag] {{Wayback|url=http://www.arxaiologia.gr/assets/media/PDF/migrated/76_83-87.pdf |date=20110627054456 }} (PDF)</ref> betydningsfulle arkeologiske steder på øya er den neolittiske grotte i Kagiani, antagelig et tilfluktssted for sauebønder, den neolittiske bosetningen ved Chalakies, og den omfattende beboelse ved Thermi (3000–1000 fvt.). Den største bosetningen er funnet i Lisvori (28001900 fvt.), men deler av disse er i dag sunket ned i de grunne kysthavet. Det er også flere arkaiske, antikke greske og romerske levninger. Den romerske arkitekten [[Vitruvius]] kalt oldtidens by Mytilene for «praktfull og av god smak». Levninger fra middelalderen er tre imponerende [[festning]]er.

[[Fil:Plomari a.JPG|miniatyr|venstre|Plomari.]]
[[Fil:Molyvos.jpg|miniatyr|venstre|Mithymna.]]

Lésvos var fødestedet for flere kjente personer. I arkaisk tid utviklet [[Arion]], en legendarisk poet, en form for dikt kalt [[dityrambe]], en forløper for dramasjangeren [[tragedie]], og [[Terpandros]] oppfant [[Skala (musikk)|musikalske skala]] på syv noter for [[lyre]]n. To av de kjente [[Ni lyriske poeter|lyriske poeter]] i oldtidens antikke [[Kanon (kultur)|kanon]], [[Sapfo]] og [[Alkaios]], var fra Lésvos. Den opprinnelige kunstneriske kreativiteten fra oldtiden er minnet i myten om [[Orfeus]] som [[Apollon]] ga en lyre og som [[muse]]ne lærte å synge og spille. Da Orfeus vekket vreden til guden [[Dionysos]] ble han lemlestet og kappet opp i biter av menadere («de rasende»), men hodet og hans lyre fant sin veg tilbake til Lésvos hvor de har «forblitt siden». Statsmannen [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]] var ansett som en av [[De sju vise|Hellas’ syv vise]]. [[Hellanikos fra Lésvos|Hellanikos]] ga bidrag til [[historiografi]]en, [[Theofrastos|Theofrast fra Eresos]], «[[botanikk]]ens far», etterfulgte [[Aristoteles]] som ''[[skolark]]'' ved [[Peripatos|den peripatetiske skolen]] i Athen og Theofrasts venn og bysbarn, [[Fainias fra Eresos]], skrev historie. Både Aristoteles og [[Epikur]] bodde en tid på Lésvos, og det var her Aristoteles begynte systematiske [[zoologi]]ske undersøkelser. I senere tid bodde [[Theophanes av Mytilene]], historikeren av [[Pompeius]]’ kriger, forfatteren [[Longos]] skrev sin kjente roman ''Dafnis og Chloë'' som hadde sin handling fra Lésvos, og langt senere skrev historikeren [[Doukas]] historien til [[Det osmanske rike]]. I moderne tid har poeten [[Odysseas Elytis]], som nedstammer fra en gammel familie på Lésvos, mottatt [[nobelprisen i litteratur]].

== Lésvos i dag ==
[[Fil:2011 Dimos Lesvou.png|miniatyr|Kart som viser plasseringen Lésvos (rødt). Grått markerer Tyrkia.]]

En mening av ordet [[lesbisk]] er avledet fra diktene til Sapfo som var født på Lésvos og som skrev mektig følelsesmessige dikt som var rettet mot andre kvinner. Det er på grunn av denne tilknytningen at Lésvos og særlig byen [[Eresos]], hennes fødested, er besøkt av lesbiske turister,<ref>Carolyn, Bain; Clark, Michael; Hannigan, Des (2004): ''Greece''. Lonely Planet. ISBN 1740594703. ss. 568–570.</ref> dette til ergrelse eller krenkelse av dypt [[Konservatisme|konservative]] og tradisjonelle [[gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] grupper på øya.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2008/may/08/gayrights.greece «Sun, sea and Sappho»], ''Guardian.co.uk''</ref> I 2008 tapte en gruppe mennesker på øya en rettssak mot foreningen Det greske homofile og lesbiske samfunn mot at gruppen benyttet ordet «lesbisk» i deres navn, noe som den saksøkende gruppen på Lésvos hevdet krenket deres [[menneskerettigheter]] da det var «fornærmende» og vanæret dem verden rundt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/7376919.stm ''Lesbos islanders dispute gay name'']</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/7520343.stm ''Lesbos locals lose lesbian appeal''], BBC</ref>

Tolv historiske kirker på øya ble listet sammen på overvåkingslisten til [[World Monuments Fund|Verdens monumentfond]], en privat organisasjon som har som må å bevare utsatte arkitektoniske og kulturelle steder, for de hundre mest utsatte steder i verden. Utsatt for erodering fra aldring, naturelementer og forurensning utgjør foreldete konserveringsmetoder og økende turisme trusler mot strukturene. Det er håp om at økende oppmerksomhet til deres sviktende forfatning vil gi støtte for bevarelse.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Lesvos}}
* [http://www.lesvosnews.com Nyhetsnettsted]
* [https://web.archive.org/web/20070408170650/http://www.culture.gr/2/21/maps/aigaio/lesvos/lesvos.html Prefekturet Lésvos] (Kulturdepartementet i Hellas)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lesbos]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Nord-Egeerhavet]]