Redigerer Lærer

{{Norgesfokus}}

[[Fil:Classroom at a seconday school in Pendembu Sierra Leone.jpg|mini|En lærer i et klasserom i [[Sierra Leone]]]]
En '''lærer''' er en person som har faglig og [[pedagog]]isk [[utdannelse]], og som arbeider med å [[undervisning|undervise]] barn, unge og voksne i en [[skole]] eller en annen [[utdannelsesinstitusjon]]. 

== Lærerens betydning ==

Ifølge professor i samfunnsøkonomi [[Mari Rege]], viser forskning at læreren har mye å si for elevenes utvikling. Mens mange lærere gir eleven god støtte og bidrar til å løfte de, både faglig og emosjonelt, er det noen lærere som mislykkes med elevene og klassene, år etter år. I en kronikk i avisen ''[[Dagens Næringsliv]]'' omtaler Rege hvilken lærer en elev får som «et lotteri på ramme alvor».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/fredagskronikken/skole/utdannelse/grunnskole/kronikk-lotteri-pa-ramme-alvor-i-norsk-skole/2-1-1053662|tittel=Lotteri på ramme alvor i norsk skole|besøksdato=20. august 2021|forfattere=Mari Rege|dato=20. august 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Det er stor forskjell i hvor godt lærere lykkes med å løfte elevene, selv blant lærere som jobber på samme skole, viser studiene. Og dette gjelder ikke bare elevenes faglige ferdigheter – det er også stor forskjell i hvor mye lærerne bidrar til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Disse lærerbidragsindikatorene er stabile over tid. Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.}}</ref>

{{sitat|Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.|Professor Mari Rege, i kronikken 'Lotteri på ramme alvor i norsk skole', ''Dagens Næringsliv'', 20. august 2021}}

==Lærere i Norge==
{{se også|Lærerhøyskole}}
I Norge brukes begrepet ''lærer'' alene historisk mest om personer som underviser på [[grunnskole]]nivå (og grunnskolens forløpere). Personer som underviste i den høyere skolen ([[latinskole]], [[gymnasium]], [[videregående skole]]) og som hadde embedseksamen eller tilsvarende utdannelse ble kalt [[lektor]]er eller [[overlærer]]e. [[Adjunkt]]er inntok en mellomstilling, som universitetsutdannede lærere uten embedseksamen. Tradisjonelt blir det skilt skarpt mellom universitetsutdannede pedagoger i den høyere skolen og personer med ''lærerutdannelse'' som underviser i grunnskolen. 

''Lærer'' i seg selv er ikke noen tittel, men en uformell betegnelse som i dag kan brukes om ulike stillingsgrupper:
* [[Barnehagelærer]]: lærer for barn fra 0 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse).  I dag minimum 3 års utdanning.
* [[Allmennlærer]]: lærer for [[grunnskole]]n (1. til 10. klasse) med 4 års utdanning. Nå delt i ''grunnskolelærer for 1.-7. trinn'' og ''grunnskolelærer for 5.-10. trinn''. Den historiske videreføring av folkeskolelærer-stillingen, som innebar utdannelse fra ''lærerskole'', senere ''lærerhøyskole''.
* [[Adjunkt]]: tradisjonelt en lærer i de høyere klassetrinnene med [[universitet]]sutdannelse av et visst omfang, men lavere enn embedseksamen som kreves for lektorstilling. I dag kreves [[cand.mag.]]-grad eller [[bachelor]] med [[praktisk-pedagogisk utdanning]] (PPU), 4-5 års utdanning.
* [[Lektor]]: en lærer med [[embedseksamen]], med spesialisering gjennom [[hovedfag]] eller [[mastergrad]]. En lektor med PPU er [[lektor med opprykk]]. Omfanget på utdannelsen varierer fra 5 til 7 års utdanning (tidligere minst 6 år). Det er tradisjonelt samme kompetansenivå som kreves for [[universitetslektor]]stilling.
* [[Rektor]]: skoleleder, som er en funksjon og ikke et bestemt kompetansenivå eller stilling, og der innhaverens kompetanse av avhengig av hva slags institusjon det gjelder (grunnskole, gymnas/videregående skole, universitet osv.) 

Utdanningskravene for plassering i disse stillingene fantes tidligere i lov av 8/6 1973 om lærerutdanning som nå er opphevet. I dag er kravene gjenstand for forhandling mellom fagforeningene og kommunene og nedfelt i [[tariffavtale]]ne.<ref>{{Kilde www |url= http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20030131-0090.html |tittel= Forskrift om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner. |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= Lovdata}}</ref><ref>{{Kilde www |url= http://www.akademikerne.no/default.asp?FILE=items/221/136/18634_HTA_KS_08_09_10.pdf |tittel= Hovedtariffavtalen Tariffperioden 01.05.2008–30.04.2010 (s.92) |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= KS }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ellers er kravene til fordypning i fag og pedagogikk for å bli tilsatt i skolen gitt av [[Kunnskapsdepartementet]] i forskrift.<ref>{{Kilde www |url= http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-041.html |tittel= Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling  |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= Lovdata}}</ref> Normalt kreves det et halvt års fordypning (30 [[studiepoeng]] (sp)) for å undervise i et fag på grunnskolen og et helt års fordypning i faget (60 sp) for å undervise på videregående nivå. Fra 2009 er kravet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet også blitt 60 sp fordypning.<ref>{{Kilde www |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2008/skjerper-kravene-til-larernes-kompetanse.html?id=503088
 |tittel= Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= KD}}</ref>
[[Fil:Axel_Helsted_-_Lærerinde_og_elev_-_KMS4032_-_Statens_Museum_for_Kunst.jpg|thumb|Lærerinne og elev, malt av Axel Helsted. [[Statens Museum for Kunst]].]]
=== Utviklingen av lærerrollen i Norge ===
Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det [[19. århundre]]. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Om lærere i den omflakkende [[grendeskole]]n skrev en prest at «''en skolemester på landet i Norge har det usleste lærerembete på jorden...Sjelden blir andre skoleholdere enn forarmede [[dagdrivere]], fordervede håndverksfolk eller dem som derved søker å unngå krigstjeneste''.»<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 123-24), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5</ref>  

Da folkeopplysningsskolen - [[folkeskolen]] - tok form i siste halvdel av 1800-tallet, kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «''Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i [[avholdsbevegelse|fråhaldssak]], [[målsak]], norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var [[kirkesanger|kyrkjesongar]], og forsongar ved gravferder og slikt. På [[17. mai (grunnlovsdag)|17de mai]] var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle''.»<ref>[[Rune Slagstad|Slagstad, Rune]]. ''De nasjonale strateger'' Pax, Oslo (1998)</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] var det «stor lærermangel» blant annet i Norge, og en ordning med ufaglærte som kaltes «erstatningslærer», oppsto.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åshild Thune|tittel=Erstatningslærer|avis=Klassekampen|side=36|dato=24. februar 2016}}</ref>
Disse var «ofte ungdom rett fra [[gymnas]]et og arbeidsledige med en viss utdannelsesbakgrunn i forskjellige fag».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åshild Thune|tittel=Erstatningslærer|avis=Klassekampen|side=36|dato=24. februar 2016}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Olav Rovde ''Lærarane'' kapittel 12 i ''[[Profesjonshistorier]]'' Pax 2014 ISBN 9788253037523

== Eksterne lenker ==
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/laerer yrkesbeskrivelse av lærer]
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/allmennlaerer yrkesbeskrivelse av allmennlærer] {{Wayback|url=http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/allmennlaerer |date=20090608084929 }}

* [https://www.utdanningsforbundet.no Nettstedet til Utdanningsforbundet]
* [https://skoleneslandsforbund.no Nettstedet til Skolenes Landsforbund]
* [https://delta.no/yrke/laerernes-yrkesforbund/ Nettstedet til Lærernes Yrkesforbund]
* [https://www.norsklektorlag.no Nettstedet til Norsk Lektorlag]

* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1233-lereren-som-hyrde.html Læreren som hyrde], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Undervisningsyrker]]