Redigerer Kyskhet

[[Fil:Hans-Memling-allegory-chastity.jpg|thumb|right|[[Allegori]] av kyskhet ([[Hans Memling]])]]

'''Kyskhet''', er i mange religiøse og kulturelle sammenhenger, en [[dyd]] som angår renhetstilstanden i kropp og sjel. Uttrykket blir som oftest forbundet med det å avstå fra [[seksuell omgang]], spesielt utenfor [[ekteskap]]et. ''Kyskhet'' blir ofte oppfattet som synonymt med [[jomfru]]elighet eller avholdenhet fra all seksuell aktivitet. Imidlertid så anser noen seksuelt aktive gifte par for å være kyske dersom de kun har omgang med hverandre.

På grunn av forbudet mot utenomekteskapelig seksuell omgang i [[abrahamittisk religion]]er, som nedstammer fra [[de ti bud]] og [[moseloven]], har uttrykket blitt sterkere forbundet med seksuell avholdenhet før ekteskapet i den vestlige verden. Imidlertid kan uttrykket anvendes i forbindelse med religion, om alle personer i alle stater, enslige eller gifte, presteskap eller lekfolk, og har konsekvenser utover [[seksuell avholdenhet]].

Kyskhet er en av [[de syv dydene]] i [[katolsk lære]], i motsetning til [[De syv dødssynder|dødssynden]] [[begjær]].

== Klassisk opprinnelse ==

I oldtiden ble verdien av kyskhet i høy grad drøftet i både homoseksuelle og heteroseksuelle kretser. [[Sokrates]] var en forsvarer av kyske, [[pederasti]]ske forhold mellom gutter og menn, i motsetning til de [[Pedagogikk|pedagosiske]] forholdene med seksuelt uttrykk, som var rådende på hans tid. [[Platon]], som har overført mye av denne læren, har blitt et [[eponym]] for denne typen kyskhet, som i dag er kjent som [[platonisk kjærlighet]] (i motsetning til romantisk kjærlighet, foreldrekjærlig, søskenkjærlighet etc.)

== Abrahamittiske religioner ==

{{Utdypende artikkel|Abrahamittiske religioner}}
Tradisjonelt sett har seksuelle handlinger vært forbudt utenfor ekteskapet i islamittisk og jødisk-kristen etisk sammenheng, og blir sett på som en [[synd]]. Siden fornærmelser av kyskhetsdyden, som oftest blir sett på som utuktig eller utroskap, har uttrykket blitt satt i nær sammenheng med seksuelt avhold i vanlig bruk i den vestlige verden.

Ikke alle etiske system forbyr alle de følgende handlingene, men blant de handlinger som blir betraktet som en fornærmelse av kyskheten er:
* [[Utroskap]]
* [[Analsex]]
* [[Prevensjon]]
* [[Utukt]]
* [[Begjær]]
* [[Onani]]
* [[Oralsex|Munnsex]]
* [[Pornografi]]
* [[Prostitusjon]]
* [[Voldtekt]]
* Seksuelt samvær under, eller rett etter, menstruasjon
* Seksuelt samvær i en periode rett etter en fødsel

Kyskhetstilstanden kan omfatte ikke bare seksuelt avhold, men også:
* Samleie innenfor ekteskapelige rammer
* Naturlig barnebegresning

Igjen, som ovenfor, så forordner ikke alle etiske system hver av disse.

For eksempel, innenfor kristen etikk, ser [[Den romersk-katolske kirke]] på sex innenfor ekteskapet som en dyd, men forbyr bruk av kunstige prevensjonsmetoder, og ser på disse som et brudd på kyskheten i den forstand at det er mot Guds vilje og hensikt for seksuelt samvære. Mange [[Den anglikanske kirke|anglikanske kirker]] tillater kunstig prevensjon, og ser på anledningen til å begrense familiestørrelsen som en mulighet som ikke er mot Guds vilje. En strengere oppfatning blir fastholdt av [[Shakersamfunnet]], som forbyr ekteskap (og faktisk seksuelt samvær under enhver omstendighet), som et brudd på kyskheten.

=== Faglige beskrivelser av kyskhet ===

==== Ekteskap ====

{{Hovedartikkel|Ekteskap}}
I ekteskap i tradisjonell forstand, forplikter ektefellene seg til et livsvarig forhold som utelukker muligheten for seksuelle forhold med andre enn ektefellen. Den romersk-katolske kirken forbyr også onani, og seksualitet som ikke har forplantning som mål, innenfor ekteskapet. De fleste [[Protestantisme|protestantiske]] trossamfunn er uenige i dette. Noen ser på forbud mot forenende, ikke-forplantningsrelaterte ekteskap, som [[Heresi|kjetteri]].

==== Seksuell avholdenhet ====

[[Jomfrudom]], den fysiske tilstanden av seksuell renhet, har ofte vært et krav for enkelte religiøse funksjoner, spesielt som prester og prestinner. For eksempel så var det i [[Romerriket]] et krav for [[vestalinne]]r å være jomfruer, og beholde jomfrudommen fram til de forlot [[embete]]t etter 30 års tjeneste.

''[[Sølibat]]'' eller ''vigslet jomfrudom'' refererer vanligvis til ordinerte [[prester]] eller personer i religiøse ordener, og er en vedkjent levemåte der personen forsaker all seksuell tilfredsstillelse. ''Kyskhetsløfte'' kan også tas av [[Lekmann|lekmenn]], enten som en del av en organisert religiøs livsstil (slik som de romersk-katolske [[beginer]]ne) eller på individuelt basis, som en frivillig fromhetshandling og/eller som en del av en askesisk livsstil, ofte hengitt til kristen betraktning. Det frivillige aspektet har ført til at det har blitt inkludert i [[det uoppnåelige ideal]].{{tr}}

I enkelte religioner føres ofte en [[kloster]]tilværelse i sølibat som en midlertidig fase, slik som blant mange menn i [[Buddhisme]]n.{{tr}}

Den romersk-katolske kirken krever at det avlegges et kyskhetsløfte før en person kan [[Ordinasjon|ordineres]] til [[diakon]], for både sekulært presteskap og religiøse, gjennom et evighetsløfte. Gifte menn kan kun ordineres ved dispensasjon fra [[Den hellige stol|pavestolen]]. For tiden gis denne dispensasjonen kun til gifte menn som er ordinert i en annen kristen trosretning, og som har konvertert til romersk-katolsk retning. Enkemenn med barn kan ordineres. Til motsetning er ekteskap både anerkjent og oppfordret i den anglikanske og mange andre protestantiske trosretninger innen kristendommen.{{tr}}

I [[den ortodokse kirke]] er sølibat ikke påkrevet for verdslige prester, men er påkrevet i munkeordener som [[biskop]]er velges fra. I alle tre trosretninger er sølibat nesten alltid påkrevet for klosterliv &ndash; [[munk]]er, [[nonne]]r og [[frater]]e &ndash; selv i sjeldne systemer med doble klostere, der [[Ektemann|ektemennene]] kunne gå inn i [[Mann|mennenes]] kloster, mens [[Hustru|konene]] gikk inn i [[kvinne]]nes kloster.{{tr}}

Anglikanismen krever ikke sølibat for det heteroseksuelle presteskapet, og foretrekker heller gifte prester, der prestens kone blir betraktet som en del av [[prestegjeld]]et. De fleste protestantiske tradisjoner tillater prester å gifte seg.{{tr}}

[[De siste dagers hellige|Mormonere]] pleide også å oppfordre til [[polygami]] <small>(og enkelte avvikende retninger innenfor mormonismen gjør fremdeles dette, men har intet støtte for det av hovedkirka, som har gitt avkall på skikken)</small>, og det er sterk press på alle i det høyere, melkisedekske, prestedømmet å gifte seg. Som hos anglikanere, betraktes konen som med-holder av hennes ektefelles prestelig embete, men kun han øver det i ordinans-utførelser.{{tr}}

== Se også ==
* [[Sølibat]]
* [[Jomfrudom]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vatican.va/archive/catechism/p3s2c2a6.htm Catechism of the Catholic Church (III.2.I)] {{Språkikon|en|Engelsk}}
* [http://www.passtheword.org/SHAKER-MANUSCRIPTS/Abstinence/shaker-abst-x1.htm Early Shaker Writings Relating to Sexual Abstinence] {{Språkikon|en|Engelsk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyder]]
[[Kategori:Seksualitet]]