Redigerer Kyros den store

{{infoboks biografi}}
'''Kyros II den store''' ([[gammelpersisk]]: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, ''Kūruš''; [[Persisk|nypersisk]]: {{lang|fa|کوروش}}, ''Kuruš''; {{hebraisk|כורש}}, ''Kōréš''; født ca. 600, død 530 f.Kr.)<ref>Dandamaev (1989), s. 71</ref> var konge av [[Perserriket]] ved å være grunnlegger av [[Akamenidedynastiet]] som etablerte det første persiske rike.<ref name="Schmitt_1983"> Schmitt, Rüdiger (1983): «Achaemenid dynasty»</ref> Han ble vanligvis omtalt som «den store», men grekerne omtalte han som «Kyros den eldre».<ref>[[Xenofon]]: ''Anabasis'' I. IX; se også Dandamaev, M.A.: «Cyrus II» i ''Encyclopaedia Iranica''.</ref> Under hans styre omfavnet Perserriket alle tidligere sivilisasjoner i [[oldtiden]]s [[Levanten]]. Fra Middelhavet og [[Dardanellene|Hellespont]] i vest til elven [[Indus]] i øst skapte Kyros det største riket som verden hittil hadde sett.<ref name="Kuhrt_647"> Kuhrt, Amélie (1995): ''The Ancient Near East: c. 3000–330 BC'', Routledge, ISBN 0-415-16763-9, s. 647.</ref> Under hans etterfølgere strakte riket seg til sin maksimale utstrekning fra deler av Balkan ([[Bulgaria]]-[[Paeonia]] og [[Trakia]]-[[Makedonia (region)|Makedonia]]) og Øst-Europa i vest til Indus i øst. Hans regale titler var blant annet storkonge, konge av Persia, konge av Anshan, konge av Media, konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad og konge av verdens fire hjørner. ''[[Nabonidus-krøniken]]'' noterte endringen i hans tittel fra kun «konge av Anshan», en by, til «konge av Persia». Assyriologen [[François Vallat]] skrev at «Da Astyages marsjerte mot Kyros, er Kyros kalt ‘konge av Anshan’, men da Kyros krysset Tigris på vei til Lydia, er han ‘konge av Persia’. Statskuppet skjedde derfor mellom de to hendelsene.»<ref>Vallat, François (2013): [https://books.google.co.uk/books?id=fDimj7F2VVgC&pg=PA39&dq=Cambyses+I%7CElder+%22king+of+persia%22&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiA-ermuOTZAhVID8AKHSMmARwQ6AEIQjAF#v=onepage&q=Cambyses%20I%7CElder%20%22king%20of%20persia%22&f=false ''The Palace of Darius at Susa: The Great Royal Residence of Achaemenid Persia''], I.B.Tauris, ISBN 978-1848856219, s. 39.</ref>

Regjeringstiden til Kyros varte i rundt 30 år. Han bygde sitt veldige rike ved først å erobre [[Medere|Medes]], deretter [[Lydia]] i Anatolia og til sist [[Det nybabylonske rike]]. Han ledet en hær inn i [[Sentral-Asia]] som resulterte i betydelige militære kampanjer som ble beskrevet av [[Herodot]] som å ha «underkastet alle nasjoner uten unntak».<ref>''Cambridge Ancient History'', '''IV''', kapittel 3c. s. 170.</ref> Kyros forsøkte ikke å erobre [[oldtidens Egypt]], og det ble sagt at han døde i kamp i krig mot [[massageterne]], et [[Nomade|nomadisk]] [[iransk]] folk, langs [[Syr-Darja]] i desember 530 f.Kr.<ref>Beckwith, Christopher (2009): ''Empires of the Silk Road: A History of Central Eurasia from the Bronze Age to the Present'', Princeton and Oxford: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-13589-2, s. 63.</ref><ref> Kyros dato kan bli dedusert fra de siste to referanser til hans eget styre (en tavle fra Borsippa datert til 12. august og den siste fra Babylon den 12. september 530 f.Kr.) og den første referanse til styret til hans sønn [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] (en tavle fra Babylon datert til 31. august og/eller 4. september), men en udokumentert tavle fra byen [[Kisj]] datert til den siste offisielle styret til Kyros til 4. desember 530 f.Kr., se Parker, R.A.; Dubberstein, W.H. (1971): ''Babylonian Chronology 626 B.C. – A.D. 75''</ref> Han ble etterfulgt av sin sønn [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] som greide å erobre Egypt, Nubia og [[Kyrenaika]] i løpet av sin korte regjeringstid.

Kyros respekterte skikkene og de religiøse forestillingene til de land han erobret. Dette ble en vellykket modell for sentralisert administrasjon og for et styre som virket til fordel for undersåttene.<ref name="Schmitt_1983"/> Faktisk var administrasjonen av riket via [[satrap]]er (guvernører) og dannelsen av en regjering i [[Pasargadae]] Kyros’ fortjeneste.<ref>''The Cambridge Ancient History'', bind IV, s. 42. Se også Gray, G. Buchaman; Litt, D. (1927): ''The foundation and extension of the Persian empire'', kapittel I i: ''The Cambridge Ancient History'', bind IV, 2. utg., The University Press, s. 15. Sitat: «The administration of the empire through satrap, and much more belonging to the form or spirit of the government, was the work of Cyrus ...»</ref> Det som kalles Restaurasjonens edikt (egentlig to bestemmelser), beskrevet i [[den hebraiske bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) som gjort av Kyros den store, har etterlatt en varig arv i [[Jødedom|jødisk religion]] der han på grunn av sin politikk i [[Babylonia]] er omtalt i [[Jesajaboken]]<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXXM1OnBgbawtOLRTdsI+g/pRta1JQPVB3M1ThyPy2+iR Jesaja 45:1]</ref> som messias ({{hebraisk|מָשִׁיחַ}}, ''māšîaḥ'', bokstavelig «den salvede»),<ref>Telushkin, Joseph (1991): [https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/messiah.html «The Messiah»], ''The Jewish Virtual Library Jewish Literacy''. NY: William Morrow and Co.</ref> det vil si frelser eller frigjører. Han er den eneste ikke-jødiske figur i Bibelen som er omtalt slik.<ref name="Handelman"> Handelman, Susan: [http://www.tabletmag.com/jewish-news-and-politics/177352/lubavitcher-rebbe#undefined «The Lubavitcher Rebbe Died 20 Years Ago Today. Who Was He?»], ''Tablet Magazine''</ref>

Kyros stammet fra Persis, som er omtrentlig dagens iranske provins [[Fars]], og spilte en avgjørende rolle i å definere den nasjonale identiteten til dagens Iran, men i sin tid hadde Kyros en innflytelse på religion, politikk og militær strategi, foruten også på både de østlige som de vestlige sivilisasjoner.<ref> Potts, D.T. (2005): [https://books.google.no/books?id=a0IF9IdkdYEC&pg=PA7&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q&f=false «Cyrus the Great and the Kingdom of Ansham»] i: Curtis, Vesta Sarkhosh; Stewart, Sarah, red.: ''Birth of the Persian Empire. I. B. Tauris, ISBN 978-1-84511-062-8, s. 7.''</ref><ref>Kuhrt, Amelie (2007): [https://books.google.com/books?id=S6BevAUWSGAC&pg=PA47 ''The Persian Empire: A Corpus of Sources from the Achaemenid Period''], Routledge, ISBN 9781134076345, s. 47.</ref> Den persiske innflytelsen på den antikke verden strakte seg til sist så langt unna som Athen, hvor overklassen tilpasset seg aspekter av kulturen til den herskende klasse i Perserriket.<ref>Miller, Margaret Christina (2004): [https://books.google.com/?id=oGXMMD5rXBQC&pg=PA243 ''Athens and Persia in the Fifth Century BC: A Study in Cultural Receptivity''], Cambridge University Press, ISBN 9780521607582, s. 243.</ref>

== Bakgrunn ==
=== Etymologi ===
[[Fil:I am Cyrus, Achaemenid King - Pasargadae.JPG|thumb|«Jeg er Kyros kongen, en akamenide», inskripsjon på [[gammelpersisk]], [[elamittisk]] og [[akkadisk]] på en [[søyle]] i Pasargadae.]]
Navnet Kyros er fra gresk, Κῦρος, ''Kỹros'', latinisert som ''Cyrus'', i seg selv avledet fra gammelpersiske ''Kūruš''.<ref>Schmitt, Rüdiger: [http://www.iranicaonline.org/articles/cyrus-i-name «Cyrus (name)»], ''Encyclopædia Iranica''</ref><ref name="Schmitt_515"> Schmitt (2010), s. 515.</ref> Navnet og dets betydning står nedtegnet i antikke inskripsjoner på ulike språk. De greske historikerne [[Ktesias fra Knidos]] og [[Plutark]] mente at Kyros var oppkalt etter ''Kuros'', «Solen», tolket som «som solen» (''Khurvasj'') etter ''khor'' (persisk: «sol») og ''-vasj'' («liksom», «som»).<ref>[[Plutark]]: [http://classics.mit.edu/Plutarch/artaxerx.html Artaxerxes 1. 3] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plutarch/artaxerx.html |date=20110629064129 }}, ''Classics.mit.edu''; Photius: [http://www.livius.org/ct-cz/ctesias/photius_persica3.html Epitome of Ctesias' Persica 52] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ct-cz/ctesias/photius_persica3.html |date=20101016000029 }}, ''Livius.org''</ref> Navnet kan også tenkes som en parallell til den iranske sagnkongen Jamshid. Hans navn er en persisk forvanskning av [[avestisk]] Yima Khshaēta «den strålende Yima».<ref>Hjerrild, Bodil: «Jamshid» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 26. april 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Jamshid]</ref>

Karl Hoffmann (1915–96) foreslo en [[oversettelse]] basert på betydningen av et [[indoeuropeisk]] rotord for «å ydmyke». Dermed kan Kyros bety «den som ydmyker fienden i verbal strid».<ref name="Schmitt_515"/> På persisk og særlig i Iran staves Kyros som {{lang|fa|کوروش}}. I [[Bibelen]] er han kjent som ''Korseh'' ({{hebraisk|כורש‎}}).<ref> Tait (1846), s. 342-343.</ref>

=== Dynastisk historie ===
[[Fil:Relief of Cyrus, Pasargadae.jpg|thumb|right|''De firebevingede vokter'' representerer Kyros den store, relieff funnet i [[Pasargadae]] på toppen av hva som en gang var en inskripsjon i tre språk av setningen «Jeg er Kyros kongen, en akamenide».]]
[[Fil:Standard of Cyrus the Great.svg|thumb|Fanen til Kyros den store.]]

Den persiske dominansen og kongedømmet på [[det iranske høylandet]] begynte med en forlengelse av [[Akamenidedynastiet]] som ekspanderte sitt tidligere herredømme muligens fra 800-tallet f.Kr. og framover. Den [[eponym]]iske grunnlegger av dette dynastiet var [[Akamenes]] (fra gammelpersiske ''Haxāmaniš''). Akamenidene var «etterkommere av Akamenes» da [[Dareios I av Persia|Dareios den store]], den niende kongen av dynastiet, sporet sin [[genealogi]] til ham og erklærte «av denne grunn er vi kalt for akamenidene». Akamenes bygget staten eller høvdingdømmet Parsumasj i sørvestlige Iran og ble etterfulgt av [[Teispes av Anshan|Teispes]], som tok tittelen  «konge av Anshan» etter å ha erobret byen [[Anshan (Persia)|Anshan]] og utvidet sitt rike ytterligere til å omfatte området [[Fars]].<ref name="Schmitt_clan"> Schmitt, Rüdiger (1983): [http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty «Achaemenid dynasty»], i. The clan and dynasty.</ref> Antikke dokumenter<ref> Cyrus Cylinder Fragment A. ¶ 21</ref> nevner at Teispes hadde en sønn ved navn [[Kyros I av Anshan|Kyros I]] som etterfulgte sin far som «konge av Anshan». Kyros I hadde en helbror, hvis navn er nedtegnet som [[Ariaramnes av Persia|Ariaramnes]].<ref name="Schmitt_clan"/> 

I 600 f.Kr. ble Kyros I etterfulgt av sin sønn [[Kambyses I av Anshan|Kambyses I]], som styrte fram til 559 f.Kr. Kyros II var en sønn av Kambyses I, som ga sin sønn navn etter hans bestefar.<ref name="Schmitt_navn">Schmitt, Rüdiger: «Iranian Personal Names i.-Pre-Islamic Names», ''Encyclopaedia Iranica''. bind 4. Sitat: «Naming the grandson after the grandfather was a common practice among Iranians.»</ref> Det er flere inskripsjoner av Kyros II og senere konger som refererer til Kambyses I som «storkonge» og «konge av Anshan». Blant disse er en del avsnitt fra Kyros-sylinderen hvor Kyros kaller seg selv «sønn av Kambyses, storkonge, konge av Anshan». Andre inskripsjoner omtaler Kambyses som «mektig konge» og «en akamenide», men konsensus av akademisk mening at disse inskripsjonene er betraktet som en senere forfalskning av Dareios.<ref>Garrison, Mark A. (3. mars 2009): [http://www.religionswissenschaft.uzh.ch/idd/prepublications/e_idd_iran.pdf ''Visual representation of the divine and the numinous in early Achaemenid Iran: old problems, new directions''] (PDF), Trinity University, San Antonio, Texas, s. 11</ref><ref>Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire'', Eisenbrauns, ISBN 978-1-57506-120-7, s. 63</ref> Imidlertid er Kambyses IIs bestefar på morssiden, Farnaspes, av Herodot navngitt som også «en akamenide».<ref name="Waters"> Waters, Matt (2004): [http://www.achemenet.com/pdf/in-press/Waters%20(Iran%202004).pdf «Cyrus and the Achaemenids»], ''Iran'' '''42''' (via ''Achemenet.com''), s. 92. Sitat: «Cassandane's identification as such stems primarily from Heredotus, but it is supported, directly and indirectly, by analysis of ancient Near Eastern evidence.»</ref> [[Xenofon]]s i store trekk fiktive ''Kyropedia'' går videre ved å navngi Kambyses’ hustru som Mandane og omtaler Kambyses som konge av Iran (antikkens Persia)<ref>{{kilde bok|forfatter=Xenofon|tittel=Kyropedia|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=2021|side=23 (Bok I:2)}}</ref>. Disse er enige med Kyros’ egne inskripsjoner om at Anshan og Parsa var forskjellige navn på samme land. Disse er også samstemte med andre ikke-iranske redegjørelser, unntatt ved et punkt fra Herodotos som sier at Kambyses ikke var en konge, men en «perser av god familie».<ref>Dandamev, M.A. (1990): «Cambyses», ''Encyclopaedia Iranica''</ref> Imidlertid, i en del andre avsnitt, er Herodots fortelling feil, også på navnet på sønnen til [[Teispes av Anshan|Teispes]], som han omtaler som Kambyses, men i henhold til moderne forskning burde det være Kyros I.<ref>Dandamaev (1989), s. 9</ref>

Det tradisjonelle synet basert på arkeologisk forskning og genealogi gitt i [[Behistuninnskriftene|Behistun-innskriftene]] og av Herodotos<ref name="Schmitt_clan"/> hevder at Kyros II den store var akamenide, skjønt et mindretallssyn representert ved Matt Waters hevder Kyros var ikke i slekt med akamenidene, eller at Dareios den store og hans slekt tilhørte teispidene (etterkommere av [[Teispes av Anshan|Teispes]]) i Anshan framfor akamenidene.<ref name="Waters"/>

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Kyros ble født som sønn av Kambyses I, konge av Anshan, og Mandane, datter av [[Astyages]], konge av Media i perioden 600–599 f.Kr.

Ved sin egen redegjørelse, generelt antatt å være korrekt, ble Kyros gitt forrang som konge av sin far Kambyses I, bestefar Kyros I, og oldefar.<ref>Kuhrt, Amélie (1995): ''The Ancient Near East: c.3000–330 BC'', Routledge Publishers, ISBN 0-415-16762-0, s. 661</ref> Kyros giftet seg med Kassandane,<ref>Dandamaev, M.A. (1992): [http://www.iranicaonline.org/articles/cassandane-wife-of-cyrus-ii-q «Cassandane»], ''Encyclopaedia Iranica''</ref> som tilhørte akamenidene som datter av Farnaspes. Hun fødte ham to sønner, [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] og [[Smerdis|Bardiya]] (kalt Smerdis av grekerne), og tre døtre, [[Atossa]], [[Artystone]] og Roxane. Kyros og Kassandane skal ha elsket hverandre svært mye – det er sagt at hun fant det mer bittert å forlate Kyros enn selv å miste livet.<ref> Benjamin G. Kohl; Ronald G. Witt; Elizabeth B. Welles (1978): [https://books.google.com/?id=EQfpAAAAIAAJ&pg=PA198&dq=Cyrus%27s+love+for+Cassandane#v=onepage&q&f=false ''The Earthly republic: Italian humanists on government and society''], Manchester University Press ND, ISBN 978-0-7190-0734-7, s. 198.</ref> Etter hennes død insisterte Kyros på en offentlig sørgetid over hele kongeriket.<ref>Kuhrt (2013), s. 106.</ref> [[Nabonidus-krøniken]] uttrykte at Babylonia sørget over Kassandane i seks dager (identifisert som 21.–26. mars 538 f.Kr.).<ref>Grayson (1975), s. 111.</ref>

Etter sin fars død arvet Kyros den persiske tronen i byen [[Pasargadae]], som var en vasall av Astyages. [[Strabon]] har sagt at Kyros opprinnelig ble gitt navnet Agradates av sine steforeldre ved å følge navnskikkene, men Kyros far Kambyses ga ham navnet Kyros etter hans bestefar, som var Kyros I.<ref name="Schmitt_navn"/>

=== Mytologi ===
[[Fil:Jean Charles Nicaise Perrin - Cyrus and Astyages - WGA17209.jpg|thumb|Kong [[Astyages]] som sender Harpagus for å drepe unge Kyros. Maleri av Jean Charles Nicaise Perrin.]]
[[Fil:Painting of Cyrus the Great in battle.png|thumb|Detalj fra maleriet ''Kyros jakter villsvin'' av Claude Audran den yngre, [[Slottet i Versailles]]]]
Herodotos ga en mytologisk redegjørelse for Kyros’ tidligste liv. I denne fortellingen hadde Astyages to profetiske drømmer om en oversvømmelse, og deretter en rekke av frukter som hadde vinranker som kom fra hans datter Mandanes skjød og dekket hele kongeriket. Disse drømmene ble tolket av hans rådgivere som en forutsigelse at hans sønnesønn ville en dag gjøre opprør og fortrenge ham som konge. Astyages tilkalte datteren som da var gravid med Kyros og sendte henne til [[Ekbatana]] for å få barnet drept. [[Harpagus]], en general fra Media, ga denne oppgaven til Mithradates, en av Astyages’ gjetere, men tok vare på og oppfostret barnet og ga isteden et dødfødt barn til Harpagus som han sa var den døde Kyros.<ref>Herodotos, s. 1.95.</ref>

Kyros levde i hemmelighet, men da han var blitt ti år gammel fikk han under en lek en adelsmann banket opp da han nektet å følge Kyros’ ordre. Da det var uhørt at en sønn av gjeter kunne gjøre noe slikt, fikk Astyages brakt gutten til seg ved hoffet. Han forhørte gutten og hans adoptivfar gjeteren. Da gjeteren tilsto hvem gutten egentlig var sendte Astyages gutten til Persia for å bo sammen med sine biologiske foreldre.<ref>Herodot, s. 1.107-21.</ref> Isteden tilkalte han sønnen til Harpagus’ til hoffet og fikk ham hakket opp i småbiter, stekte en del av dem og kokte andre, og serverte denne retten til sin rådgiver ved en stor bankett. Under måltidet brakte Astyages’ tjenere inn hodet, hendene og føttene til Harpagus’ sønn på tallerkener, slik at han skulle få se hva han hadde spist.<ref>Church, Alfred J. (2008): ''Stories of the East From Herodotus'', Dodo Press, s. 79–80</ref> Denne historien er ikke original. I [[gresk mytologi]] eksisterte fortellingen at [[Atrevs]] tok hevn over sin tvillingbror [[Thyestes]] ved å servere ham et måltid basert på hans sønn. I en annen variant av denne fortellingen ble Kyros presentert som sønn av en fattig familie som arbeidet ved hoffet i Media.

=== Konge og militære kampanjer ===
==== Det mediske rike ====
Da hans far døde i 551 f.Kr. hadde Kyros allerede hatt tronen siden 559 f.Kr., men han var ikke en uavhengig konge. Som sin forgjengere måtte Kyros anerkjenne Medias overherredømme. Astyages, den siste konge av Media og bestefar til Kyros, kan ha styrt over et stort rike, det meste av Levanten, fra grensen av Lydia i vest, og til [[Partia]] og [[Persia]] i øst.

I henhold til Nabonidus-krøniken rettet Astyages et angrep mot Kyros, «konge av Ansan». I henhold til historikeren Herodot er det kjent at Astyages plasserte Harpagus som hærfører av den hæren som skulle erobre Kyros’ rike. Imidlertid kontaktet Harpagus Kyros og oppmuntret ham til å gjøre opprør mot Media før han selv hoppet av sammen med mange av adelen og store deler av hæren. Dette mytteriet er bekreftet av Nabonidus-krøniken. Babylonske tekster antyder at fiendtlighetene raste i minst tre år, 553–550 f.Kr., og at det siste slaget resulterte at Ekbatana ble erobret. I henhold til historikerne Herodot og [[Ktesias fra Knidos|Ktesias]] sparte Kyros livet til Astyages og giftet seg med hans datter Amytis. Dette ekteskapet pasifiserte flere vasaller, inkludert [[Baktria]], Partia og Saka.<ref>Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander''. Eisenbrauns. s. 31–33.</ref> Herodot forteller at Kyros også erobret og underkastet [[Sogdia]], et rike i øst, til sitt under militære kampanjer i 546–539 f.Kr.<ref>Simonin, Antoine (2012): [http://www.ancient.eu/sogdiana/ "Sogdiana], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref> Nourzhanov, Kirill; Bleuer, Christian (2013): ''Tajikistan: a Political and Social History'', Canberra: Australian National University Press, ISBN 978-1-925021-15-8, s. 12</ref>

Med Astyages satt ut av spill, var alle hans vasaller, inkludert mange av Kyros’ slektninger, nå under hans kommando. Hans onkel [[Arsames av Persia|Arsames]], som hadde vært konge av bystaten Parsa under Media, ville derfor ha oppgitt sin autoritet. Imidlertid synes denne overføringen av makt innenfor slekten å ha gått glatt, og det er sannsynlig at Arsames var fortsatt den formelle guvernør av Parsa under Kyros’ autoritet — mer som en fyrste eller en hertug enn en konge.<ref>Balcer, Jack Martin (1984): [https://books.google.com/?id=KeVtAAAAMAAJ&q=Arsames+loyal+to+Cyrus&dq=Arsames+loyal+to+Cyrus ''Sparda by the bitter sea: imperial interaction in western Anatolia''], Scholars Press, s. 137.</ref> Hans sønn, Hystaspes, som var fetter av Kyros, ble gjort til [[satrap]] (tilsvarende guvernør) av Partia og [[Frygia]]. Kyros hadde således forent de to akamenidekongerikene Persa og Anshan til Persia. Arsames levde til å se at hans sønnesønn Dareios den store bli ''shahanshaj'' ([[sjah]]) av Persia etter at begge sønnene til Kyros var døde.<ref>A. Sh. Sahbazi: "Arsama", ''Encyclopaedia Iranica''.</ref> Kyros' erobring av Media var kun begynnelsen på hans mange kriger.

====Lydia og Anatolia ====
Den nøyaktige dateringen av når [[Lydia]] ble erobret er ukjent, men det må ha skjedd i tiden mellom erobringen av Media (550 f.Kr.) og erobringen av Babylon (539 f.Kr.). Det var tidligere vanlig å oppgi 547 f.Kr. som året for erobringen grunnet en tolkning av Nabonidus-krøniken, men denne tolkningen er ikke lenger opprettholdt.<ref>Rollinger, Robert: [http://www.achemenet.com/ressources/souspresse/annonces/Rollinger-Iran.pdf «The Median ‘Empire’, the End of Urartu and Cyrus's the Great Campaign in 547 B.C.»] (PDF), ''Aachemenet.com''; Lendering, Jona: [http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html «The End of Lydia: 547?»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/men-mh/mermnads/547.html |date=20130906224122 }}, ''Livius.org''</ref> Lyderne hadde først angrepet [[Akamenidedynastiet]]s by Pteria i [[Kappadokia]]. [[Krøsus]], konge av Lydia, beleiret og erobret byen og la befolkningen i slaveri. I mellomtiden inviterte perserne de greske innbyggerne i [[Jonia]] på østkysten av Anatolia, som var underlagt Lydia, til å gjøre opprør mot lyderne. Oppfordringen ble avvist, og Kyros samlet hæren og marsjerte mot Lydia, økte hæren for hvert sted han passerte på veien. Slaget ved Pteria i 547 f.Kr. endte uavgjort, men begge sider fikk store tap ved slutten av dagen. Krøsus trakk seg tilbake til [[Sardis]] morgenen etter.<ref name="Herodotos_1">Herodotos: [http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt ''The Histories'', Book I, 440 BC.] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt |date=20110629060743 }}</ref>

Mens han var Sardis sendte Krøsus ut bud til hans allierte om sende hjelp til Lydia. Det var imidlertid først mot slutten av vinteren før hans allierte kunne komme. Kyros presset krigen i lydisk territorium og beleiret Krøsus i hans hovedstad Sardis. Kort før det endelige [[slaget ved Thymbra]], ble Kyros rådet av Harpagus om å plassere [[dromedar|dromedarene]] i første linje foran krigerne. De lydiske hestene som ikke var vant til lukten av dromedarene ville bli skremt. Strategien virket og det lydiske kavaleriet ble slått tilbake. Kyros beseiret og tok Krøsus til fange. Hovedstaden Sardis ble okkupert og Lydia ble erobret i 546 f.Kr.<ref name="Herodotos_1"/> I henhold til Herodotos sparte Kyros livet til Krøsus og beholdt ham som en rådgiver, men dette er ikke i samsvar med en del oversettelser av Nabonidus-krøniken som tolket at kongen av Lydia ble drept.<ref> Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/croesus/? «Croesus»], ''Livius.org''</ref>

Før Kyros trakk seg tilbake til sin hovedstad ble en lydier ved navn Paktyas gitt tilliten til å ta seg av den sivile administrasjonen og sendte Krøsus’ skatter til Persia. Imidlertid ikke før Kyros hadde reist tilbake leide Paktyas leiesoldater og satte i gang et opprør i Sardis og mot Tabalus, den persiske satrap i Lydia. Med anbefalinger fra Krøsus om at Kyros burde lokke innbyggerne i Lydia med luksus, sendte Kyros en av sine hærførere ved navn [[Mazares]] for å slå ned opprøret, men krevde at Paktyas skulle fanges levende. Ved Mazares’ ankomst flyktet Paktyas til [[Jonia]] hvor han leide flere leiesoldater. Mazares marsjerte mot det greske området og underkastet byene [[Magnesia ved Meander|Magnesia]] og [[Priene]]. Hva som ble Paktyas’ skjebne er ukjent, men etter at han ble tatt til fange ble han antagelig sendt til Kyros og drept etter omfattende [[tortur]].<ref> Wheeler, James Talboys (1855): ''The life and travels of Herodotus'', bind 2, s. 271–274</ref>

Mazares fortsatte erobringen av Anatolia, men døde av en ukjent årsak under krigføringen i Jonia. Kyros sendte Harpagus for å fullføre Mazares’ erobringer av Anatolia. Han erobret [[Lykia]], [[Kilikia]] og [[Fønikia]] lengre sør. Han brukte teknikken ved å bygge jordskanser for å bryte gjennom forsvarsmurene til beleirede byer, en metode som var ukjent for grekerne. Han avsluttet sine erobringer i området i 542 f.Kr. og vendte tilbake til Persia.

==== Det nybabylonske rike ====
[[Fil:Persia-Cyrus2-World3.png|thumb|350px|Akamenideriket under Kyros. Persia ble det største rike verden til da hadde sett.]]

Ved 540 f.Kr. erobret Kyros oldtidsriket [[Elam]] og dets hovedstad [[Susa]].<ref> Tavernier, Jan: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2004.003-Tavernier.pdf «Some Thoughts in Neo-Elamite Chronology»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 27.</ref> Nabonidus-krøniken nedtegnet at før slagene hadde [[Nabonidus]], den siste konge av [[Det nybabylonske rike]], beordret at kultstatuene fra de omliggende babylonske byene ble fraktet til hovedstaden, noe som antyder at konflikten kan muligens ha begynt vinteren 540 f.Kr.<ref> Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i Boardman, John, red. : ''The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-22804-2, s. 112–138.</ref> Ved begynnelsen av oktober 539 f.Kr. utkjempet Kyros [[slaget ved Opis]], i eller i nærheten av den strategiske elvebyen [[Opis]] ved [[Tigris]], nord for Babylon. Den babylonske hæren ble slått tilbake, og den 10. oktober ble byen [[Sippar]] tatt, nesten uten motstand fra befolkningen.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus-krøniken, 14] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Det er sannsynlig at Kyros gikk i forhandlinger med de babylonske generalene for å oppnå et kompromiss for deres del og således unngå en bevæpnet konfronatasjon.<ref> Tolini, Gauthier: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2005.003-Tolini.pdf «Quelques éléments concernant la prise de Babylone par Cyrus»] (PDF), ''Achemenet.com'', s. 10. Sitat: «Il est probable que des négociations s'engagèrent alors entre Cyrus et les chefs de l'armée babylonienne pour obtenir une reddition sans recourir à l'affrontement armé.»</ref> Nabonidus oppholdt seg i byen på denne tiden og flyktet snart til hovedstaden Babylon, som han ikke hadde besøkt på årevis.<ref> Harran-stelene H2 og Nabonidus-krøniken (sjuende år) viser at Nabonidus hadde vært i Babylon før 10. oktober 539 f.Kr. ettersom han allerede hadde kommet tilbake fra [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] og hadde deltatt i Akitu av Nissanu 1 (4. april) 539 f.Kr.</ref>

To dager senere, den 12. oktober<ref> Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''. Winona Lake: Eisenbrauns, s. 41</ref> (proleptisk [[Den gregorianske kalenderen|gregoriansk kalender]]) gikk Gobryas’ hær inn i Babylon, igjen uten større motstand, og tok Nabonidus til fange.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 15–16] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref> Herodotos forklarte at for å gjennomføre dette benyttet perserne et basseng som var blitt utgravd tidligere av den babylonske dronning [[Nitokris]] for å beskytte Babylon mot angrep fra Media. Elven [[Eufrat]] ble ledet inn i en kanal slik at vannivået sank «til midten av manns lår», noe som gjorde det mulig for angriperne å marsjere direkte gjennom elven og inn i byen i løpet av natten.<ref> Potts, Daniel (1996): [https://books.google.com/?id=OdZS9gBu4KwC&pg=PA23&dq=Cyrus+babylon+diverted+the+Euphrates+river+into+a+canal#v=onepage&q&f=false ''Mesopotamian civilization: the material foundations''], Cornell University Press, ISBN 978-0-8014-3339-9, s. 22–23.</ref> Den 29. oktober ankom Kyros selv Babylon og bevitnet arrestasjonen av Nabonidus.<ref>[http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html Nabonidus Chronicle, 18] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronicles/abc7/abc7_nabonidus3.html |date=20120211040755 }}, ''Livius.org''</ref>

Før Kyros’ invasjon av Babylon hadde det nybabylonske riket selv erobret mange riker. I tillegg til Babylonia selv underla Kyros antagelig dets vasallstater til sitt rike, blant annet [[Oldtidens Syria|Syria]], [[Judea]] og [[Tayma]] på [[den arabiske halvøy]], men det er ingen direkte bevis for dette.<ref> Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica''; Briant, Pierre (2002): ''From Cyrus to Alexander'', Eisenbrauns, s. 44–49.</ref>

Etter at Babylon ble tatt utropte Kyros seg som «konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad, konge av verdens fire hjørner» som fastslått i den berømte [[Kyrossylinderen]], en inskripsjon deponert i fundamentene til tempelet i [[Esagila]] som var dedisert til den fremste babylonske gud [[Marduk]]. Teksten i sylinderen fordømte Nabonidus som ugudelig og framstiller den seierrike Kyros som behaget guden [[Marduk]]. Teksten beskrev hvordan Kyros forbedret livene til borgerne av Babylonia, sendte tilbake folk som hadde blitt fortrengt fra sitt opprinnelige bosted, og restaurerte templer og helligdommer. Selv om sylinderen også har blitt framstilt som en form for lovverk for [[menneskerettigheter]], har historikere generelt framstilt teksten i en kontekst av en langvarig tradisjon i Mesopotamia hvor nye herskere begynner sine herskerperiode med erklæringer om reformer.<ref> [https://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/me/c/cyrus_cylinder.aspx «The Cyrus Cylinder»], ''Britishmuseum.org''</ref>

Kyros den stores besittelser utgjorde det største rike som verden til da hadde sett.<ref name="Kuhrt_647"/> Mot slutten av Kyros' tid som hersker strakte [[Akamenidedynastiet|Akamenideriket]] seg fra Anatolia i vest til [[Indus]]elven i øst.<ref>Dandamaev, M.A.: «Cyrus II» i ''Encyclopaedia Iranica''.</ref>

=== Død ===
[[Fil:Georg Pencz - A Rainha Tômiris com a Cabeça de Ciro II.jpg|thumb|Kyros halshogd av dronning Tomyris, gravering av Georg Pencz, 1539.]]
Detaljene om Kyros’ død er framstilt forskjellig i de ulike redegjørelsene. Herodotos har gitt den nest lengste redegjørelsen hvor Kyros møtte sin skjebne på slagmarken med [[massageterne]], en stamme fra de sørlige ørkener i [[Khoresm]] og [[Kysylkum]] i de sørligste delene av stepperegionene av dagens [[Kasakhstan]] og [[Usbekistan]], som følge av råd fra Krøsus om å angripe dem i deres eget land.<ref name="Massagetai">Herodotos: [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/tomyris.html «Queen Tomyris of the Massagetai and the Defeat of the Persians under Cyrus»] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/ancient/tomyris.html |date=20110628220048 }}, ''Ancient History Sourcebook'', Fordham.edu</ref> Massageterne var beslektet med eller lignet på [[Skytia|skytere]] i klesdrakt og levemåte; de kjempet både til hest og til fots. Herskeren av massageterne var en kvinne ved navn [[Tomyris]], og for å underlegge seg hennes rike, sendte Kyros først et tilbud om at hun giftet seg med ham (og således ble en av hans mange hustruer), et forslag hun avviste.

Kyros forsøkte deretter å underlegge seg massageternes område med makt, antagelig en gang rundt 529 f.Kr.,<ref name="Grousset_9"> Grousset, Rene (1970): ''The Empire of the Steppes''. Rutgers University Press, ISBN 0-8135-1304-9, s. 9.</ref> begynte med å bygge broer og taue båter langs hans side av elven [[Syr-Darja]]. Tomyris sendte ham en advarsel og deretter en utfordring til å møte hennes styrker i ærefull kamp til et sted i hennes land et dagsmarsj fra elven. Han aksepterte hennes tilbud, men da han hadde fått vite at massageterne var uvitende om vin og drikkens berusende effekt, satte han opp leir og etterlot den med mengder av vin mens han tok med seg sine beste soldater og lot kun mindre dyktige være igjen. Spargapises, en av massageternes hærførere og sønn av Tomyris, angrep leiren og drepte de perserne som voktet den. De fant leiren fylt med mat og mengder av vin. De drakk hemningsløst, og da en persisk styrke angrep dem var de ute av stand til å forsvare seg. Spargapises ble tatt til fange, men da han ble edru igjen valgte han begå selvmord.<ref> Strassler, Robert B. (2009): [https://books.google.com/books?id=8OdLLZ8S0uAC&pg=PA113&dq=Spargapises&hl=en&ei=ii0RTrUZxLjQAfeR_Y0O&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q=Spargapises&f=false ''The Landmark Herodotus: The Histories''], Random House Digital, Inc., s. 113–114.</ref> Da Tomyris fikk høre om sønnens pinlige skjebne, sverget hun hevn. Hun sendte bud til Kyros hvor hun fordømte hans forræderi og utfordret ham til et nytt slag. I dette ledet hun egenhendig den andre bølge av soldater i slaget hvor Kyros ble drept, og hvor den persiske hæren fikk store tap i det som Herodot karakteriserte som det frykteligste slaget i Kyros’ karriere og i antikken. Da slaget var over skal Tomyris beordret at Kyros’ lik ble fraktet til henne. Hun fikk det halshogd, kroppen ble korsfestet mens hodet ble dyppet i en bøtte med blod som symbol på hans blodtørst.<ref name="Massagetai"/><ref name="Grousset_9"/>

En del moderne historikere tviler på denne fortellingen, ikke minst for at Herodot selv forteller at denne hendelsen var en av flere versjoner om Kyros’ død. Han hadde selv fått den fortalt fra en tilsynelatende pålitelig kilde som fortalte at ingen var der for å se etterspillet.<ref>Luraghi, Nino (2001): [https://books.google.com/?id=UhjV5AlYBLsC&pg=PA155&dq=Herodotus+on+multiple+version+of+Cyrus%27s+death#v=onepage&q&f=false ''The historian's craft in the age of Herodotus''], Oxford University Press US, ISBN 978-0-19-924050-0, s. 155.</ref> 

Herodot forteller også at Kyros så i en drøm at den eldste sønnen til Hystaspes ([[Dareios I av Persia|Dareios I]]) med vinger på sine skuldre, den ene som skygget over Asia og den andre skygget over Europa.<ref name="Gershevitch"> Gershevitch, Ilya, red. (1985): [https://books.google.com/?id=kMLKgzj5afMC&pg=PA392&dq=four+winged+cyrus+the+great#v=onepage&q=four%20winged%20cyrus%20the%20great&f=false ''The Cambridge history of Iran: The Median and Achaemenian periods''], bind 2. Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-20091-2, s. 392–398.</ref> Arkeologen Max Mallowan har forklart dette utsagnet til Herodot og dens forbindelse med et relieff av Kyros med fire vinger som følgende: «Herodot kan derfor, antar jeg, ha kjent til den nære forbindelsen mellom denne formen for bevinget figur og framstillingen av den iranske majestet, som han assosierte med en drømmesyn om kongens død før hans siste, fatale kampanje over elven [[Amu-Darja|Oxos]].» <ref name="Gershevitch"/>

Den russiske historikeren M.A. Dandamayev mener det er rimelig å anta at perserne tok med seg liket til Kyros tilbake fra massageterne, til tross for hva Herodot har hevdet.<ref> Dandamayev, M.A.: CYRUS iii. Cyrus II The Great, ''Encyclopædia Iranica'', bind VI, Fasc. 5, s. 516–521</ref>

I henhold til [[middelalderen]]s ''Mikael syrerens krønike'' (eller ''Den syriske krønike''), en verdenskrønike fra skapelsen og fram til 1195, ble Kyros drept av sin hustru Tomyris i det 60. år av [[det babylonske fangenskap]].<ref> Michael the Syrian: [https://archive.org/details/ChronicleOfMichaelTheGreatPatriarchOfTheSyrians "Chronicle of Michael the Great, Patriarch of the Syrians"], via ''Internet Archive''.</ref>

Den antikke greske historikeren [[Ktesias fra Knidos]] har i sitt historieverk ''Persika'' den lengste fortellingen. Han sier at Kyros møtte sin død mens han slo ned et opprør av infanterister blant derbikere (et lite stammefolk fra [[Hyrkania]]), men som hadde støtte fra [[Skytia|skytiske]] bueskyttere og kavaleri, foruten også [[India|indere]] og deres [[krigselefant]]er. I henhold til ham skjedde denne hendelsen nordøst for utspringet til elven [[Syr-Darja]].<ref> Thirlwall, Connop (1836): ''A history of Greece'', bind 2, Longmans, s. 174</ref> En alternativ redegjørelse fra [[Xenofon]]s ''Kyropedia'' («Kyros' oppdragelse») motsier alle andre ved å hevde at Kyros døde fredelig i sin hovedstad.<ref> Xenofon: ''Cyropaedia'', VII. 7; Dandamaev, M.A.: «Cyrus II», ''Encyclopaedia Iranica'', s. 250. Se også Sancisi-Weerdenburg, H.: "Cyropaedia", ''Encyclopaedia Iranica'', om påliteligheten i Xenofons fortelling.</ref> Den siste versjonen av Kyros’ død kommer fra [[Berossos]], som kun forteller at Kyros møtte sin død mens han drev krig mot bueskyttere fra [[Dahae]] nordvest for utspringet til Syr-Darja.<ref> Dandamaev, M.A. (1989): ''A political history of the Achaemenid empire'', BRILL, s. 67</ref>

=== Grav ===
[[Fil:CyrustheGreatTomb 22057.jpg|thumb|Kyros' grav i [[Pasargadae]], [[Iran]], listet av [[UNESCO]] som en del av [[verdensarven]] (2015)]]

Kyros den stores levninger kan være gravlagt i hans hovedstad [[Pasargadae]] hvor det i dag fortsatt står en grav av kalkstein (bygget i tiden 540–530 f.Kr.).<ref name="UNESCO"> World Heritage Centre (2006): [http://whc.unesco.org/en/list/1106 «Pasargadae»], ''UNESCO''</ref> Det er antatt at denne graven tilhører Kyros. [[Strabon]] og [[Arrianos]] har gitt nær identiske beskrivelser av graven, basert på øyenvitnerapport fra [[Aristobulos fra Kassandreia]], som på anmodning av Aleksander den store besøkte graven to ganger.<ref> Strabon: ''Geografika'', 15.3.7; Arrianos: ''Anabasis Alexandri'', 6.29</ref> Selv om mye er i ruiner, er gravstedet til Kyros i stor grad intakt, og graven har blitt delvis restaurert for å utbedre den naturlige erosjonen og forverringen i århundrenes løp. I henhold til [[Plutark]] var Kyros gravskrift som følgende:

{{sitat|Å menneske, hvem du enn er og hvor du enn kommer fra, for jeg vet du vil komme, jeg er Kyros som vant perserne deres rike. Ikke misunn meg denne biten av jord som dekker mine bein.<ref> ''Life of Alexander'', 69, i: Plutark: ''The Age of Alexander'', oversatt til engelsk av Ian Scott-Kilvert, Penguin Classics, 1973, s. 326.; tilsvarende inskripsjoner er oppgitt av Arrian os og Strabon.</ref>}}

I henhold til bevis i form av [[kileskrift]] døde Kyros en gang i desember 530 f.Kr.<ref> Kyros dødsdato kan bli dedusert fra siste referanse av hans egent styre (en tavle fra Borsippa datert til 12. august 530 f.Kr.) og den første referansen til styret til hans sønn Kambyses (en tavle fra Babylon datert til 31. august); jf. Parker, R.A.; Dubberstein, W.H. (1971): ''Babylonian Chronology 626 B.C. – A.D. 75.''</ref> og at hans sønn [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] hadde blitt konge. Kambyses fortsatte sin fars politikk med å ekspandere riket og erobret således [[oldtidens Egypt]], men døde snart etter kun sju år som hersker. Han ble etterfulgt av Kyros’ andre sønn [[Smerdis|Bardiya]] eller en bedrager som utga seg for å være Bardiya, som ble enehersker av Perserriket i sju måneder, fram til hans ble drept av [[Dareios I av Persia]]

Oversatte antikke greske og romerske tekster har gitt levende beskrivelser av graven, både [[geometri]]sk som [[Estetikk|estetisk]]. Dens geometriske form har endret seg lite i årenes løp, fortsatt bestående av en stor, firkantet stein som dens fundament, fulgt av en pyramidalske trapper på alle kanter av mindre rektangulære steiner som ender i et byggverk med et buet tak og åpning eller vindu i den ene enden, stor nok til at en tynn person så vidt kan smyge seg inn.<ref name="Arrianus"> Lucius Flavius Arrianus; overs. Charles Dexter Cleveland (1861): [https://books.google.com/?id=SaU1AAAAMAAJ&pg=PA313&dq=tomb+of+cyrus+the+great#v=onepage&q=tomb%20of%20cyrus%20the%20great&f=false ''A compendium of classical literature: comprising choice extracts translated from Greek and Roman writers, with biographical sketches''], Biddle, s. 313.</ref>

Innenfor dette byggverket var den kiste av gull, hvilende på et bord med gylne støtter, og på innsiden av levningene av Kyros den store. Hans hvilested var dekket av kostbare, babylonske og mediske tepper og kledninger. Nedenfor hans seng var det et fint, rødt teppe som dekket et smalt rektangulært område graven.<ref name="Arrianus"/> Greske tekster beskrev at graven var lokalisert i en fruktbare hage eller parkanlegg, omgitt av trær og ornamentale busker. En gruppe beskyttere, kalt for «magi», var stasjonært i nærheten for å hindre graven å bli plyndret eller skadet.<ref name="Arrianus"/><ref>Jackson, Abraham Valentine Williams (1906): [https://books.google.com/?id=7pdCAAAAIAAJ&pg=PA278&dq=tomb+of+cyrus+the+great#v=onepage&q=tomb%20of%20cyrus%20the%20great&f=false ''Persia past and present''], The Macmillan Company, s. 278.</ref>

Flere år senere, i det kaos som kom som følge av [[Aleksander den store]]s invasjon av Perserriket og etter nederlaget til [[Dareios III av Persia|Dareios III]], ble graven til Kyros brutt inn og det mest av kostbarhetene inni ble plyndret. Da Aleksander kom fram til graven var han forskrekket over den måten som graven var blitt behandlet og forhørte seg hos dets voktere og stilte dem til ansvar.<ref name="Arrianus"/> I en del redegjørelser var Aleksanders beslutning om å sende vokterne til en domstol mer om hans forsøk på å underminere deres innflytelse og vise sin egen makt i sitt nyerobrete rike, og deretter en bekymring for tilstanden til Kyros’ grav.<ref>Griffiths, Ralph; Griffiths, George Edward (1816): [https://books.google.com/?id=hogCAAAAYAAJ&pg=PA509&dq=Cyrus+influence+on+persian+identity#v=onepage&q=Cyrus%20influence%20on%20persian%20identity&f=false ''The Monthly review], s. 509.</ref> Aleksander beundret Kyros, fra ung alder hadde han lest Xenofons fortelling som beskrev Kyros’ heltemot i kamp og hans styre som konge og lovgiver.<ref name="Wilcken"> Wilcken, Ulrich (1967): [https://books.google.com/?id=WiSZM-LYsk4C&pg=PA146&lpg=PA146&dq=Alexander+admiration+of+cyrus ''Alexander the Great''], W.W. Norton & Company, ISBN 978-0-393-00381-9, s. 146.</ref> Til tross for hans beundring for Kyros og hans forsøk på å restaurere graven, hadde Aleksander seks år tidligere, i 330 f.Kr., herjet [[Persepolis]], den overdådige byen som Kyros kan valgt som sitt sete og hovedstad. At byen ble satt i brann kan ha vært en handling av pro-gresk propaganda, eller satt i brann under de voldsomme fyllefestene til grekerne.<ref name="Wilcken"/>

Graven har overlevd tidens prøvelser. Den har overlevd invasjoner, interne inndelinger, etterfølgende imperier, regimeskifter og revolusjoner. Den siste framtredende persiske figuren som brakte oppmerksomhet til graven var [[Muhammed Reza Pahlavi]], den siste offisielle [[sjah]]en av [[Iran]] (Persia), under feiringen av 2 500 år med monarki. Akkurat som Aleksander den store før ham ønsket sjahen å appellere til arven etter Kyros for i forlengelsen å legitimere sitt eget styre.<ref> Cockcroft, James D. (1989): [https://books.google.no/books?id=JiIEFLxZaJwC&q=Mohammad+Reza+Pahlavi+and+the+Cyrus+legacy&dq=Mohammad+Reza+Pahlavi+and+the+Cyrus+legacy&redir_esc=y&hl=en ''Mohammad Reza Pahlavi, Shah of Iran''], Chelsea House Publishers. ISBN 978-1-55546-847-7, s. 89</ref> [[Forente nasjoner]] (FN) anerkjenner graven til Kyros den store og Pasargadae som en del av [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].<ref name="UNESCO"/>

== Arv ==
[[Fil:Cyrus II le Grand et les Hébreux.jpg|thumb|Det er sagt i [[Bibelen]] at Kyros den store frigjorde jødene fra [[det babylonske fangenskap]] slik at de kunne bosette seg på nytt og gjenoppbygge [[Jerusalem]], noe som skaffet ham er ærefull posisjon i [[jødedom]]men. Fransk miniatyr av Jean Fouquet, 1400-tallet.]]

Den britiske historikeren Charles Freeman har foreslått at «I omfang og utstrekning av hans [Kyros'] prestasjoner er han rangert langt foran den makedonske konge Aleksander, som var den som ødela Akamenideriket på 320-tallet, men mislyktes i å gjøre det stabilt.»<ref> Freeman (1999), s. 188</ref> Kyros har vært en personlig helt for mange mennesker, blant annet [[Thomas Jefferson]], [[Mohammad Reza Pahlavi]] og [[David Ben-Gurion]].<ref> [https://www.economist.com/news/books-and-arts/21573955-show-tests-limits-cultural-politics-diplomatic-whirl «The Cyrus cylinder: Diplomatic whirl»], ''The Economist''. 23. mars 2013.</ref> Prestasjonene til Kyros gjennom hele antikken er reflektert i måten han huskes i dag. Hans egen nasjon, iranernes, har vurdert ham som «Faderen», en tittel som ble benyttet i Kyros' egen tid, av mange folk som han erobret, i henhold til Xenofon: «Og de som var underlagt ham, behandlet han med respekt og vennlighet, som om de var hans egne barn, mens hans undersåtter selv respekterte Kyros som sin «Far». (…) Hvilken annen mann enn Kyros har etter å veltet et rike noen gang dødd med tittelen «Faderen» fra de folk som han brakte inn under sin makt? For det er et faktum at dette er et navn for en som skjenker mer enn for en som fjerner!»<ref> Xenofon (1855): ''Cyropaedia'', H.G. Bohn; Homayoun, Romina: [http://58360794.weebly.com/legacy.html «Cyrus the Great, the Persian Empire, and the World»]</ref>

Babylonerne så på ham som «frigjøreren».<ref>Cardascia, G.: «Babylon under Achaemenids», ''Encyclopedia Iranica''.</ref>

[[Esras bok]] i [[den hebraiske bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) forteller om de første landsforviste jødene kunne reise tilbake til deres opphavelige hjemland under det første året til Kyros, hvor kongen brautende proklamerer:

{{sitat|«Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem.»| Esras bok 1:2<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=58qyQ4AE8jzNx/07Z3RrlMcjbh5aIbr4FLeZECmYpRAR6dH3NsZobg== Esras bok 1:2]</ref>}}

Kyros utmerket seg like mye som en statsmann og som en soldat. Grunnet delvis til en politiske infrastrukturen han skapte, varte Akamenideriket lenge etter at han selv var død. Persias framvekst under Kyros’ styre hadde gjennomgripende innvirkning på den videre verdenshistorie. Iransk filosofi, [[Persisk litteratur|litteratur]] og religion spilte alle dominerende roller i verdens hendelser i det neste millennium. Til tross for den [[islam]]ske erobringen av Persia på 600-tallet e.Kr. av det islamske [[kalifat]], fortsatte Persia å utøve stor innflytelse på Midtøsten, og ble selv instrumental i veksten og ekspansjonen av islam. Mange av de iranske dynastiene som fulgte Akamenideriket og deres konger så på seg selv som arvinger av Kyros den store og hevdet at de fortsatte den linje som ble begynt av Kyros.<ref>Frye, Richard Nelson (1963): ''The Heritage of Persia''. World Pub. Co.</ref> Det er imidlertid delte meninger blant forskerne om dette også er tilfellet for [[Sasanideriket|Sasanidedynastiet]].<ref>E. Yarshater, for eksempel, avviser at Sassanidedynastiet husket Kyros, mens Richard N. Frye forslår et minne og en linje med kontinuitet: Se Boyce, M. (1988): "The Religion of Cyrus the Great" in Kuhrt, A.; Sancisi-Weerdenburg, H. red.: ''Achaemenid History III. Method and Theory'', Leiden, s. 30; Frye, Richard Nelson (1983): ''The History of Ancient Iran'', München: C.H. Beck, s. 371; og diskusjonene i Curtis, Vesta Sarkhosh  et al. (1998): ''The Art and Archaeology of Ancient Persia: New Light on the Parthian and Sasanian Empires'', I.B. Tauris i tilknytning med British Institute of Persian Studies, ISBN 1-86064-045-1, s. 1–8, 38–51.</ref>

Aleksander den store var selv besatt av og beundret Kyros den store allerede som barn. I løpet av hans besøk til Pasargadae beordret han Aristobulos om å dekorere interiøret av Kyros’ grav.<ref name="Wilcken"/> Arven etter Kyros kunne bli følt så langt unna som på [[Island]].<ref>Jonson, Jakob (1974): «Cyrus the Great in Icelandic epic: A literary study», ''Acta Iranica'', s. 49–50</ref> og kolonitidens Amerika. Mange av tenkerne og herskerne i den [[Klassisk tid|klassiske]] [[antikken]] foruten også [[renessansen]] og [[opplysningstiden]],<ref>Nadon, Christopher (2001): ''Xenophon's Prince: Republic and Empire in the Cyropaedia'', Berkeley: UC Press, ISBN 0-520-22404-3</ref> og [[Founding Fathers of the United States|grunnlovsfedrene]] i [[USA]] søkte inspirasjon fra Kyros den store via verker som ''Cyropaedia''. Thomas Jefferson, for eksempel, hadde to kopier av boken, en med parallelle greske og latinske oversettelser på motstående sider og med betydelig anmerkninger fra Jefferson som antyder i hvilken grad boken påvirket ham og hadde innflytelse på [[USAs uavhengighetserklæring]].<ref>Harrop, Scott (16. april 2013): [http://www.payvand.com/news/13/apr/1111.html «Cyrus and Jefferson: Did they speak the same language?»] {{Wayback|url=http://www.payvand.com/news/13/apr/1111.html |date=20151026005159 }}, ''Payvand.com''</ref><ref> [https://www.bbc.com/news/world-us-canada-21747567 «Cyrus Cylinder: How a Persian monarch inspired Jefferson»], ''BBC'' 11. mars 2013</ref>

I henhold til Patrick Hunt, «Om du ser på historiens største personligheter som påvirket verden er Kyros den store en av de få som fortjener den epitetet, en som fortjener å bli kalt for ’den store’. Riket som Kyros hersket over var det største som den antikke verden noen gang hadde sett og kan være til denne dag det største riket noensinne.»<ref>Sitert fra dokumentar «Engineering an Empire – The Persians» på ''History Channel'', 4. desember 2006. Media tilgjengelig online via [http://www.history.com/ history.com] eller via Google Video. Prgramleder: Peter Weller.</ref>

== Religion og filosofi ==
[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn (Dutch - Daniel and Cyrus before the Idol Bel - Google Art Project.jpg|thumb|Daniel og Kyros en kultstatue av Bel, maleri av [[Rembrandt]], 1633.]]
[[Fil:Olympic Park Cyrus.jpg|thumb|Statue av ''Kyros den store'' i Olympic Park i [[Sydney]], Australia.]]
Selv om det er antatt at [[Zarathustra]]s lære hadde en innflytelse på Kyros’ forordninger og politikk, er det ingen klare bevis som indikerer at Kyros praktiserte en særskilt religion. Ifølge Pierre Briant, gitt den knappe informasjonen som finnes, «''synes det ganske risikabelt å forsøke å rekonstruere hvilken religion som Kyros kan ha hatt''.»<ref>Briant, Pierre (2002): [https://books.google.com/books?id=lxQ9W6F1oSYC&q=Zoroastrian#v=snippet&q=Zoroastrian&f=false ''From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire''], Eisenbraunds, ISBN 978-1575060316, s. 84.</ref>

Kyros’ politikk der han utviste respekt for minoritetenes religion, er godt dokumentert i babylonske og jødiske kilder og historikeres redegjørelser. Kyros innførte [[trosfrihet]] over hele sitt store rike. Om dette var en ny politikk eller en fortsettelse av babylonsk og assyrisk skikk, er usikkert.<ref>Lipschitz, Oded; Oeming, Manfred, red. (2006): «The ’Persian Documents’ in the Book of Ezra: Are They Authentic?», ''Judah and the Judeans in the Persian period''. Eisenbrauns, ISBN 978-1-57506-104-7, s. 542.</ref> Kyros brakte babylonerne fred, og det er sagt at han holdt sine soldater unna templer og restaurerte babylonernes gudestatuer i deres helligdommer.<ref name="religious-policies"> Dandamayev, M.A.: [http://www.iranicaonline.org/articles/cyrus-iiI «Cyrus (iii. Cyrus II the Great)»], Cyrus's religious policies. ''Encyclopædia Iranica''</ref>

Hans behandling av [[jødene]] under [[det babylonske fangenskap]] etter at [[Nebukadnesar II]] hadde ødelagt [[Jerusalem]], skildres i Bibelen. Den hebraiske Bibelens [[Ketuvim]] ender i [[Krønikebøkene]] med Kyros' forordning som lot de landsforviste reise tilbake fra [[eksil]]et til [[Israels land]], det lovede land, sammen med en [[fullmakt]] til å reise et tempel:
{{sitat|''Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Må Herren hans Gud være med ham. La ham dra opp!''|Andre Krønikebok 36:23<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPtQsobC4ZOQtZu6idHau+w/EXMlRVc2CmL Andre Krønikebok 36:23]</ref>}}

Denne bestemmelsen gjengis i [[Esras bok]]:
{{sitat|''I det første året Kyros var konge, ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted hvor man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt, med tre lag tilhugget stein og ett lag nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av kongehuset. Og utstyret av gull og sølv fra Guds hus, som Nebukadnesar tok ut av tempelet i Jerusalem og førte til Babel, skal gis tilbake. Det skal bringes til tempelet i Jerusalem og settes på plass i Guds hus.''| Esras bok 6:3–5<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=58qyQ4AE8jxnXDJXeJ/xdPtWeXfZKqFPZ8/BWYAW/b0wIl0u+GX27bS9iUhG4PoG Esras bok 6:3–5]</ref>}}

Jødene æret Kyros som en ærverdig og rettferdig konge. [[Jesaja]] omtaler ham som messias (bokstavelig «den salvede»),<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXXM1OnBgbawt5ZaKii9OMfhMjs9juEoFbE69FZ1D6pF6 Jesaja 45:1]</ref> den eneste ikke-jøde som omtales slik. Ifølge [[Jesajas bok]] skal Gud ha sagt: «''Jeg har vakt opp en mann i rettferd, og alle hans veier jevner jeg ut. Han skal bygge min by og sende mitt folk hjem fra eksil uten betaling eller lønn.''»<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXXM1OnBgbawt5ZaKii9OMfhMjs9juEoFbE69FZ1D6pF6 Jesaja 45:13]</ref> Som teksten antyder frigjorde Kyros det jødiske folket fra dets landflyktighet uten vederlag eller tributt.

Kyros lovprises i [[Tanákh]] ([[Jesajaboken|Jesajas bok]] 45:1–6 og [[Esras bok]] 1:1–11) for å ha satt slavene fri, for sin menneskelighet og kostbare byggeprosjekter. Imidlertid var det jødisk kritikk av ham etter han angivelig ble lurt av folk fra Kut (i [[Samaria]]),<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZClqXcqL7AJggkGeEoz4+VKfnv5PJl6tryB3QJpyNJ7B Andre Kongebok 17:30], sitat: «''de fra Kut laget et bilde av Nergal''»; også omtalt hos [[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), 11, kapittel 4, de som var brakt inn fra Media og Persia og plassert i Samaria av den assyriske kongen, etter at han hadde erobret de 10 stammene.</ref> som ønsket å hindre at [[det andre tempelet i Jerusalem]] ble reist. De anklaget jødene for å planlegge et opprør, og Kyros nedla arbeidet på tempelet, som dermed ikke ble fullført før i 515 under [[Dareios I av Persia|Darios styre]].<ref>Goldwurm, Hersh (1982): ''History of the Jewish People: The Second Temple Era''. ArtScroll, ISBN 0-89906-454-X, s. 26, 29.</ref><ref> Schiffman, Lawrence (1991): ''From text to tradition: a history of Second Temple and Rabbinic Judaism''. KTAV Publishing, ISBN 978-0-88125-372-6, s. 35, 36.</ref>

Den historiske bakgrunn for Bibelens beretninger anses usikker av historikere som Lester L. Grabbe, som mener det ikke var snakk om noen forordning, men en innarbeidet politikk som tillot landsforviste å reise tilbake til sine hjemland og gjenoppbygge sine helligdommer. Han hevder også at arkeologiske funn tyder på at hjemreisen kan ha pågått gjennom tiår, og omfattet kanskje 30 000 personer.<ref>Grabbe, Lester L. (2004): [https://books.google.com/?id=-MnE5T_0RbMC&pg=PA355&lpg=PA355&dq=gave+the+Jews+permission+to+return+to+Yehud+province+and+to+rebuild+the+Temple#v=onepage&q=gave%20the%20Jews%20permission%20to%20return%20to%20Yehud%20province%20and%20to%20rebuild%20the%20Temple&f=false ''A History of the Jews and Judaism in the Second Temple Period: Yehud: A History of the Persian Province of Judah v. 1.''], T & T Clark, ISBN 978-0-567-08998-4, s. 355.</ref> Philip R. Davies kalte forordningen «tvilsom», siterte Grabbe og mente at det hele minner mer om en «bibelsk [[profeti]]sk talemåte».<ref>Davies, Philip R. (1995): [https://books.google.com/?id=WQttyS7HRrIC&pg=PA219&dq=authenticity+decree+cyrus#v=onepage&q=authenticity%20decree%20cyrus&f=false ''Words Remembered, Texts Renewed: Essays in Honour of John F.A. Sawyer'']. Continuum International Publishing Group, ISBN 978-1-85075-542-5, s. 219.</ref> Mary Joan Winn Leith mener derimot at bestemmelsen omtalt i Esras bok, kan være autentisk, sammenholdt med bestemmelser kjent fra [[Kyrossylinderen]], og at Kyros søkte å skaffe seg allierte bosatt nær Egypt, som Kyros ønsket å erobre. Appeller til [[Marduk]] i sylinderen og til jødenes [[Jahve]] er eksempler på den persiske tendensen til å oppnå kontroll ved å støtte seg til lokale religiøse og politiske tradisjoner.<ref>Winn Leith, Mary Joan ([1998] 2001): [https://books.google.com/books?id=zFhvECwNQD0C&printsec=frontcover&dq=The+Oxford+History+of+the+Biblical+World&ei=v-FhR-q_MJKIiQGU-eCIBw&sig=09eixie3bqkoalqx66xDGO9GBqI#PRA2-PA306,M1 "Israel among the Nations: The Persian Period"], i: Coogan, Michael David, red.: [https://books.google.com/books?id=zFhvECwNQD0C&printsec=frontcover&dq=The+Oxford+History+of+the+Biblical+World ''The Oxford History of the Biblical World''], Oxford; New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-513937-2. LCCN [https://lccn.loc.gov/98016042 98016042]. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/44650958 44650958], s. 285.</ref>

== Politikk og forvaltning ==
[[Fil:Bust of Cyrus from Duesternstrasse 43-51, Hamburg.jpg|thumb|right|Byste av Kyros den store fra 1600-tallet i [[Hamburg]], [[Tyskland]].]]
Kyros opprettet et rike som besto av flere stater styrt fra fire hovedsteder: [[Pasargadae]], [[Babylon]], [[Susa]] og [[Ekbatana]]. Han tillot et visst selvstyre innenfor hver stat i form av et system med [[satrap]]er. Et satrapi var en administrativ enhet, vanligvis organisert på geografisk grunnlag. En satrap var en guvernør eller vasallkonge som administrerte regionen, i tillegg eller i egen person en general som førte tilsyn med rekrutteringen av militære avdelinger, og en statssekretær som administrerte offisielle nedtegnelser. 

I løpet av sitt styre kontrollerte Kyros et enormt område av erobrede kongeriker, organisert gjennom satrapier. Ytterligere organisering av nyerobrede områder inn provinser styrt av satraper ble fortsatt av Kyros’ etterfølger Dareios I den store. Kyros’ rike var basert på tributter og [[verneplikt]]ige fra mange deler av riket.<ref>Curtis, John; Reade, Julian; Collon, Dominique (1995): [https://books.google.com/?id=BLGfAAAAMAAJ&q=Conscripts+and+tributes+in+achaemenid+empire&dq=Conscripts+and+tributes+in+achaemenid+empire ''Art and empire''], The Trustees of the British Museum by British Museum Press. ISBN 978-0-7141-1140-7.</ref>

Med sin militære dyktighet opprettet Kyros en organisert hær som omfattet elitestyrken kjent som [[Udødelige (Persia)|«de udødelige»]], bestående av rundt 10 000 veltrente soldater.<ref>Reese, M (13 november 2014): [https://www.ancient-origins.net/history/immortals-elite-army-persian-empire-never-grew-weak-002321 «The Immortals: An elite army of the Persian Empire that never grew weak»], ''Ancient Origins''</ref> Han opprettet også et velfungerende [[postvesen|postsystem]] over hele riket, basert på flere stasjoner for videre transport, kalt for ''chapar-khaneh''.<ref>[https://www.google.no/books/edition/In_the_Kingdom_of_the_Shah/DEBFAAAAYAAJ?hl=en&gbpv=1&dq=chapar+khaneh&pg=PA107&printsec=frontcover Edward Treacher Collins: «Chapar-khaneh», ''In the kingdom of the shah'' (1896)]</ref><ref>Herodotos, bind 4, bok 8, vers 98; Briant, Pierre (2006): [https://books.google.com/?id=lxQ9W6F1oSYC&pg=PA62&dq=From+Cyrus+to+Alexander%3B+a+History+of+the+Persian+Empire+postal+service#v=onepage&q&f=false ''From Cyrus to Alexander; a History of the Persian Empire''], Eisenbrauns, ISBN 9781575061207, s. 62–64.</ref>

Kyros’ erobringer innledet en ny tidsalder av imperiebygging hvor en enorm supermakt bestående av mange land, folk, religioner og språk ble styrt av en enkel administrasjon ledet av en sentralregjering. Denne systemet varte i århundrer og ble opprettholdt av senere riker, både det invaderende [[Selevkideriket]] mens de kontrollerte Perserriket, og senere iranske [[dynasti]]er som [[Partia]] og [[Sasanideriket]].<ref> Wilcox, Peter; MacBride, Angus (1986): ''Rome's Enemies: Parthians And Sassanid Persians'', Osprey Publishing, ISBN 0-85045-688-6, s. 14.</ref>

Da [[Shirin Ebadi]] mottok sin [[Nobels fredspris]] i 2003 trakk hun frem Kyros den store ved å si: «''Jeg er iransk, en etterkommer av Kyros den store. Denne keiseren proklamerte på høyden av sin makt for 2 500 år siden at han «ville ikke styre over folket om de ikke ønsket det». Han lovte å ikke tvinge noen person til å endre sin religion og tro, og garanterte frihet for alle. Kyros den stores lover burde studeres i menneskerettighetenes historie.''»<ref>Ebadi, Shirin (10. desember 2003): [https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/2003/ebadi-lecture-e.html ''In the name of the God of Creation and Wisdom''], tale ved seremonien til Nobels fredpris.</ref>

Kyros ble kjent for sin nytenkning når det gjaldt byggeprosjekter; han utviklet teknologier han fant hos erobrede kulturer, og tok dem i bruk da Pasargadaes palasser ble reist. Han var også kjent for sin kjærlighet til hage- og parkanlegg. Nyere utgravninger og arkeologiske undersøkelser fant spor etter Pasargadaes persiske hage og et nettverk av overrislingsanlegg og vannkanaler. I Pasargadae lå to storslåtte palasser omgitt av en kongelig park og vidstrakte formelle hager; deriblant Paradisia, inngjerdet av en mur med over tusen meter kanaler av utskåret [[kalkstein]], formet for å fylle små bassenger for hver 16. meter og vanne både vill flora og hageplanter. Utformingen av Paradisia var enestående og ble senere mønster for mange parkanlegg både i oldtiden og moderne tid.<ref>Rezaeian, Farzin (2004): ''Persepolis Recreated'', bok og DVD, Publisher: NEJ International Pictures; ISBN 978-964-06-4525-3</ref>

Den engelske legen og filosofen Thomas Browne skrev en [[avhandling]] kalt ''The Garden of Cyrus'' («Kyros’ hage») i 1658, hvor Kyros skildres som en [[arketype|arketypisk]] «klok hersker». Det skjedde under [[Protektoratet]] da [[Oliver Cromwell]] styrte Storbritannia.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/The_Garden_of_Cyrus ''The Garden of Cyrus''], fullstendig tekst</ref>

== Kyrossylinderen ==
* Se hovedartikkel, [[Kyrossylinderen]]
[[Fil:Cyrus Cylinder.jpg|thumb|Kyrossylinderen, en samtidig dokument i kileskrift som utropte Kyros som den rettmessige konge av Babylon.]]
En av de få bevarte kilder til informasjon som kan bli datert direkte til Kyros’ tid er Kyrossylinderen, et dokument i form av en keramisk sylinder med [[kileskrift]] i akkadisk språk. Den ble plassert i fundamentet av [[Esagila]] (tempelet til [[Marduk]] i [[Babylon]]) etter den persiske erobringen i 539 f.Kr. Den ble oppdaget i 1879 og er i dag oppbevart i [[British Museum]] i London.<ref>Vos, H.F. (1995): «Archaeology of Mesopotamia», i: Bromiley, Geoffrey W., red.: ''The International Standard Bible Encyclopedia'', Wm. B. Eerdmans Publishing,. {{ISBN|0-8028-3781-6}}, s. 267</ref>

Teksten på sylinderen fordømte den avsatte babylonske kong [[Nabonidus]] som ugudelig og framstilte Kyros som den som gjorde hovedguden Marduk fornøyd. Den beskrev hvordan Kyros hadde forbedret livene til borgerne i Babylonia, sendte hjem omplasserte folk og gjenopprettet templene og helligdommene.<ref>Pritchard, James B., red. (1973): ''The Ancient Near East, Volume I: An Anthology of Texts and Pictures'', Princeton University Press</ref>

På 1970-tallet benyttet [[Muhammed Reza Pahlavi]], [[sjah]]en av [[Iran]], Kyrossylinderen som et politisk symbol, fremmet det som «et sentralt bilde i hans feiring av 2 500 år med iransk monarki.»<ref name="BritishMuseum">[[British Museum]]: [https://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=327188&partId=1 ''Cyrus Cylinder'']</ref> Denne framstillingen har blitt bestridt av andre som «anakronistisk» og tendensiøst,<ref>Daniel, Elton L. (2000): [https://books.google.com/books?id=AzqbYf9Q_2UC&pg=PA39 ''The History of Iran''], Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-30731-8, s. 39.</ref> da det moderne konseptet om menneskerettigheter ville ha vært ganske fremmed for Kyros’ samtidige og som ikke er omtalt på sylinderen.<ref>Curtis, John; Tallis, Nigel; Andre-Salvini, Beatrice (2005): [https://books.google.com/books?id=kJnaKu9DdNEC&pg=PA59 ''Forgotten Empire''], University of California Press, p. 59. </ref><ref> Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i: Boardman, John: ''The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-22804-2, s. 124.</ref> Sylinderen har uansett blitt sett på som en del av Irans kulturelle identitet.<ref name="BritishMuseum"/><ref>[https://ipfs.io/ipfs/QmXoypizjW3WknFiJnKLwHCnL72vedxjQkDDP1mXWo6uco/wiki/2%2C500_year_celebration_of_the_Persian_Empire.html «2,500 year celebration of the Persian Empire»], ''Ipfs.io''</ref>

[[Forente nasjoner]] har erklært sylinderen til å være en «erklæring fra oldtiden om menneskerettighetene» siden 1971, godkjent av daværende generalsekretær Sithu [[U Thant]] etter at han «ble gitt en etterligning av [[Ashraf Pahlavi|søsteren til sjahen av Iran]].»<ref>Quetteville, Harry de (16. juli 2008): [https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/germany/2420263/Cyrus-cylinders-ancient-bill-of-rights-is-just-propaganda.html «Cyrus cylinder's ancient bill of rights 'is just propaganda'»], ''The Telegraph''</ref> [[British Museum]] har beskrevet sylinderen som «et instrument av oldtidens mesoptamiske propaganda» som «reflekterer en lang tradisjon i Mesopotamia hvor, fra så tidlig som tredje millennium f.Kr., kongene begynte deres regjeringstid med erklæringer om reformer.»<ref name="BritishMuseum"/> Sylinderen framhever Kyros’ kontinuitet med tidligere babylonske konger, forsikrer om hans fortreffelighet som en tradisjonell babylonsk konge samtidig som den rakker ned på hans forgjenger.<ref> Hekster, Olivier; Fowler, Richard (2005): ''Imaginary kings: royal images in the ancient Near East, Greece and Rome''. Oriens et occidens 11. Franz Steiner Verlag, ISBN 978-3-515-08765-0, s. 33.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Antikke kilder
* Strabon: ''Geografika''
* Arrianos: ''Anabasis Alexandri''
* Herodot: ''Historier''
* Ktesias: ''Persika''
* Xenofon: ''Kyropedia''
* Quintus Curtius Rufus: ''Bibliotek av verdenshistorie''
* Plutark: ''Livene''
* Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica''
* Strabon: ''Historie''

;Moderne kilder
* Boardman, John, red. (1994): ''The Cambridge Ancient History IV: Persia, Greece, and the Western Mediterranean, C. 525–479 B.C.'', Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-22804-2.
* Cardascia, G (1988): [http://www.iranicaonline.org/articles/babylon-under-the-achaemenids «Babylon under Achaemenids»], ''Encyclopaedia Iranica''. bind 3. London: Routledge. ISBN 0-939214-78-4.
* Chavalas, Mark W., red. (2007): ''The ancient Near East : historical sources in translation''. Malden, MA: Blackwell. ISBN 0-631-23580-9.
* Church, Alfred J. (1881): [https://archive.org/details/storieseastfrom00churgoog ''Stories of the East From Herodotus'']. London: Seeley, Jackson & Halliday.
* Dandamaev, M.A. (1989): ''A political history of the Achaemenid empire''. Leiden: Brill, ISBN 90-04-09172-6, s. 373.
* Freeman, Charles (1999): ''The Greek Achievement: The Foundation of the Western World''. New York: Viking. ISBN 0-7139-9224-7.
* Fried, Lisbeth S. (2002): «Cyrus the Messiah? The Historical Background to Isaiah 45:1», ''Harvard Theological Review''. '''95''' (4). doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0017816002000251 10.1017/S0017816002000251].
* Frye, Richard N. (1962): ''The Heritage of Persia''. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 1-56859-008-3
* Gershevitch, Ilya (1985): ''The Cambridge History of Iran: Vol. 2 ; The Median and Achaemenian periods''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-20091-1.
* Moorey, P.R.S. (1991): ''The Biblical Lands'', '''VI'''. New York: Peter Bedrick Books . ISBN 0-87226-247-2
* Olmstead, A. T. (1948): ''History of the Persian Empire [Achaemenid Period]''. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-62777-2
* Schmitt, Rüdiger (1983): [http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty «Achaemenid dynasty»], ''Encyclopaedia Iranica''. bind 3. London: Routledge.
* Schmitt, Rüdiger; Shahbazi, A. Shapur; Dandamayev, Muhammad A.; Zournatzi, Antigoni (1993): [http://www.iranicaonline.org/articles/cyrus-index «Cyrus»], ''Encyclopaedia Iranica''. bind 6. London: Routledge. ISBN 0-939214-78-4.
* Schmitt, Rüdiger (2010): «Cyrus i. The Name», , ''Encyclopaedia Iranica'', London: Routledge
* Tait, Wakefield (1846): [https://books.google.com/?id=khYEAAAAQAAJ ''The Presbyterian review and religious journal''], Oxford University

== Eksterne lenker ==
*[http://www.livius.org/ct-cz/cyrus_I/cyrus_cylinder.html Cyrus Cylinder] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ct-cz/cyrus_I/cyrus_cylinder.html |date=20070224215254 }}, fullstendig babylonsk tekst til Kyrossylinderen slik den var kjent i 2001; oversettelse; kort introduksjon
*[http://www.iranchamber.com/history/cyrus/cyrus.php Cyrus the Great], Iran Chamber Society
*[https://web.archive.org/web/20120318042552/http://gravity.ir/7-panorama/shiraz/8-cyrus-the-great-pasargadae 360 grader panorama av Kyros' grav]

{{s-start}}
{{s-hou|[[Akamenide-dynastiet]]||ca. 599 f.Kr.||530 f.Kr.}}
{{s-bef|rows=`|before=Ikke etablert}}
{{s-ttl|title=[[Liste over konger i Persia|Konger av Perserriket]]|years=?–530 f.Kr.}}
{{s-aft|rows=5|after=[[Kambyses II av Persia|Kambyses II]]}}
|-
{{s-bef|before=[[Kambyses I av Anshan|Kambyses I]]}}
{{s-ttl|title=[[Liste over konger i Persia|Konge av Perserriket]]|years=559–530 f.Kr.}}
|-
{{s-bef|before=[[Astyages]]}}
{{s-ttl|title=[[Liste over konger i Persia|Konge av Media]]|years=550–530 f.Kr.}}
|-
{{s-bef|before=[[Krøsus]]}}
{{s-ttl|title=[[Konger av Lydia|Konge av Lydia]]|years=547–530 f.Kr.}}
|-
{{s-bef|before=[[Nabonidus]]}}
{{s-ttl|title=[[Konger av Babylonia|Konge av Babylon]]|years=539–530 f.Kr.}}
{{end}}

{{Akamenide-dynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akamenidene]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Herskere på 500-tallet f.Kr.]]