Redigerer Kyndelsmesse

{{kildeløs}}
[[Fil:Folio 63r - The Presentation in the Temple.jpg|thumb|350px|Herrens fremstilling i tempelet.  Hertugen av Berrys tidebønnbok fra 1412 til 1416.]]
'''Kyndelsmesse''' ([[latin]] '''''Praesentatio Domini'''''; formelt '''festen for Herrens fremstilling i templet''', latin '''''Missa Candelarum''''', også kalt ''Purificatio Mariæ'') er en [[Den katolske kirke|katolsk]] og [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] [[fest (liturgi)|festdag]] som feires [[2. februar]]. Dagen feires til minne om fremstillingen av [[Jesus Kristus|Jesusbarnet]] i tempelet i [[Jerusalem]] førti dager etter fødselen. 

Det norske navnet ''kyndelsmesse'' kommer fra ordet ''kyndel'',  norrønt for «vokslys».  Dagen ble avskaffet som helligdag i 1771.  

== Tidfesting ==

Fremstillingen i tempelet var en [[jødedom|jødisk]] tradisjon som ble utført førti dager etter fødselen for gutter og åtti dager for jenter; dette tilsvarer den renselsesperioden moren måtte gjennom etter fødselen (''[[Tredje Mosebok|3. Mos]]'' 12, 2&ndash;4). Ifølge Lukasevangeliet tok [[Jomfru Maria|Maria]] og [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]] ham med til tempelet førti dager etter fødselen, og da man først feiret fødselsfesten den [[6. januar]] ble ''Hypapante'' feiret [[14. februar]]. Senere ble fødselsfesten flyttet til [[25. desember]], og det følger da at man daterer fremstillingen til 2. februar.

== Historisk bakgrunn ==

Festen ble først feiret til minne om møtet mellom Jesusbarnet og [[Simeon (NT)|Simeon]] (''[[Evangeliet etter Lukas|Luk]]'' 2, 25&ndash;40), og var kjent som ''Sankt Simeons dag'', eller ''Hypapante'' ([[gresk]] for «møte»). Den oldkirkelige pilegrimen [[Egeria (pilegrim)|Egeria]] skrev at den ble feiret i Jerusalem allerede ca. 386, med en prosesjon som gikk fra [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken]] til [[Oppstandelsesbasilikaen]]. Festen var ikke kjent for henne fra før, så den hadde på dette tidspunkt antagelig ikke spredd seg så langt. 

I 542 innførte keiser [[Justinian I den store|Justinian]] festen i [[Konstantinopel]]. Da hadde den allerede kommet til [[Roma]], hvor pave [[Gelasius I]] hadde fremmet den omkring 492.  Den fikk imidlertid ikke skikkelig fotfeste i vest før under pave [[Sergius I]] mot slutten av det 7. århundre. 

En hedensk romersk fest, [[lupercalia]], hadde lenge blitt feiret 2. februar med en prosesjon (''amburale'') til ære for gudinnen [[Ceres (gudinne)|Ceres]]. Man bar lys med seg, antagelig fordi festen var til minne om Ceres som lette etter sin datter [[Proserpina]]. Sammenfallet av datoene førte til at skikken ble adoptert av kristne. Det ble etter hvert vanlig at man velsignet lys som skulle brukes i kirkene under festen. I Tyskland er det dokumentert at man gjorde dette i det 10. århundre, og i Roma et par århundrer senere. Dette var opphavet til det vanligste navnet på festen, ''kyndelsmesse''. Ordet ''kyndel'' ([[norrøn]]t ''kyndill'') betyr «vokslys» og kommer av det latinske ordet ''candela'', som også kjennes i det engelske ''candle''. 

I et 10. århundre begynte man i Frankrike å kalle dagen for ''Marias renselse'', ''Festum purificationis Beatae Virginis Mariae'', og den ble en Mariafest. Slik er den også beskrevet i ''[[Missale Romanum]]'' fra 1570. 

Lysene som ble velsignet ble ikke kun benyttet i selve kirken, de kunne også tas med til hjemmene. I Norge ble det i senmiddelalderen vanlig å legge små velsignede lysvoksstykker fra denne kirkefesten inne i søljene som pyntet kvinnedrakter, jamfør rommet inne i bunadssøljene.

Etter [[andre Vatikankonsil]] ble den igjen en Kristusfest, i likhet med [[Maria budskapsdag]] som også i lang tid hadde blitt feiret som Mariafest. I 1969 ble det formelle navnet ''Praesentatio Domini'', «Herrens fremstilling». Ut fra katolsk teologi var dette mer korrekt, ettersom Den katolske kirke anser Maria som [[den ubesmittede unnfangelse|uplettet]] og derfor uten behov for noen renselse.

== Feiring i Norge ==
I Norge var kyndelsmesse, eller kyndelsmess som den gjerne ble kalt, en viktig festdag. Man spiste gjerne julemat og hadde flotte feiringer i kirkene. Dagen er avmerket med et syvarmet [[kandelaber]] på [[primstav]]en. I folketradisjonen var det vanlig å se på barns atferd denne dagen og lese varsler ut fra denne. Kyndelsmesse ble ofte regnet som midtvinters, og den som hadde brukt opp mer enn halvparten av korn, fôr og annet som var lagret for vinteren, kunne være ille ute. 

Kyndelsmesse ble avskaffet som helligdag ved [[festdagsreduksjonen]] i 1771.  Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>

== Se også ==
* [[Primstav]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.biblical-art.com/biblicalsubject.asp?id_biblicalsubject=556&pagenum=1 "The Presentation in the Temple" i Biblical Art on the WWW] {{Wayback|url=http://www.biblical-art.com/biblicalsubject.asp?id_biblicalsubject=556&pagenum=1 |date=20120809011227 }}

{{Helligdager i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Norske merkedager]]
[[Kategori:Dager i februar]]
[[Kategori:Jomfru Maria]]