Redigerer Kyklopen (drama)

{{Infoboks drama}}
'''''Kyklopen''''' ([[gammelgresk]] Κύκλωψ) er et [[satyrspill]] av [[Euripides]], det eneste bevarte satyrspillet fra [[antikken]]. Satyrspillene, som oftest hentet sin handling fra gresk mytologi, ble fremført på dramafestival i [[Athen]] i det 5. århundre som det fjerde og siste skuespillet, etter en [[trilogi]] av [[tragedie]]r. Satyrspillene hentet ofte sin handling fra den episke diktningen eller mytologien og ble illustrert av et kor av [[satyr]]er <ref>Euripides. Slavitt, David R. Bovie, Palmer, editors. "Introduction". ''Euripides, 2: Hippolytus, Suppliant Women, Helen, Electra, Cyclops''. University of Pennsylvania Press, 1998. {{ISBN|9780812216295}}. s. 299 - 301.</ref>

== Personer ==
* [[Silenos]], satyrenes far
* [[Odyssevs]], gresk krigshelt
* [[Polyfemos]], en [[kyklop]]
* Kor av satyrer
* Odyssevs’ skipsmannskap

==Handling==
Skuespillet forteller historien om møtet mellom den greske helten [[Odyssevs]] og den mytiske kyklopen Polyfemos, som også er beskrevet i [[Homer]]s ''[[Odysséen]]''.<ref>Homer, ''Odysseen'' (Gyldendal 1922), Niende sang (s. 110-124)</ref>

I [[prolog]]en forteller Silenos at han har lidt skipbrudd under letingen etter vinguden [[Dionysos]], og er strandet på kyklopenes øy. Her lever han og satyrene som tjenere for Polyfemos. En dag lander Odyssevs og mennene hans på den samme øya og spør Silenos om han vil gi dem mat i bytte mot vin. Etter en smaksprøve erklærer Silenos seg villig og går inn i kyklopens hule for å hente lam og ost.

Når han kommer tilbake for å avslutte handelen, dukker Polyfemos opp og beskylder Odysseus for tyveri. Silenos faller Odysseus i ryggen og bekrefter kyklopens påstand. Odyssevs og mennene hans blir ført inn i hulen. Snart kommer Odyssevs ut igjen og forteller at to av mennene hans er blitt spist av kyklopen.

Sammen med satyrene legger Odyssevs en plan for å ta hevn over kyklopen. Han vil skjenke ham full for deretter å blinde ham. Satyrene slutter seg jublende til planen, men når det gjelder stykket, trekker de seg tilbake. Odyssevs klarer likevel å stikke ut øyet på den enøyde kyklopen. Under flukten hjelper satyrene Odyssevs og mennene hans ved å narre kyklopen, som forbanner Odyssevs og spår at han må drive om på havet i mange år.

== Om stykket ==
Evripides’ tekst er på mange punkter tro mot Homers versjon av historien i Odysseen. Skipbruddet, geiteskinnsekken med vin, blindingen av den enøyde kjempen, ordspillet på «ingen» forekommer også hos Homer.<ref>Dougherty, Carol. "The Double Vision of Euripides' ''Cyclops'': An Ethnographic ''Odyssey'' on the Satyr Stage". ''Comparative Drama''. Vol. 33, No. 3 (Fall 1999), s. 313-338</ref>

''Kyklopen'' er det eneste komplette satyrspillet som er bevart fra antikken. Noen fragmenter fra andre satyrspill finnes, både fra [[Sofokles]] og [[Aiskhylos]]. ''Kyklopen'' er funnet i to manuskripter fra det 14. århundre.

Versefoten er jambisk trimeter som var den vanlige formen i den antikke greske scenediktningen, tragedier og komedier.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Euripides: ''Kyklopen. Översatt i originalets versmått av [[Björn Collinder]]''. Stockholm, 1955

== Eksterne lenker ==
* [https://bacchicstage.wordpress.com/euripides/cyclops/ Kyklopen, engelsk fulltekst på Bacchicstage]

{{kursiv tittel}}
{{Greske tragedier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dramaer av Evripides]]
[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Odysseen]]