Redigerer
Kykladisk sivilisasjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Head figurine Spedos Louvre Ma2709.jpg|thumb|Kykladisk marmorfigur, utstilt i [[Louvre]], [[Paris]]]] '''Kykladisk sivilisasjon''' (også kjent som '''kykladisk kultur''' og '''kykladisk periode''') var en tidlig [[bronsealder]]-kultur på [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]], fra omtrent 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr. ==Historie== Den kykladiske kulturen i den sene [[Neolitikum|neolittiske]] og tidlige bronsealderen er best kjent for sine flate kvinneidealer som var skåret ut av øyas rene, hvite [[marmor]] århundrer før den store, midtre bronsealderkulturen («[[minoisk kultur]]») dukket opp på [[Kreta]] i sør. Disse figurene har blitt plyndret fra gravene for å tilfredsstille et blomstrende kykladisk antikvitetsmarked fra begynnelsen av det 20. århundre. En egen, neolittisk kultur som forente elementer fra [[Anatolia]] og det greske fastlandet dukket opp i det vestlige [[Egeerhavet]] før 4000 f.Kr., basert på [[emmer]] og vill[[bygg (korn)|bygg]], [[sau]]er, [[geit]]er, [[gris]]er og [[tunfisk]] som antagelig ble fanget med spyd fra små båter. Utgravningssteder inkluderer Saliagos og Kefala (på [[Keos]]) som viser tegn til [[kobber]]arbeid. Hver av de små, kykladiske øyene kunne ikke gi grunnlag for mer enn noen få tusen mennesker, men sene kykladiske båtmodeller viser at femti roere kunne samles fra de spredte samfunnene. Da den svært organiserte palasskulturen på Kreta dukket opp, forsvant øyene i ubetydelighet med unntak av [[Delos]] som beholdt sitt arkaiske rykte som et tilfluktssted gjennom perioden til den klassiske greske sivilisasjon (se [[Det athenske sjøforbundet]]). Kronologien til kykladisk sivilisasjon er delt inn i tre betydelige sekvenser: tidlig, mellom og sen kykladisk. Den tidlige perioden begynner rundt 3000 f.Kr. og seg inn i den arkeologisk mørkere mellomkykladiske perioden rundt 2500 f.Kr. Ved slutten av den sene kykladiske sekvensen (ca. 2000 f.Kr.) møttes den kykladiske og den [[minoisk kultur|minoiske]] sivilisasjonen. Der er noe spenning mellom dateringssystemet som er brukt for kykladisk sivilisasjon, en «kulturell» og en «kronologisk». Forsøk på å forbinde dem, førte til forskjellige kombinasjoner. Den vanligste vises nedenfor: [[Fil:Cycladic three figurines group.jpg|thumb|right|Gruppe på tre figurer fra ECII-perioden.]] {| border="1" cellpadding="1" cellspacing="0" style="font-size: 85%; border: gray solid 1px; border-collapse: collapse; text-align: center;" |- style="background: #ececec;" ! colspan="14" style="background: #f9f9f9; text-align: center;" |'''Kykladisk kronologi<ref>[http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/chrono.html#8 Chronology and Terminology] {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/chrono.html#8 |date=20061229102330 }} of [http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html The Prehistoric Archaeology of the Aegean] {{Wayback|url=http://projectsx.dartmouth.edu/classics/history/bronze_age/index.html |date=20090101104332 }}</ref>''' |- !Fase !Dato !Kultur !Samtidig<br />kultur<br />på fastlandet !Noter |- |Tidlig kykladisk I (ECI) | |[[Grotta-Pelos culture|Grotta-Pelos]] | |- |Tidlig kykladisk II (ECII) | |[[Keros-Syros kultur|Keros-Syros]] | |- |Tidlig kykladisk III (ECIII) | |[[Kastri kultur|Kastri]] | |- |Mellom kykladisk I (MCI) | |[[Phylakopi culture|Phylakopi]] | |- |Mellom kykladisk II (MCII) | | | |- |Mellom kykladisk III (MCIII) | | | |- |Sen kykladisk I | | | |- |Sen kykladisk II | | | |- |Sen kykladisk II | | | |- |} ==Arkeologi== De første arkeologiske utgravningene i 1880-årene ble fulgt av systematisk arbeid av [[British School at Athens]] og av [[Christos Tsountas]] som undersøkte gravstedene på flere øyer i 1898-99 og innførte begrepet «kykladisk sivilisasjon». Interessen avtok så, men ble tatt opp igjen i midten av det 20. århundre da samlere konkurrerte om å få tak i figurer som så moderne ut og som lignet skulpturene til [[Jean Arp]] eller [[Constantin Brancusi]]. Stedene ble plyndret og en handel med forfalskninger oppstod. Konteksten for mange av disse kykladiske figurene har dermed for det meste blitt ødelagt. Deres betydning blir kanskje aldri helt forstått. Et annet interessant og mystisk objekt er de kykladiske [[stekepanne]]ne. Mer nøyaktig arkeologi har avslørt de omtrentlige linjene til landbruks- og sjøfartskulturen som hadde immigrert fra [[Lilleasia]] rundt 5000 f.Kr. Tidlig kykladisk kultur utviklet seg i tre faser mellom ca. 3300-2000 f.Kr. da den ble sugd opp av den stigende innflytelsen til det minoiske Kreta. Kulturen på fastlandet i Hellas som var samtidig med kykladisk kultur blir kalt [[helladisk kultur|helladisk]]. ==Referanser== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gresk bronsealder]] [[Kategori:Oldtidsriker]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon