Redigerer Kyiv

{{pågående|Krigen i Ukraina}}
{{Infoboks geografi
| navn = Kyiv <br>Kiev
| status =  hovedstad
}}
[[Fil:Kyiv logo english.svg|thumb|Symbolene i logoen fra 2015 representerer [[Dnipro (elv)|Dnipro]], byens [[kastanje]]trær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.<ref>[https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen]</ref>]]
'''Kyiv''' (også skrevet '''Kiev''') er hovedstaden og den største byen i [[Ukraina]], samt administrasjonssentrum i [[Kyiv oblast]]. Kyiv ligger ved elven [[Dnipro (elv)|Dnipro]] i det sentrale [[Ukraina]]. Kyiv hadde i juni 2017 en befolkning på {{formatnum:2928177}} innbyggere<ref>{{Kilde www|url=http://www.kiev.ukrstat.gov.ua/p.php3?c=1123&lang=1|tittel=Головне управління статистики м.Києва - Чисельність населення (щомісячна інформація)|besøksdato=2017-08-09|verk=www.kiev.ukrstat.gov.ua}}</ref> (høyere estimater har versert hos enkelte kilder)<ref>[http://korrespondent.net/kyiv/194785-v-kieve-do-15-mln-neuchtennogo-naseleniya «В Киеве - до 1,5 млн неучтенного населения»] («Det er inntil 1,5 millioner uregistrerte innbyggere i Kyiv»), korrespondent.net, 15. juni 2005. Besøkt 2. februar 2014 {{Språkikon|ua}}</ref> og er Europas ellevte største by. Kyiv er den største ukrainsktalende byen i verden.

Byen har navn etter en av Kyivs fire legendariske grunnleggere, [[Kyi, Sjtjek og Khoryv|Kyi]]. Gjennom historien har Kyiv, som er en av Øst-Europas eldste byer, vært gjennom flere ulike epoker, hvor byen har vært alt fra av stor til relativt uten betydning. Byen eksisterte sannsynligvis som et kommersielt senter så tidlig som i det femte århundre. Som en [[Slavere|slavisk]] bosetning langs den viktige handelsruten mellom [[Skandinavia]] og [[Konstantinopel]], var Kyiv under [[Khazarer|Khazarene]]s styre, frem til byen ble inntatt av [[væring]]er fra Skandinavia på midten av 800-tallet. Under væringenes styre ble Kyiv hovedstad i [[Kyivriket]], også kjent som Kyiv-Rus, den første slaviske statsdannelsen. Byen mistet imidlertid det meste av sin innflytelse i flere århundrer etter at den ble fullstendig tilintetgjort under [[Mongolenes invasjon av Russland|den mongolske invasjonen]] i 1240. Den ble en provinshovedstad av marginal betydning og innflytelse i utkanten av områder som ble kontrollert av mektige naboer; først [[storhertugdømmet Litauen]], etterfulgt av [[Kongeriket Polen|Polen]] og [[Det russiske keiserdømmet|Russland]].<ref name=":0">[http://global.britannica.com/EBchecked/topic/317542/Kiev «Kiev»], fra ''[[Encyclopædia Britannica]]''. Besøkt 2. februar 2014 {{Språkikon|en}} (krever innlogging)</ref>

Kyiv vokste under [[den industrielle revolusjon]] i det russiske keiserdømmet mot slutten av det 19. århundre. I 1917 ble Kyiv hovedstad da [[Den ukrainske folkerepublikk]] erklærte sin uavhengighet. Fra 1921 inngikk Kyiv i [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk]] (Ukrainske SSR) og var fra 1934 dens hovedstad. Under [[andre verdenskrig]] gjennomgikk byen igjen betydelige ødeleggelser, men etter å ha blitt raskt gjenoppbygd i etterkrigstiden forble Kyiv tredje største by i [[Sovjetunionen]].

Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble noen av forstedene til Kyiv hardt angrepet, blant annet [[Irpin]] og [[Butsja]].<ref>[https://kyivindependent.com/national/russias-war-leaves-villages-near-kyiv-devastated-destroyed-photos/ «Russia’s war leaves villages near Kyiv devastated, destroyed (PHOTOS)»], Kyiv Independent, 13. april 2022</ref>  Også inne i Kyiv førte bombing til en del skader, blant annet på boligblokker.<ref>[https://www.nrk.no/urix/flere-angrep-i-kyiv_-boligblokker-skadet-1.15891716 «Flere angrep i Kyiv: Boligblokker skadet»], NRK, 14. mars 2022</ref>

==Navn==
På [[ukrainsk]] er navnet Київ (''Kyjiv'' [{{IPA|ˈkɪjiw}}]); på [[russisk]] Киев (''Kijev'').<ref name="stadnamn">{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/|tittel=Utanlandske stadnamn: A–Å|besøksdato=2022-01-18|språk=nn|verk=Språkrådet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn_u/id87859/|tittel=Statsnavn og hovedsteder - U|besøksdato=2022-02-14|språk=no|verk=Utenriksdepartementet}}</ref> På norsk var tidligere den russiskbaserte navneformen ''Kiev'' mest vanlig i bruk, mens det nå er den ukrainskbaserte navneformen ''Kyiv'' som dominerer. [[Språkrådet]] anbefaler ''Kyiv'' (dette er også hva Ukraina selv har foretrukket siden 1990-årene),<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/Rr2Rj2/politisk-hett-om-du-skal-skrive-kiev-eller-kyiv|tittel=Politisk hett om du skal skrive Kiev eller Kyiv|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-15|fornavn=Jan-Morten|etternavn=Bjørnbakk|språk=no|verk=Aftenposten|forlag=NTB|sitat=Han var Norges første ambassadør til byen i årene 1992–1996. Nordsletten minnes at språket og hvordan det blir transkribert i utlandet, var en viktig sak for det nyslåtte uavhengige Ukraina tidlig på 90-tallet.}}</ref> men godtar også ''Kiev''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kyiv-og-andre-navn-i-ukraina/|tittel=Kyiv og andre navn i Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-02|språk=no|verk=Språkrådet|forlag=Kultur- og likestillingsdepartementet|sitat=Hovedstaden i landet heter på ukrainsk Київ, og etter transkripsjonsreglene skulle det blitt Kyjiv på norsk. Her er det likevel formen uten j som har etablert seg i norske tekster, kanskje fordi det er den formen som brukes i engelsk. Etter samråd med Utenriksdepartementet og i lys av bruken i norske tekster anbefaler Språkrådet formen Kyiv. Også den tradisjonelle formen Kiev må fortsatt kunne brukes. Formen Kiev ligger nær det russiske navnet på byen, men strengt tatt tilsier transkripsjonsreglene for russisk at også denne formen skulle hatt med en j (Kijev).}}</ref>

Den offisielle ukrainske transkripsjonen ble i 1995 endret til ''Kyiv'', mens den internasjonale ISO-standarden [[ISO 9]] fra samme år gir ''Kiev''. Transkripsjonen fra kyrilliske til latinske bokstaver har vært omstridt siden [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|den russiske invasjonen av Krim i 2014]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kyiv|url=http://snl.no/Kyiv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-24|språk=no|fornavn=Tor|etternavn=Bukkvoll|sitat=På ukrainsk heter byen Київ og på russisk Киев. Transkripsjonen («oversettelsen») av bynavnet fra kyrilliske til latinske bokstaver har vært omstridt siden den russiske invasjonen av Ukraina i 2014. Ukrainske myndigheter har bedt om at deres transkripsjon fra kyrilliske til latinske bokstaver skal brukes på engelsk. Den offisielle ukrainske transkripsjonen ble i 1995 endret til Kyiv (før det var Kiev vanlig), mens den internasjonale ISO-standarden ISO 9 fra samme år gir ''Kiïv''. Norsk har egne transkripsjonsregler fra ukrainsk, tilpasset norsk uttale, som ikke er lik den engelske transkripsjonen.}}</ref>

==Geografi==
Kyiv ligger på kanten av et lavt platå 100 meter over ved elven [[Dnipro (elv)|Dnipro]] rett nedenfor samløpet med [[Desna]] og ved nordgrensen av Ukrainas belte av fruktbar [[svartjord]]. Byens opprinnelige beliggenhet på høyden (øvrebyen) er påfallende sett fra andre side av Dnipro. Etter andre verdenskrigen har byen blitt utvidet til den lavere elvesletten på østre bredd. Byen strekker seg omtrent 50&nbsp;km langs elven. Den var tredje største by i [[Sovjetunionen]].<ref name=":0" /><ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041600003 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Kyiv|tittel=Kyiv {{!}} Points of Interest, Facts, & History {{!}} Britannica|besøksdato=2022-02-23|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kiev|url=http://snl.no/Kiev|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-18|besøksdato=2022-02-23|språk=nb|fornavn=Tor|etternavn=Bukkvoll}}</ref> Byen er Ukrainas industri-, utdannings- og kultursenter. [[Kharkiv]] er nest største by og ligger langt øst nær grensen til Russland.<ref name="Riedel">{{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Land i Europa | isbn = 8254002622 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum Orfeus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011207544 | side = }}</ref>

== Historie ==
Byen ble antakelig grunnlagt allerede på [[5. århundre|400-tallet]],<ref name=":2" /> da som en utpost i [[khazarene|Khazarriket]]. Dateringen til 400-tallet er omdiskutert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Sentrum - periferi: sentra og sentrumsdannelser gjennom førhistorisk og historisk tid : Den 18. nordiske arkeologkongress, Trondheim 28.8.4.9.1989 | isbn = 8271264680 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121604061 | side = }}</ref> Den ble sentrum i den [[østslavere|østslaviske]] sivilisasjonen og ble hovedstad i [[Kyivriket]] fra det niende århundre. Kyiv vokste frem rundet år 800<ref name="Clozier" /> og blir regnet som opphavet til russisk kultur i middelalderen og Kyiv oppfattes som «alle russiske byers mor». Fra Kyiv ble [[Det kyrilliske alfabetet|det kyriliske alfabetet]] og den ortodokse tro (med opphav i [[Bysants]]) spredt i de slaviske områdene. Domkirken i Kyiv ble reist i 1037. Kyiv og Dnipros midtre del var på den tiden tyngdepunkt i østslavisk bosetning. Kyiv var i stor grad omgitt av skog, mens steppene lenger sør var dominert av tatariske (tyrkiske) nomader. Angrep fra mongolene og indre splittelse førte til at Kyiv mistet den sentrale stillingen til fordel for [[Moskva]].<ref name=":1" /><ref name="Hedenskog" /><ref name="detbeste" /><ref name="Aschehoug1951" /> Statene Russland, Ukraina og Belarus har alle et historiske utgangspunkt i Kyiv-riket. Russiske historikere på bakgrunn av dette hevdet at Moskva-riket (Russlands forløper) er Kyiv-rikets rettmessige arvtaker. I Ukraina legges det i stedet vekt på geografisk kontinuitet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt-Hansen, Anne | utgivelsesår = 2000 | tittel = Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina | isbn = 8246404571 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = FFI | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102204132 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1757-2008-01-12|tittel=Det russiske imperium|besøksdato=2022-02-23|forfattere=Iver B Neumann|dato=22. juli 2008|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2008-01-12}}</ref>

Fra 1326 hadde [[metropolitt]]en av Kyiv fast sete i Moskva og i 1458 ble metropolittembetet delt mellom Moskva og Polen/Litauen. Metropolitten i [[Polen-Litauen]] fikk tittelen metropolitt av Kyiv, Galicja og hele Rus' med sete i Navahrudak (nå i [[Hrodna voblasts]] i Belarus). I 1589 fikk metropolitten i Moskva tittel som [[patriark]] og med det frigjorde Moskva seg fra moderkirken i [[Konstantinopel]].<ref name="Tymczuk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Brest-Litovsk|tittel=Union of Brest-Litovsk {{!}} Britannica|besøksdato=2022-02-21|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

I byens storhetstid var den en av de største i Europa og hadde over {{formatnum:100000}} innbyggere.{{tr}} Gullalderen tok en definitiv slutt da byen ble ødelagt under [[mongolenes invasjon av Russland]].

På 1300-tallet ble fyrstedømmene ved Dnipro (Kyiv og [[Tsjernigov]]) og [[Volhynia]] under litauisk styre, mens Lviv og Galicja kom under polsk styre.<ref name="Rekkedal">{{ Kilde bok | forfatter = Rekkedal, Nils Marius  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ukraina: i klemme mellom Russland og Vesten | isbn = 8246400452 | utgivelsessted = Kjeller | forlag = Forsvarets forskningsinstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062808132 | side = }}</ref> I 1321 ble byen erobret av [[Gediminas av Litauen]] og ble lagt under [[Storhertugdømmet Litauen]]. Fra 1569 lå den under [[Det polsk-litauiske samvelde]] før byen kom under russisk styre i 1686. [[Peter den store]] drev en målrettet russifisering av området.<ref name="urn.nb.no"/>

Kyiv ble etter hvert en av de viktigste byene i [[Det russiske imperiet]]. Etter [[første verdenskrig]] og [[oktoberrevolusjonen]] i 1917 ble byen et stridstema i forbindelse med oppløsningen av det russiske imperiet og var krigsskueplass både i [[den russiske borgerkrigen]] og under [[den polsk-sovjetiske krig]]. Bolsjevikene inntok Kyiv for andre gang etter Tysklands kapitulasjon. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble proklamert 14. januar 1919. Under den polsk-sovjetiske krig våren og sommeren 1920 ble det forsøkt etablert en ukrainsk stat i forbund med Polen. Ved [[freden i Riga]] i 1921 stilte ukrainere i felles delegasjon med russerne ble de vestligste delene en del av det nye Polen.<ref name="Rekkedal" /> I 1921 ble byen med i den [[ukrainske SSR]] og [[Sovjetunionen]], fra 1934 som hovedstad i den ukrainske sovjetrepublikken.

I 1934 ble landets administrasjon flyttet fra [[Kharkiv]] til Kyiv. Kharkiv er sentrum for en betydelig etnisk russisk befolkning. Kharkiv var under revolusjonen bolsjevikenes viktigste base i Ukraina og ble etter revolusjonen hovedstad.<ref name="detbeste" />

Byen fikk store skader under [[andre verdenskrig]].<ref name=":0" />

== Samfunn ==
Kyiv har en spesiell administrativ status i Ukraina. Byen er ikke underlagt den omliggende [[Kyiv oblast]], men er som forvaltningsledd direkte underlagt staten. Samtidig velges byens politiske ledelse i direkte valg, i motsetning til i resten av landet der den utpekes av staten. Siden 2010 har [[Vitalij Klitsjko]] vært ordfører.

Byen er delt inn i ti [[rajon]]er (distrikter eller bydeler), med et visst politisk selvstyre.

Byen har et universitet &ndash; [[Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kyiv]] &ndash; grunnlagt i [[1834]]. Dessuten har byen 17 høyskoler.

=== Samferdsel ===
Kyivs kollektivnett omfatter tunnelbanen ([[Kyivs metro|Kyiv Metro]]) med 45 stasjoner, busser, trolleybusser og trikk.

Kyivs hovedflyplass er [[Boryspil internasjonale lufthavn]], som ligger i forstaden [[Boryspil]] 29 kilometer øst for sentrum.

== Kultur ==
Kyiv var et kulturelt sentrum for den [[Østslavere|øst-slaviske]] sivilisasjonen og utgangspunkt for kristningen av [[Kyivriket]]. Kyiv har gjennom århundrene beholdt sin kulturelle betydning, og også i perioder med relativt kulturelt forfall har byen beholdt sin posisjon som et sentrum for den østlige delen av [[den ortodokse kirke]]. [[Grotteklosteret]] og [[St. Sofia-katedralen (Kyiv)|St. Sofia-katedralen]] er begge [[Verdensarven|verdensarvsteder]] anerkjent av UNESCO og fortsatt i bruk til religiøse formål i tillegg til at de er blant byens store turistmål. Grotteklosteret og St. Sofia-katedralen er også to av [[Ukrainas sju underverk]].

Blant Kyivs kulturinstitusjoner kan nevnes [[Kyiv-operaen]], Ivan Frankos nasjonalteater, Lesya Ukrainkas akademiske nasjonalteater for russisk drama, [[Kyivs dukketeater]], [[Oktoberpalasset]] samt Ukrainas filharmoniske orkester. I 1946 hadde Kyiv fire teater, et operahus og en konserthall.<ref name = life>[http://books.google.no/books?id=iU0EAAAAMBAJ&pg=PA120&dq=men%27s+Day+Ukraine&hl=nl&ei=ArJlTfKrNsWbOuSZhYkG&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «The Ukraina»], ''[[Life (magasin)|Life]]'', 28. oktober 1946 {{Språkikon|en}}</ref> De fleste av billettene den gangen var forbeholdt en «privilegert gruppe».<ref name = life/> Blant andre kulturinstitusjoner finner man [[Dovzhenko filmstudio]] og Kyiv Sirkus.

Kyiv har 25 museer, et planetarium, teater og flere botaniske og zoologiske haver. Et av de mest kjente landemerkene er [[Den store fedrelandskrigen-museet (Kiev)|Den store fedrelandskrigen-museet]] med statuen Rodina-mat på toppen. Inklusive sokkelen er monumentet hele 102 meter høyt. [[Kyiv-operaen]] er også berømt. Blant Kyivs mange museer finner man også [[Ukrainas nasjonalmuseum for nasjonal kunst]], [[Museet for vestlig og østlig kunst]], PinchukArt-senteret (stiller ut samtidskunst) og Nasjonalmuseet for russisk kunst.

Hvert år arrangeres [[Kyiv Music Fest]], en internasjonal musikkfestival med fokus på moderne klassisk musikk. Festivalen finansieres av det ukrainske kulturdepartementet.

Kyiv var i 2005 vertsby for [[Eurovision Song Contest 2005]] etter [[Ruslana Lyzjytsjko|Ruslana]]s seier med [[Wild Dances]] året før.

<gallery>
Ukraine Kiev StMichael.jpg|St. Michael
Kiev Golden Gate.jpg|[[Den gylne porten (Kiev)|Den gylne porten]]
Kiew Hoehlenkloster Turm.jpg|[[Grotteklosteret]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aschehoug1951">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042904039 | side = }}</ref>

<ref name="Clozier">{{ Kilde bok | forfatter = Clozier, R. | utgivelsesår = 1965 | tittel = Øst-Europa og Sovjet-Samveldet: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071638056 | side = }}</ref>

<ref name="detbeste">{{ Kilde bok | forfatter = Leitzinger, Antero | utgivelsesår = 1996 | tittel = Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan | isbn = 8270102555 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569 | side = }}</ref>
<ref name="Hedenskog">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-01-06|tittel=Ukraina mellan öst och väst före och efter den orangea revolutionen|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Jakob Hedenskog|dato=17. mars 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-01-06}}</ref>
<ref name="Tymczuk">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2002-01-05|tittel=Religiøse motsetninger i Ukraina|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Alexander Tymczuk|dato=18. februar 2002|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2002-01-05}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Kyiv}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Ukrainas administrative inndeling}}
{{Byer i Kyiv oblast}}
{{Helteby}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kyiv| ]]
[[Kategori:Heltebyer]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 400-tallet]]
[[Kategori:Bosetninger ved Dnipro]]