Redigerer
Kvitsøyforliket
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Stone_cross,_Leiasundet,_Kvitsøy_Rogaland.jpg|thumb|Steinkorset ved [[Leiasundet]] på Kvitsøy]] '''Kvitsøyforliket''' var en fredsavtale mellom [[baglerne]] og [[birkebeinerne]], inngått på [[Kvitsøy]] i [[Rogaland]] høsten [[1208]]. Her ble det satt til forlik mellom birkebeinernes konge [[Inge Bårdsson]] og baglernes konge [[Filippus Simonsson]]. Dette skjedde i [[borgerkrigstiden]] (1130–1240) i Norge. == Bakgrunn == Etter [[Håkon Sverresson]]s død i 1204 ble det igjen blåst liv i konflikten mellom baglerne og birkebeinerne.<ref>Krag (2000): 127</ref> [[Inge Bårdsson]] ble valgt til konge høsten 1204, og hans sammødre halvbror [[Håkon Galen]] ble valgt til [[jarl]].<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 12</ref> Samme sommer ble [[Erling Steinvegg]] valgt til konge over baglerne.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 9</ref> Erling døde i [[1207]], og baglerne valgte nå Filippus Simonsson til konge.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 26</ref> Filippus var en nevø av [[biskop]] [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo]]. Nikolas var blant dem som hadde vært med på å starte baglerpartiet i [[1196]], og støttet nevøens kongegjerning.<ref>Krag (2000): 128</ref> Etter mange år med stridigheter, ønsket imidlertid Nikolas å forlike baglerne og birkebeinerne. Nikolas fikk i stand en avtale med [[erkebiskop]] Tore av [[Nidaros]], hvor de begge skulle arbeide for forlik mellom de stridende partene. Det ble foreslått at Filippus skulle gifte seg med [[Kristina Sverresdatter]], kong [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] datter, som pakt på avtalen.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap. 35</ref> Å bruke ekteskap som middel i konfliktløsning, var vanlig i middelalderen. Når to personer giftet seg, kom familiene deres i [[Vennskap (norrønt)|mågskap]] (svogerskap) med hverandre, og var dermed forpliktet til å holde fred med hverandre.<ref>Jón Viðar Sigurðsson (2008): 100</ref> Formålet med dette ekteskapet var altså å skape fred mellom baglerne og birkebeinerne ved å gifte baglerkongen med datteren til en tidligere birkebeinerkonge. Det er likevel tydelig at Nikolas først og fremst støttet baglernes, og nevøens, sak. For å overbevise Filippus om at dette ekteskapet var en god idé, påpekte Nikolas det faktum at dersom Filippus og Kristina fikk sønner, ville folk flest se på disse som de rette arvingene til Norge, og ikke bry seg om [[ætt]]ene til kong Inge og Håkon galen. Filippus lot seg overbevise av dette, og Nikolas dro til [[Bergen]], hvor kong Inge og Håkon galen satt, og bar frem ærendet sitt for dem. Det ble avtalt mellom dem at Filippus skulle få Kristina dersom hun var villig, men bare dersom Filippus gav fra seg kongsnavnet sitt og aksepterte Inge som overkonge. Biskop Nikolas oppsøkte så Kristina for å snakke med henne om saken. Kristina var imidlertid ikke overbegeistret; hun mente at hun, som var kongsdatter, burde giftes med en konge. Nikolas greide likevel å overbevise henne om at Filippus var det beste giftet Kristina kunne håpe på, og dessuten sa han rett ut at avtalen om at Filippus skulle gi fra seg kongsnavnet, ikke burde tas så alvorlig. Folk ville nok ha Filippus som konge, dersom han fikk Kristina til dronning, mente Nikolas. Deretter fortalte Nikolas kong Inge at Kristina var villig til å gifte seg med Filippus. Det ble stevnet til ting hvor saken ble behandlet. Her var også erkebiskop Tore. Birkebeinerne var ikke begeistret og ville først ikke høre på biskop Nikolas, da de regnet ham for å være på baglernes side, men Nikolas greide å få overbevist dem om at han kun var ute etter fred og forlik. Det ble så avtalt at det skulle holdes forliksmøte på Kvitsøy, og både birkebeinere og baglere skulle komme, i tillegg til biskop Nikolas og erkebiskop Tore. == Forliksmøtet == Høsten 1208 møttes baglerne og birkebeinerne på Kvitsøy. Kong Filippus og baglerne hadde med seg så mange folk og skip som var avtalt på forhånd, mens birkebeinerne hadde med flere folk, og det kom stadig nye. Da kongene skulle møtes, var dermed birkebeinerne langt flere enn baglerne. Erkebiskop Tore talte på kong Inges vegne, og biskop Nikolas talte på kong Filippus' vegne, om den avtalen de allerede hadde snakket om på forhånd. Til slutt ble det bestemt at Filippus skulle ha Kristina Sverresdatter og [[Opplandene]] (de indre strøk av Østlandet) og [[Viken (historisk område)|Viken]] (Oslofjordområdet) fra [[Rygjarbit]] til [[Svinesund]]. Filippus måtte også gi fra seg kongsnavnet og [[Segl|kongsseglet]], og sverge seg lydig og tro mot kong Inge. Siden birkebeinerne var i klart flertall, turde ikke Filippus annet enn å akseptere dette. Det ble avtalt at ingen skulle kreve bøter av den andre. Tinget sluttet med at det ble satt [[grid]] (vern, våpenhvile) mellom partene, og alle dro hvert til sitt.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap 35</ref> == Etterspill == Etter møtet ble [[Dagfinn Bonde]] (kongelig rådgiver for birkebeinerne) sendt av kong Inge til [[Tønsberg]] for å hente Filippus' kongssegl, men Filippus ville ikke gi det fra seg. Filippus kalte inn baglere, bønder og bymenn til [[Haugar (Tønsberg)|Haugating]], der han sa at han aldri ville ha samtykket til å gi fra seg kongsseglet sitt dersom ikke birkebeinerne hadde vært så mange. Filippus mente at birkebeinerne, ved å ta med seg flere folk til møtet enn avtalt, ikke hadde holdt sitt ord, og at avtalen om at han skulle gi fra seg seglet dermed var ugyldig. Baglerne var enige i dette, og sa at de skulle hugge hånden av den som våget å føre kongens segl bort. Dagfinn måtte dermed reise tilbake til kong Inge med uforrettet sak, og Filippus fortsatte å kalle seg konge slik som før.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap. 38</ref> == Referanser == <references/> == Litteratur == *[http://heimskringla.no/wiki/Haakons,_Guttorms_og_Inges_saga Håkons, Guttorms og Inges saga], oversatt av [[Alexander Bugge]]. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914 *[[Jón Viðar Sigurðsson]] ''Det norrøne samfunnet'', [[Pax forlag]], Oslo 2008 *[[Claus Krag|Krag, Claus]] ''Norges historie fram til 1319'', [[Universitetsforlaget]], Oslo 2000 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Borgerkrigstiden]] [[Kategori:1200-tallet i Norge]] [[Kategori:Hendelser i 1208]] [[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon