Redigerer Kviteseid folkebibliotek

{{Infoboks bibliotek}}
'''Kviteseid folkebibliotek''' ble grunnlagt i 1895, og er et av [[folkebibliotek]]a i [[Vest-Telemark]], [[Vest-Telemarkbiblioteka]]. 

Biblioteket har felles blioteksystem og felles katalog med de øvrige Vest-Telemarkbiblioteka.

Kviteseid folkebibliotek holder til i den gamle bankbygningen som ligger ved siden av kommunehuset i [[Kviteseid|Kviteseid sentrum]]. Huset er en tre-etasjers bygning i [[jugend]]stil fra 1911. Denne byggestilen finner en fine eksempler på i [[Kviteseidbyen]] fordi flere nye hus ble bygget i tiden rett etter den store brannen i 1911, altså mot slutten av jugendperioden. 

== Boksamlingen ==
Biblioteket bygger på en boksamling fra Kviteseid Seminar. En del av disse bøkene er fremdeles magasinert i folkebiblioteket som en del av lokalsamlinga.

I biblioteket sin lokalsamling finner du litteratur om Kviteseid og nabokommunene,  bygdebøker, gards- og ættebøker, årbøker, [[folketellinger]], artikler, hovedoppgaver, stadnavnarkiv (kartfestet), bunadregistreringer med mer.

I tillegg til fagbøkene finner en også en samling av skjønnlitterære bøker  som er skrevet av lokale forfattere, eller som har lokalt preg og er skrevet av forfattere med tilknytning til Kviteseid.

Registrert bestand totalt i biblioteket per 2006: 20640 bøker og andre media. 

I 2007 har biblioteket 2 stillinger (110%) og åpent 3 dager i uka. 

== Historikk ==
Kviteseid folkeboksamling kom i gang på ruinene av Kviteseid seminar, landets første lærerskole, som ble startet på Kosi i Brunkeberg og senere flyttet til Kviteseid. 
[[Fil:Protokoll_1_side.jpg|thumb|160px|Formell etablering av folkeboksamlinga]]
Herredstyret bidro med kr. 200 og Statstilskuddet var en tilsvarende sum. For disse pengene ble det kjøpt bøker, så når boksamlinga åpnet høsten 1895, hadde den 414 bind. Samlinga var i sameie fram til 1908, da herredsstyret vedtok at samlinga skulle deles mellom de tre sognene, senere kom Fjågesund også til. Boksamlinga hadde først rom i herredshuset, og var senere på flyttefot fra og til andre tilfeldige husvære i «byen» Kviteseidbyen, til tider holdt bibliotekaren husrom, før den endelig fikk et bedre egnet lokale. Herredstyret i Kviteseid gjorde i 30. april 1901 følgende vedtak: 

<blockquote>''«Heradstyret gjeng god for at boksamlingi vert halde vedlike og sikrar den eit årleg tilskot til å kaupa bøker for. Storleiken vert fastsett kvart år, men må likevel aldri vera under kr. 50». ''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>

Disse pengene var det meningen at Kviteseid sparebank skulle yte. Allerede i 1866 hadde forstanderskapet i banken vedtatt at inntil en fjerdedel av overskuddet kunne brukes til «almennyttige formaal». «Bøger at utlåne til fattige børn» var ett av disse gode tiltakene.

Det årlige tilskuddet fra banken varierte mellom 50 og 100 kroner.
Da banken sluttet å dele ut overskudd i 20-årene, måtte herredstyret overta det ansvaret. <br />
I tillegg til dette faste tilskuddet kom det inn penger fra flere lag i bygda. Økonomien var avhengig av økonomien til ungdomslaget, mållaget og fråhaldslaget m.fl., og ble etter hvert svært vanskelig.

[[Fil:Kviteseidbyen ed, 1921.JPG|thumb|Kviteseidbyen 1921, i bakgrunnen Kviteseid sparebank, nå Kviteseid folkebibliotek]]

'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Han startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. 
I 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. De som ble med måtte betale fem kroner i medlemskontingent. Pengene ble nyttet til innkjøp av bøker i tillegg til de som ble kjøpt inn for stats- og kommunetilskuddet. Medlemmene av leseringen hadde rett til å lese bøkene før de ble innlemmet i samlingen. Det første året tegnet  26 kviteseidinger seg som medlemmer av leseringen. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind. 
 
Da Departementet ville kartlegge boksamlingene i Telemark i 1932, kom biblioteksinspektøren også til Kviteseid. Utsendingen, Frk. Stabbell, tilrådde i sin rapport til departementet 

<blockquote>''«å opprette en  mynsterboksamling for flere bygder [...] Kviteseid er det naturlige sted for en slik, og dertil kommer det at der allerede er en bra grunnstamme . Der er mye og god faglitteratur». ''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>

Allerede på denne tiden var skjønnlitteratur og faglitteratur ordnet for seg. Planen var å ordne helt etter [[Dewey]], men liten hylleplass og enda mindre råd, gjorde det vanskelig. En hylleliste var likevel under arbeide, og planen var å trykke en katalog. Til 40-årsjubileet for  folkeboksamlinga i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse.

<blockquote>''«Kunne ein få ein del av det som er skrive um Kviteseid og skrive av Kviteseidfolk ville det vera svert gildt. Ei slik samling ville auke i verdi til kvar tid. Alt som vert gjeve skal verta innført i ei gåvebok.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>

Haugestøyl melder at biblioteket jubileumsåret hadde ca. 1000 utlån, noe som kunne vært bedre om lånerne hadde vært raskere med å levere tilbake. For å hjelpe på dette ble det innført bøter på 15 øre per uke. Han beroliger også lånere som er redde for å bli smitta av smittsomme sykdommer gjennom utlånsbøkene. 

<blockquote>''«Etter reglane skal ikkje bøker vere utlånte til stader der ein veit det er smittsam sjukdom, men ettersom overlæge Ustveit ved Ullevål segjer so hev han ikkje i dei 40 åra han har arbeidd med smittsame sjukar, i eit einaste høve kunna påvisa smitte gjennom bøker, så fåren kan ikkje vere særleg stor.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> 

Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid gjennom en mannsalder.

[[Fil:Avisrommet! 018.jpg|thumb|Leserom for aviser og tidsskrifter]]

== Lokaler ==
* Fråhaldslaget sitt hus ble tilholdsstedet for boksamlinga helt fram til 1950, da huset måtte rives på grunn av veiutbygging. 
* Det nye kommunehuset i Kviteseid var ferdig i 1963, og da ble biblioteket plassert i underetasjen på kommunehuset. 
* I 1985 ble det bygget et nytt bankbygg i Kviteseid, og i 1987 overtok kommunen den gamle bankbygningen for kr. 700.000.
* Kviteseid folkebibliotek flyttet inn i «Gamlebanken» i 1988. Bygningen er fra 1911, og ble tegnet av arkitekten [[Haldor Larsen Børve]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bakken,Olav: Kviteseid Bygdesoge b.2 Gardssoga, 1956.
* Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895.
* Tore Skaug: Kviteseid Sparebank, Kviteseid, 2000.
* Tore Skaug : ''Kviteseid folkebibliotek og Haugestøyl'' / Gamalt frå Kviteseid, Årsskrift. Kviteseid historielag,1994.
* [https://web.archive.org/web/20070810160512/http://www2.vest-telemark.no/_privat/gardsoga/KVgardsoge2.asp Kviteseid folkebibliotek : Gardssoga (2007) [[online]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkebiblioteker i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Telemark]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]