Redigerer Kvinnesaksnytt

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks publikasjon}}
'''''Kvinnesaksnytt''''' var et norsk [[tidsskrift]] om norsk, nordisk og internasjonal [[kvinnesak]] som ble utgitt av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) fra 1950 til 2016. Tidsskriftet ble etablert etter initiativ fra NKF-leder og [[venstre]]politiker [[Dakky Kiær]] som en etterfølger etter foreningens tidligere tidsskrift ''[[Nylænde]]'' (utgitt 1887–1927), og var gjennom 66 år den [[kvinnesak|borgerlige kvinnesaksbevegelsen]]s sentrale tidsskrift i Norge. I tråd med kvinnesaksbevegelsens grunnsyn vektla tidsskriftet menneskerettighetene og kampen for et [[likestilling|likestilt samfunn]]. Det var en søsterpublikasjon av ''International Women's News'', tidsskriftet utgitt av NKFs moderorganisasjon [[International Alliance of Women]] siden 1906.

==Historie==
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|left|upright|[[Eva Kolstad]], NKF-leder 1956–1968 og redaktør for ''Kvinnesaksnytt'' 1963–1968]]
Tidsskriftet ble etablert etter initiativ fra NKF-leder og [[venstre]]politiker [[Dakky Kiær]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Dakky Kiær | isbn = 8200059782 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121105009 | side = }}</ref> i 1950 som en etterfølger av foreningens tidligere tidsskrift ''[[Nylænde]]'', som ble utgitt 1887–1927 med [[Gina Krog]] og [[Fredrikke Mørck]] som redaktører. Det utkom som et trykt tidsskrift, med unntak av den siste utgaven som bare kom elektronisk.

Tidsskriftet inneholdt nyheter og kommentarer om norsk, nordisk og internasjonal kvinnesak sett fra ståstedet til den [[liberal feminisme|borgerlige/liberale kvinnesaksbevegelsen]], gjerne med et juridisk perspektiv, og var gjennom 66 år NKFs viktigste organ og den norske kvinnesaksbevegelsens sentrale tidsskrift.<ref name=Lønnå>[[Elisabeth Lønnå]] (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'', [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref> I den første utgaven skrev Kiær at tidsskriftet vil «bringe kvinnesaksnytt såvel fra Norge og våre naboland som fra [[International Alliance of Women|Den Internasjonale Kvinnesaksalliance]] [IAW] og fra forkjemperen ''par excellence'' for menneskerettighetene: F.N.»<ref name=Kiær/>

[[Fil:NKF Presidents Torild Skard and Margunn Bjørnholt, Palais des Nations, Geneva, 2014.jpg|thumb|Tidsskriftets to siste redaktører, [[Torild Skard]] og [[Margunn Bjørnholt]], foran maleriet «Drømmen om freden» i [[Palais des Nations]], Genève, 2014]]
Blant sakene tidsskriftet tok opp var [[samskatt]]en og ekteskapslovgivningen, [[likelønn]], kontroll av lærebøker med hensyn til kjønnsroller, forskrifter om likestilling som mål for skolen, oppretting av [[Likestillingsrådet]] og [[Likestillingsombudet]], forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame, [[FNs kvinnekonvensjon]] og kvinnerettet utviklingspolitikk/bistand. Tidsskriftet var også foreningens tidende som «brakte den fulle teksten på alle foreningens uttalelser» og gav informasjon fra landsmøte, landsstyre og arbeidsutvalg.<ref name=Lønnå/> I tillegg til å dokumentere NKFs virksomhet bragte det nyheter fra [[International Alliance of Women]] (IAW) og NKFs søsterorganisasjoner innen IAW internasjonalt, og fra arbeidet for kvinners rettigheter innen [[FN]]-systemet. Tidsskriftets internasjonale søsterpublikasjon var ''International Women's News'', utgitt av IAW siden 1906.

''Kvinnesaksnytt'' har også utgitt flere særtrykk om ulike temaer, f.eks. bibliografien «Kvinnesak og kjønnsroller» redigert av [[Kari Skjønsberg]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Cotton, Kari Helen | utgivelsesår = 1985 | tittel = Kari Skjønsberg | utgivelsessted = | forlag = [K.H. Cotton] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021060948524 | side = }}</ref> senere utgitt i utvidet form.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kvinnesak og kjønnsroller 1965–1974 | isbn = 8254901171 | utgivelsessted = | forlag = Sekretariatet for Arbeidsutvalget i kvinneåret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052701035 | side = }}</ref>

NKF legger stor vekt på å dokumentere sin egen virksomhet. Landsmøtet i 1978 fastslo at det var viktig å beholde ''Kvinnesaksnytt'' som en årbok som dokumenterte den norske kvinnesaksbevegelsens virksomhet.<ref>{{cite journal|date=1978 |title= Landsmøtet 1978|url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023021680078_002 |journal=Kvinnesaksnytt |volume=29 |issue=1–2 |page=5}}</ref> Arbeidsutvalget vedtok i 2015 at det var svært viktig å videreføre tidsskriftet som det sentrale tidsskriftet for kvinnesaksbevegelsen i Norge, også for å dokumentere NKFs virksomhet. Etter et tiår med høy aktivitet i Skards og Bjørnholts ledertid gikk NKF fra sommeren 2016 imidlertid inn i en fase med svært lite aktivitet, og tidsskriftet sluttet som følge av dette å utkomme.

Blant tidsskriftets ansvarlige redaktører var [[Eva Kolstad]], [[Clara Ottesen]], [[Kari Skjønsberg]], [[Karin M. Bruzelius]], [[Else Michelet]], [[Torild Skard]] og [[Margunn Bjørnholt]]. NKFs leder var ofte, men ikke alltid eller automatisk, ansvarlig redaktør i tidsskriftet. Tidsskriftet hadde ellers en redaksjon av varierende omfang utnevnt av ansvarlig redaktør og tidvis en redaksjonssekretær (bl.a. [[Baby Johannessen]]). Tidsskriftets omfang varierte en del; i Skards og Bjørnholts redaktør- og ledertid var det ganske omfattende.

==Politisk plattform==
[[Fil:Dakky Kiær (cropped).jpg|thumb|I programerklæringen i den første utgaven av ''Kvinnesaksnytt'' (1950) vektla NKF-leder og [[venstre]]politiker [[Dakky Kiær]] menneskerettighetene og fremhevet FN-systemet som menneskerettighetenes viktigste forsvarer.<ref name=Kiær/> Fra etterkrigsårene ble menneskerettsparadigmet kraftig styrket innen kvinnesaksbevegelsen, og perioden markerte en ny giv for den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]], også innen kvinnesaksbevegelsen]]

Tidsskriftet var den [[kvinnesak|«borgerlige» kvinnesaksbevegelsen]]s sentrale tidsskrift i Norge. I likhet med kvinnesaksbevegelsen stod tidsskriftet dermed for kvinnesak forankret i menneskerettighetene og det liberale (eller borgerlige) demokratiet, med et likestilt samfunn som overordnet mål.

[[Dakky Kiær]]s programerklæring i den første utgaven la vekt på menneskerettighetene og beskrev kvinnesakens oppgave som å «vekke kvinnene så de ser sitt ansvar og setter sine krefter inn på å leve et menneskelig og samfunnsmessig sett fullverdig liv, og samtidig søke sammen med mennene å utvikle samfunnet derhen, at dette blir mulig for alle individer».<ref name=Kiær>{{cite journal |last1=Kiær |first1=Dakky |author-link=Dakky Kiær|date=1950 |title= Det er virkelig så|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580023_001 |journal=Kvinnesaksnytt |volume=1 |issue=1 |pages=1}}</ref>

[[Eva Kolstad]] skrev i artikkelen «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil» i ''Kvinnesaksnytt'' i 1959 at
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet|[[Eva Kolstad]], ''Kvinnesaksnytt'', 1959<ref>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=Kvinnesaksnytt |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

Kvinnesaksbevegelsens individualistiske utgangspunkt kom også til uttrykk i en uttalelse fra redaksjonen i tidsskriftet i 1957, der det het at «vi vil gjerne slå fast at der ikke eksisterer noe kollektivsyn for kvinnene; kvinnene er enkeltmennesker med individuelle synsmåter, ikke gruppetyper [...] vi vil ikke tillegges et gruppesyn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Hvor var kvinnene? | isbn = 8205120161 | utgivelsessted =| forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | side = 76 }}</ref>

Tidligere IAW-president og ansvarlig redaktør for ''Kvinnesaksnytts'' søsterpublikasjon ''International Women's News'' [[Marion Böker]] understreket at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.<ref name=boeker>{{cite web |title=Trans Inclusion in the Women's Movement |url=https://www.ilga-europe.org/podcast/the-frontline-trans-inclusion-in-the-womens-movement/ |access-date=31. januar 2024}}</ref>

==Ansvarlige redaktører==
Fra 1950 til 1960 var tidsskriftets redaksjon betegnet redaksjonskomité. Fra 1961 hadde tidsskriftet en redaktør/ansvarlig redaktør. I enkelte perioder var det to sidestilte redaktører samtidig. I tillegg bestod redaksjonen av inntil et halvt dusin redaksjonsmedlemmer.

*[[Ingerid Gjøstein Resi]] (1950–1955)
*[[Marit Aarum]] (1950–1955)
*Anne-Marie Svarstad (1956–1960)
*[[Gunvor Øwre Havrevold]] (1956–1962), betegnet redaktør fra 1961
*[[Eva Kolstad]] (1963–1968)
*[[Clara Ottesen]] (1967–1970)
*[[Kari Skjønsberg]] (1970–1977)
*[[Karin M. Bruzelius]] (1978–1979)
*[[Else Michelet]] (1980–minst 1990)
*Vibeke Eeg-Henriksen
*[[Bjørg Krane Bostad]] (1992–1994)
*[[Berit Kvæven]] (2004–2006)
*[[Torild Skard]] (2006–2013)
*[[Margunn Bjørnholt]] (2013–2016)

== Referanser == 
<references/>

==Eksterne lenker==
*{{offisielt nettsted}}

{{Den liberale kvinnesaksbevegelsen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1950]]
[[Kategori:Publikasjoner nedlagt i 2016]]
[[Kategori:1950 i Norge]]
[[Kategori:Norske feministiske tidsskrifter]]