Redigerer Kvinnesak

[[Fil:Sunflower sky backdrop.jpg|thumb|[[Liberal feminisme#Symboler|Solsikken]] og fargen gul/gull, et tegn på opplysning, ble utbredte symboler på den liberale kvinnesaksbevegelsen fra 1860-årene, først i USA og fra 1890-årene også i Norge. Solsikken ble tatt som logo av bl.a. [[Norsk Kvinnesaksforening]], [[Kvindestemmeretsforeningen]] og tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' etter forbilde av bl.a. [[National American Woman Suffrage Association]] med forløpere]]
[[Fil:Gina Krog by Asta Nørregaard.jpeg|miniatyr|[[Gina Krog]] var den fremste lederskikkelsen i den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1880-årene og stod for en konsekvent [[likestilling]]slinje forankret i et progressivt liberalt politisk ståsted]]
'''Kvinnesak''' betyr kampen for kvinners politiske og juridiske rettigheter og et likestilt samfunn, og begrepet brukes på norsk tradisjonelt om den politiske retningen som kvinnesaksbevegelsen – også kalt den «borgerlige» eller «liberale» kvinnesaksbevegelsen – står for, med [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) som den sentrale organisasjonen i Norge. Den norske kvinnesaksbevegelsens viktigste leder i etterkrigstiden, [[Eva Kolstad]], beskrev kvinnesak som en kamp for «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner», og understreket at kvinnesak angår hele samfunnet.<ref name=Kolstad1959/>{{efn|''Sak'' betyr i denne konteksten «rettigheter», jf. ''målsak'' om kampen for nynorskens stilling, «Norges sak» om kampen for Norges uavhengighet og lignende uttrykk. [[Norsk Kvinnesaksforening]] oversetter navnet til engelsk som ''Norwegian Association for Women's Rights''.}}

Kvinnesaksbevegelsen er en [[menneskerettigheter|menneskerett]]sorientert bevegelse som kjemper for alle jenters og kvinners menneskerettigheter på [[liberalt demokrati|liberaldemokratisk]] grunn, og som har et likestilt samfunn som overordnet mål. Selv om kvinnesaksbevegelsen springer ut av 1800-tallets liberale bevegelse har utgangspunktet alltid vært en immanent – det vil si innenfra – og konstruktiv kritikk av liberalismen og liberale stater, for å fremme kvinner som likeverdige deltagere i samfunnet.<ref>Rottenberg, Catherine (2014). «The Rise of Neoliberal Feminism». ''Cultural Studies''. 28 (3). doi:10.1080/09502386.2013.857361.</ref> Den liberale kvinnesaksbevegelsen har derfor ikke alltid vært enig med liberale bevegelser, partier eller ideer i alle spørsmål.<ref name=Holst2017/> Kvinnesaksbevegelsen har siden 1800-tallet arbeidet for kvinners politiske og juridiske rettigheter gjennom konstruktive [[reform]]er, innenfor en liberaldemokratisk ramme og informert av en menneskerettstenkning og liberale idealer om frihet og likhet. Tradisjonelt har kvinnesaksbevegelsen hatt [[Jenters og kvinners utdanning|jenters og kvinners rett til utdanning]], [[kvinners stemmerett]] og likestilling i arbeidslivet som sine kjernesaker, men bevegelsen har alltid engasjert seg bredt og også fornyet sin tenkning. Kvinnesaksbevegelsen har i det 21. århundre et klart [[interseksjonell feminisme|interseksjonelt]] perspektiv i tråd med utviklingen i tenkningen om menneskerettighetene.<ref name=Tong>{{cite book |last1=Tong |first1=Rosemarie |title=Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction |url=https://archive.org/details/feministthoughtm0000tong_m8t7 |publisher=Routledge |isbn=9780429974878|year=2018 |quote=In recent years liberal feminism has taken a turn toward intersectionality}}</ref> Kvinnesaksbevegelsen forstår ikke kvinnesak som noen kamp mot menn.<ref name=Kolstad1959/> Tvert om har bevegelsen alltid ønsket alle som deler engasjementet for kvinnesak velkommen, og har alltid omfattet både kvinner og menn. Kvinnesaksbevegelsen er i stor grad organisert i paraplyorganisasjonen [[International Alliance of Women]] (IAW).

I norsk språkbruk ble begrepet kvinnesak tradisjonelt bare brukt om den «borgerlige» eller liberale politiske kvinnebevegelsen som oppstod på 1800-tallet, til forskjell fra upolitiske/humanitære kvinneorganisasjoner, arbeiderkvinnebevegelsen og fra 1970-årene også fra den nye eller radikale kvinnebevegelsen, som distanserte seg sterkt fra kvinnesaksbevegelsen og heller ikke brukte dette begrepet. En studiebok utgitt av AKPs kvinneutvalg uttalte at «kvinnesaksbevegelsen har hele tida gått hånd i hånd med den borgerlig-liberale bevegelsen forøvrig».<ref name=Reiskampen>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Reis kampen blant arbeiderkvinnene | isbn = 8270941115 | utgivelsessted = | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308041 | side = }}</ref> Kvinnesaksbevegelsen er dermed en del av, men også forskjellig fra, den større [[kvinnebevegelsen]]. Bodil Chr. Erichsen skriver at «fram til rundt 1960 refererer ''kvinnesakskvinne'' hovedsakelig til medlemmer i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og brukes utelukkende om borgerlige kvinner. Fra tiden etter viser uttrykket kvinnesakskvinne eksplisitt til medlemskap i NKF».<ref name=Erichsen>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = Norske kvinners liv og kamp | isbn = 9788282260640 | forlag = Res publica | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041748098 | side =13 }}</ref> Begrepet «[[feminisme]]» ble først allment akseptert i kvinnesaksbevegelsen i 1980-årene; inspirert av engelsk språkbruk brukes begrepet «[[liberal feminisme]]» idag også om den hovedstrømningen innen kvinnebevegelsen som kvinnesaksbevegelsen utgjør.

Kvinnesaksbevegelsen er kjennetegnet av en rettslig orientering og et fokus på den offentlige sfæren, og hadde siden 1800-tallet tradisjonelt i hovedsak en progressiv (sosial)liberal orientering, i Norge særlig knyttet til partiet [[Venstre]], som da var landets dominerende politiske parti. Kvinnesaksbevegelsen har historisk ofte vært preget av en «ovenfra-og-ned-tilnærming, der eliten ses som de viktigste endringsagentene».<ref name=Gerdov>{{cite journal |last1=Gerdov |first1=Christian |title=The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964) |journal=NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research |date=2022 |volume=30 |issue=1 |pages=7–19 |doi=10.1080/08038740.2021.1987981}}</ref> Kvinnesaksbevegelsen har på 1900-tallet i økende grad vært tverrpolitisk, men med en liberaldemokratisk forankring. [[Solsikke#Som symbol|Solsikken]] er kvinnesaksbevegelsens eldste symbol og er kilden til fargen gul–gull som ble brukt av den liberale kvinnestemmerettsbevegelsen og som fortsatt brukes av kvinnesaksbevegelsens paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]].<ref name=color/>

==Historie==
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|miniatyr|[[Eva Kolstad]] mente moderne kvinnesak er «en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig» og «en kamp for det frigjorte menneske»<ref name=skeivtarkiv />]]
I Norge ble begrepet kvinnesak tradisjonelt brukt om den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen, med [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) som den fremste representanten i Norge. NKF innførte betegnelsen i Norge. Kvinnesaksbevegelsen hadde en eksplisitt progressiv [[likestilling]]sagenda, og var nært knyttet til partiet [[Venstre]], i en slik grad at NKF lenge ble sett på som et «underbruk» av Venstre.<ref>[[Aslaug Moksnes]] (1984). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'' (bl.a. s. 35), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 82-05-15356-6</ref> Kvinnesak betyr ifølge ''[[Det Norske Akademis ordbok]]'' «sak som har kvinnenes [[likestilling]] til mål»,<ref>{{Kilde www  |url =https://naob.no/ordbok/kvinnesak |tittel =Kvinnesak |besøksdato = 2022-11-23 |verk =[[Det Norske Akademis ordbok]] |dato = }}</ref> dvs. det politiske målet for den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen, og som denne bevegelsen tradisjonelt i stor grad var alene om å ha.

[[Cathrine Holst]] har uttalt at
{{sitat|Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn.|[[Cathrine Holst]]{{Sfn|Holst|2017|s=42}}}}

Begrepene «kvinnesakskvinne» og den kjønnsnøytrale formen «kvinnesaksforkjemper» betegnet i norsk kontekst normalt medlemmer av NKF; Bodil Chr. Erichsen skriver at «fram til rundt 1960 refererer ''kvinnesakskvinne'' hovedsakelig til medlemmer i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og brukes utelukkende om borgerlige kvinner. Fra tiden etter viser uttrykket kvinnesakskvinne eksplisitt til medlemskap i NKF».<ref name=Erichsen/> Begrepet ble også brukt om medlemmer av tilsvarende organisasjoner i utlandet. Begreper som kvinnesak og kvinnesakskvinne ble dermed ikke normalt brukt på norsk om (medlemmer av) arbeiderkvinnebevegelsen eller mer upolitiske og humanitære kvinneorganisasjoner. Begrepene ble heller ikke brukt om senere radikale kvinneorganisasjoner, som brukte andre begreper for å omtale seg selv og som i 1970-årenes diskusjon oppfattet kvinnesak som et begrep med klart borgerlige og liberaldemokratiske konnotasjoner.<ref name=Lønnå /> På den radikale venstresiden ble kvinnesaksbevegelsen oppfattet som en del av det bestående borgerlige samfunnet. En studiebok utgitt av AKPs kvinneutvalg uttalte at «kvinnesaksbevegelsen har hele tida gått hånd i hånd med den borgerlig-liberale bevegelsen forøvrig, og den har gjennomgått akkurat den samme utviklinga fra progressiv kamp til reaksjon […] I Norge organiserte de progressive feministene seg i 1884 i Norsk Kvinnesaksforening. Foreningen vokste fram i nær kontakt med, og som en del av, hele den borgerlig-nasjonale og borgerlig-liberale venstrebevegelsen.»<ref name=Reiskampen/>

Hovedfokuset for NKF og den liberale kvinnesaksbevegelsen har alltid vært kvinners politiske og juridiske rettigheter, og den såkalte offentlige verden. Lucy E. Bailey skriver at liberal feminisme er kjennetegnet av «sitt fokus på individets rettigheter og reform gjennom staten» og at retningen har «spilt en avgjørende rolle i kampen for kvinners rettigheter i mange ulike kontekster og er fortsatt en velkjent og utbredt retning innen feministisk tenkning. Liberal feminisme oppstod som politisk tradisjon i Opplysningstiden (...) Liberal feministisk teori vektlegger kvinners rett til autonomi og foreslår tiltak mot ulikestilling gjennom å fjerne rettslige og sosiale hindre og fremme en samfunnsordning som støtter opp om kvinners likestilling».<ref>"[https://doi.org/10.1002/9781118663219.wbegss738 Feminism, Liberal]." ''The Wiley Blackwell Encyclopedia of Gender and Sexuality Studies'', 2016.</ref> NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] har uttalt at NKF med «kvinnesak» «faktisk egentlig mener [[likestilling]]», som alltid har vært NKFs hovedmål.<ref name=Lønnå>[[Elisabeth Lønnå]] (1996): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (bl.a. s. 250), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref> NKF-leder [[Eva Kolstad]] skrev i 1959 at «moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske».<ref>{{ Kilde avis | dato =1959-05-25|forfatter=Eva Kolstad| tittel =Hva er i grunnen kvinnesak?|avis= Dagbladet |side=3–4| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590525_91_117_1 }}</ref><ref name=skeivtarkiv>{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/eva-kolstad|tittel=Eva Kolstad|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Runar Jordåen|dato=2020-06-09|verk=Skeivt arkiv}}</ref> I en artikkel i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' fra 1959 skrev Kolstad at
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet».|Eva Kolstad, ''[[Kvinnesaksnytt]]'', 1959<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

==Kvinnesak og feminisme==
Begrepet [[feminisme]] er relativt nytt og ble f.eks. i ''Aschehougs Konversasjonsleksikon'' fra 1956 omtalt som et «mindre heldig» begrep for «kvinneemansipasjonen».<ref>«Feminisme», Aschehougs Konversasjonsleksikon, 1956</ref> Den norske kvinnesaksbevegelsen representert ved NKF holdt gjennom 1970-årene fast på et begrepsmessig skille mellom kvinnesak og feminisme, og NKF mente så sent som i 1980 at feminismebegrepet kunne «skape unødige motsetningsforhold til menn», mens kvinnesak ble forstått av NKF som et mer nøytralt navn på kampen for likestilling.<ref name=Trætteberg1980>{{ Kilde bok | dato = 1980-03-08 | tittel = Adresseavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19800308_214_58_1?page=11 | side = 13 }}</ref> I løpet av 1980-årene ble feminismebegrepet imidlertid etablert på norsk og andre språk som en relativt nøytral betegnelse på kampen for kvinners rettigheter i allmennspråket. Det som på norsk tradisjonelt ble kalt kvinnesak er i moderne språkbruk internasjonalt ofte kalt [[liberal feminisme]], forstått som en bred hovedstrømning innen feminismen som arbeider for likestilling gjennom politiske, rettslige og sosiale [[reform]]er innenfor rammen av det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]]; denne begrepsbruken har røtter først og fremst i engelsk.<ref>Maynard, Mary (1995). «Beyond the 'big three': the development of feminist theory into the 1990s». Women's History Review. 4 (3): 259–281. doi:10.1080/09612029500200089.</ref>

==Symboler==
[[Fil:Nylænde, vignett, 1908.svg|thumb|Vignett for tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' (versjon brukt fra 1908) med solsikke]]
[[File:Women from the Swedish National Association for Women's Suffrage (LKPR) Colorized by Julius Jääskeläinen.jpg|thumb|Svenske stemmerettsforkjempere foran fanen til International Woman Suffrage Alliance (IWSA; nå [[International Alliance of Women]], IAW) på stemmerettskonferansen i Stockholm i 1911. Gull og hvitt var den liberale eller borgerlige kvinnesaks- og stemmerettsbevegelsens farger.]]
[[Solsikke]]n og fargen gul/gull er de eldste symbolene for kvinnesaksbevegelsen. De ble utbredte symboler for den «borgerlige» eller liberale kvinnesaksbevegelsen fra 1860-årene, først i USA<ref>Cheris Kramarae & Paula A. Treichler (red.), ''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary'', Pandora Press, 1992</ref> og fra 1890-årene også i Norge. Etter initiativ fra [[Gina Krog]] tok [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1894 solsikken som symbol, inspirert av de amerikanske liberale kvinnesaksforkjemperne [[Elizabeth Cady Stanton]] og [[Susan B. Anthony]] og organisasjonen de startet, da kalt [[National American Woman Suffrage Association]] (siden videreført som [[League of Women Voters]]). Også NKFs paraplyorganisasjon International Woman Suffrage Alliance (siden [[International Alliance of Women]]; IAW) tok i 1904 gull som hovedfarge etter modell av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA, og gull/hvitt ble de fremste symbolene for den internasjonale (liberale) kvinnestemmerettsbevegelsen.<ref name=color>{{Kilde www  |url =https://www.womenalliance.org/our-color/ |tittel =Our color|besøksdato = 2023-03-11 |utgiver =[[International Alliance of Women]] |dato = }}</ref>

{{sitat|Farger var viktige i ikonografien i stemmerettsbevegelsen. Bruken av fargen gull begynte med Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthonys kampanje i Kansas i 1867 og stammet fra fargen til solsikken, Kansas' delstatssymbol. Suffragister brukte gullfargede pins og bånd, og gule roser, for å symbolisere sin sak. I 1876, under hundreårsjubileet for [[USAs uavhengighetserklæring]], bar kvinner gule bånd og sang sangen 'The Yellow Ribbon'. I 1916 arrangerte suffragister 'Den gylne veien' på det demokratiske landsmøtet; for å komme til kongresshallen måtte delegatene passere en linje med kvinner som strakk seg flere kvartaler, kledd i hvitt med gylne bånd og gule paraplyer, og hundrevis av meter med gyllen girlander. Gull symboliserte også [[Opplysningstiden|opplysning]], det erklærte målet for USAs liberale (mainstream) stemmerettsbevegelse|''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary''<ref>Cheris Kramarae og Paula A. Treichler (red.), ''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary'', Pandora Press, 1992</ref>}}

== Noter ==
<references group='lower-alpha'/>

==Referanser==
<references>
<ref name=Holst2017>{{ Kilde bok |etternavn=Holst|fornavn=Cathrine| forfatter-lenke=Cathrine Holst| utgivelsesår = 2017 | ref = {{SfnRef|Holst2017}} | tittel = Hva er feminisme | isbn = 9788215029832 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [[Universitetsforlaget]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548607 }}</ref>
</references>

==Videre lesning==
*{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}
*{{ Kilde bok |etternavn=Holst|fornavn=Cathrine| forfatter-lenke=Cathrine Holst| utgivelsesår = 2017 | tittel = Hva er feminisme | isbn = 9788215029832 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [[Universitetsforlaget]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548607 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]