Redigerer Kvinnelig stemmerett

[[File:Women from the Swedish National Association for Women's Suffrage (LKPR) Colorized by Julius Jääskeläinen.jpg|thumb|Svenske stemmerettsforkjempere (med [[studentlue]]r) foran fanen til [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] på stemmerettskonferansen i Stockholm i 1911. Gull og hvitt var den liberale eller borgerlige [[kvinnesak]]s- og stemmerettsbevegelsens farger, brukt av IWSA og dens medlemsorganisasjoner som [[Norsk Kvinnesaksforening]]. Symbolikken gikk tilbake til 1867 og stammet fra [[solsikke]]n, brukt som logo av NKF og mange liberale kvinnesaksorganisasjoner. IWSA var [[suffragist]]er som arbeidet gjennom parlamentariske kanaler for lovreformer]]
[[File:Logo of the International Woman Suffrage Alliance (IWSA), now the International Alliance of Women (IAW).png|thumb|Logoen for [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]]. Gull og hvitt var den liberale kvinnestemmerettsbevegelsens viktigste farger internasjonalt og ble brukt i både USA og Norge.]]
[[Fil:Annie Kenney and Christabel Pankhurst.jpg|thumb|Den radikale organisasjonen [[Women's Social and Political Union]] i Storbritannia ble kalt [[suffragette]]r, i motsetning til [[suffragist]]ene, og var kjent for sivil ulydighet og direkte aksjoner. Dette gjorde dem uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, som nektet suffragettene medlemskap i kvinnestemmerettsalliansen]]
[[Fil:Feminist Suffrage Parade in New York City, 1912.jpeg|thumb|Demonstrasjon for kvinnelig [[stemmerett]] i [[New York]] i 1912]]
[[Fil:57041 Første kvinne legger stemmeseddelen i urnen ved valget i 1910.jpg|miniatyr|Den første kvinne avlegger stemme i valglokalet på [[Akershus festning]] ved [[kommunevalget i 1910]]. Foto i Oslo Museums samlinger.<ref>{{Cite web|url=http://digitaltmuseum.no/things/frste-kvinne-legger-stemmeseddelen-i-urnen/OMU/OB.F03475b |title=DigitaltMuseum: Første kvinne legger stemmeseddelen i ur... |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=27. februar 2012}}</ref>]]
'''Kvinnelig stemmerett''' var en av de første store kampsakene for [[kvinnesak]]sbevegelsen.{{efn|Begrepet [[feminisme]] ble først vanlig i løpet av 1970- og 1980-årene på norsk, og brukes noen ganger også om kampen for kvinners rettigheter i fortiden, selv om bevegelsene ikke brukte dette begrepet selv}} Det oppstod mot slutten av det [[19. århundre]] bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn, og saken ble i hovedsak drevet frem av liberale stemmerettsforkjempere, både kvinner og menn, delvis med tilknytning til de store liberale partiene på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Kampen for stemmerett var den andre store kvinnesaken etter kampen for rett til utdanning, og i en viss grad en forlengelse av denne kampen. Fra århundreskiftet hadde stemmerettsbevegelsen vokst til en stor og godt organisert internasjonal bevegelse, med Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen (nå [[International Alliance of Women]]; IAW) som den ledende internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett.

Målet for de tidlige forkjemperne for kvinnelig stemmerett var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre [[allmenn stemmerett]]. På dette tidspunktet var stemmeretten i mange land begrenset til menn som betalte skatt av en viss størrelse; noen land hadde en gradert stemmerett avhengig av sosiale og økonomiske kriterier. Mange forkjempere for kvinners stemmerett kjempet derfor kun for at kvinner med formue eller lignende skulle få stemmerett.

Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn, for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten. [[Solsikke#Som symbol|Solsikken]] og fargen gul(l), som symboliserte opplysning, ble tidlig det fremste symbolet for den liberale stemmerettsbevegelsen i USA og internasjonalt, og ble bragt til Norge i 1890-årene som symbol for [[Norsk Kvinnesaksforening]] og organisasjonens avleggere.

I engelskspråklige land oppstod det etterhvert et skille mellom begrepene ''[[suffragist]]'' og ''[[suffragette]]''. Suffragist var det eldste og generelle begrepet for stemmerettsforkjempere, og betegnet etterhvert den moderate fløyen med organisasjoner som britiske [[National Union of Women’s Suffrage Societies]] som omtalte seg selv som «law-abiding», de amerikanske liberale stemmerettsorganisasjonene og store internasjonale stemmerettsorganisasjoner som [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]]. Suffragette betegnet i britisk historie fra 1908 den radikale og i kvinnebevegelsen svært omstridte organisasjonen [[Women's Social and Political Union]] (WSPU) som ble kjent for sivil ulydighet og direkte aksjoner. Suffragettene var uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, og de ble nektet medlemskap i kvinnestemmerettsalliansen.

I Norge ble stemmerettsbevegelsen drevet frem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] og dens avleggere, som stod nær [[Venstre]], som arbeidet med reformistiske virkemidler for lovreformer, og som var med i kvinnestemmerettsalliansen sammen med de britiske og amerikanske moderate ''suffragistene''.

== Innføringen av kvinnelig stemmerett ==
I [[Sverige]] ble stemmerett for skattebetalende kvinner innført med [[frihetstiden]] i 1718, men ble trukket tilbake i 1771. Det første stedet som innførte kvinnelig stemmerett var [[New Jersey]]. Der ble det innført i 1776, men trukket tilbake i 1807. [[Pitcairnøyene]] var neste sted, i 1838. Deretter kom [[Sør-Australia]] i 1861, og så fulgte forskjellige delstater i [[USA]].

Det første politiske systemet der kvinnelig stemmerett ble innført uten begrensninger, var [[New Zealand]], rett før valget i 1893. Dette omfattet bare stemmeretten; det gikk enda noen år før kvinner kunne stille til valg. [[Sør-Australia]] var det første stedet som tillot kvinner å stille til valg til den lovgivende forsamlingen, i 1894, 33 år etter at kvinnelig stemmerett i lokalvalg ble innført. 

Det første europeiske landet som innførte kvinnelig stemmerett var [[Storfyrstedømmet Finland|Finland]] (den gang en del av Tsar-Russland), som innførte allmenn stemmerett og rett til å stille til valg i 1906. Landet fikk i 1907 verdens første kvinnelige medlemmer av en nasjonalforsamling, da 19 kvinner ble valgt inn i [[Finlands riksdag|Lantdagen]]. Norge fulgte etter som første selvstendige land i verden til å gi kvinner stemmerett, i 1913.  [[Danmark]] innførte kvinnelig stemmerett i lokalvalg i 1908 og i nasjonale valg i 1915. 

Under [[første verdenskrig]] endret holdningen til kvinners evner og muligheter seg i flere vestlige land, fordi kvinner ble satt inn i tradisjonelle mannsyrker for å fylle opp plassene til de som var sendt til fronten. I [[1918]] innførte [[Storbritannia]] stemmerett etter nesten samme vilkår som for menn (fulle rettigheter ble gitt i [[1928]]), mens kvinner i [[Tyskland]] fikk samme rett som mennene. I [[1920]] ble kvinnelig stemmerett innført i USA, og deretter fulgte de fleste vestlige land frem mot [[andre verdenskrig]]. Et unntak var [[Frankrike]], som først kom etter i [[1945]], samtidig som [[Japan]]. 

De siste vestlige land hvor kvinner fikk stemmerett var [[Sveits]] (på føderalt nivå i [[1971]] og lokalt nivå i den siste [[Sveits’ kantoner|kantonen]] i 1990) og [[Liechtenstein]] ([[1984]]). Det er fortsatt noen få land som ikke har kvinnelig stemmerett, de fleste av dem med basis i visse tolkninger av ''[[Koranen]]''. [[Bhutan]] skiller ikke mellom kvinner og menn, men da landet har et prinsipp om én stemme per eiendom fører dette til at mange kvinner i realiteten ikke har stemmerett. 

=== Norge ===
{{Utdypende|Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge}}
Innføringen av kvinnelig stemmerett skjedde gradvis, etter at også menn hadde fått økt stemmerett i årene før. Frem til 1898 hadde menn begrenset stemmerett i Norge, dvs. at bare menn med en viss skattbar inntekt hadde stemmerett. Først da [[Venstre]] i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Siden ble det innført begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner i 1901 (for kvinner som selv betalte skatt over en viss størrelse, eller var gift med menn som gjorde dette), deretter begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907, så allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg i 1910 og endelig allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg i 1913.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]],[http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html «Kvinnenes vei til stemmerett»]. Hentet 23. des. 2016.</ref> Sentralt i den norske stemmerettskampen stod godt organiserte kvinnesaksorganisasjoner som [[Norsk Kvinnesaksforening]] og ad hoc-organisasjonen [[Landskvindestemmeretsforeningen]], med [[Gina Krog]] som sentral pådriver og grunnlegger.<ref>http://snl.no/Stemmerett_for_kvinner_i_Norge</ref>

I og med at kvinner ikke kunne stemmes inn på Stortinget før etter 1913, var det menn som måtte stå for grunnlovsforslaget om endring. De fire som sto for det var alle fra Sørlandet.

=== Liste over innføring av allmenn kvinnelig stemmerett ===
{| class="wikitable sortable"
|-
! År!! Land
|-
| 1893 || New Zealand
|-
| 1902 || Australia
|-
| 1906 || Finland
|-
| 1913 || Norge
|-
| 1915 || Danmark, Island
|-
| 1917 || Russland
|-
| 1918 || Østerrike, Tyskland, Polen, Litauen 
|-
| 1919 || Tsjekkoslovakia, Luxembourg, Nederland, Syd-Rhodesia
|-
| 1920 || Canada, USA
|-
| 1921 || Sverige
|-
| 1922 || Irland
|-
| 1927 || Uruguay
|-
| 1928 || Storbritannia
|-
| 1929 || Ecuador
|-
| 1930 || Sør-Afrika (hvite, fargede fikk stemmerett i 1994)
|-
| 1931 || Spania, Sri Lanka
|-
| 1932 || Brasil, Thailand
|-
| 1934 || Cuba, Tyrkia
|-
| 1935 || Burma
|-
| 1938 || Bulgaria, Filippinene
|-
| 1942 || Den dominikanske republikk
|-
| 1944 || Frankrike
|-
| 1945 || Guatemala, Ungarn, Indonesia, Japan, Panama, Trinidad og Tobago
|-
| 1946 || Benin, Italia, Liberia, Romania, Jugoslavia
|-
| 1947 || Argentina, Malta, Togo, Venezuela, Vietnam
|-
| 1948 || Belgia, Israel, Nord- og Sør-Korea
|-
| 1949 || Chile, Costa Rica, India, Syria
|-
| 1950 || Barbados, El Salvador
|-
| 1951 || Nepal
|-
| 1952 || Bolivia, Hellas
|-
| 1953 || Kina, Jamaica, Mexico
|-
| 1954 || Colombia
|-
| 1955 || Etiopia, Ghana, Nicaragua, Peru
|-
| 1956 || Kamerun, Tsjad, Kongo, Egypt, Gabon, Guinea, Elfenbenskysten, Laos, Madagaskar, Mali, Mauritania, Niger, Pakistan, Senegal, Sudan, Tunis, Burkina Faso
|-
| 1957 || Haiti, Honduras, Libanon, Malaysia
|-
| 1958 || Albania, Algerie, Irak, Somalia
|-
| 1959 || Kypros, Mauritius, Marokko
|-
| 1960 || Nigeria, Zaïre
|-
| 1961 || Burundi, Gambia, Paraguay, Rwanda, Sierra Leone, Tanzania
|-
| 1962 || Uganda
|-
| 1963 || Iran, Kenya, Libya
|-
| 1964 || Afghanistan, Malawi, Zambia
|-
| 1965 || Botswana, Singapore
|-
| 1966 || Guyana, Lesotho
|-
| 1967 || Sør-Jemen
|-
| 1969 || Swaziland
|-
| 1970 || Fiji, Nord-Jemen
|-
| 1971 || Sveits
|-
| 1972 || Bangladesh
|-
| 1974 || Jordan
|-
| 1976 || Portugal
|-
| 1984 || Liechtenstein
|-
| 1986 || Den sentralafrikanske republikk
|-
| 1990 || Samoa
|-
| 1997 || Qatar
|-
| 2002 || Bahrain
|-
| 2003 || Oman
|-
| 2005 || Kuwait 
|-
| 2015 || Saudi-Arabia<ref name="aljazeera">[http://www.aljazeera.com/news/2015/06/saudi-women-register-vote-150621081535058.html First Saudi women register to vote]. aljazeera.com (20. august 2015)</ref><ref>Gjelder lokale valg.</ref>
|}

=== Land uten kvinnelig stemmerett (per 2014) ===
Landene hvor kvinner ikke har stemmerett, eller som har forskjellige regler for kvinner og menn, er:

* [[Brunei]] &ndash; ingen generell stemmerett på statlig nivå siden 1960-tallet, verken for kvinner eller menn. Begge kjønn kan stemme ved lokale valg. Kvinner ble opprinnelig innvilget stemmerett fra 1959.
* [[De forente arabiske emirater]] &ndash; begrenset stemmerett for begge kjønn, kvinner er underrepresentert.
* [[Vatikanstaten]] &ndash; ingen stemmerett for kvinner. Paven velges av et konklave som utgjøres utelukkende av menn.

Nylig innført: 
* [[Saudi-Arabia]] innførte stemmerett for kvinner i kommunevalg i 2015 med første valg 12. desember.<ref name="aljazeera" />
* [[Kuwait]] innførte kvinnelig stemmerett i [[2005]]. 
* Enkelte lokalsamfunn i [[Sveits|sveitsiske]] [[Sveits’ kantoner|kantoner]] er kjent for frem til 1970-tallet å ha tviholdt på skikken med at stemmegivning ble foretatt ved å løfte sverdet i opp i lufta. Dette ble brukt som et argument mot kvinnelig stemmerett, ettersom kvinner ikke bar sverd. <!-- finn kilder !! -->

==Symboler==

Den [[liberal feminisme|liberale]] kvinnesaks- og kvinnestemmerettsbevegelsen tok i 1867 [[solsikke#Som symbol|solsikken]] og fargen gull (gul) som symboler. Solsikken og gull/gul er dermed kvinnesakens og kvinnestemmerettsbevegelsens eldste symboler. Gull ble ofte brukt sammen med hvitt. Denne symbolikken ble videreført av [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] som ble etablert i 1904 og ble brukt av mange «borgerlig-liberale» kvinnesaks- og stemmerettsorganisasjoner internasjonalt. Gull og hvitt ble dermed de dominerende fargene i den etablerte internasjonale kvinnestemmerettsbevegelsen, også omtalt som [[suffragist]]er. Den norske borgerlige kvinnesaksbevegelsen – [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Kvindestemmeretsforeningen]] – tok solsikken og gull–hvitt (solsikke på hvit silkefane) som symboler i 1894 etter initiativ fra [[Gina Krog]], etter forbilde av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA. Den norske kvinnesaksbevegelsen var sterkt inspirert av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA og Gina Krog tok tidlig til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for likestilling av kvinner og menn.<ref>[[Aslaug Moksnes]] (1984). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'', s. 52, [[Gyldendal Norsk Forlag]], 296 sider, ISBN 82-05-15356-6</ref>

{{sitat|Farger var viktige i ikonografien i stemmerettsbevegelsen. Bruken av fargen gull begynte med Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthonys kampanje i Kansas i 1867 og stammet fra fargen til solsikken, Kansas' delstatssymbol. Suffragister brukte gullfargede pins og bånd, og gule roser, for å symbolisere sin sak. I 1876, under hundreårsjubileet for [[USAs uavhengighetserklæring]], bar kvinner gule bånd og sang sangen 'The Yellow Ribbon'. I 1916 arrangerte suffragister 'Den gylne veien' på det demokratiske landsmøtet; for å komme til kongresshallen måtte delegatene passere en linje med kvinner som strakk seg flere kvartaler, kledd i hvitt med gylne bånd og gule paraplyer, og hundrevis av meter med gyllen girlander. Gull symboliserte også [[Opplysningstiden|opplysning]], det erklærte målet for USAs liberale (mainstream) stemmerettsbevegelse|''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary''<ref>Cheris Kramarae og Paula A. Treichler (red.), ''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary'', Pandora Press, 1992</ref>}}

Flere andre symboler har vært brukt i ulike land. I USA brukte noen stemmerettsforkjempere også kombinasjonen lilla, hvitt og gull, mens andre brukte gull og blått. Fargen gull var den eneste som var felles for alle stemmerettsforkjempere i USA, og var også den eldste fargen.<ref name=symbols>{{Kilde www  |url =https://www.nps.gov/articles/symbols-of-the-women-s-suffrage-movement.htm |tittel =Symbols of the Women's Suffrage Movement |besøksdato = 2023-03-17 |utgiver = |dato = }}</ref>

Den dominerende britiske [[suffragist]]organisasjonen [[National Union of Women's Suffrage Societies]] (NUWSS), ledet av [[Millicent Fawcett]], brukte rødt, hvitt og grønt som sine farger. Den radikale og i kvinnebevegelsen omstridte organisasjonen [[Women's Social and Political Union]] (WSPU), som ble kalt [[suffragette]]r i kontrast til den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen ([[suffragist]]ene), brukte fra 1908 et symbol med lilla, hvitt og grønt («suffragettefargene» eller «suffragetteflagget»).<ref name=symbols/> Suffragettene var uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, og ble etter påtrykk fra suffragistlederen [[Millicent Fawcett]] nektet medlemskap i [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]].

== Markeringer ==
{{utdypende|Stemmerettsjubileet}}
I 2013 markeres det offentlige Stemmerettsjubileet i Norge, ettersom det er hundre år siden kvinnelig stemmerett ble innført. I den forbindelse blir det fokusert på «fire store» i kvinnesakshistorien på 1800-tallet og under stemmerettskampen: [[Camilla Collett]], [[Fredrikke Marie Qvam]], [[Gina Krog]] og [[Fernanda Nissen]].<ref>[http://stemmerettsjubileet.no/ Stemmerettsjubileet 1913–2013], nettsted drevet av Stemmerettskomiteen, markeringens arrangør.</ref>

==Noter==
{{notelist}}
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ipu.org/wmn-e/suffrage.htm A World Chronology of the Recognition of Women's Rights to Vote and to Stand for Election], Den interparlamentariske union (IPU)
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kvinner_og_stemmerett Kvinner og stemmerett] – artikkel om kvinners stemmerett i Norge fra [[Lokalhistoriewiki]]
* [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html Kvinnenes vei til stemmerett], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valg|Stemmerett, kvinnelig]]
[[Kategori:Feminisme]]
[[Kategori:Menneskerettigheter|Stemmerett, kvinnelig]]
[[Kategori:Kvinnehistorie]]