Redigerer Kvina (Lurøy)

{{Infoboks tettsted
|navn = Kvina (Lurøy)
|bilde = Kvina_fra_nord.JPG
|bildetekst = Kvina og Kvinafjorden, mai 2012
|kommune = Lurøy
|fylke = Nordland
|postnummer = 8752 Konsvikosen
}}
'''Kvina''' eller '''Kvinen''' er ei [[bygd]] og et sted i [[Lurøy]] kommune i [[Nordland]] med ca. 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med [[Konsvikosen]] og [[Tonnes]]) på Tonneshalvøya.

Kvina er først nevnt (som ''Kuinen'') i en oversikt over kronens gårder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altså av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i ''Lurøyboka-86'', har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. Når det er storm, kviner kastvinden frå fjella, og rokksalvan på fjorden 'kviner'".

Tidlig bosetting i Kvina var basert på en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gått betraktelig ned i de siste årene, og gårdsbrukene er stort sett nedlagt. [[Næringsliv]]et, derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er også et populært hytteområde.

I juli 2014 truet en gressbrann fem bolighus i Kvina.<ref>[http://www.ranablad.no/nyheter/article7469127.ece Gressbrann under kontroll], Rana Blad, 10. juli 2014</ref> Ifølge [[NRK Nordland]] ble et område på om lag 15 mål svidd av, men ingen hus eller bygninger gikk tapt. Videoopptaket av gressbrannen som ble vist på NRK Nordland gir et godt oversiktsbilde av Kvinafjorden og tettstedet Kvina.<ref>[http://www.nrk.no/nordland/gressbrann-truet-bebyggelse-i-luroy-1.11824503 Gressbrann truet bebyggelse i Lurøy], NRK Nordland, 10. juli 2014</ref>


==Naturen==
[[Fil:Okstinden.JPG|thumb|right|Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.)]]
Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden på sørsiden av fjorden er 791 [[moh.]], mens Urdtinden på nordsiden av fjorden er 517 moh.


==Bosetting==
[[File:Kvina Bakkelund.JPG|thumb|Kvina: Stibakken (Bakkelund)]]
Det er gjort mange løsfunn fra [[steinalderen]], både på gården Grønnesvik og på gården Solvang. I sitt store verk ''Yngre steinalder i Nord-Norge'' nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder på at steinalderfamilier har hatt tilhold innen området.

Gården Kvina finnes i en oversikt over kronens gårder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. Gården var på 1500-tallet blitt [[Krongods]] (statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere.

Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gården Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den ''"er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."''

I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. [[Husmann]]en hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne.

Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt på 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av [[Norrønafly]]. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok ''Nordbygda - gårdene og folket'' (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gårdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte våningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gårdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste småbruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i [[Rødøy]] til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.<ref>Mariann Vatne: [http://www.hblad.no/nyheter/article5830172.ece Egen båt på si]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Helgelands Blad, 1. desember 2011</ref>


==Næringsliv==
[[Fil:Kvina_butikk_mai_2012.JPG|thumb|right|Butikken i Kvina: mai 2012]]
*Butikk
Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp på Kvingården, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til å bli en solid bedrift i etterkrigsårene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. Nå drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken.<ref>Gunnar Kaasen: [http://www.hblad.no/nyheter/article5574304.ece Kvina-butikk skal utvide]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Helgelands Blad, 11. juni 2008</ref> Omsetningen i 2008 var på ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler på fire årsverk.<ref>Arne Forbord: [http://www.ranablad.no/nyheter/naeringsliv/article4153509.ece Investerer fire mill. i nærbutikken], Rana Blad, 26. februar 2009</ref> Butikken i Kvina er en [[Joker (dagligvarekjede)|Joker]]-butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kåret til årets Jokerbutikk 2010.<ref>Klaus Solbakken: [http://www.ranablad.no/nyheter/article5486155.ece Nina i Kvina er Årets Joker], Rana Blad, 10. februar 2011</ref> I september 2011, i forbindelse med valgkampen, besøkte finansminister [[Sigbjørn Johnsen]] Joker Kvina. Med seg til Kvina hadde ministeren [[Arbeiderpartiet]]s ordførerkandidater fra Lurøy og nabokommunene samt politisk rådgiver, [[Randi Ness]].<ref>Ellen-Karin Kolle: [http://www.ranablad.no/nyheter/article5722500.ece Populært ministerbesøk], Rana Blad, 5. september 2011</ref>
*Nord-Reker AS 
Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007.<ref>Mariann Vatne: [http://www.hblad.no/nyheter/article5578321.ece Nytt anlegg gir nye muligheter]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Helgelands Blad, 12. juni 2007</ref><ref>Geir Vea: [http://www.ranablad.no/nyheter/naeringsliv/article3195435.ece Reker som varmt hvetebrød], Rana Blad, 17. desember 2007</ref> Bedriften er en av to i verden som produserer håndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger både rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i området [[Trondheim]]-[[Bodø]], men skallreka leveres så langt sør som [[Molde]]. Pr. desember 2008 hadde Nord Reker 16 ansatte på hel- og deltid, og produserte ca. 200 tonn reker i året.<ref>Lars P. Østrem: [http://www.hblad.no/nyheter/article5575928.ece Mer enn bare reker]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Helgelands Blad, 2. desember 2008</ref> I august 2013 ble det kunngjort at Nord Reker AS skal fungere som prosjektleder for et kamskjellprosjekt på [[Helgeland]].<ref>[http://www.ranablad.no/nyheter/naeringsliv/article6823201.ece Skal lede skjellprosjekt], Rana Blad, 24. august 2013</ref> Prosjektet skal gi informasjon med hensyn til ressursgrunnlag og hvilke steder som kan være egnet til å pakke og distribuere [[kamskjell]] i Nordland. 
[[Fil:Kvina_bilverksted.JPG|thumb|right|Bilverkstedet i Kvina: desember 2008]]
*Bilverksted
Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av  Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær.
*Regnskapskontor 
*Drosje
Jan Berntsen, bosatt i Kvina, hadde egen drosjevirksomhet på Lurøy innland i 30 år, fra 1981 til 2011.
*Fiskere   Pr i dag er det tre yrkesfiskere i Kvina. Antallet fritidsfiskere er mangedobbelt.
*Kvina havn

Kvina båtforening ble stiftet høsten 2016 og sommeren 2018 var utfylling av moloer og parkeringsområde ferdig. Havna har i dag innredning til 90 båter i størrelsene 3, 3,5, 4, 4,5 og 5 meters bredder. I tillegg kan betongbrygga - som fungerer som bølgedemper - nyttes som kai for små og store båter. Havna har også gjestebrygge 50 m fra butikken i Kvina. Badeglade kan også nytte havna til en dukkert både på flo og fjære sjø. Badestige er utsatt fra enden av en av bryggene.

'''Bobilparkering.''' I havna er det også lagt opp til bobilparkering for inntil 12 bobiler. Her er også servicebygg med tilrettelagt vaskerom og eget hus for tømming av toiletter. Det er også mulighet for sykkelturister å slå opp telt på området. Kvina havn ligger bare 2 km fra kystriksvegen - 7 km fra Kilboghavn fergeleie.

==Samferdsel==
[[Fylkesvei 439 (Nordland)]], som går mellom Tonnes i Lurøy og Eidhaugen i Rødøy, går rett gjennom Kvina. De bratte fjellsidene imellom Kvina og [[Konsvikosen]] gjør området utsatt for ras, og i februar 2013 ble ungdomsskoleelever fra [[Aldersundet]] krets hindret fra å komme seg på skolen da det gikk et ras i Kvinura.<ref>Viktor Leeds Høgseth: [http://www.ranablad.no/nyheter/naeringsliv/article3195435.ece Ras og trøbbel: Ras mellom Kvina og Konsvik hindrer skoleelever fra å komme seg på skolen], Rana Blad, 26. februar 2013</ref> Det er ca. 12 km. fra Kvina til [[Tonnes]], som er et viktig knutepunkt på Helgelandskysten, med båtanløp for [[Nordlandsekspressen]], [[Rødøyløven]] og Lurøyprinsessen. Det er bussforbindelse fra Kvina til Tonnes og [[Mo i Rana]].


==Fritidsaktiviteter==
[[File:Kvina forsamlingshus.JPG|thumb|Kvina Forsamlingshus: Juletrefest, desember 2010]]
*Treningssenter
Treningssenteret "Pomphuset" ble etablert av trioen Knut Sandvær, Jostein Solvang og Tore Johansen i 2003.<ref>[http://www.ranablad.no/sport/article663971.ece Kystfolket i bedre form], Rana Blad, 16. mai 2003</ref> Bygningen har tidligere vært brukt som møbelforretning, posthus og frisørsalong. Treningssenteret ble avviklet i 2015.
*Turløyper  Turløype fra forsamlingshuset/Fjellveien og opp til Sakriannaplassen. Ca 1 km, men forholdsvis bratt stigning på god skogsvei. Sti og merket løype kan også følges på sørsida av fjorden til Valen. En fin familietur forbi Grønneset, Kalvvika, Gammen, Engevika og Stormyra til Valen. Derfra mulig å følge Okstindveien helt til Olvika.
*Badeplasser  Ved utløpet av Kvinvatnet er det tradisjonelt en mye nyttet badeplass. I tillegg har også fjæra vært mye nyttet til bading. Etter at havna ble ferdig, er det fine forhold for bading både på flo og fjære sjø. Badestige er utsatt fra en av bryggene.



==Kulturliv==

Kulturlivet i Kvina er særlig knyttet til Kvina Forsamlingshus, som er brukt til 17. mai-feiring, juletrefest, korkonserter, pensjonisttreff osv. Forsamlingshuset ble bygd i 1948. Det drives av folk i bygda, og er nylig oppusset. Innvendig er huset dekorert med 3 store veggmalerier av Jostein Solvang, malt i 1991. I oktober 1998 presenterte [[Onøy/Lurøy sangkor]] en Evert Taube Cabaret på Kvina Forsamlingshus.


==Severdigheter==
[[Fil:Sakrianneplassen,_Kvina_i_Lurøy.JPG|thumb|right|Sakrianneplassen: informasjonstavle]]
[[Fil:Sakrianneplassen02.JPG|thumb|right|Sakrianneplassen, mai 2012]]
*Sakrianneplassen
Et populært turmål for den lokale befolkningen er '''Sakrianneplassen''', som ligger i et flatt område midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra [[Stensele]] i [[Sverige]], og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med å bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen området, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk på Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til [[Rana]], hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen på fjellet ble forlatt, men hustufta er ennå godt synlig. En informasjonstavle er satt opp på stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i ''Lurøyboka-86''.


==Bibliografi==
* Rune Bang, ''Nordbygda – gårdene og folket''. Lurøy Historielag, 2007. ISBN 978-82-90843-14-9
* Jørgen Karlsen, ''Stadnamn i Kvina'' fra ''Lurøyboka-86''. Lurøy Historielag, 1986. 
* Jostein Solvang, ''Finnlægran – boplass i høyfjellet'' fra ''Lurøyboka-86''. Lurøy Historielag, 1986. 
* Gabriel S. Faye, ''Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Lurøe Præstegjæld'' (1836). HA 1976


== Referanser ==
<references/>


==Eksterne lenker==
* [http://www.luroy.kommune.no Lurøy kommunes hjemmesider]
* [https://web.archive.org/web/20111016022159/http://joker.no/Butikkene/NORDLAND/JOKER-KVINA/ Joker Kvina]
* [http://www.kvina-auto.no Kvina Autos hjemmeside]
* [http://www.nordreker.no Nord-Rekers hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.nordreker.no/ |date=20090404071654 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Lurøy]]