Redigerer Kvikne kobberverk

{{koord|62|42|5.5908|N|10|7|50.765|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Mangler kilder}}
[[Fil:87502 Kvikne kobberverk fra RA 01.jpg|thumb|{{foto|G. Thuesen/Riksantikvaren}}]]
'''Kvikne kobberverk''' ble grunnlagt i [[1630]] som et av landets første [[kobber]]verk av noen betydning. 

Den ble drevet av kongelige, som det største kobberverket i Norge. Dette varte fram til 1653. I 1677 raste hovedgruva ''Gabes Gott'' sammen, og driften ble redusert en liten stund. Rundt 1710 ble driften startet igjen for fullt, med blant annet Norges første [[vannhjul]] til steinheising. Kvikne kobberverk var fra 1750 det tredje største kobberverket i Norge. I årene etter 1750 var kobberverkene i [[Folldal Gruver|Folldal]] og [[Kjøli gruve|Selbu]] større. 

Kvikne kobberverk ble offisielt nedlagt i 1812, men driften fortsatte fram til 1912. 

[[Gerhard Schøning]] besøkte Kvikne i 1775 og tegnet et kart over gruven. Han tegnet også [[Kvikne kirke (Tynset)|Kvikne kirke]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schøning, Gerhard (1722-1780) | utgivelsesår = 1968 | tittel = Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906116 | side = }} </ref>

I dag står bare ruiner igjen av Kvikne kobberverk.

== Område ==
Kvikne kobberverk ligger i Kvikne Østfjell bak Kaltberget. Avstanden til sentrum er 9km, og det går bare an å kjøre bil der på sommertid.

== Smeltehytter ==
Kvikne kobberverk hadde mange [[Smeltehytte|smeltehytter]]. De første lå ved [[Ya]]. Etter hvert ble de flyttet lenger nedover i dalen, først til [[Sverja]] og senere til [[Brevad]]. Til slutt ble de flyttet til [[Innset]], hvor den siste ble ødelagt i 1789. Den eneste smeltehytten som fortsatt er intakt befinner seg i [[Nåverdalen]]. Den er veldig godt bevart og ble fredet i 1959.

== Gruvene ==
Det første malmfunnet på Kvikne ble gjort i 1629, av [[Gammel Nils]]. Det kan tenkes at lokalbefolkningen på [[Kvikne]] hadde drevet med utvinning i gruvene lenge før dette, men i frykt for at [[Christian IV]] skulle høre om det, sa de ingenting. 

Malmen som ble tatt ut var svovelkis med kobberkis. 

Rundt 1700-tallet ble verket delt opp i 16 deler, og det ble stiftet et aksjeselskap med [[Abraham Dreier]] som leder. Etter dette ble det oppsving i driften. 

Da [[Storofsen]] fylte gruvene i 1789 ble det regnet som slutten på gruvene, selv om driften offisielt ikke ble innstilt før i 1812. 

I løpet av de 150 årene som kobbergruvene var i drift ble det tatt ut 6960 garkobber fra ca. ¾ millioner tønner malm. Malmen som ble tatt ut på Kvikne inneholdt en svært giftig kis kalt [[Arsen|arsenkis]]. Arsenen avga en giftig stank som ikke fantes i noen andre gruver i Norge. Derfor var gruvearbeidernes arbeidsmiljø ved Kvikne kobberverk meget mer helseskadelig enn ved andre anlegg.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|87502}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Historiske kobberverk i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Tynset]]
[[Kategori:Kulturminner i Rennebu]]
[[Kategori:Etableringer i 1630]]
[[Kategori:Røros bergstad og Circumferensen‎]]
[[Kategori:Tynsets historie]]