Redigerer Kvikksølv

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Kvikksølv
| symbol = Hg
| atomnummer = 80
| utseende = sølvhvit
| gruppe = 12
| periode = 6
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 200,59 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 150 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 171 pm
| kovalent radius = 149 pm
| van der Waal-radius = 155 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Xenon|Xe]]&#93; 4f<sup>14</sup> 5d<sup>10</sup> 6s<sup>2</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 32, 18, 2
| oksidasjonstilstander = 1, 2, 4
| krystallstruktur = rombisk
| stofftilstand = [[væske]]
| smeltepunkt = -38,83 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 356,73 °C
| molart volum = 14,09 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 13&nbsp;546 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 
| kritisk temperatur = 1&nbsp;750 [[Kelvin|K]] 
| kritisk trykk = 172 MPa
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 59,229 kJ/mol
| smeltevarme = 2,295 kJ/mol
| damptrykk = 0,0002 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 234 K
| lydfart = 1&nbsp;407 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,00
| spesifikk varmekapasitet = 140 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 1,04 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 8,3 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 1&nbsp;007,1 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;810 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;300 kJ/mol
}}
'''Kvikksølv''' er et [[Grunnstoff|kjemisk grunnstoff]] med symbol '''Hg''' og [[atomnummer]] 80. Grunnstoffets symbol er en forkortelse av '''hydrargyrum''', etter ''hydr'', vann, og ''argyros'', sølv. Kvikksølv er eneste metall som er flytende ved [[standard trykk og temperatur]]; det eneste av de andre grunnstoffene som er flytende under disse betingelsene, er [[brom]].<ref>Green, J. and Damji, S. ''Chemistry'', Melton: IBID Press, 3rd ed. 2007</ref> Med et [[Smeltepunkt|frysepunkt]] på -38,83 °C og et [[kokepunkt]] på 356,73 °C, er kvikksølv et av metallene med minst differanse mellom frysepunkt og kokepunkt, og har således et av de minste spekter for temperaturforskjeller i flytende tilstand av alle metaller. Som et sølvfarget [[metall]] med høy massetetthet, og tilhørende i [[periodesystemet]]s [[d-blokk]], er kvikksølv et av de fem metalliske grunnstoffene som er [[Væske|flytende]] ved eller i nærheten av [[romtemperatur]] og [[atmosfærisk trykk]],<ref>{{cite web|url=http://antoine.frostburg.edu/chem/senese/101/inorganic/faq/why-is-mercury-liquid.shtml| title=Why is mercury a liquid at STP?| accessdate=1. mai 2007| publisher=General Chemistry Online at Frostburg State University| author=Senese, F}}</ref><ref name="Norrby" /> hvor de andre er [[cesium]], [[francium]], [[gallium]] og [[rubidium]].

På verdensbasis er naturlige kvikksølvforekomster vanligvis bundet i [[Sinober (mineral)|sinober]] ([[kvikksølvsulfid]]). Det røde fargepigmentet [[vermilion]] blir vanligvis framstilt ved utvinning fra sinober. Sinober er meget giftig ved inntak eller innånding av dets støv. [[Kvikksølv#Kvikksølvforgiftning|Kvikksølvforgiftning]] kan også forårsakes av eksponering av vannløselige kvikksølvforbindelser (som [[Kvikksølv(II)klorid|kvikksølvklorid]] og [[metylkvikksølv]]), innånding av kvikksølvdamp, eller inntak av sjømat forurenset med kvikksølv.

Kvikksølv har blitt benyttet i [[termometer|termometre]], [[Barometer|barometre]], [[Manometer|manometre]], [[blodtrykksmåler]]e, [[flottør]]er brukt til nivåregulering, enkelte elektriske brytere, og andre vitenskapelige instrumenter. Bekymringer i forbindelse med grunnstoffets toksisitet har ført til at kvikksølvbaserte termometre og blodtrykksmålere i stor grad er faset ut for bruk i kliniske omgivelser til fordel for [[alkoholer|alkoholfylte]], digitale eller [[termistor]]-baserte instrumenter. Kvikksølv er fortsatt i bruk i vitenskapelige forskningsapplikasjoner og i [[amalgam]] brukt til [[tannfylling]]er, samt til elektrisk belysning: elektrisitet som passerer kvikksølvdamp i et fosforrør, slik det gjør i lysrør, produserer kortbølget [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] som gjør at fosforet sender ut lys i synlig bølgelengde.

==Historie==
[[Fil:Mercury symbol.svg|thumb|120px|left|Symbolet for planeten [[Merkur]] (☿) har siden oldtiden representert grunnstoffet.]]
Kvikksølv har blitt funnet i egyptiske gravsteder datert til 1500 f.Kr.<ref>{{cite web |title=Mercury and the environment — Basic facts |publisher=[[Environment Canada]], Federal Government of Canada |year=2004 |url=http://www.ec.gc.ca/MERCURY/EN/bf.cfm |accessdate=2008-03-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070115042236/http://www.ec.gc.ca/MERCURY/EN/bf.cfm |archivedate=2007-01-15}}</ref>

I [[Kina]] og [[Tibet]] ble kvikksølv benyttet i den hensikt å forlenge livet, lege benbrudd og opprettholde en generelt god helsetilstand.<ref>{{cite web |title=Mercury — Element of the ancients |publisher=Center for Environmental Health Sciences, [[Dartmouth College]] |url=http://www.dartmouth.edu/~toxmetal/metals/stories/mercury.html |accessdate=2008-03-27 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090626042032/http://www.dartmouth.edu/~toxmetal/metals/stories/mercury.html |archivedate=2009-06-26 }}</ref> [[Qin Shi Huang|Qin Shi Huang Di]], som var første keiser for et forent Kina, ble angivelig gravlagt i et gravkammer med elver av flytende kvikksølv, lagt til i en modell av landet han regjerte over, hvor de skulle representere Kinas elver. Keiseren selv døde etter å ha drukket kvikksølv og spist en pulverblanding av blant annet knust [[jade]], noe som angivelig skulle gi ham evig liv.<ref>{{cite web|title=Qin Shihuang|publisher=Ministry of Culture, [[People's Republic of China]]|year=2003|url=http://www.chinaculture.org/gb/en_aboutchina/2003-09/24/content_22854.htm|accessdate=2008-03-27|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080704151150/http://www.chinaculture.org/gb/en_aboutchina/2003-09/24/content_22854.htm|archivedate=2008-07-04}}</ref><ref name="wright">{{cite book|title=The History of China|url=https://archive.org/details/historyofchina00wrig|year=2001|author=Wright, David Curtis|publisher= Greenwood Publishing Group|isbn=031330940X|page=[https://archive.org/details/historyofchina00wrig/page/49 49]}}</ref>

[[Antikkens Hellas|Antikkens grekere]] brukte kvikksølv i salver; [[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] og [[Romerriket|romerne]] brukte det i [[kosmetikk]], noe som noen ganger kunne forårsake deformasjoner i ansiktet. I [[Lamanai]], som en gang var en av de større byene i [[Mayaer|Maya-sivilisasjonen]], er det gjort funn av kvikksølv under en markør i en [[meso-amerikansk ballhall]].<ref>{{Citation|last = Pendergast|first = David M.|author-link = David M. Pendergast|title = Ancient maya mercury|journal = Science|volume = 217|pages = 533–535|date = 6. august 1982}}</ref><ref>{{Cite web|title = Lamanai|url = http://www.guidetobelize.info/en/maya/belize-mayan-lamanai-guide.shtml|dateformat = mdy|accessdate = 17. juni 2011|archive-date = 2011-06-11|archive-url = https://web.archive.org/web/20110611124757/http://www.guidetobelize.info/en/maya/belize-mayan-lamanai-guide.shtml|url-status = yes}}</ref> Omtrent 500 f.Kr. var kvikksølv i bruk til framstilling av [[amalgam]]er (Middelalderlatin ''amalgama'', «kvikksølvlegering») sammen med andre metaller.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=DIWEi5Hg93gC&pg=PA120|page=120|title=Jewelrymaking through history|author=Hesse R W|publisher=Greenwood Publishing Group|year= 2007|isbn=0313335079}}</ref>

[[alkymi|Alkymister]] trodde at kvikksølv var «''prima materia''», basis for alle stoff. De mente at ulike metaller kunne dannes ved å tilsette ulik kvalitet og kvantitet av [[svovel]]. Det edleste av disse var [[gull]], og kvikksølv ble benyttet i forsøkene på å forvandle uedle (eller ikke rene) metaller til gull, noe som også var mange alkymisters store mål.<ref name="Stillman">{{cite book |title = Story of Alchemy and Early Chemistry|author = Stillman, J. M.| publisher = Kessinger Publishing|year = 2003|isbn = 9780766132306|pages = 7–9|url = http://books.google.com/?id=hdaAGF5Y1N0C}}</ref>

'''Hg''' er det moderne [[kjemisk symbol|kjemiske symbolet]] for kvikksølv. Det stammer fra ''hydrargyrum'', en latinisering av det [[Gresk språk|greske]] ordet ''ὑδράργυρος'', ''hydrargyros'', som er en kombinasjon av ordene ''vann'' og ''sølv'' - siden det er flytende som vann og har et utseende som ligner sølv. Grunnstoffets engelske navn ''mercury'', kommer fra den romerske guden [[Merkur (gud)|Merkur]], budbringeren. Det er også forbundet med planeten [[Merkur]]. Det astrologiske symbolet for planeten er det samme som det alkymistiske tegnet for kvikksølv, og et indisk ord for alkymi er ''[[Rasavātam]]'', som betyr «kvikksølvet vei» (eller måte).<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=ykEN2zHvCpQC&pg=PA260|page=260|title=The Pillar of Celestial Fire|author=Cox, R|publisher=1st World Publishing|year= 1997|isbn=1887472304}}</ref> Kvikksølv er det eneste metallet hvis alkymiske, planetariske navn ble det vanligvis brukte navn, men imidlertid bare i deler av verden.<ref name="Stillman"/>

Ordet «kvikksølv» stammer fra [[norrøn]]t, ''kviksilfr.''<ref>[[Boye Wangensteen]] (red), [[Bokmålsordboka]] (2004), [[Norsk språkråd]] og [[Kunnskapsforlaget]]. Isbn 82-573-1528-1</ref><ref>[[Leif Heggstad]], [[Finn Hødnebø]] og [[Erik Simensen]], [[Norrøn Ordbok]], ''kviksilfr'' (4.utg) (2004), [[Det Norske Samlaget]]. Isbn 82-521-3493-9</ref> Dette ordet har den samme betydningen som [[gresk]] ''ὑδράργυρος'' (''hydrargyros'', betyr ''flytende'' ''sølv'') og [[latin]] ''argentum vivum'' (betyr ''levende sølv'').

==Egenskaper==
===Fysiske egenskaper===
Kvikksølv er et sølvhvitt metall med høy massetetthet. Sammenlignet med andre metaller, har det dårlige varmeledningsevne, men leder elektrisitet relativt bra.<ref name="CRC">Hammond, C. R [http://www-d0.fnal.gov/hardware/cal/lvps_info/engineering/elements.pdf The Elements] in Lide, D. R., ed. (2005). ''CRC Handbook of Chemistry and Physics'' (86th ed.). Boca Raton (FL): CRC Press. ISBN 0-8493-0486-5.</ref>

===Kjemiske egenskaper===
Kvikksølv har et uvanlig lavt smeltepunkt for et d-blokkmetall å være. En komplett forklaring på dette vil kreve en dypere redegjørelse ved hjelp av [[kvantemekanikk|kvantefysikk]], men kan forklares slik: kvikksølv har en unik elektronkonfigurasjon, hvor underskallene 1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 3d, 4s, 4p, 4d, 4f, 5s, 5p, 5d og 6s er fylt opp med elektroner. Da en slik konfigurasjon motstår fjerning av elektroner, opptrer kvikksølv på lignende måte som [[edelgass]]ene, som former svake bindinger og dermed smelter lett. Stabiliteten av 6s-skallet skyldes at 4f-skallet allerede er fylt opp. Et f-skall forhindrer i liten grad atomladingen som oppstår som et resultat av samspillet mellom 6s-skallet og atomkjernen. Fraværet av et fylt f-skall er årsaken til at [[kadmium]] har et betydelig høyere smeltepunkt. Metaller som [[gull]] har et elektron mindre i 6s-skallet enn man finner i kvikksølv. Elektronene i gull faller lettere bort, slik at det dannes relativt sterke [[metallbinding]]er.<ref name="Norrby">{{cite journal|author=Norrby, L.J.|title=Why is mercury liquid? Or, why do relativistic effects not get into chemistry textbooks?|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-chemical-education_1991-02_68_2/page/110| journal= Journal of Chemical Education|volume=68|issue=2|page=110 |year=1991|doi=10.1021/ed068p110|bibcode=1991JChEd..68..110N | issn=0021-9584}}</ref><ref>{{cite web|url=http://antoine.frostburg.edu/chem/senese/101/periodic/faq/why-is-mercury-liquid.shtml|accessdate=2009-07-07|title=Why is mercury a liquid at STP?}}</ref>

Ved smeltepunktet (−38.86 °C) har kvikksølv en massetetthet på 13,534 g/cm³.<ref name="GenChem Textbook">{{cite journal|title=Macroscopic Properties and Microscopic Models|url=http://chemed.chem.wisc.edu/chempaths/GenChem-Textbook/Macroscopic-Properties-and-Microscopic-Models.html|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110720113608/http://chemed.chem.wisc.edu/chempaths/GenChem-Textbook/Macroscopic-Properties-and-Microscopic-Models.html|archivedate=2011-07-20}}</ref>

===Reaksjonsevne og forbindelser===
Kvikksølv løses opp og danner [[amalgam]]er med gull, [[sink]], og mange andre metaller. Da jern er et unntak, har flasker av jern tradisjonelt blitt brukt til oppbevaring av kvikksølv. Andre metaller som ikke danner amalgamer i kontakt med kvikksølv, er [[tantal]], [[wolfram]] og [[platina]]. Når varmet opp, reagerer kvikksølv med oksygen i luften, slik at [[kvikksølvoksid]] dannes, en forbindelse som kan dekomponeres ved videre oppvarming.<ref name=patnaik>{{cite book|last =Patnaik|first=Pradyot|year=2003|title=Handbook of Inorganic Chemical Compounds |publisher=McGraw-Hill|pages=560–576|isbn =0070494398|url=http://books.google.com/?id=Xqj-TTzkvTEC&pg=PA576|accessdate=2009-06-06}}
</ref>

Da kvikksølv ligger over [[hydrogen]] i [[den elektrokjemiske spenningsserie]]n, reagerer ikke kvikksølv med de fleste syrer, som fortynnet [[svovelsyre]], men kvikksølv løses opp i konsentrerte, oksiderende, sterke syrer som konsentrert svovelsyre, [[salpetersyre]] og [[kongevann]], hvor det dannes salter av kvikksølv og henholdsvis [[sulfat]]er, [[nitrat]]er og [[klorid]]er. Som med [[sølv]], reagerer kvikksølv med [[hydrogensulfid]] under normaltrykk. Kvikksølv reagerer også med svovel i pulverform, som brukes blant annet i sett for bruk ved kvikksølvsøl for å absorbere kvikksølvdamp (settene inneholder også [[aktivt kull]] og sinkpulver).<ref name=patnaik/>

Viktige kvikksølvsalter inkluderer:
*[[Kvikksølv(I)klorid]], også kalt kalomel, er fortsatt i bruk til medisinske formål, akustoptiske filtre og som standard i elektrokjemi;<ref name=electrode>{{cite journal|doi=10.1126/science.93.2425.601-a|year=1941|author=Banus, Mg|title=A design for a saturated calomel electrode|url=https://archive.org/details/sim_science_1941-06-20_93_2425/page/n21|volume=93|issue=2425|pages=601–602|pmid=17795970|journal=Science}}</ref>
*[[Kvikksølv(II)klorid]] er en meget etsende, lett sublimerende og giftig forbindelse;
*[[Kviksølvfulminat]], også kalt knallkviksølv, er en detonator tidligere hyppig brukt i forbindelse med eksplosiver;<ref name=CRC/>
*[[Kvikksølvoksid|Kvikksølv(II)oksid]], ofte bare omtalt som kvikksølvoksid;
*[[Kvikksølv(II)sulfid]], finnes naturlig i sinober, og i foredlet tilstand som fargepigmentet vermilion;<ref name=CRC/>
*[[Kvikksølv(II)selenid]], [[kvikksølv(II)tellurid]], [[kvikksølv-kadmiumtellurid]] og [[kvikksølv-sinktellurid]] blir brukt i [[halvleder]]e og [[infrarød detektor|infrarøde detektorer]].<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=4b3WLgomvd0C&pg=PA507|page=507|title=Infrared detectors|author=Rogalski, A|publisher=CRC Press|year=2000|isbn=9056992031}}</ref>

I disse forbindelsene finner man kvikksølv med oksidasjonstilstandene +1 og +2. Oksidasjonstilstanden +1 involverer det dimeriske kationet Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>. Løsninger med Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> er i likevekt med Hg<sup>2+</sup> og metallisk kvikksølv:

:Hg<sup>2+</sup> + Hg {{unicode|&#8652;}} Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>

Denne likevekten betyr at løsninger med Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>-ioner også har en liten andel Hg<sup>2+</sup>. Ved å la Hg<sup>2+</sup> inngå i en annen reaksjon, som ved danning av [[Kompleks (kjemi)|komplekse forbindelser]] med sterke [[ligand]]er eller ved felling av et ikkeløselig salt, vil likevekten forskyves slik at Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> blir omdannet til Hg<sup>2+</sup> og kvikksølv i ren tilstand.<ref name="henderson">{{cite book| title = Main group chemistry| url = https://archive.org/details/maingroupchemist00hend_891| author = Henderson, W.|location=Great Britain| publisher = Royal Society of Chemistry|year = 2000| isbn = 0854046178|page=[https://archive.org/details/maingroupchemist00hend_891/page/n171 162]}}</ref>

Foruten Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> kan kvikksølv også inngå i andre [[komplekst ion|komplekse ioner]], som Hg<sub>3</sub><sup>2+</sup>.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = I. David Brown
 | forfatter2 = Ronald J. Gillespie
 | forfatter3 = Keith R. Morgan
 | forfatter4 = Zin Tun
 | forfatter5 = P. K. Ummat
 | tittel = Preparation and crystal structure of mercury hexafluoroniobate (Hg3NbF6) and mercury hexafluorotantalate (Hg3TaF6): mercury layer compounds
 | publikasjon = ACS Inorganic Chemistry
 | år = 1984
 | bind = 23
 | hefte = 26
 | sider = 4506–4508
 | doi = 10.1021/ic00194a020
 | url = https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ic00194a020
}}</ref>

Høyere oksidasjonstilstander for kvikksølv ble bekreftet i september 2007, da [[kvikksølv(IV)fluorid]] (HgF<sub>4</sub>) ble framstilt ved hjelp av [[matrix (kjemi)|matrix]] isolasjonsteknikker.<ref name="WangX">{{cite journal|title=Mercury Is a Transition Metal: The First Experimental Evidence for HgF4|journal=Angewandte Chemie International Edition|publisher=Wiley|location=Weinheim|volume=46|issue=44|page=8371|doi=10.1002/anie.200703710|year=2007|pmid=17899620|pages=8371–5|author1=Wang, X|author2=Andrews, L|author3=Riedel, S|author4=Kaupp, M}}</ref>

Laboratorieforsøk har vist at elektriske utladninger får [[edelgass]]er til å inngå forbindelser med kvikksølvdamp. Disse forbindelsene holdes sammen av [[van der Waalske krefter]], med henholdsvis Hg·Ne, Hg·Ar, Hg·Kr og Hg·Xe som resultat (se [[excimer]]). Organiske kvikksølvforbindelser er også viktige. [[Metylkvikksølv]] er en farlig forbindelse som ofte inngår som forurensning i innsjøer og elver.<ref name="methylHg">{{cite book| url = http://books.google.com/?id=BPvWJbBMd7wC|title = Toxicological effects of methylmercury|author = National Research Council (U.S.) – Board on Environmental Studies and Toxicology| publisher = National Academies Press|year = 2000|isbn = 9780309071406}}</ref>

===Kvikksølv og aluminium===
Kvikksølv lar seg lett kombinere med [[aluminium]] i dannelsen av [[Aluminiumamalgam|kvikksølv-aluminiumamalgam]], når metallene i ren tilstand kommer i kontakt. Dersom aluminiumamalgamen kommer i kontakt med luft, oksiderer imidlertid aluminiumen, og ren kvikksølv blir dannet igjen. Oksidet flakes av, og ny aluminiumamalgam eksponeres i kontakt med luft, og prosessen gjentas. Prosessen fortsetter inntil all kvikksølvamalgamen er oppløst. Fordi prosessen frigjør kvikksølv, kan en liten mengde kvikksølv tære gjennom et større stykke aluminium over tid, ved progressivt å danne amalgam, for så å tære av aluminiumen som oksid.<ref name="CorrAl">{{cite book |author =Vargel, C.; Jacques, M.; Schmidt, M. P.| title = Corrosion of Aluminium|year =2004| isbn = 9780080444956|publisher = Elsevier |url=http://books.google.com/?id=NAABS5KrVDYC&pg=PA158|page=158}}</ref>

Aluminium i kontakt med luft er vanligvis beskyttet av et molekyltynt lag med sin egen oksid, som hindrer oksygen i å reagere med selve metallet. Kvikksølv i kontakt med oksidet er ikke skadelig, men dersom ren aluminium skulle være eksponert, kan kvikksølvet blande seg med dette, og aluminiumen kan skades.<ref name="CorrAl"/><ref name="Gray">{{cite web| author=Gray, T.| title=The Amazing Rusting Aluminum|publisher =[[Popular Science]]| date =2004-09-22|url=http://www.popsci.com/scitech/article/2004-09/amazing-rusting-aluminum|accessdate=2009-07-07}}</ref> Det er derfor restriksjoner på bruk og håndtering av kvikksølv i nærheten av aluminium. Kvikksølv er i særdeleshet ikke tillatt medbragt på fly under de fleste omstendigheter, på grunn av faren for at det skal danne amalgam med eksponerte flydeler av aluminium.<ref name="CorrAl"/>

=== Isotoper ===
{{Utdypende artikkel|Kvikksølvisotoper}}
Naturlig forekommende kvikksølv består av 7 stabile [[isotop]]er: <sup>196</sup>'''Hg''' (0,15&nbsp;%), <sup>198</sup>'''Hg''' (9,97&nbsp;%), <sup>199</sup>'''Hg''' (16,87&nbsp;%), <sup>200</sup>'''Hg''' (23,1&nbsp;%), <sup>201</sup>'''Hg''' (13,18&nbsp;%), <sup>202</sup>'''Hg''' (29,86&nbsp;%) og <sup>204</sup>'''Hg''' (6,87&nbsp;%). I tillegg finnes 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper hvorav de mest stabile er <sup>194</sup>'''Hg''' med [[halveringstid]] 444 år, <sup>203</sup>'''Hg''' med halveringstid 46,612 døgn, <sup>197</sup>'''Hg''' med halveringstid 64,14 timer og <sup>195m1</sup>'''Hg''' med halveringstid 41,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Hg_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for kvikksølv] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Hg_iso.htm |date=20080509163252 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-97-6

== Forekomst ==
[[Fil:MercuryOreUSGOV.jpg|thumb|left|Kvikksølvmalm]]
Kvikksølv kan i sjeldne tilfeller forekomme i ren form naturlig, men finnes hovedsakelig i [[mineral]]et [[sinober (mineral)|sinober]] ('''HgS'''). Dette mineralet forekommer vanligvis i områder med tidligere [[vulkan]]sk aktivitet. Andelen av kvikksølv i jordskorpen er omtrent 0,08 [[Parts per million|ppm]]. Forekomster finnes blant annet i [[Serbia]], [[Italia]], [[Kina]], [[Algerie]], [[Kirgisistan]] og [[Spania]]. Fordi Italia og Spania omtrent ikke produserer kvikksølv, har disse to landene 2/3 av all verdens forekomster. De rikeste kvikksølv-malmene kan inneholde opptil 2,5&nbsp;% kvikksølv.

Den vanligste fremstillingsmetoden av kvikksølv er ved [[Redoksreaksjon|kjemisk reduksjon]] av mineralet [[Sinober (mineral)|sinober]] med oksygen ('''O'''<sub>2</sub>). I 2007 var Kina verdens ledende produsent med 1&nbsp;100 [[tonn]] fulgt av Kirgisistan med 250 tonn. På verdensbasis er det anslått at verdensproduksjonen i 2007 var 1&nbsp;500 tonn.<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/mercury/mcs-2008-mercu.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf)]</ref>

Mer enn 100 000 tonn kvikksølv ble utvunnet i [[Huancavelica]] i [[Peru]] i over 300 år etter oppdagelsen av forekomstene i [[1563]]; kvikksølv fra Huancavelica var avgjørende for [[sølv]]produksjonen i de [[Spania|spanske]] koloniene i [[Sør-Amerika]].

== Anvendelse ==
[[Fil:Hg Mercury.jpg|thumb|Rent kvikksølv]]
=== Historisk anvendelse ===
*Impregnering av trevirke
*Innenfor [[metallurgi]] benyttet [[grekere]] og [[romere]] kvikksølv til å ekstrahere [[gull]]. Dette kan forklare at [[alkymist]]er senere håpet å kunne forvandle kvikksølv til gull. 
*Fremkalling av tidlige fotografier ([[daguerreotypi]])
*[[Forsølving]] av [[speil]]
*Grohemmende maling (før [[1990]])
*[[Soppmiddel]] (før [[1995]]) ([[metoksyetylkvikksølvacetat]])<ref name=KjPlVe_1> 
{{Kilde bok
  | ref=KjPlVe_1
  | forfatter=
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1989
  | artikkel=
  | tittel=Kjemisk plantevern
  | bind=
  | utgave=1
  | utgivelsessted=[[Ås]]
  | forlag=Landbruksforlaget.
  | side=76
  | isbn=82-529-1362-8
  | id=
  | språk=Norsk
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>
*Kvikksølv ble en gang brukt som rensemiddel for geværløp.
*Rengjøring
*Kvikksølvforbindelser har blitt brukt som [[antiseptikum|antiseptika]], [[avføringsmiddel]], [[antidepressivum|antidepressiva]], og mot [[syfilis]].
*[[Alexander Calder]] bygde en [[kvikksølvfontene]] for den Spanske Paviljong ved [[Verdensutstilling]]en (året 1937) i Paris. Fontenen er nå utstilt ved [[Fundació Miró]] i [[Barcelona]].
*I hattemaker-yrket ble kvikksølvnitrat benyttet, noe som førte til at hattemakere ofte ble kvikksølvforgiftet. De psykologiske symptomene forbundet med kvikksølvforgiftning kan ha vært opprinnelsen til det engelske uttrykket «''(as) mad as a hatter''» norsk: «gal som en hattemaker» som betyr «sprøyte gal». [[Isaac Newton]] ble på sine eldre dager svært opptatt av alkymistiske eksperimenter, og analyser av [[hår]] har påvist kvikksølvforgiftning hos ham – noe som kan forklare hans eksentriske oppførsel. 
*Medisinsk bruk. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser var tidligere brukt i [[medisin]]er, men nå som de giftige virkningene er mer kjent og forstått, har denne bruken nesten opphørt.
**[[Kvikksølvklorid]], Hg<sub>2</sub>Cl<sub>2</sub>, (også kjent som ''[[kalomel]]'') ble brukt tradisjonelt som [[vanndrivende middel]], [[desinfeksjonsmiddel]], og [[avføringsmiddel]].
**[[Kvikksølvklorid]], HgCl<sub>2</sub>, (også kjent som ''korrosiv sublimat'') ble brukt for å behandle [[syfilis]] (også sammen med andre kvikksølv forbindelser)
**''Blue mass'', en tablett eller sirup som hadde kvikksølv som hovedbestanddelen, ble gitt på resept gjennom hele det 19. århundre mot flere problemer som [[forstoppelse]], [[depresjon (sykdom)|depresjon]], [[fødsel]], og [[tannpine]].<ref>{{cite journal|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2001/07/0717_lincoln.html|journal=National Geographic|title=Did Mercury in "Little Blue Pills" Make Abraham Lincoln Erratic?|date=17. juli 2001|accessdaymonth=1 Mai|accessyear=2007|author=Hillary Mayell}}</ref> 
**I begynnelsen av 20. århundre ble kvikksølv gitt til barn som avføringsmiddel og middel mot innvollsorm.
[[Fil:Barometer mercury column hg.jpg|right|thumb|Kvikksølvsøyle for å måle trykk]]
=== Anvendelser under utfasing ===
*Produksjon av [[klor]] og [[natriumhydroksid]] (natronlut) ved hjelp av den såkalte «Castner-Kellner prosessen».
*Tannfyllinger av amalgam. Norge har fra 1. januar 2008 innført forbud mot all bruk av kvikksølv i produkter, herunder kvikksølvamalgam som tannfyllingsmateriale.
*Antiseptikumet [[merbromin]], som inneholder kvikksølv, brukes fremdeles, men er forbudt i flere land.
*I noen [[vaksine]]r har [[konserveringsmiddelet]] [[thimerosal]] (som inneholder [[etylkvikksølv]]) vært benyttet siden 1930-årene.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fda.gov/cber/vaccine/thimerosal.htm
 |tittel = Thimerosal in Vaccines
 |besøksdato = 2007-05-01
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = United States Food and Drug Administration
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Imidlertid er mengden kvikksølv man får i seg gjennom en vaksine mye mindre enn det man får i seg gjennom normalt sunt kosthold. I tillegg har etyl-kvikksølv den egenskapen at kroppen skiller det ut etter et par dager i motsetning til kvikksølv man får i seg gjennom mat som lagres i kroppens fettvev for resten av livet. [[Vaksineskepsis|Vaksinemotstandere]] gir ofte kvikksølvforbindelsen skylden for autoimmune sykdommer og [[autisme]] hos barn, men medisinsk forskning har ikke kunnet påvise noen sammenheng.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.webmd.com/content/article/87/99457.htm
 |tittel = Experts Reject Vaccine-Autism Link
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Zwillich, Todd
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = WebMD Medical News
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
|dato = 2004
 }}</ref>
*Kvikksølv[[malm]]en [[sinober (mineral)|sinober]] er fremdeles en viktig del av [[Tradisjonell kinesisk medisin|tradisjonell kinesisk]] og [[tibetansk medisin]]. Siden mange land forbyr disse medisinene, blir mindre giftige alternativer produsert.
*Kvikksølv har vært brukt i [[gull]]- og [[sølv]]utvinning. Denne forurensende praksisen er fremdeles brukt av ''los garimpeiros'' (gullgruvarbeiderne) rundt [[Amazonas]] i [[Brasil]].
*Flytende kvikksølv har vært brukt som [[kjølevæske]] for [[atomreaktor]]er. På grunn av kvikksølvs høye egenvekt er det energikrevende å sirkulere det, og derfor har [[natrium]] vært foreslått som erstatning.

=== Anvendelse i dag ===
Kvikksølv blir brukt i [[termometer|termometre]], [[barometer|barometre]], [[manometer|manometre]], blodtrykksmålere, flottørbrytere og andre vitenskapelige instrumenter. Bekymringer knyttet til kvikksølvets giftighet, har ført til en utfasing av bruken av grunnstoffet til fordel for alkoholfylte, digitale eller termistorbaserte instrumenter. Et alternativ til kvikksølv i medisinske termometre er legeringen «Galinstan» (etter [[Gallium]], [[Indium]], Stannum ([[tinn (grunnstoff)|tinn]])) som har smeltepunkt på -19 °C.
Kvikksølv har imidlertid fortsatt en rekke bruksområder, spesielt innen forskning og til vitenskapelige instrumenter.

*Kvikksølv er brukt hovedsakelig ved produksjon av industrikjemikalier og i elektriske og elektroniske produkter. Det blir brukt i noen [[termometer|termometre]], særlig de som brukes for å ta mål av høye temperaturer. 
*[[Blodtrykksapparat]].
*[[barometer|Barometre]], [[diffusjonspumpe]]r, [[coulometer|coulometre]], og flere andre laboratorieinstrumenter. Som ugjennomsiktig væske med høy [[tetthet]] og nesten lineær [[varmeutvidelse]] er kvikksølv ideelt for disse brukene.
*I noen gassfylte [[elektronrør]] og [[lysbuelikeretter]]e.
*Kvikksølv brukes i [[kvikksølvdamp]]-lamper, [[neonlys]], og [[lysrør]]/sparepærer.
*[[Kvikksølvbryter]], elektrisk bryter i gamle [[brannvarsler]]e, bryter i [[termostat]]er, bevegelsesbrytere
*[[elektrode|Elektroder]] i noen slags [[elektrolyse]], [[elektrisk batteri|akkumulatorceller]], i produksjon av [[natriumhydroksid]] og [[klor]]
*[[Alkalisk akkumulator|Alkaliske akkumulatorer]]
*[[Katalysator]]er
*[[Insektdrepende middel]]
*[[Flytende speil]] i [[teleskop]]er

Et nytt [[atomur]], som benytter kvikksølv istedenfor [[cesium]], har blitt utviklet. Nøyaktighet er ventet å være omkring et sekund pr 100 000 000 år.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/1435488.stm|publisher=BBC|title=World's most precise clock developed|date=7. juli 2001|accessdate=7. juli 2001}}</ref><ref>{{cite journal|url=http://www.nist.gov/public_affairs/update/upd010723.htm#Time|title=New Atomic Clock Could Be 1,000 Times Better Than Today’s Best|journal=NIST update|accessdaymonth=1. mai|accessyear=2007|date=23. juli 2001}}</ref>

[[Fil:Mercury fremont ice core.png|thumb|right|Kvikksølvavleiringer de siste 270 årene i iskjerner fra Fremont-isbreen i [[Wyoming]], [[USA]]]]

== Miljøskade og utslipp ==
Kvikksølvforbindelser finnes i atmosfæren og i vann som følge av både industrielle og naturlige utslipp. Som mange andre [[tungmetall]] akkumuleres det i levende organismer, noe som fører til at konsentrasjonen øker jo høyere i [[næringskjede]]n det kommer. [[Predasjon|Predatorer]] på toppen av de marine næringskjedene, som for eksempel [[isbjørn]], [[Seler|sel]], [[hai]], [[makrellstørje]] og [[sverdfisk]] er, sammen med [[muslinger]], særlig utsatt.

=== Naturlige utslipp === 
Naturlige utslipp har hovedsakelig kommet som følge av vulkanutbrudd. Disse utslippene står for omtrent halvparten av atmosfærisk kvikksølv.

=== Menneskeskapte utslipp === 
Menneskeskapte utslipp kommer fra kullkraftverk, raffinering av gull og andre industrielle virksomheter. Avsig fra søppelfyllinger er også en kilde til forurensing av grunnvann og vassdrag. 

==== Minamata-ulykken ====
Et av de verste tilfellene av kvikksølvrelaterte helseskader var dumpingen av kvikksølv i [[Minamata]]-bukten i [[Japan]]. Chisso Corporation, en [[petrokjemi]]sk industribedrift, ble funnet skyldig i å ha dumpet 27 tonn kvikksølv i perioden fra 1932 til 1968. Det er anslått at over 3&nbsp;000 mennesker fikk det som ble kalt [[Minamata-sykdom]] i form av varige misdannelser, alvorlige symptomer på kvikksølvforgiftning eller døde, i det som senere ble kjent som Minamata-ulykken.

==== «U 864» utenfor Fedje ====
Utenfor kysten av [[Fedje kommune|Fedje]] i [[Hordaland]] ligger vraket av den tyske ubåten {{nowrap|[[«U 864»]]}} fra [[andre verdenskrig]]. Den ble senket i februar 1945, og ifølge tyske historiske kilder hadde den en last på mellom 65 og 70 tonn kvikksølv. Norsk institutt for vannforskning ([[NIVA]]) har undersøkt havbunnen rundt vraket, og funnet ut at det er forurenset av kvikksølv.<ref>[http://www.niva.no/SYMFONI/infoportal/PUBLIKASJON.NSF/URLInter/4CD27D1C50BF6037C1257155003991D6?openDocument Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Artikkel: «NIVAs arbeid med ubåten U864»] {{Wayback|url=http://www.niva.no/SYMFONI/infoportal/PUBLIKASJON.NSF/URLInter/4CD27D1C50BF6037C1257155003991D6?openDocument |date=20060930152735 }}</ref>

==== Oak Ridge-utslippet ====
Et av historiens største industri-utslipp av kvikksølv var fra Colex-anlegget, et litiumisotop separasjonsanlegg i Oak Ridge i [[Tennessee]], USA. Anlegget var i drift på 1950- og 1960-tallet. Opptegnelsene er ufullstendige, men regjeringskommisjoner har anslått at omkring 900 tonn kvikksølv ikke er gjort rede for.<ref>{{Kilde www|url =http://www.hss.energy.gov/healthsafety/ohre/new/findingaids/epidemiologic/oakridge1/intro.html|tittel =Introduction|verk =Y-12 Mercury Task Force Files: A Guide to Record Series of the Department of Energy and its Contractors|utgiver =[[Department of Energy]]|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070708173535/http://www.hss.energy.gov/healthsafety/ohre/new/findingaids/epidemiologic/oakridge1/intro.html|arkivdato =2007-07-08|url-status=død}}</ref>

== Kvikksølvforgiftning ==
[[Fil:Skull and Crossbones.svg|left|50px]]
Kvikksølvforgiftning kan være både akutt og kronisk. Symptomer omfattet skjelving, følelsesmessig ustabilitet, [[søvnløshet]], [[demens]], og [[hallusinasjon]]. Undersøkelser har vist at akutt eksponering (4-8 timer) for rent kvikksølv i konsentrasjoner fra 1,1 til 44 mg/m³ førte til brystsmerter, [[dyspné]], [[hoste]], [[blodspytting]], problemer med lungefunksjon, og bevis på [[lungebetennelse]].<ref>McFarland, RB and H. Reigel. ''J Occup Med''. 1978 Aug;20(8):532-4.</ref>

Eksponering for kvikksølvsdamper kan føre til alvorlige problemer med [[sentralnervesystemet]], inklusivt psykotiske reaksjoner som [[delirium]], [[hallusinasjon]]er, og tendens til [[selvmordstanker]]. 

Akutt kvikksølvforgiftning kan føre til funksjonelle forstyrrelser, som omfatter irritabilitet, opphisselse, blyghet, og [[søvnløshet]]. Ved fortsatt eksponering utvikles en muskelskjelving som kan forverres til voldsomme muskelkramper. Skjelvingen starter først i hender og senere i øyelokkene, leppene, og tungen. Langtidseksponering av lavere konsentrasjoner kvikksølv har blitt forbundet med svakere symptomer av [[tretthet]], [[irritabilitet]], [[hukommelsessvikt]], sterke [[drøm]]mer, og [[depresjon (sykdom)|depresjon]].<ref>WHO (1976) Environmental Health Criteria 1: Mercury, Geneva, World Health Organization, 131 pp.</ref><ref>WHO. Inorganic mercury. Environmental Health Criteria 118. World Health Organization, Geneva, 1991.</ref>

=== Behandling ===
Forskning på behandling av kvikksølvforgiftning er begrenset. Medisiner som er tilgjengelig for akutt kvikksølvforgiftning omfatter chelater N-acetyl-D, L-penicillamin (NAP), dimercaprol (britisk anti-Lewisite (BAL)), dimerkaptopropansulfonsyre (DMPS), og dimerkaptoravsyre (DMSA).

== Restriksjoner ==
På grunn av de helseskadelige effektene av kvikksølveksponering, er industri- og handelsbruk av stoffet regulert i mange land. [[Verdens helseorganisasjon]], USAs Occupational Safety and Health Administration og NIOSH (blant andre) anser kvikksølv som yrkesrisiko, og har satt grenser for kvikksølvkonsentrasjonen i arbeidsmiljøet.

'''I Norge''' ble det fra 1. januar 2008 innført et generelt forbud mot bruk og import av kvikksølv, med mindre spesiell tillatelse foreligger.<ref>[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx Miljøstatus i Norge – Kvikksølv] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx |date=20071011191306 }}</ref>

[[Den europeiske union|'''EU''']] vedtok i 2003 [[RoHS-direktivet]] (Restriction of Hazardous Substances Directive). Dette direktivet begrenser (blant annet) kvikksølvinnholdet i salgsvarer til 0,01&nbsp;%.

'''Regjeringen i [[USA]]''' vedtok i [[1990]] «Clean Air Act», en lov som setter kvikksølv på en liste over miljøgifter som krever ekstra streng kontroll. Som en følge av loven måtte industribedrifter som slipper ut mye kvikksølv, gå med på å montere utstyr for utslippsovervåking (''maximum achievable control technologies (MACT)''). I mars [[2005]]<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.epa.gov/air/mercuryrule/ 
 |tittel=Clean Air Mercury Rule 
 |besøksdato=2007-05-01 
 |utgiver=United States Environmental Protection Agency (EPA)
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070630045554/http://www.epa.gov/air/mercuryrule/ 
 |arkivdato=2007-06-30 
 |url-status=død 
}}</ref> ble kraftverk føyd til listen over virksomheter som skulle kontrolleres.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/prioriterte-miljogifter/kvikksolv-og-kvikksolvforbindelser/ Miljøstatus i Norge: Kvikksølv og kvikksølvforbindelser] 

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Edelmetaller]]
[[Kategori:Gift]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]