Redigerer Kvikkleire

{{Forveksles|kvikksand}}
'''Kvikkleire''' er en spesiell type [[leire]] som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska under [[marin grense]]. Dette er leire som er avsatt med en intern gitterstruktur i et marint miljø, deretter har [[salt]] blitt vasket ut av [[ferskvann|ferskt]] [[grunnvann]] etter at landområdene [[Landheving|hevet seg]] etter [[siste istid]]. Når saltet som sørger for [[Statisk elektrisitet|elektrostatiske]] bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.<ref>[http://www.nve.no/Documents/retningslinjer2-11-endelig1.pdf Retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar"] {{Wayback|url=http://www.nve.no/Documents/retningslinjer2-11-endelig1.pdf |date=20120201181454 }}- ''NVE</ref>

==Dannelse av kvikkleireskred==
Dersom kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring som følge av naturlig eller menneskelig påvirkning, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli en flytende suppe i sitt eget [[porevann]]. Kvikkleireskred kan raskt forplante seg bakover i over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser.<ref>[http://www.nve.no/Documents/retningslinjer2-11-endelig1.pdf NVE] {{Wayback|url=http://www.nve.no/Documents/retningslinjer2-11-endelig1.pdf |date=20120201181454 }}</ref>

Svensk statistikk over kvikkleireskred viser økt hyppighet av [[skred]] i perioder når grunnvannsnivået stiger, men ingen økt hyppighet i regnværsperioder.<ref>{{Kilde www |url=http://www.swedgeo.se/templates/SGIStandardPage____1062.aspx?epslanguage=SV |tittel=SGI |besøksdato=2012-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100821054603/http://www.swedgeo.se/templates/SGIStandardPage____1062.aspx?epslanguage=SV |arkivdato=2010-08-21 |url-status=død }}</ref>
[[Norges Geotekniske Institutt]] rådgir kommuner og grunneiere om fare for kvikkleireskred, og har utført risikokartlegging av kvikkleireområder i Norge på oppdrag for [[Norges vassdrags- og energidirektorat]].<ref>[http://www.ngi.no/no/Fagomrader/Jord-og-fjellskred/ Jord og fjellskred] {{Wayback|url=http://www.ngi.no/no/Fagomrader/Jord-og-fjellskred/ |date=20110611033757 }} – NGI</ref> [[International Centre for Geohazards]] utfører forskning på blant annet kvikkleireskred og forebygging av løsmasseskred av alle slag.<ref>[http://www.geohazards.no ICG]  {{Wayback|url=http://www.geohazards.no/ |date=20080302114513 }}</ref>

== Stabilisering av kvikkleire ==
Det finnes metoder for å stabilisere kvikkleire. Det er spesielt aktuelt der det skal bygges vei eller jernbane gjennom et område med kvikkleire. Metoden [[jetgrouting]] består i injisere [[sement]] i grunnen, den erstatter leira og danner 60 eller 80 cm tykke [[jetpel]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/L52Qm1/slik-skal-de-redde-byen-og-holde-kvikkleiren-i-sjakk|tittel=Slik skal de redde byen. Og holde kvikkleiren i sjakk.|besøksdato=2022-08-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Et slikt område er [[Klett]] i Trondheim kommune der det i perioden 2015–2018 ble bygd nytt [[Klettkrysset|Klettkryss]] der [[Europavei 6 (Trøndelag)|E6]] og [[Europavei 39 (Trøndelag)|E39]] møtes. En blanding av [[kalk]] og sement ble presset ned i grunnen og blandet med kvikkleira. Til sammen ble det boret 44&nbsp;000 hull,  hver inntil 25 meter dype og 60 cm i diameter, slik at det til sammen ble 900 kilometer med borehull.<ref>[https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Rushtidstrafikk-paa-sikker-grunn-i-Trondheim Aktuelt fra NGI | Rushtidstrafikk på sikker grunn i Trondheim] {{Wayback|url=https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Rushtidstrafikk-paa-sikker-grunn-i-Trondheim |date=20221006173038 }}. NGI. Besøkt 8. februar 2021.</ref><ref>[https://miljopakken.no/nyheter/bygger-vei-pa-kvikkleire Bygger vei på kvikkleire]. Miljøpakken. Besøkt 8. februar 2021.</ref>

Geologen Halfdan Carstens hevder det er illusorisk å tro at man kan forhindre nye leirskred, følgelig mener han at en må slutte å bygge bolighus i områder med kvikkleire.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/aldri-mer-hus-pa-kvikkleire-1.15793751|tittel=Aldri mer hus på kvikkleire|besøksdato=3. januar 2022|forfattere=Halfdan Carstens|dato=3. januar 2022|forlag=NRK|sitat=Vi kan ikke overlate til geologer å bestemme over liv og død. Naturen lever sitt eget liv, og det er ikke mulig å forhindre nye leirskred.}}</ref>

==Kvikkleireskred i Norge==
Ifølge kart fra [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] (NVE) bor ca. 64 000 mennesker i kvikkleireområder i Norge,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-15-20112012.html?id=676526 Hvordan leve med farene  – om flom og skred] – Stortingsmelding 15 (2011–2012)</ref> over 33 000 av disse i [[Trøndelag]].<ref>''Adresseavisen'' 8. oktober 2012</ref>
[[Fil:Stokke UBT-TO-082347 01 1.jpg|thumb|Leirskred på Stokke (Nypan) i [[Melhus]], [[10. november]] [[1867]]. Leirmassene dekket jernbanesporet, og [[Trondhjem–Størenbanen]] var stengt en måned.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stokke|url=https://ntnu.tind.io/record/90410#?c=0&m=0&s=0&cv=0&z=-0.4802,-0.0145,1.824,0.9827|dato=1867|fornavn=Foss,|etternavn=Charles|etternavn2=jernbanemuseum|fornavn2=Norsk|språk=no|besøksdato=2018-07-15}}</ref> {{byline|Charles Foss/NTNU UB, CC BY-SA 4.0}}]]
Det har vært mange kvikkleireskred i Norge i historisk tid. Fra Trøndelag rapporteres om kvikkleireskred i [[Børsa (kommune)|Børsa]] i 1254, 1822 og 1823, og [[Buvika]] i 1702 og 1864.<ref>[http://www.geo365.no/sfiles/2/62/6/file/GEO03Skredhistorien.pdf Veibygging avdekker skredhistorien]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – ''GEO''</ref> Et ras nedenfor [[Kristiansten festning]] i Trondheim i 1625 dannet Duedalen og krevde 20 menneskeliv. Minst tre mennesker omkom i et nytt ras omtrent samme sted i 1634.<ref>[http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2006/056/Post.aspx Trondheim bygd på gammel sjøbunn]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – [[Norges geologiske undersøkelse]]</ref> [[Tiller-raset]] 7. mars 1816 i [[Tiller]] sørvest for Trondheim tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 [[daa]] jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer og et ukjent antall [[husdyr]] havnet i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og omkom.<ref>[http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Tillerskredet Tillerskredet] – WikiStrinda, Strinda historielag</ref>

Den 15. april 1768 omkom 16 mennesker da gården Skjea i [[Sørum]] ble tatt av et kvikkleireskred. Ni av dem ble funnet i elva [[Rømua]]. Sju personer overlevde, men flere av dem ble skadet. 26 bygninger og en del dyr ble tatt av leirmassene.<ref>{{Kilde avis|tittel=28 mennesker har mistet livet i ras|avis=www.rb.no|url=http://www.rb.no/lokale-nyheter/28-mennesker-har-mistet-livet-i-ras/s/1-95-4201477|besøksdato=2016-11-10|dato=2009-03-17}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sorumhistorie.no/innovaeditor/assets/sorum_speilet/pdf_utgaver/2002-2-ACF310.pdf|tittel=Sørum-Speilet|besøksdato=2016-11-11|forfattere=|dato=2002|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161112080144/http://sorumhistorie.no/innovaeditor/assets/sorum_speilet/pdf_utgaver/2002-2-ACF310.pdf|url-status=død}}</ref>

[[Verdalsraset]] i 1893 var det største kvikkleireskredet i Norge i historisk tid. 55 millioner [[kubikkmeter]] raste ut og 116 mennesker omkom.<ref name=NGI/> [[Leirskredet i Gjerdrum 1924|Leirskredet i Gjerdrum i 1924]] tok ett menneskeliv.<ref>''Aftenposten'', 22. oktober 1924, side 2.</ref> I 1944 omkom fire mennesker i et kvikkleireskred i et tettbygd område på [[Lade]] i Trondheim.<ref>''Adresseavisen'' 23. oktober 2012</ref> I [[Bekkelagsraset]] i 1953 omkom fem personer. [[Leirskredet i Sokkelvika i 1959]] på vestsiden av [[Reisafjorden]] i Nord-Troms var et kvikkleireskred som startet på sjøbunnen og forplantet seg inn på land. Ni menneskeliv gikk tapt.

14. september 1962 raste to millioner [[kubikkmeter]] ut i et kvikkleireras i [[Skjelstadmark]] i [[Stjørdal]]. En toårig gutt omkom.<ref name=NGI/>

I [[Trøgstad]] i [[Østfold]] skjedde [[Ras i Trøgstad|to ras]] i 1967 og 1974. Ved raset i 1967 raste én million kubikkmeter ut og fire mennesker mistet livet.<ref name=NGI/> I 1978 skjedde [[Rissaraset]] som var det største kvikkleireskredet som rammet Norge på 1900-tallet. 5–6 millioner kubikkmeter leire raste ut fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset, og én person omkom. Raset gikk ut i innsjøen [[Botn (Rissa)|Botn]] og skapte en flodbølge på tre meter. [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]] satte etter dette raset i gang regional kartlegging av områder med potensiell fare for store kvikkleireskred. Med store skred mentes over ti [[dekar]] areal. Kartleggingen ble gjort ved grunnboringer i områder med terrenghøyde mer enn ti meter og helling større enn 1:15. [[Østlandet]] og Trøndelag ble kartlagt først, fra 2004 også [[Nordvestlandet]] og Nord-Norge og fra 2015 [[Sørlandet]].<ref>[https://www.nve.no/flaum-og-skred/kartlegging/kvikkleireskred/regional-kartlegging-av-kvikkleiresoner/ Regional kartlegging av kvikkleiresoner] {{Wayback|url=https://www.nve.no/flaum-og-skred/kartlegging/kvikkleireskred/regional-kartlegging-av-kvikkleiresoner/ |date=20210104211048 }}. NVE. Besøkt 7. januar 2021.</ref>

I [[Balsfjord]] omkom to mennesker i et leirskred i 1988. I 1996 mistet fire mennesker livet i et kvikkleireskred i [[Finneidfjord]] ved [[Ranfjorden]] i Nordland.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2007/februar/1171975729.66 Skredfarer på sjøbunnen granskes] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2007/februar/1171975729.66 |date=20071022091822 |df=iso }} – ''forskning.no''</ref>

Den 10. november 2016 omkom tre skogsarbeidere i et kvikkleireskred i Sørum.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stort leireras på Romerike - tre personer er antatt omkommet|avis=TV 2|url=http://www.tv2.no/a/8720927/|besøksdato=2016-11-10|dato=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Graver etter de omkomne|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/graver-etter-de-omkomne/65107815|besøksdato=2016-11-11|dato=2016-11-11}}</ref> To av de omkomne ble aldri funnet. Skredet skyldtes oppfylling av 80 000 kubikkmeter løsmasser i forbindelse med en bakkeplanering.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/dode-og-ansvaret-bare-forsvant/72122243 Dødsraset: Døde, og ansvaret bare forsvant]. ''Dagbladet''. Besøkt 4. juni 2020.</ref>

[[Leirskredet i Gjerdrum 2020|Leirskredet i Gjerdrum]] [[30. desember]] [[2020]] var 300 meter bredt og 700 meter langt, og tok med seg 31 boenheter ved [[Ask (Gjerdrum)|Ask]] i [[Gjerdrum]]. Ca. 15 mennesker ble reddet ut av skredgropa med [[helikopter]]. Ti mennesker omkom, ti ble skadet, og over tusen mennesker ble evakuert.

Andre store kvikkleireras uten tap av menneskeliv skjedde ved Kattmarka i [[Namsos]] i 2009,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/sju-personer-reddet-fra-ras-1.6523653|tittel=Sju personer reddet fra ras|besøksdato=2022-11-12|dato=2009-03-13|fornavn=Ole Johan|etternavn=Ramfjord|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ved [[Lyngseidet]] i Troms i 2010,<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/E6KBA|tittel=Én berget fra flytende hus etter jordskred i Troms|besøksdato=2022-11-12|dato=2010-09-03|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> på [[Byneset]] i Trondheim 1. januar 2012 og på Kråkneset i [[Alta]] 3. juni 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/stort-jordras-har-gatt-i-alta-1.15039394|tittel=Stort jordras har gått i Alta|besøksdato=2020-06-04|dato=2020-06-03|fornavn=Sofie Dege|etternavn=Dimmen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I dokumentet ''Nasjonalt risikobilde 2013'' beskriver [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] kvikkleireskred i et byområde som én av 17 [[katastrofe]]r som kan ramme Norge. [[Øvre Bakklandet]] i Trondheim brukes som eksempel på et slikt byområde.{{sfn|Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|s=66–69}} Også [[Bragernes]] i [[Drammen]] ligger på kvikkleire.<ref>[https://www.dt.no/arkiv/kan-rasere-bragernes/s/2-2.1748-1.3151738 Espen Sandli: «Kan rasere Bragernes», ''Drammens Tidende'' 6. juni 2004]</ref>
[[Fil:Tuveraset GNM7033-002.jpg|miniatyr|Fra [[Tuveraset]] i [[1977]]. {{byline|Åke Hillefors}}]]

== Kvikkleireskred i Sverige ==
[[Tuveraset]] inntraff klokken 16.09 den 30. november 1977 i [[Tuve]] på [[Hisingen]] i [[Göteborg]].<ref>{{Kilde avis|tittel=40 år sedan raset i Tuve|avis=Science Faculty Magazine|url=http://sciencefacultymagazine.se/naturvetenskap/geovetenskaper/40-ar-sedan-raset-i-tuve/|besøksdato=2018-11-15|dato=2017-05-22|språk=sv-SE|arkiv-dato=2018-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181116001048/http://sciencefacultymagazine.se/naturvetenskap/geovetenskaper/40-ar-sedan-raset-i-tuve/|url-status=yes}}</ref> Det krevde ni dødsoffer og er dermed en av de verste [[naturkatastrofe]]ne i Sverige i moderne tid.<ref>[https://archive.today/20120525122448/http://mobil.svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=34007&a=987990&lid=aldreNyheter_364131&lpos=rubrik_987990 Sveriges Televisions Västnytt]</ref>

Den 20. desember 2006 ble 500 meter motorvei, en del av [[Europavei 6|E6]], tatt av et kvikkleireskred i [[Munkedal kommune|Munkedal]]. 26 personer ble skadet, og elleve biler og én lastebil ble totalvraket. Ny vei på rasstedet kostet 102 millioner kroner å bygge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/ti-ar-siden-e6-forsvant-1.13285081|tittel=Ti år siden E6 forsvant|besøksdato=2023-09-27|dato=2016-12-20|fornavn=Odd|etternavn=Skjerdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Natt til 23. september 2023 ble E6 ved [[Stenungsund kommune|Stenungssund]] nord for Göteborg rammet av et kvikkleireskred. Tre personer ble skadet og felre kjøretøyer ble tatt av skredet som var 500 ganger 300 meter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/KnAgaE|tittel=Stort kvikkleireskred på E6 nær Göteborg – flere er skadet|besøksdato=2023-09-27|dato=2023-09-23|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> 

==Se også==
* [[Geoteknikk]]
* [[Leirmineral]]
* [[Marktrykk]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=NGI>{{kilde www|url=http://www.danskgeotekniskforening.dk/media/Geoteknikerdagen-2009_DGF_20090610.pdf|utgiver=danskgeotekniskforening.dk|forfatter=Odd Gregersen, NGI|tittel=Kvikkleire – en utfordring for geoteknikere|besøksdato=2012-09-15}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

==Litteratur==
* [[Ivan Th. Rosenqvist]] (1953). ''Investigations into the clay – electrolyte – water system''. Norges Geotekniske Institutt. Publikasjon nr. 9, 1953.
* G. W. Brindley & G. Brown (1980). ''Crystal Structure of Clay Minerals and their X-Ray Identification''. Mineral Society London.

==Eksterne lenker==
* [https://www.youtube.com/watch?v=p12DHwA566Y Kvikkleire demonstrert], [[NVE]] via [[YouTube]].
* [http://www.ngu.no/kart/skrednett/?map=Kvikkleire%20-%20faresonekart Kvikkleire på nett]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – [[Norges geologiske undersøkelse]]
* [https://web.archive.org/web/20120825121414/http://www.ngi.no/no/Marked-og-tjenester/Naturskade/ Naturskade ved NGI]
* [http://www.swedgeo.se/upload/publikationer/Varia/pdf/SGI-V526-rev1.pdf Kvicklera – bildning och egenskaper – Litteraturstudie]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }} – Statens geotekniska institut
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-15-20112012.html?id=676526 Hvordan leve med farene  – om flom og skred] – Stortingsmelding 15 (2011–2012)
* {{Kilde www|url=http://dsb.no/Global/Publikasjoner/2013/Tema/NRB_2013.pdf |forfatter=[[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] |tittel=Nasjonalt risikobilde 2013 : Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet |dato=2013-06-20 |ref={{SfnRef|Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap}} |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130626024647/http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2013/Tema/NRB_2013.pdf |arkivdato=2013-06-26 }}
* [http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/?lang=Norsk&Box=-1530232%3A6300000%3A2350232%3A9000000&map=Norges.geologiske.unders.kelse%3A.Marin.grense Ngu.no-kart over marin grense.]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sedimenter]]
[[Kategori:Ras]]