Redigerer Kvernberget

[[Fil:Kvernberget.JPG|thumb|Kvernberget sett fra Jørihaugen ([[Rensvik]]) på [[Frei]]. {{byline|Harald Oppedal}}]]
[[Fil:KvernbergetSettFraLAsken.jpg|mini|Kvernberget sett fra Lasken på Gomalandet]]
'''Kvernberget''' er et [[fjell]] i [[Kristiansund]]. Det har en høyde på 205 [[meter over havet]].<ref name="Norgeskart"/> [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget|Kristiansunds lufthavn]] er oppkalt etter fjellet. Kvernbergets topp er et populært turmål for folk i Kristiansund, derfra er det praktfull utsikt over store deler av ytre [[Nordmøre]]. På toppen av fjellet er det plassert viktige instrumenter for flyplassen, bl.a. [[VHF-peileutrustning]].

Navnet ''Kvernberget'' kommer sannsynligvis av at fjellet likner ei [[handkvern]], det redskapet som i [[middelalderen]] ble brukt til å forvandle korn til mel, og som var velkjent over hele landet. Handkverna gikk av bruk da [[bekkekvern]]a bverle introdusert i seinmiddelalderen. Handkverna brukes fremdeles i Nord-Afrika.

==Flere tolkninger av navnet==
[[Fil:Kvernberget055.jpg|thumb|Kvernberget sett fra NV, øya [[Skorpa]] i mellomgrunnen. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Det er lansert flere tolkninger av navnet Kvernberget, og de kan deles i to grupper. Den ene tolkningen hevder at navnet henger sammen med plantenavnet ''[[kvann]]'',(Angelica Archangelica) en ettertraktet plante i [[skjermplantefamilien]], den andre gruppen tolkninger hevder at navnet har noe med [[bekkekvern|kvern]]er å gjøre.

Den lokale uttalen ''Kvennberget'' åpner for flere tolkingsmuligheter. ''Kvenn'' er såvel flertallsform av plantenavnet ''kvann'' som dialektuttale for gjenstandsbetegnelsen ''kvern''. Dessuten hevder noen urinnvånerne i området at navnet kommer av at fjellet ser ut som en liggende kvinne; derav navnet ''kvennberget'' (kvinneberget).

Mange stedsnavn har sammensetningen [[kvann]] og fjell. Men store mengder av planten kvann finner man IKKE på eller ved Kvernberget. Likevel er det denne tolkningen som hevdes i [[Norsk stadnamnleksikon]].<ref name="NSL"/> Det tas riktignok et forbehold - "venteleg".

Et sjøkart fra [[1791]] er trolig den eldste skriftlige kilde for navnet Kvernberget. På kartet kan man lese navnet ''Quern Berget''.<ref name="Løvenørn"/>

Fikk fjellet sitt navn fordi det her var kvernsteinsbrudd? [[Kvernberg]] er et fellesnavn for slike lokaliteter. Eller lå det et markant [[kvernhus]] nær ved fjellet, slik at det fikk navn etter kvernhuset? Begge disse tolkingene kan avskrives. Bergarten egnet seg ikke til hugging av [[kvernstein]]er, og her er ingen spor etter slik virksomhet, og vi vet ikke om noe kvernhus eller bekkekvern som kunne gi opphav til navnet. 

Navnet er sannsynligvis langt eldre enn [[bekkekvern]]a i Norge, og det er en [[håndkvern|hånddrevet kvern]] vi må tenke på. [[Silhuett]]en av fjellet har store likheter med ei handkvern, et redskap som var vel kjent i middelalderen.<ref name="Visted-Stigum"/> For fiskerne på havet utenfor [[Grip]] var Kvernberget et viktig hjelpemiddel til å finne de gode fiskeplassene. De tok peilinger etter faste punkt i landskapet rundt seg, og ga fjellene navn som ga assosiasjoner. Den mest troverdige tolkningen av stedsnavnet ''Kvernberget'' er derfor at fjellets silhuett fra nord likner ei handkvern. <ref name="Gjertsen"/>

==Kvernberget i landtoningen==
[[Fil:Kvernberget_landtoning.jpg|thumb|Kvernberget sett fra Grip. Illustrasjon tegnet av Karl Ragnar Gjertsen etter fotografi.]]
Behovet for å navigere på havet utenfor Nordmøre var påtrengende allerede tidlig i middelalderen, lenge før [[1742]] da Kristiansund fikk bystatus. Nordmøres viktigste tettbebyggelse på den tiden var [[fiskevær]]et [[Grip]] som lå ute i havet nord for dagens Kristiansund. Allerede tidlig i middelalderen var Grip et viktig fiskevær og sentrum på Nordmøre. Den viktige arbeidsplassen var Griphavet, og der gjaldt det å finne tilbake til de gode fiskeplassene. For å vite hvor man var på havet tok man krysspeilinger etter landet omkring; en tok [[med]] het det. Lett identifiserbare fjell var viktige i denne sammenheng, og ett slikt landemerke var Kvernberget. I silhouetten av fjellene, [[landtoning]]en, sett fra Griphavet fremstår Kvernberget omtrent som tverrsnittet av en håndkvern.<ref name="Gjertsen"/>

[[Fil:Handkvern.jpg|thumb|[[Handkvern]]a var et redskap alle kjente både i middelalderen og på 1700-tallet. Illustrasjon tegnet av Karl Ragnar Gjertsen etter en gjenstand som tilhører [[Nordmøre Museum]] i Kristiansund.]]
Løwenørns kystbeskrivelse fra 1791&ndash;1803 forteller at Kvernberget ble brukt på denne måten. Her beskrives landskapet sett fra sjøen når et skip befinner seg i Griphølen, utenfor åpningen av [[Trondheimsleia]]. [[Tustna]] og [[Stemshesten]] nevnes, [[Magnillberget]] og [[Freikollen]] likeså. ''Quærn-Bierget'' og ''Plak-Myssen'' nevnes som fjell som kan brukes til å sikte seg inn, og allerytterst er [[Grip|Øen Grib]] som er et meget godt merke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løvenørn, Poul | utgivelsesår = 1812 | tittel = Oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst | forlag = Trykt hos Ernst Andreas Herman Møller, Hof- og Universitetsbogtrykker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020328004 | side = 14}} </ref>

Det er mange navn på fjell som tolkes ut fra en visuell likhet. [[Bjønnahaugen]], også på Nordlandet i Kristiansund, likner på en sovende [[Bjørnefamilien|bjørn]]. På [[Averøy]] ligger et fjell som i dag heter [[Bremsneshatten]]; vi synes den likner en hatt; opprinnelig skal navnet ha vært Brimill, og det likner hodet på en [[seler|sel]] (en steinkobbehan) som stikker opp av sjøen.<ref name="Hallan"/>

==Bildegalleri==
Utsikt fra toppen av Kvernberget
<gallery>
Fil:Tustna_mountains_1.JPG|Fjellene på [[Tustna]] i [[Aure|Aure kommune]] {{byline|Harald Oppedal}}
Fil:Skorpa_Kristiansund.JPG|Øyen [[Skorpa (Kristiansund)|Skorpa]] {{byline|Harald Oppedal}}
Fil:Kristiansund_city.JPG|Mot [[Kristiansund]] sentrum, nord og sørsundbroene. Lengst ute i vest [[Stemshesten]]. {{byline|Harald Oppedal}}
Fil:Freikollen.JPG|[[Freikollen]] høyeste fjellet på [[Frei]] {{byline|Harald Oppedal}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Gjertsen">Karl Ragnar Gjertsen: Storkvenna på Nordlandet. I [[Årbok for Nordmøre]] 1987.</ref>

<ref name="Hallan">[[Nils Hallan]]: Om gardsnamnet [[Bremsnes]]. I [[Årbok for Nordmøre]] 1984. </ref>

<ref name="Løvenørn">[[Poul de Løvenørn]], s sjøkart, publisert 1791 </ref>

<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#12/137555/7018885 Kvernberget] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>

<ref name="NSL"> Norsk stadnamnleksikon. Utg. 1980 </ref>

<ref name="Visted-Stigum">[[Kristofer Visted]] og [[Hilmar Stigum]]: ''Vår gamle bondekultur''. Bind II, s. 10 - </ref>
</references>

==Litteratur==
*Karl Ragnar Gjertsen: Storkvenna på Nordlandet. I [[Årbok for Nordmøre]] 1987 
*[[På norske vinger]] nr. 1/1990:26-28
*[[Nils Hallan]]: Om gardsnamnet [[Bremsnes]]. I Årbok for Nordmøre 1984.
*[[Poul de Løvenørn]]: Oplysende beretninger for de søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst. København 1791 – 1803.
*[[Kristofer Visted]] og [[Hilmar Stigum]]: ''Vår gamle bondekultur''. Bind II, s. 10 -  J.W.Cappelens forlag. Oslo 1971. [http://www.nb.no/nbsok/nb/e096070aac9cfe51379df40773037f0c?index=3#11 Digital bok i Bokhylla.no]
*[[Norsk stadnamnleksikon]]

== Se også ==
* [[Bremsneshatten]]
* [[Stemshesten]]

{{koord|63|07|05|N|007|48|38|Ø|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Kristiansunds geografi]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]
[[Kategori:Toponymi]]
[[Kategori:Norske landemerker]]