Redigerer Kvener

[[Fil:Flag of the Kven people.svg|thumb|[[Kvenflagget]] er designet av Bengt Johansson-Kyrö i 2007. Motivet er en solblomst (''aurinkonkukka'') som vanlig i [[käsityö]], kvensk kunsthåndverk.]]
{{Dobbeltbilde|right|Kven emblem.svg|150|250 KVEENI SUOMI LIITTO.png|120|[[Norske kveners forbund]] (''venstre'') og [[Kvensk Finsk Riksforbund]] er kvenske organisasjoner i Norge. }} 
'''Kvener''' ([[kvensk]]: ''{{Språk|fkv|kväänit/lantalaiset}}''; [[finsk]]: kveenit/lantalaiset/lappilaiset; [[nordsamisk]]: ''{{Språk|se|kveanat/láddelaččat}}'') har levd på [[Nordkalotten]] i uminnelige tider. Kjerneområdet var [[Bottenvika|Bottenviken]], langs [[Tornedalen]] og nordover til ishavet. Begynnelsen på de kvenske bosettingene i [[Nord-Norge]] er ukjent, men de eldste skriftlige kildene som dokumenterer dette er fra 1500-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.udir.no/laring-og-trivsel/nasjonale-minoriteter/kvenernorskfinner2/historie/|tittel=Utdanningsdirektoratet: Kvener/norskfinner|besøksdato=18.07.2019|forfattere=|dato=23.11.2015|forlag=Utdanningsdirektoratet|sitat=}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I dag bor det kvener over hele Norge.

Kvener er etter definisjonen til den svenske forskeren [[Kenneth Hyltenstam]] «alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves som relevant».<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Kvenskans status. Rapport för Kommunal- og regionaldepartementet och Kultur- og kirkedepartementet i Norge, oktober 2003|publikasjon=|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kkd/rap/2003/0001/ddd/pdfv/193348-kvenrapport_hyltenstam_slutversion_oktober.pdf|forfattere=Kenneth Hyltenstam, under medverkan av Tommaso Milani, Centrum för tvåspråkighetsforskning, Stockholms universitet|via=regjeringen.no|sitat=Föreliggande rapport redovisar resultatet av ett uppdrag från Norges Kommunal- og regionaldepartement samt Kultur- og kirkedepartementet att utreda kvenskans status. Uppdraget är specifikt inriktat på att sammanställa ett kunskapsunderlag omkring två frågor: • kvenska som ett eget språk respektive som en dialekt av finska; • likheter och skillnader mellan kvenska och meänkieli. {{!}} Utredningen har genomförts mellan november 2002 och juli 2003.}}</ref> For at definisjonen skal kunne få anvendelse på skillet mellom [[skogfinner]] og kvener, bør den geografiske henvisningen være Nord-Norge, og ikke Norge. Antall kvener i dag er uvisst, men den finske forskeren Lassi Saressalo har tidligere anslått at det finnes om lag {{formatnum:70000}} personer i Norge med kvenske aner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten|etternavn=Mellem|fornavn=Reidun|utgiver=Ruija Forlag AS|år=2016|isbn=978-82-92858-04-2|utgivelsessted=Tromsø|side=|sider=11-12|kapittel=1. Kvenvandring mot Ishavskysten|sitat=Ut fra dei omfattande forskarferdene sine kan han slå fast: Ca. {{formatnum:70000}} personar der nord har finske forfedrar, og dei fleste av desse har/har hatt besteforeldre som snakka finsk.}}</ref> Ikke alle som omfattes av denne definisjonen, ønsker å kalle seg for kvener. Spesielt i Øst-Finnmark har motstanden mot begrepet vært tydelig. Noen med finsk språk og kulturbakgrunn ønsker heller å kalle seg for norskfinner.

Denne avgrensingen av begrepet er ikke entydig, og i stortingsmelding nr. 15 (2000–2001) påpeker regjeringen at det er lang tradisjon for å bruke begrepet «kven» som norskspråklig benevnelse, mens mange i gruppen selv foretrekker «finskættet» eller «etterkommere av finske innvandrere».<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-15-2000-2001-/id585195/ St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar], pkt 5.2.2.1. Kommunal- og regionaldepartementet. ''regjeringen.no''.</ref>

Kvenene ble anerkjent som en [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet]] i Norge i 1998.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/stmeld-nr-15-2000-2001-/id585195/|tittel=St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Pkt. 2.6.|besøksdato=2022-04-29|dato=2000-12-08|fornavn=|etternavn=|språk=nn-NO|verk=016001-040003|forlag=Kommunal- og regionaldepartementet}}</ref> Andre [[nasjonale minoriteter]] er [[jøder]], [[Sigøynere|rom]] (sigøynere), [[romanifolket]] (også kalt tatere eller «de reisende») og [[skogfinner]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-15-2000-2001-/id585195/?docId=STM200020010015000DDDEPIS&q=kvener&navchap=1&ch=3 St.meld. nr. 15 (2000-2001): ''Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar''], Regjeringen.no</ref>. Samene valgte å ikke bli inkludert i erklæringen om Norges nasjonale minoriteter, da de allerede hadde status som urfolk.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/?docId=STP199719980080000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP3-7 Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ]. «3.7 Om avgivelse av erklæring om den norske forståelsen av begrepet. ... Det norske Sametinget har under ratifikasjonsforberedelsene klart gitt uttrykk for at samene ikke ønsker å bli inkludert i en eventuell erklæring fra Norge om nasjonale minoriteter. De ønsker heller å ivareta sin status som urfolk og verne om den styrkede rettsstilling som er oppnådd for urfolk gjennom ILO-konvensjon nr. 169 ...»</ref>

I 2005 ble [[kvensk]] anerkjent som et minoritetsspråk i Norge.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/regjeringen-stotter-kvenske-sprak--og-ku/id749802/ Regjeringen støtter kvenske språk- og kulturprosjekter], Regjeringen.no 28. januar 2014</ref>

== Kvenbegrepet ==
Ordet ''kven'' er brukt om ulike grupper til ulike tider, fra middelalderen og opp til i dag, for å beskrive etterkommere av finsktalende som har emigrert til Nord-Norge fram til [[andre verdenskrig]].

Området rundt den nordlige delen av [[Bottenvika]] kalles [[Kvenland]], Quenia og lignende, i ulike historiske kilder, slik som [[Olaus Magnus]]' kart fra 1540, [[Ottar fra Hålogaland]] og flere. Den finskspråklige befolkningen her ble betegnet som kvener.

En gruppe finsktalende som hadde tilhold i [[Nord-Norge]] i [[vikingtida]], [[middelalderen]] og senere. Denne gruppa nevnes av Ottar fra [[Hålogaland]] og fra andre kilder, men eksistensen av en betydelig gruppe [[Finsk språk|finsktalende]] i Nord-Norge i denne perioden er høyst omstridt. Noen forskere mener at etniske finner bare har bodd sporadisk i Nord-Norge, mens andre postulerer en stabil finsktalende befolkning i lange perioder.

Kvener er altså navnet på den finsktalende minoriteten som har brukt og bebodd Nord-Norge fra 1500-tallet og framover, eller kanskje enda  tidligere. 

På grunn av diskriminering og undertrykkelse av de norske myndighetene ble betegnelsen ''kven'' nedsettende på slutten av det 19. århundre. Av denne grunn foretrekker mange kvenetterkommere, særlig i Finnmark,  å bli kalt ''suomalaiset'' (finner).<ref name=":1" /> Men etter gjenopplivningen av den kvenske kulturen på 1970-tallet har noen kvener selv begynt å benytte betegnelsen. Likevel, i senere tid har det fortsatt vært debatt om hvorvidt de norske betegnelsene «finne», «finsk» eller «finskætted» heller burde brukes (da ofte blant de som defineres som kvener selv).<ref>Olsen, V. (1985), Inngruppe- og utgruppe i kommunikasjon mellom etniske grupper. En teoretisk tilnærming til etnologisk analyse av kulturelle former. Arbeidsrapport nr. 2 fra prosjektet Finsk kulturforskning i Nord-Norge. Tromsø: Tromsø Museum/IMV. University of Tromsø. Norges almenvitenskapelige forskningsråd.</ref> Bruken av ordet ''kven'' er dog utbredt og til dels akseptert i dag, og brukes for eksempel i navnet til organisasjonene  [[Kvensk Finsk Riksforbund]] og [[Norske kveners forbund]].

I sin doktoravhandling<ref>«Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger», Univ. i Tromsø 2007</ref> dokumenterer Kari Storaas at begrepet «kven» blir oppfattet som forvirrende blant finskættede i Sør-Varanger. Storaas undersøkte nærmere historien til 71 personer i [[Sør-Varanger kommune]]. Disse var både lokalt finskættede og innflyttere fra Finland. Storaas hevder at man tradisjonelt har oppfattet kvener som finske eller norske borgere, ikke som kvener. «Kvenforbundet snakker om kvener, et folk fra Kvenlandet. Men dette bildet kjenner ikke de finskættede i Sør-Varanger seg igjen i». De finskættede i kommunen sier også, ifølge Storaas, at de ikke snakker kvensk, men finsk. Hun hevder at begrepet «kven» først er blitt aktuelt de siste tretti år, særlig på grunn av etnopolitiske strømninger. Dette kan også ha sammenheng med at de som kom til Øst-Finnmark kom senere enn de som kom f.eks til [[Nord-Troms]] og sørligere deler av [[Finnmark]].

== Historie ==
[[File:Melking_av_reinsdyr_-_milking_reindeer_(19306843299).jpg|thumb|Melking av [[rein]], Fra [[Pasvikdalen]] i Øst-Finnmark på slutten av 1800-tallet.  Mannen er en kven fra Sør-Varanger ved navn Harald eller Petter Wesmajærvi. Kvinnen er enaresamen Marit Sarre som er der med sin flyttgruppes reinflokk. Kvenene vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til [[Nord-Norge]] i løpet av flere hundre år. De ble anerkjent som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet i Norge]] i 1998.<ref>[http://www.kvenskinstitutt.no/hvem-er-kvenene/ Kvensk institutt] {{Wayback|url=http://www.kvenskinstitutt.no/hvem-er-kvenene/ |date=20150930113315 }}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012803001/enaresamen-maarit-hendo-antis-datter-melker-rein-i-skogen-ved-mutkavarre|tittel=Digitaltmuseum: "Enaresamen Maarit - Hendo-Antis datter, melker rein i skogen ved Mutkavarre (Eidfjell), Pasvik 1892. Gutten er en kven fra Sør-Varanger."}}</ref>{{Byline|[[Ellisif Wessel]]}}]]
[[File:1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228 (cropped).jpg|thumb|Kvener i [[Finnmark]], bilde fra 1892 (Lindahls tittel: «Fiskekvæner»).{{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[File:Kven Finner Kurravare Torne Sweden B Mesch 1926.jpg|thumb|«Finske kvener»<!-- i [[Kurravaara]]--> ved [[Kiruna]] i [[Tornedalen]] i Sverige tidlig på 1900-tallet.{{Byline|type=Postkort|Svenska Turistforeningen}}]]
[[File:Kundskab_om_Qvænerne.djvu|thumb|upright|«Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge» av Nils Vibe Stockfleth, utgitt 1848. Klikk på bildet for å åpne djvu-filen og bla i dokumentet.]]
Tidsrammer for kvensk bosetting i Nord-Norge er vanskelig å fastsette fordi kildematerialet er mangelfullt og problematisk – både innenfor stedsnavnsforskning og [[arkeologi]]. Eira Söderholm ved Universitetet i Tromsø har imidlertid samlet en stor del av kvenske stedsnavn i Nord-Troms og Finnmark, og Språkrådet har etablert Kvensk Stedsnavntjeneste med et betydelig søkeregister.

=== Tidlig bosetting ===
Når det gjelder skriftlige kilder, vet vi at det i [[skattemanntall]]et allerede fra første halvdel av [[1500-tallet]] er belegg for å snakke om en viss kvensk bosetting. Også skattemanntallet fra andre halvdel av 1500-tallet bekrefter kvensk bosetting – både som [[skattemann|skattemenn]] og som [[dreng]]er. Dette bekreftes i 1600-tallsmaterialet ved at også [[tingbok|tingbøkene]] omtaler kvenene. Omfanget er imidlertid vanskelig å fastslå.

I Generaljordeboka av 1743 er det oppført 33 finnerydninger (gårder) i Nord-Troms, fra Sørstraumen i [[Kvænangen]] til Markenes i [[Balsfjord]], som er befolket av kvener, noe som også betyr et betydelig større antall enkeltpersoner. I 1749 skriver presten i Karlsøy, Hans Molde, at omtrent 73 kvenske familier har sin bopel – og omtaler da bare [[Lyngenfjorden]]-området. 

I flere innvandringsbølger som skyldtes  [[krig]] og [[hungersnød]] i Nord-Finland og Nord-Sverige, bosatte [[Finner|finsktalende mennesker]] seg i fjordområdene fra [[Lyngen]] i [[vest]] til [[Varanger]] i [[øst]], og noen dro også til Sør-Troms og Nordland. På 1800-tallet ble i tillegg mange kvenbarn sendt med flyttsamene til Astafjord-området i Sør-Troms på grunn av uår og nød i Nord-Sverige.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=De fleste barna så aldri sine foreldre igjen|avis=NRK Troms|url=https://www.nrk.no/troms/sa-ikke-foreldrene-igjen-1.11793466|besøksdato=2018-09-05|etternavn=Lanes|fornavn=Laila|dato=2014-06-28|side=|språk=nb-NO|sitat=Anna Kurkkio måtte, som svært mange andre foreldre i Tornedalen, sende barna over grensen til ei bedre framtid i Norge. Som en av få mødre fikk hun kontakt med barna sine igjen, viser unike brev som ble funnet i en bibel.}}</ref> Her ble de bortsatt til norske fosterforeldre mot at samene til gjengjeld fikk en viss kompensasjon i form av matvarer, småfe, en liten pengesum m.m. for kostnadene under overfarten til Norge.<ref name=":02" /> Denne praksisen var for øvrig svært omdiskutert i samtida, og mange tok avstand fra denne "barnehandelen", som den ble kalt. Imidlertid var det flere, bl.a. Lars Levi Læstadius, som mente at det kun var snakk om en barmhjertighetshandling fra samenes side.<ref name=":02" /> Innvandringen av kvener nådde en topp i [[1860-årene]] under [[Vest-Europa|Vest-Europas]] siste store hungersnød i Finland.

=== Bondekolonisasjon ===
Nærværet av en betydelig finsktalende befolkningsgruppe i Nord-Norge tok seg imidlertid opp fra 1700-tallet. På dette tidspunktet hadde den finsktalende koloniseringen nordover i Finland og innover i Tornedalen nådd langt nord. Dermed var jordbruksområder i Porsanger, Alta, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Balsfjord innen rekkevidde. Den finske befolkningen i Balsfjord og lenger vest gikk raskere opp i den norske befolkningen, men i Skibotn, Nordreisa, Alta og i Porsanger har kvensk vært i bruk helt opp til våre dager. 

=== Innvandringsbølge i Øst-Finnmark ===
Tyngdepunktet for kvensk bosetting er i dag i Øst-Finnmark, og innvandringen hit skjedde under hungersnøden i Finland på 1860-tallet. Vadsø har blitt kjent som kvenbyen, og hadde på 1860-tallet et finsktalende flertall. Andre betydelige kvenske samfunn i Øst-Finnmark er Bugøynes (Sør-Varanger) og Neiden (Sør-Varanger). Spesielt i Bugøynes  lyktes man lenge i å bevare kvensk som hverdagsspråk.

På slutten av [[1800-tallet]] var ca. 25&nbsp;% av befolkningen i [[Finnmark]] (i [[Vadsø]] over 50&nbsp;%), og ca. 8&nbsp;% av befolkningen i [[Troms]] kvener.

== Språk ==
Kvensk er et [[østersjøfinske språk|østersjøfinsk]] språk, nært beslektet med [[meänkieli]] i Sverige og med nord-finske dialekter. Kvensk defineres i dag som et truet språk, det vil si at det først og fremst fungerer som et muntlig språk blant eldre kvener. Kvensk er plassert på nivå II i det Europeiske Språkcharteret, men aktive kvenske miljøer jobber hardt for å få språket opp til nivå III, der blant annet samisk befinner seg.

I 1874 ble befolkningens etnisitet og språk i daværende [[Tromsø amt|Tromsø Amt]] beskrevet slik<ref>{{Kilde bok|tittel=Beskrivelse af Tromsø amt efter de i anledning af ordningen af forholdet mellem flytlapperne og de fastboende i aarene 1869, 1870 og 1872 udførte krokeringer m.m|etternavn=Den Geografiske Opmaaling|fornavn=|utgiver=Gundersens bogtrykkeri|år=1874|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=130|sider=|kapittel=Bebygning m.v.|sitat=Amtets fastboende Indvaadere bestaar af Nordmænd, Kvæner og Lapper. I den vestlige Del af Amtet til og med Karlsø og Balsfjordens Herreder bestaar Hovedbefolkningen af Nordmænd, medens den i de østligere Herreder væsentlig er lappisk og kvænsk. I sistnævnte Strøg er kvænsk det almindelige Talesprog, selv blandt de derboende Nordmænd}}</ref>: ''Amtets fastboende Indvaadere bestaar af Nordmænd, Kvæner og Lapper. I den vestlige Del af Amtet til og med Karlsø og Balsfjordens Herreder bestaar Hovedbefolkningen af Nordmænd, medens den i de østligere Herreder væsentlig er lappisk og kvænsk. I sistnævnte Strøg er kvænsk det almindelige Talesprog, selv blandt de derboende Nordmænd.'' 

I 1885 skrev avisa [[Fedraheimen]] følgende om utbredelsen av det kvenske språket i Finnmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.dei-nynorske-festspela.no/iaa/no/litteratur/aviser/fedraheimen/1885/023-1885/%5BTidender.%5D+Fraa+Finnmarki+.d25-SwJbG1m.ips|tittel=(Fedraheimen 1885:) Fraa Finnmarki|besøksdato=2018-08-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180816130214/http://www.dei-nynorske-festspela.no/iaa/no/litteratur/aviser/fedraheimen/1885/023-1885/%5BTidender.%5D+Fraa+Finnmarki+.d25-SwJbG1m.ips|arkiv-dato=2018-08-16|dato=2013|url-status=død|språk=no|verk=www.dei-nynorske-festspela.no|forlag=Ivar Aasen-tunet}}</ref>:<blockquote>''Fraa Finnmarki klagar dei seg yver, at det Kvænske Maalet vinn Yvertak yver Dansk-Norsken [...] Kvænsken hev vokse seg so sterk, at det kann vera Faare for, at store Delar av Finnmarki snart vert reint avnorska. Det er Tid til, at det maa aalvorleg Yvertenkjing yver kva der skal gjerast der uppe, fyrr det vert for seint […]''</blockquote>I 2005 ble [[kvensk]] anerkjent som et eget språk i Norge. Før dette hadde man en lang diskusjon om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en dialekt av finsk. Det var flere forhold som ble lagt til grunn da kvensk ble anerkjent som et eget språk<ref name=":1" />:

* kvensk snakkes utenfor Finlands grenser 
* språket har en lang historie utenfor Finlands grenser
* riksfinsk og kvensk har utviklet seg i forskjellige retninger 
* en finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre

===Finsk blant kvenene===
Innad i det kvenske miljøet er det uenigheter om statusen til kvensk som eget språk, og om det er kvensk eller finsk som er det egentlige språket til kvenene. Gruppen som er mest aktive i å tale det finske språkets sak, er [[Kvensk Finsk Riksforbund]], som hevder at finsk er det mest brukte språket blant kvener og andre finske folkegrupper på Nordkalotten. De peker på at kvensk og  meänkieli har utviklet seg fra finsk, og at disse gruppene brukte eldre, finske bibler og andre religiøse skrifter frem til nyere tid. Dette mener de er årsaken til at språkene og dialektene i Norge ikke forandret seg i takt med riksfinsk. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kvensk/_-ogsa-finsk-har-vaert-og-er-kvener_norskfinner-sitt-skriftsprak-1.15944801|tittel=– Også finsk har vært og er kvener/norskfinner sitt skriftspråk|besøksdato=2024-07-11|dato=2022-05-02|fornavn=Tomi|etternavn=Vaara|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Samme gruppe peker på at finsk per 2022 er det mest utbredte språket blant kvenene i Norge, og at ni av ti skoleelever med rett til kvensk og finsk språkopplæring velger finsk fremfor kvensk.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringsloven#shareModal|tittel=Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata|besøksdato=2022-04-29|verk=lovdata.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gsi.udir.no/app/#!/view/units/collectionset/1/collection/100/unit/1/|tittel=GSI - Grunnskolens Informasjonssystem. |besøksdato=2023-01-23|verk=gsi.udir.no|sitat="Hele landet (2022-23)" "F.målform" "Samisk/kvensk/finsk" "språk" (1. - 10. (klasse?)) "Finsk som andrespråk" (totalt) "359". "Kvensk som andrespråk" (totalt) "48".}}</ref> Denne statistikken har blitt kritisert av Norske kveners forbund og [[Kvääninuoret]], som mener at mange elever velger finsk fremfor kvensk, da sistnevnte sjeldnere er et alternativ grunnet lærermangel, som resultat av manglende kompetanse i språket. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kvensk/_-finsk-som-minoritetssprak-i-norge-vil-bety-doden-for-det-kvenske-spraket-1.16055608|tittel=– Finsk som minoritetsspråk i Norge vil bety døden for det kvenske språket|besøksdato=2022-09-22|dato=2022-08-05|fornavn=Tomi|etternavn=Vaara|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dette på tross av at opplæringsloven § 2-7 gir elever i Troms og Finnmark rett til å velge finsk eller kvensk, noe som forplikter skolene å tilby finsk og kvensk.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2#%C2%A72-7|tittel=Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Kapittel 2. Grunnskolen - § 2-7.Kvensk- eller finskopplæring for elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn Lovdata|besøksdato=2023-01-01|verk=lovdata.no}}</ref>

== Fornorsking og trakassering ==
[[File:Kventunet Børselv.JPG|thumb|''Tornedalshuset'' ved Kventunet i [[Børselv]] i [[Porsanger]] kommune ble flytta dit for å vise tradisjonell byggeskikk i Tornedalen og Børselv. {{Byline|Helge Høifødt, 2014}}]]
Kvener ble på samme måte som samene gjenstand for en aktiv fornorskningspolitikk. Dette ble særlig praktisert fra [[1850]] og om lag hundre år framover. Fornorskningen var preget av [[nasjonalisme]] og [[kollektivisme]], med lav toleranseterskel og frykt for kvenene som en mulig sikkerhetspolitisk belastning ([[den finske fare]]).
Målet om fornorskning fikk følger for distrikts- og sikkerhetspolitikken. Det er imidlertid den kulturpolitiske delen og skolens og språkets betydning som er mest interessant i denne sammenhengen. Norske lærere og [[norsk språk]] var enerådende i skolen. [[Stortinget]] vedtok så seint som i [[1936]] at [[finsk]] ikke lenger kunne benyttes som hjelpespråk i skolen. For grunnskolens vedkommende varte dette til [[1980]]. [[Kvensk språk|Kvenenes språk]] ble undertrykt for å svekke den etniske identiteten.{{Tr}} <!--Hvordan? Kilder? Eksempler?--> I perioden [[1945]] til [[1970]] ble bestemmelser som tok sikte på fornorskning ikke håndhevet i like stor grad, men heller ikke formelt avviklet.<!--Hvilke bestemmelser, hvor fastlagt osv-->

== Liberalisering ==
[[File:Talo6m.tif|thumb|[[Kvensk institutt]] (''Kainun Institutti'' på [[kvensk]]) er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur i Børselv i Porsanger. {{Byline|Jaro Holland, 2009}}]]
I [[mønsterplan]]en fra [[1987]] ble finsk for første gang nevnt i offentlige læreplaner. I [[1996]] vedtok [[Stortinget]] at finsk skulle gis offisiell status som andrespråk i områder av [[Troms]] og [[Finnmark]] med kvensk eller finsk befolkning. Kvenenes språksituasjon diskuteres også i forbindelse med bruk av stedsnavn og navn på kommuner, særlig i trespråklige regioner i de nordligste fylkene.

== Konsekvenser ==
Fornorskningsprosessen har ført med seg liknende former for trakassering, mindreverdighetsfølelse og problemer med å hevde seg i samfunnet for kvener som for samer. Først på [[1970-tallet]] ble det nytt liv i det kvenske miljøet, muligens som en indirekte effekt av utviklingen for samene. Dette førte til økt bevissthet om egen kultur og til organisering på etnisk grunnlag, og det er i dag to organisasjoner som mottar statsstøtte. Det er imidlertid forskjellige oppfatninger i den kvenske gruppen om egen benevning, språk og minoritetsstilling. I 2018 er det ingen sikre anslag med hensyn til hvor mange kvener som er bosatt i Norge. Spørsmålet om kveners formelle minoritetsstatus drøftes i forbindelse med norsk ratifisering av [[Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter]].

Det har fra enkelte hold blitt tatt til orde for å oppnå urbefolkningsstatus også for kvenene, fordi innflytningen skjedde før de siste grensene i Nord-Norge ble trukket opp i [[1751]] og dermed før deler av Nord-Norge ble en offisiell del av Norges territorium.

Det er ikke alle, av de som kan, som har valgt å definere seg som kvener. Noen har valgt å definere seg som norskfinner eller finskættede, og enkelte innad i gruppen tar også avstand fra kven-begrepet og minoritetsstatusen. Andre lever uten behov for å kjenne til sin bakgrunn eller ta tilbake språket og kulturen.

== Se også ==

* [[Kvendrakt]]
* [[Kvenland]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/hoering/ferdigbehandlede/043041-080123/dok-bn.html Kultur og kirkedepartementets høring om kvensk språks status] {{Wayback|url=http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/hoering/ferdigbehandlede/043041-080123/dok-bn.html |date=20061205100255 }}
* [http://www.sprakradet.no/Tema/Stedsnavn/Stedsnavntjenesten/Kvensk/Kvensk-stedsnavndatabase-/ Kvensk Stedsnavntjeneste]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Utvalg-fra-grensearkiv-ca.-1750 Riksgrensen mot Sverige og dagens Finland av 1751]
* [https://kvenfinn.no/ Offisiell hjemmeside for Kvensk Finsk Riksforbund]
* [http://kvener.no/ Offisiell hjemmeside for Norske kveners forbund]
{{Kvenene}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kvenene]]
[[Kategori:Etniske grupper i Sverige]]
[[Kategori:Etniske grupper i Finland]]
[[Kategori:Diasporaer]]