Redigerer Kvartsittskifer

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Bergart|
navn= Kvartsittskifer |
bilde=  |
hoved= [[kvarts]]|
gruppe=  [[metamorf bergart|metamorf]]|
tetthet= |
bruk= takstein, bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. |
annet= god i kløv ''liggeplanet'' |
}}
'''Kvartsittskifer''' er en [[metamorf bergart]]. Kvartsittskifer er lagdelt og har [[Ord og uttrykk i steinindustrien#Oppdeling|kløvegenskaper]] i liggeplanet. (milli- til centimeter tykke flak).

Den består av lagvise mineraler. Hovedmaterialet er [[kvarts]]. Men også noe [[glimmer]], [[feltspat]], [[jernoksid]] og andre mineraler. Glimmer er dannet av mørk [[biotitt]], [[paragonitt]] og lys [[muskovitt]].

Bergarten [[kvartsitt]] inneholder lite eller mangler glimmer. Den er derfor ikke lagdelt som kvartsittskiferen.

==Dannelse==
Kvartsittskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av [[sand]], på bunnen av elver, vann (innsjøer eller hav) fra [[Kambrium|kambro]] til [[silur]] perioden.

Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved høy [[temperatur]] på omtrent 600&nbsp;°C og [[trykk]] opptil 5&nbsp;kB, har sedimentlagene blitt omdannet (metamorfose) fra leire til skifer.

Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. [[Leirskifer]] er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. [[Fyllitt]] er hardere og mer omdannet, mens [[glimmerskifer]] og kvartsittskifer er hardest og de mest omdannede.

== Norske kvartsittskifer brudd ==
Den er vanlig i langs den [[Den kalidonske fjellkjede|kalidoniske]] foldingsaksen, som strekker seg fra sørvest i [[Rogaland]] og nordover langs hele [[Norge]].

Denne listen er mangelfull.

* [[Alta]] – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet ''[[altaskifer]]'' og er en litt sølvskinnende grå skifer med ru homogen overflatestruktur.
* [[Nordreisa]] – 
* [[Kvænangen]] – 
* [[Hattfjelldal]] – 
* [[Snåsa]] – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet ''Snåsa-skifer'' og er en grå skifer (lys gråhvite og mørk grålige sjateringer), med ru homogen overflatestruktur.
* [[Oppdal]] – brukes ute og inne som fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Det er flere kvaliteter og de har ulike handelsnavn
** ''Oppdal-skifer'' – en litt sølvskinnende grå skifer med ru homogen overflatestruktur.
** ''Oppdal-skifer, mørk'' – en grå skifer med noe grov homogen overflatestruktur.
** ''Oppdal-skifer, lys'' – en lys grå skifer med fin homogen overflatestruktur.
** ''Oppdal-skifer, Golan'' – en noe lys grå skifer med svarte prikker, den har en middels grov homogen overflatestruktur.
* [[Stjørdal]] – 
* [[Dovre]] – 
* [[Jondal]] – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, [[stabbestein]], portstein, monumentstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet ''Hardanger-skifer'' og er tidlegare nevnt som ''Helleurda på Solesnes''. Dette er det eldste skiferbruddet i Norge i drift frå år 1421 og Håkonshallen i Bergen er bygd med murstein frå Helleurda.
* [[Voss]] – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet ''Voss-skifer'' og er en gråsvart skifer med ru overflatestruktur.

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergarter]]