Vis kilden til Kurtoisi

'''Kurtoisi''' eller '''kurtoasi''' (fra fransk: ''courtoisie''<ref>[https://naob.no/ordbok/kurtoasi «kurtoasi», ''naob.no]</ref> av ''cour'', «[[hoff]]»), på norsk «høviskhet», betegner et ideal om edel og kultivert (jfr. «høflig», også avledet av «hoff») adferd i [[konge]]ns og [[adel]]ens krets. Idealet beskrives i [[høvisk litteratur]] som blomstret utover [[1100-tallet]], først i Sør-Frankrike med [[trubadur]]enes [[lyrikk]], senere i det meste av Europa i form av [[roman]]er og [[vers]] om kjærlighet og [[ridder]]nes bragder i [[ridderturnering]]er og på [[slagmark]]en. <ref>Kjær, Jonna; ''Den Store Danske'': «høvisk litteratur» i Lex på lex.dk. Hentet 28. mars 2025 fra [https://lex.dk/h%C3%B8visk_litteratur]</ref>

Den tyske [[sosiolog]]en [[Norbert Elias]] ser i sin ''Über den Prozess der Zivilisation'' (engelsk: ''The Civilizing Process'', på topp 10-listen over århundrets bøker<ref>[https://web.archive.org/web/20140315213715/http://www.isa-sociology.org/books/books10.htm På 7. plass blant århundrets bøker: Norbert Elias' ''The Civilizing Process'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>) kurtoisi som det første stadiet i framveksten av en moderne personlighetstype. Hvordan adelens kurtoisi seinere ble antatt som et ideal for sosialt samvær også av lavere samfunnsklasser, er særlig studert av [[Gabriel Tarde ]] i ''Les lois de l'imitation''.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Høvisk litteratur]]
* [[Norsk hofflitteratur]]
* [[Eufemiavisene|Eufemia-visene]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etikette]]