Redigerer
Kurt Riezler
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks biografi}} '''Kurt Riezler''' (født [[11. februar]] [[1882]] i [[München]], død [[5. september]] [[1955]] samme sted) var en tysk [[filosof]] og [[diplomat]]. Han var en høyt rangeret rådgiver for regjeringen i [[Det tyske keiserrike]] og i [[Weimarrepublikken]], han forhandlet tysk støtte til den russiske [[oktoberrevolusjonen|oktoberrevolusjon]] og skrev i [[septemberprogrammet]], som skisserte de tyske krigsmål i [[første verdenskrig]]. Hans hemmelige notater og dagbøker ble utgitt etter hans død og spilte en rolle i ''[[Fritz Fischer (historiker)|Fischer]]-kontroversen'' blant tyske historikere på begynnelsen av 1960-tallet. == Liv og virke == === Tidlige år === Riezler ble født i [[München]] i 1882 og tilhørte en fremtredende [[katolsk]] familie. Hans bestefar hadde vært en av grunnleggerne av Bayerische Hypotheken- und Wechselbank (senere [[HypoVereinsbank]] i [[UniCredit]]gruppen). Han studerte oldtidskunnskap ved [[universitetet i München]] og fikk en doktorgrad i økonomisk historie med høyeste karakter i 1905. Han prisvinnende avhandling om ''Oikonomika,'' et klassisk gresk skrift, som tidligere ble tilskrevet [[Aristoteles]], ble utgitt snart etter. Etter å ha arbeidet som journalist for ''[[Norddeutsche Allgemeine Zeitung]],'' en halv-offisiell avis, ble han ansatt i presseavdelingen i det tyske utenriksministerium i 1907 og tiltrakk seg [[keiser Wilhelm II]]s oppmerksomhet.<ref>Thompson, s.10</ref> Da [[Theobald von Bethmann Hollweg]] ble tysk kansler i 1909, ble Riezler hans viktigste rådgiver og fortrolige. === Politisk karriere === Riezlers oppgaver ved kanslerkontoret dreide seg fortrinnsvis om utenrikspolitikk. I 1914 forfattet han [[septemberprogrammet]], som foreslo som tyske krigsmål noen begrensede annekteringer, en hard fred for Frankrike og en belgisk vasallstat.<ref>Thompson, s.98-9</ref> I oktober 1917 ble han utstasjonert på den tyske ambassade i [[Stockholm]] for å forhandle en våpenhvile på plass på Østfronten, og derfra kom han til Moskva som øverste rådgiver for den tyske ambassadør i Russland, [[Wilhelm Mirbach|grev Wilhelm von Mirbach]]. Riezler var øyenvitne da Mirbach ble myrdet av venstresosialistiske revolusjonære den 9. juli 1918, etter at han intetanende hadde gitt pistolmannen [[Jakov Blumkin]] adgang til Mirbach. I denne periode var Riezler mellommann for tyske subsidier til [[bolsjevik]]ene og forhandlet personlig disse på plass med [[Vladimir Lenin|Lenin]]s representanter [[Karl Radek]] og [[Alexander Parvus]]. Riezler hevdet senere privat at det hadde vært hans idé å sende Lenin i det berømte forseglede toget fra [[Zürich]] gjennom Tyskland til Russland i april 1917.<ref>Thompson, s.135</ref> Etter krigen ble Riezler en iherdig tilhenger av [[Weimarrepublikken]]. Han sluttet seg til [[Deutsche Demokratische Partei]], skrev jevnlig i den republikkvennlige avis ''[[Die Deutsche Nation]]'', og deltok som utenriksministeriets representant under utformingen av [[Weimarforfatningen]]. Fra november 1919 til april 1920 var han leder av president [[Friedrich Ebert]]s kabinett, og spilte en sentral rolle i nedkjempelsen av [[Kapp-kuppet]].<ref>Thompson, a.204-6</ref> og [[Münchner Räterepublik]]<ref>Thompson, s.177</ref> === Akademisk karriere === I 1927 ble han utpekt til ''kurator'' for [[universitetet i Frankfurt am Main]], hvortil han tiltrakk dyktige krefter, såsom [[Ernst Kantorowicz]], [[Adolph Lowe]], [[Karl Mannheim]], [[Paul Tillich]] og [[Max Wertheimer]]. Riezler spilte derfor en avgjørende rolle ved etableringen i 1930 av [[Frankfurterskolen]]. For eksempel var det Riezler som anbefalte [[Herbert Marcuse]] overfor [[Max Horkheimer]]. På grunn av sin samtidige post på det filosofiske fakultet var Riezler også fremtredende i tyske filosofiske kretser. I 1929 holdt Riezler med [[Martin Heidegger]] under det berømte ''Davosoppgjøret'' med [[Ernst Cassirer]] og skrev en øyenvitneberetning om begivenheten, «Davoser Hochschulkurse 1929,» til ''[[Neue Zürcher Zeitung]].'' Riezler ble tvunget vekk fra universitetet i april 1933 av [[nazist]]ene, men da han hadde fått lov av dem å få sin pensjon, ble han i Tyskland i de neste fem år, hvor han utgav bøker om [[estetikk]] og [[Parmenides]]. === Emigrasjon === I slutningen av 1938 tok han kontakt med [[Kreisau-kretsen]], en aristokratisk anti-nazistisk gruppe, og utvandret snart etter til USA for å tiltre en post som professor i filosofi ved [[New School for Social Research]]. Han ble på denne post inntil sin pensjonering, avbrudt av perioder som gjesteprofessor på [[Columbia University]] og [[University of Chicago]]. I denne periode ble han nær venn og kollega av den politiske filosof [[Leo Strauss]], som brukte det siste kapittel i sin bok ''What is Political Philosophy?'' på Riezler. Han bemerket at Riezlers filosofi var «formet både av påvirkning fra Heidegger og av reaksjonen mot ham» og Strauss konkluderer, at det «var i siste ende, fordi han innså meningen av skam og ærefrykt at Riezler var en liberal, en elsker av det private.» Riezler vendte tilbake til Europa i 1954, bodde en tid i [[Roma]], og døde i [[München]] i 1955. Innen da var hans kone Käthe (1885-1952) død. Hun var datter av den tyske impresjonistiske maler [[Max Liebermann]]. == Utvalgte arbeider == * 1906. ''Das zweite Buch der Pseudoaristotelischen Ökonomik.'' Berlin: Norddeutsche Buchdruckerei und Verlagsanstalt. * 1907. ''Über Finanzen und Monopole im alten Griechenland.'' Berlin: Puttkammer & Mühlbrecht. * 1913. ''Die Erforderlichkeit des Unmöglichen: Prolegomena zu einer Theorie der Politik und zu anderen Theorien.'' München: G. Müller Verlag * 1914. ''Grundzüge der Weltpolitik in der Gegenwart'' (pseudonym J. J. Ruedorffer). Stuttgart & Berlin: Deutsche Verlags-Anstalt. [http://archive.org/details/grundzgederwe00rued Grundzüge der Weltpolitik in der Gegenwart (1914)]; [http://archive.org/details/grundzgederwel00rued Grundzüge] * 1920. ''Die drei Krisen; eine Untersuchung über den gegenwärtigen politischen Weltzustand'' (pseudonym J. J. Ruedorffer). Stuttgart & Berlin: Deutsche Verlags-Anstalt. * 1924. ''Gestalt und Gesetz; Entwurf einer Metaphysik der Freiheit.'' München: Musarion Verlag. * 1928. "Die Krise der `Wirklichkeit`." ''Die Naturwissenschaften,'' 16 * 1929. ''Über Gebundenheit und Freiheit des gegenwärtigen Zeitalters.'' Bonn: F. Cohen. * 1934. ''Parmenides.'' Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann. * 1935. ''Traktat vom Schönen. Zur Ontologie der Kunst.'' Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann. * 1940. ''Physics and Reality; Lectures of Aristotle on Modern Physics at an International Congress of Science.'' New Haven, CT: Yale University Press. Complete text here: Kurt Riezler's [http://archive.org/details/KurtRiezlersphysicsAndReality1940 "Physics and Reality" 1940] * 1941. "Play and Seriousness." ''Journal of Philosophy,'' Vol. 38, No. 19 * 1943. "Comment on the Social Psychology of Shame." ''American Journal of Sociology,'' Vol. 48, No. 4 * 1943. "Homer's Contribution to the Meaning of Truth." ''Philosophy and Phenomenological Research,'' Vol. 3, No. 3 * 1943. "On the Psychology of Modern Revolution." ''Social Research,'' Vol. 10 * 1944. "The Social Psychology of Fear." ''American Journal of Sociology,'' Vol. 49, No. 6 * 1944. "What Is Public Opinion?" ''Social Research,'' Vol. 11 * 1944. "Forward" to [[Max Wertheimer]], "Gestalt Theory." ''Social Research,'' Vol. 11 * 1948. "The Historian and Truth." ''Journal of Philosophy,'' Vol. 45, No. 14 * 1949. "Reflections on Human Rights." ''Human Rights, Comments and Interpretations,'' UNESCO. * 1951. ''Man, Mutable and Immutable: The Fundamental Structure of Social Life.'' Chicago: Regnery. * 1954. "Political Decisions in Modern Society." ''Ethics,'' Vol. 64, No. 2 == Referanser == <references /> == Litteratur == * {{Cite book|last=Erdmann |first=Karl Dietrich (ed.) |title=Kurt Riezler: Tagebücher, Aufsätze, Dokumente |year=1972 |location=Göttingen |publisher=Vandenhoeck & Ruprecht}}; Neuausgabe 2008. * {{Cite journal|last=Heuss |first=Theodor |authorlink=Theodor Heuss |title=A Word in Memory of Kurt Riezler |journal=Social Research |volume=23 |year=1956}} * {{Cite book|last=Rutkoff |first=Peter M. |authorlink=Peter Rutkoff |title=New School: A History of the New School for Social Research|year=1998 |location=New York |publisher=Simon & Schuster |isbn=0-02-927200-9}} * {{Cite book|last=Strauss |first=Leo |authorlink=Leo Strauss |title=What Is Political Philosophy? And Other Studies |year=1959 |location=Glencoe, IL |publisher=The Free Press |isbn=0-226-77713-8}} * {{Cite book|last=Thompson |first=Wayne C. |title=In the Eye of the Storm: Kurt Riezler and the Crises of Modern Germany|year=1980 |location=Iowa City |publisher=University of Iowa Press |isbn=0-87745-094-3}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Riezler, Kurt}} [[Kategori:Tyske diplomater]] [[Kategori:Tyske filosofer]] [[Kategori:Personer med bånd til Kreisau-kretsen]] [[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]] [[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]] [[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA]] [[Kategori:Personer fra München]] [[Kategori:Tyske politiske filosofer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Kurt Riezler
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon