Redigerer Kurt Huber

{{Infoboks biografi}}
'''Kurt Ivo Theodor Huber''' (født [[24. oktober]] [[1893]] i [[Chur]] i [[Graubünden]] i [[Sveits]], død [[13. juli]] [[1943]] i [[Justizvollzugsanstalt Stadelheim|JVA München-Stadelheim]]) var [[professor]] i [[musikkvitenskap]] og [[psykologi]] ved [[Ludwig-Maximilians-Universität]] i [[München]], folketoneforsker og medlem av den antinazistiske gruppen [[Den hvite rose]], som ellers bestod av studenter. Huber skrev de to siste av Den hvite roses pamfletter. Han ble i likhet med de andre medlemmene av Den hvite rose dømt til døden av [[Roland Freisler]] og hans [[Volksgerichtshof|folkedomstol]] for [[landsforræderi]]sk fiendebegunstigelse, forberedelse til [[høyforræderi]] og undergravelse av stridsevnen, og henrettet med [[giljotin]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Som barn ble Huber rammet av [[difteri]], og som følge av komplikasjoner slet han resten av livet med talefeil og bevegelseshemninger. Likevel utviklet han seg til en entusiastisk turgåer og betydelig taler. Traute Lafrenz i Den hvite rose sa at hun aldri hadde hørt noen formulere seg så presist. Hans store forbilde var filosofen [[Leibniz]]. Huber studerte også folkesanger, inkludert [[Koranen|koran]]-sanger og [[India|indisk]] folkemusikk, og bygget opp [[arkiv]]et for folkesanger i [[Berlin]]. Imidlertid ville han ikke arbeide der, da han ikke ønsket å komponere kampsanger til det nazistiske studentforbundet. Heller ikke kunne han få noen lærestol andre steder i Berlin. Hans kone Clara sa at han hadde fått beskjed om at man bare ansatte [[professor]]er som også kunne være offiserer, noe Huber ikke dugde til med sitt [[handikap]].<ref>Peter Normann Waage: ''Traute Lafrenz og Den hvite rose'' (s. 65), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82-516-2746-7</ref>

=== Karriere ===
I München fikk han imidlertid en dårlig betalt stilling som hjelpelærer. Med kone og tre barn å forsørge, samt tidvis sin søster, søkte Huber i [[1940]] om medlemskap i [[NSDAP]], slik at han kunne få noe høyere lønn. Dette ble innvilget på tross av et notat fra to år tidligere, der han beskyldes for «partifiendtlig holdning» på grunn av sin [[katolisisme]]. Hubers bitterhet mot nazistene skyldtes både det de gjorde med [[Tyskland]], og den måten de utstøtte ham av det faglige fellesskapet på.<ref>Peter Normann Waage: ''Traute Lafrenz og Den hvite rose'' (s. 66-7)</ref>

I det femte flygebladet, forfattet av Huber, oppfordret han studentene til å stille seg bak «vårt herlige [[Wehrmacht]]». Etter hans oppfatning var det [[Gestapo]] som stod bak krigens gru, mens Wehrmacht var til å stole på. [[Hans Scholl]], [[Willi Graf]] og [[Alexander Schmorell]] hadde imidlertid vært ved fronten, og visste at dette ikke stemte. De forlangte derfor at han skulle stryke setningen. Huber gikk fra møtet i sinne, og oppfordringen ble strøket etter at han var gått. Han så aldri de andre igjen.<ref>Peter Normann Waage: ''Traute Lafrenz og Den hvite rose'' (s. 153)</ref>

Kort etter at Den hvite rose var avslørt, mangfoldiggjorde [[Marie-Luise Jahn]] og [[Hans Conrad Leipelt]] det sjette flygebladet og sørget for å spre det. De samlet også inn penger til Hubers etterlatte, som ikke fikk noen pensjon, siden familiefaren var blitt fradømt sin [[doktorgrad]]. Enken ble også pålagt å betale 600 riksmark for sin manns henrettelse. Da hun sa til myndighetenes representant at hun ikke hadde et slikt beløp, som tilsvarte det dobbelte av hennes manns månedslønn, svarte han at han nok kunne skaffe henne en rabatt: «Vi sender jo ut så mange slike regninger i disse dager.»<ref>Peter Normann Waage: ''Traute Lafrenz og Den hvite rose'' (s. 184-5)</ref>

I cellen mens han ventet på at dødsdommen skulle fullbyrdes, skrev Huber et lite dikt: «''Wenn ich mich frag', was hab' ich hinterlassen? Konzepte, Skizzen nur - papierne Massen, kaum eine Reinschrift. - Reinschrift meines Lebens ist nur der Tod - und der war nicht vergebens.''» (= Når jeg spør meg, hva har jeg etterlatt meg? Bare konsept, skisser - papirmengder, knapt noe renskrevet. - Mitt livs renskrevne [ark] er bare døden - og den var ikke forgjeves).<ref>Peter Normann Waage: ''Traute Lafrenz og Den hvite rose'' (s. 63)</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Huber, Kurt}}
[[Kategori:Personer fra Chur]]
[[Kategori:Tyske musikkforskere]]
[[Kategori:Folkemusikk]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Den hvite rose|Huber, Kurt]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]