Redigerer Kurt Franz

{{Infoboks biografi}}
'''Kurt Hubert Franz''' (født [[17. januar]] [[1914]] i [[Düsseldorf]], død [[4. juli]] [[1998]] i [[Wuppertal]] i [[Tyskland]]) var en tysk [[Schutzstaffel|SS-offiser]] og kommandant i utryddelsesleiren [[Treblinka]]. 

==Bakgrunn==
Franz arbeidet som kokk etter at han avsluttet skolegangen i tenårene. Han ble innkalt til militærtjeneste i 1935 og tjenestegjorde som kokk i [[Artilleri|artilleriet]]. Han drev idrett som bokser. Han meldte seg inn i [[NSDAP]] i 1932.<ref name="Arad" /><ref name=":1" /> 

== Virke under nazismen ==
Han sluttet seg til SS etter militærtjenesten og tjenestegjorde blant annet i [[Buchenwald]]. Han arbeidet så ved sentre for [[T-4 eutanasiprogram]]met. I april 1942 kom han til [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]] hvor han arbeidet under [[Christian Wirth]] til slutten av august 1942.<ref name="Arad">Arad, Y. (2018). ''The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka.'' Indiana University Press.</ref><ref name=":1">Chil Rajchman (2012): ''Jeg overlevde Treblinka.'' Font Forlag. ISBN 9788281691513</ref>

=== Treblinka ===
Franz var nestkommanderende i Treblinka før han ble leirens tredje og siste sjef fra august til november [[1943]], etter at [[Franz Stangl]] ble sendt til [[Trieste]] av [[Odilo Globocnik]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/treblinka|tittel=Treblinka|besøksdato=2020-10-03|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=Commandants of the Treblinka II killing center were SS 2nd Lieutenant Dr. Irmfried Eberl from July until August 1942, SS Captain Franz Stangl from August 1942 until August 1943, and SS 2nd Lieutenant Kurt Franz from August 1943 until November 1943. Commandant of the Treblinka labor camp from 1941 through 1944 was SS Captain Theodor van Eupen.}}</ref> Franz var ''[[Untersturmführer]]'' ([[fenrik]]) da han ble nestkommanderende for Treblinka i 1942, og etter opprøret i august 1943 fikk i oppdrag å avvikle leiren og skjule sporene etter massemordet.<ref name=":3" />  

Gasskamrene ble revet, og 21. oktober 1943 ble maskinen som leverte gass, sendt til [[Lublin]]. I oktober og november 1943 gikk en rekke toglaster med planker, [[murstein]] og annet materiell ut av leiren. Bakeriet og stallen ble bare delvis revet. Franz sørget for at terrenget ble jevnet ut, pløyet og plantet til med [[lupiner]]. Mot slutten av november ble de siste 25-30 arbeidsjødene i Treblinka henrettet, deriblant tre kvinner.<ref name=":3">[[Gitta Sereny]]: ''Into that darkness'' (s. 249-50), forlaget Pimlico, ISBN 0-7126-7447-0</ref> Henrettelsen ble ledet av Franz. Jødene ble skutt i grupper på fem, og likene kremert på et stort bål av jøder som fortsatt var i live. Den aller siste gruppen arbeidsjøder ble kremert av ukrainske vakter. Franz forlot deretter Treblinka sammen med [[August Miete]] og andre SS-menn.<ref name="Webb">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust|etternavn=Mixon|fornavn=Franklin G.|utgiver=Springer/Palgrave Pivot|år=2019|isbn=978-3-030-25766-8|utgivelsessted=Cham|ref={{SfnRef|Mixon2019}}}}</ref><ref name=":0" /> 

Franz' store [[sanktbernhardshund]] Barry<ref>[https://www.holocausthistoricalsociety.org.uk/contents/treblinkadeathcamp/barrykurtfranzsdog.html Hunden Barry slik Stanislaw Szmajner husket ham]</ref> eller Bari var beryktet. Med ordene «''Menneske, bit hunden!''» hisset Franz hunden til å angripe fangene og bite dem i skrittet. Jøder som var hengt opp etter føttene, ble revet i filler av Barry. Franz ordnet også med et [[rettersted]] kalt ''Lazarett''. Det var ikke noe [[lasarett]], i stedet ble folk drept der med [[nakkeskudd]] og ramlet ned i en grøft der det alltid brant.<ref name="Webb" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-45441134.html|tittel=Der Orden unter dem Totenkopf - DER SPIEGEL 1/1967|besøksdato=2020-10-04|forfattere=|dato=02.01.1967|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=''Der Treblinka-Kommandant Kurt Franz hetzte regelmäßig seinen scharf abgerichteten Bernhardiner "Bari" auf die Häftlinge; Juden, die mit dem Kopf nach unten am Galgen hingen, wurden von dem Hund zerfleischt. Franz unterhielt auch eine Hinrichtungsstätte die als Lazarett getarnt war; daran schloß sich eine acht mal vier Meter große Leichengrube, in der ständig Feuer brannte''.}}</ref> Franz var spesielt fryktet blant fangene<ref>Bryant, M. (2014). ''Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966.'' University of Tennessee Press, s.75-100.</ref> som den dominerende i Treblinkas daglige drift og behandlingen av fangene. Han gjorde et ufarlig førsteinntrykk: Han var pen med et rundt, litt barnslig ansikt, og yngre enn de fleste i SS, noe som ga ham [[tilnavn]]et «dukken» (''lalka'' eller ''lalke'' på [[jiddisk]]). Hans [[sadisme|sadistiske]] atferd gjorde ham fryktet.<ref name="Arad" />

=== Slutten av krigen ===
Etter Treblinkas avvikling ble han sendt til Nord-Italia for å bekjempe [[partisan]]er.

Franz ble arrestert av amerikanerne etter krigen, men klarte å flykte.<ref name=":1" /> 

== Etter krigen ==
Fra 1949 arbeidet han som kokk i [[Forbundsrepublikken Tyskland]]. Vesttyske myndigheter arresterte ham i 1959 og stilte ham for retten fem år senere,<ref name=":1" /> i  [[Treblinkaprosessen]] som pågikk fra oktober 1964 til august 1965. Franz ble i [[1965]] funnet skyldig i medvirkning til mord på minst 700 000 mennesker,<ref name="Arad" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1964/10/23/archive/commandant-of-treblinka-camp-admits-giving-orders-to-gas-jews|tittel=Commandant of Treblinka Camp Admits Giving Orders to Gas Jews|besøksdato=2020-10-03|dato=1964-10-23|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref> hvorav han egenhendig myrdet minst 139 fanger. Han ble dømt til livsvarig fengsel.<ref name="Goldhagen" /><ref name="JTA" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Treblinka|tittel=Treblinka {{!}} concentration camp, Poland|besøksdato=2020-10-03|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> 

Dommeren begrunnet livstidsdommen med at Franz hadde utvist en «''nærmest satanisk grusomhet''», en «''usedvanlig grad av forbrytersk energi''» og «''ubamhjertighet overfor ofrene''». Sommeren [[1993]] ble Franz løslatt,<ref name="JTA">{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1993/08/03/archive/deputy-commandant-of-treblinka-released-from-prison-by-germany|tittel=Deputy Commandant of Treblinka Released from Prison by Germany|besøksdato=2020-10-04|forfattere=|dato=1993-08-03|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency|forlag=|sitat=Jewish groups were astounded last week to learn from news reports that Germany had released Kurt Franz, deputy commandant of the Treblinka death camp, who had been serving a life sentence for his wartime crimes}}</ref><ref name="Goldhagen">{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Treblinka's Other Monster|url=https://www.nytimes.com/1993/08/21/opinion/treblinkas-other-monster.html|avis=The New York Times|dato=1993-08-21|besøksdato=2020-10-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Daniel Jonah|etternavn=Goldhagen|side=|sitat=''In 1965, a German court sentenced Kurt Franz to life imprisonment for complicity in the murder of at least 300,000 people, the overwhelming majority of whom were Jews, and for personally killing 139. In 1993, another German court has thought it wise to free him''.}}</ref> av helsemessige grunner.<ref name=":2" /> I rettssalen hevdet han at fangeopprøret i august 1943 var mulig takket være ham. Det var en uvanlig varm dag, og to tredjedeler av vokterne var dradd for å bade. I tillegg påstod han å ha fattet mistanke til et gryende fangeopprør, og at han derfor (!) hadde latt [[maskingevær]]et sitt ligge der fangene ville finne det.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 241)</ref>

Franz' fotoalbum fra tiden i Treblinka og [[Adriaterhavet|Adriaterhavskysten]] hadde teksten ''schöne Zeiten'' («skjønne dager» eller «en fin tid») påført. Fotografiene viste ingen av fangene. Franz oppbevarte albumet hjemme i Wuppertal etter krigen, der det ble funnet under etterforskningen og brukt som vesentlig bevis i rettsoppgjøret.<ref name=":0">Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). ''"The good old days": the Holocaust as seen by its perpetrators and bystanders''. Konecky Konecky, s. 226 og 244.</ref><ref name=":2">Reynolds, D. P. (2018). ''Postcards from Auschwitz: Holocaust tourism and the meaning of remembrance''. New York University Press.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-13531200.html|tittel=Pogrome - DER SPIEGEL 39/1988|besøksdato=2020-10-04|forfattere=|dato=26.09.1988|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat="Schöne Zeiten" überschrieb SS-Untersturmführer Kurt Franz, letzter Kommandant des Vernichtungslagers Treblinka (mindestens 700 000 Tote), eine Seite seines Photoalbums mit Bildern aus dem KZ. Es war jener Franz, der seinen Hund mit den Worten «Mensch, faß den Hund!» auf Häftlinge hetzte}}</ref>

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Franz, Kurt}}
[[Kategori:Personer fra Düsseldorf]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]