Redigerer Kurdere

[[File: 1946 Kurdistan et groupements Kurdes isolés (detail of Kurdistan).jpg |thumb|Områder i Midtøsten der kurdere utgjør majoritet.]]

'''Kurdere''' er en [[Etnisitet|etnisk]] gruppe i [[Midtøsten]] kjennetegnet blant annet ved det [[Kurdisk|kurdiske]] språket som tilhører [[Iranske språk|den iranske språkgruppen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=oBu9DwAAQBAJ&pg=PT19&dq=%22kurds+are+an+iranian%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiXj_GfrsTvAhUy-yoKHf33DSMQ6AEwAnoECAMQAg#v=onepage&q=%22kurds%20are%20an%20iranian%22&f=false|tittel=Iran: A Beginner's Guide|etternavn=Katouzian|fornavn=Homa|dato=2013-06-01|utgiver=Simon and Schuster|isbn=978-1-78074-273-1|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=lkpjDwAAQBAJ&pg=PA3&dq=%22kurds+are+an+iranian%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiXj_GfrsTvAhUy-yoKHf33DSMQ6AEwBHoECAYQAg#v=onepage&q=%22kurds%20are%20an%20iranian%22&f=false|tittel=The Shah of Iran, the Iraqi Kurds, and the Lebanese Shia|etternavn=Reisinezhad|fornavn=Arash|dato=2018-07-06|utgiver=Springer|isbn=978-3-319-89947-3|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=HC2bdEcNxtoC&q=%22kurds+are+an+iranian%22&dq=%22kurds+are+an+iranian%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiXj_GfrsTvAhUy-yoKHf33DSMQ6AEwCXoECAQQAg|tittel=McGraw-Hill's 500 World History Questions, Volume 2: 1500 to Present: Ace Your College Exams: 3 Reading Tests + 3 Writing Tests + 3 Mathematics Tests|etternavn=Sterngass|fornavn=Jon|dato=2012-08-15|utgiver=McGraw Hill Professional|isbn=978-0-07-178062-9|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://unitedworldint.com/6417-iranian-kurds-separatists-or-pro-government/|tittel=Iranian Kurds: separatists or pro-government?|besøksdato=2023-04-17|dato=2019-11-24|verk=United World International}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://opinion.inquirer.net/125005/what-can-happen-to-a-us-ally|tittel=What can happen to a US ally|besøksdato=2023-04-17|dato=2019-11-04|fornavn=Ramon|etternavn=Farolan|språk=en|verk=INQUIRER.net}}</ref> Kurderne bor særlig i landområdet [[Kurdistan]] omtrent mellom [[Eufrat]] og [[Urmiasjøen]], hovedsakelig vest og nordvest i [[Iran]], nord i [[Irak]], øst i [[Tyrkia]] og nord i [[Syria]]. Det er betydelig kurdisk befolkning i det sentrale [[Anatolia]], [[Khorasan (provins)|Khorasan]], [[Teheran]], Nord-Iran og [[Kaukasus]].<ref>https://www.iranicaonline.org/articles/gilan-xiv-ethnic-groups</ref><ref>https://www.iranicaonline.org/articles/ammarlu-a-kurdish-tribe-of-gilan-and-khorasan</ref><ref>https://www.iranicaonline.org/articles/khorasan-1-ethnic-groups</ref><ref>https://www.jstor.org/stable/25597312</ref><ref>https://anfenglishmobile.com/news/call-for-central-anatolian-kurds-to-vote-11353</ref> <ref>https://dckurd.org/2023/01/26/the-kurdish-dilemma-in-turkey-2/</ref>

Kurderne snakker [[kurdisk]], et [[vestiranske språk|vestiransk]] språk. Kurdiske dialekter er ikke innbyrdes forståelige. Det finnes ingen pålitelige tall, men antallet kurdere er anslått til fra 35 til 50 millioner kurdere (tall fra 2017–20), og de fleste er [[Sunniislam|sunnimuslimer]].<ref>{{kilde www| url=https://armedia.am/eng/news/50826/knyaz-hasanov-in-case-of-a-united-vote-on-the-referendum-the-formation-of-an-independent-kurdish-state-will-be-possible-exclusive.html| utgiver=armedia| dato=2017-08-15| tittel= Knyaz Hasanov: In Case of a United Vote on the Referendum, the Formation of an Independent Kurdish State Will Be Possible| besøksdato=2023-11-16| språk=en}}</ref><ref>{{kilde avis| url=https://eu.seacoastonline.com/story/news/2002/06/20/amnesty-international-knows-it-rights/51289990007/| tittel=Amnesty International knows it rights| forfatter=Jesse J. DeConto| avis=Portsmouth Herald| besøksdato=2023-11-16| dato=2002-06-20| språk=en}}</ref><ref>https://anfenglishmobile.com/news/thousands-in-berlin-pave-the-way-for-peace-lift-the-pkk-ban-63949</ref>{{ufullstendig referanse}}<ref>https://www.nytimes.com/2021/11/27/world/middleeast/migrants-kurdish-channel.html</ref>{{ufullstendig referanse}}<ref>https://www.newarab.com/news/kurdish-leader-meets-us-sdf-commanders-ne-syria</ref>{{ufullstendig referanse}}<ref name="Damms">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772834 | isbn = 8251772885 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338012 | side = 87}} </ref> Andre kilder oppgir at det er 70 til 80 millioner kurdere.<ref>https://www.americanthinker.com/articles/2016/10/turkeys_wars.html</ref>{{ufullstendig referanse}}<ref>https://anfenglish.com/news/knk-announces-mobilization-for-national-unity-against-turkish-attacks-63943</ref>{{ufullstendig referanse}}<ref>https://archive.org/stream/ResearchReports/Voice%20of%20Bakur%20-%20Preparations%20for%20Pre-school%20Education%20Inclusive%20of%20Children%E2%80%99s%20Oral%20Literature_djvu.txt</ref>{{ufullstendig referanse}}<ref>https://www.mountararattrek.com/mountararatwarning.htm</ref>{{ufullstendig referanse}} Det er en betydelig kurdisk [[diaspora]] utenfor Midtøsten. I [[Tyskland]] lever det anslagsvis over en halv million innbyggere av kurdisk herkomst, mange som innvandrere fra Tyrkia.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dailystar.com.lb//Culture/Art/2003/Apr-25/102645-kurdish-exiles-dream-of-home-but-fear-for-the-future.ashx|tittel=Kurdish exiles dream of home but fear for the future|besøksdato=2019-02-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190209125455/http://www.dailystar.com.lb//Culture/Art/2003/Apr-25/102645-kurdish-exiles-dream-of-home-but-fear-for-the-future.ashx|arkiv-dato=2019-02-09|forfattere=|dato=2003-04-25|verk=The Daily Star Newspaper - Lebanon|forlag=|sitat=There are around 50 million Kurds spread around four different countries; Turkey, Syria, Iraq and Iran. Approximately 700,000 Kurds live in Germany, around 500,000 from Turkey. Since the foundation of the PKK in 1978, Kurds have come to Germany as refugees, and have remained here as exiles.|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=More than 92% of voters in Iraqi Kurdistan back independence|url=https://www.theguardian.com/world/2017/sep/27/over-92-of-iraqs-kurds-vote-for-independence|avis=The Guardian|dato=2017-09-27|besøksdato=2019-02-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Martin|etternavn=Chulov}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=German Kurds hold anti-Erdogan protest|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-39318461|dato=2017-03-18|besøksdato=2019-02-08|språk=en-GB|avis=The Globalist|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Nearly 1% of the population of Germany – more than 600,000 people – is ethnically Kurdish. Source: Encyclopedia of Diasporas, BBC, Rudaw}}</ref> [[Central Intelligence Agency|CIA]] anslo i 1992 at det var 500.000 til 750.000 kurdere i Vest-Europa. Innenfor Tyrkia bor opp til halvparten av kurderne i byområder utenfor det tradisjonelle kurdiske området i sørøst.<ref name="CIA1992">{{Kilde bok|url=https://www.cia.gov/library/readingroom/docs/DOC_0000469140.pdf|tittel=The Kurds: Rising Expectations, Old Frustrations|etternavn=|fornavn=|utgiver=CIA - Director of Central Intelligence|år=1992|isbn=|utgivelsessted=USA|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2019-02-08|arkiv-dato=2017-05-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170521112132/https://www.cia.gov/library/readingroom/docs/DOC_0000469140.pdf|url-status=yes}}</ref> Mange kurdere bor også i storbyer utenfor Kurdistan, som i [[Mashhad]], [[Shiraz]], [[Hamadan]], [[Qazvin]], [[Karaj]], [[Khorramabad]], [[Kelardasht]], [[Tabriz]], [[Mosul]], [[Istanbul]], [[Ankara]], [[Teheran]], [[Bagdad]], [[Damaskus]] og [[Jerevan]].<ref>{{Kilde www|url=https://iranicaonline.org/|tittel=Welcome to Encyclopaedia Iranica|besøksdato=2023-04-17|fornavn=Encyclopaedia Iranica|etternavn=Foundation|språk=en-US|verk=iranicaonline.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hipersia.com/en/post/1278|tittel=Kurds - Ethnic groups of Iran|besøksdato=2023-04-17|verk=www.hipersia.com|forlag=Hipersia}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Iranian People: Iranian Ethnic Groups|publikasjon=International Journal of Humanities and Social Science|url=https://www.ijhssnet.com/journals/Vol_3_No_15_August_2013/24.pdf|dato=2013|forfattere=Vahid Rashidvash, Department of Iranian Studies, Yerevan State University, Yerevan, Armenia}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kurdistanica.com/452/a-history-of-kurdish-navigation/|tittel=A history of Kurdish navigation|besøksdato=2023-04-17|dato=2018-10-11|etternavn=|språk=en-US|verk=KURDISTANICA}}</ref>

I Iran består regionen Iransk Kurdistan av provinsene [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]], [[Vest-Aserbajdsjan]], [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]], [[Nord-Khorasan]], [[Ilam (provins)|Ilam]], nord-[[Luristan]] og vest [[Hamadan (provins)|Hamadan]].<ref>{{Kilde www|url=https://unpo.org/article/21777|tittel=UNPO: COVID-19 in Iranian Kurdistan: PDKI Releases Letter Calling for Effective Support to the Most Affected Provinces|besøksdato=2023-04-17|verk=unpo.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kmmk-ge.org/kurdistan/|tittel=Kurdistan – KMMK-The Association for Human Rights in Kurdistan – Geneva|besøksdato=2023-04-17|språk=en-US|arkiv-dato=2023-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230417211410/https://www.kmmk-ge.org/kurdistan/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=D3qGAAAAMAAJ&q=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west+iranain+kurdistan&dq=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west+iranain+kurdistan&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwj_mZb_rMTvAhWiw4sKHbmTA844FBDoATAJegQIBhAC|tittel=The Crimes of Khomeini's Regime: A Report on the Violations of Civil and Political Rights by the Islamic Republic of Iran|etternavn=|fornavn=International Solidarity Front for the Defense of the Iranian People's Democratic Rights|dato=1982|utgiver=ISF-Iran|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=nh8xDwAAQBAJ&pg=PT93&dq=kermanshah,+ilam,+kurdistan,+west&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjUg6-TrcTvAhWiAxAIHQLKD1kQ6AEwA3oECAYQAg#v=onepage&q=kermanshah,%20ilam,%20kurdistan,%20west&f=false|tittel=The Kurdish Spring: A New Map of the Middle East|etternavn=Phillips|fornavn=David L.|dato=2017-07-05|utgiver=Routledge|isbn=978-1-351-48036-9|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=JdPIDwAAQBAJ&pg=PA55&dq=north+khorasan+kurdish&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjT36yircTvAhVKs4sKHdKPAnMQ6AEwBXoECAgQAg#v=onepage&q=north%20khorasan%20kurdish&f=false|tittel=Women in Conflict and Post-Conflict Situations: An Anthology of Cases from Iraq, Iran, Syria and Other Countries|etternavn=Hosseini|fornavn=S. Behnaz|dato=2020|utgiver=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-643-91120-9|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=JdPIDwAAQBAJ&pg=PA55&dq=%22There+is+also+a+significant+Kurdish+population+in+the+North+Khorasan+Province%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjeiMWyrcTvAhUZi8MKHZwaCJQQ6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22There%20is%20also%20a%20significant%20Kurdish%20population%20in%20the%20North%20Khorasan%20Province%22&f=false|tittel=Women in Conflict and Post-Conflict Situations: An Anthology of Cases from Iraq, Iran, Syria and Other Countries|etternavn=Hosseini|fornavn=S. Behnaz|dato=2020|utgiver=LIT Verlag Münster|isbn=978-3-643-91120-9|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://educationiran.com/en/Bojnurd/nkums/page/20009/About-North-Khorasan|tittel=About North Khorasan|besøksdato=2023-04-17|fornavn=Targan Management Systems-|etternavn=targan.ir|språk=fa|verk=North Khorasan University of Medical Sciences|arkiv-dato=2023-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230419233803/http://educationiran.com/en/Bojnurd/nkums/page/20009/About-North-Khorasan|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kmmk.info/en/907/khorasan-kermanj-grassroots-organization-in-a-statement-discriminatory-language-and-culturethe-threat-in-khorasan-condemned/|tittel=Khorasan Kermanj grassroots organization in a statement discriminatory language and culture,the threat in Khorasan condemned.|besøksdato=2023-04-17|dato=2017-06-06|fornavn=|etternavn=Kurdistan Human Rights Association|språk=en-US|verk=Kurdistan Human Rights Association (KMMK) e.V.}}</ref>

Grensene i området ble trukket etter fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Kurdistan er ikke en egen stat og kurdere omtales ofte som verdens største [[Etnisitet|etniske folkegruppe]] uten en egen [[nasjonalstat]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2016/Kurderne-Et-folk-uten-stat-i-en-krisepreget-region|tittel=Kurderne: Et folk uten stat i en krisepreget region|besøksdato=2019-02-07|etternavn=NUPI|språk=no|verk=NUPI}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-mE84.html|tittel=Her kan en ny stat oppstå|besøksdato=2019-02-07|forfattere=|dato=12. juni 2015|fornavn=Åshild|etternavn=Eidem|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/mandag-stemmer-kurderne-i-irak-for-eller-imot-en-egen-stat-1.13700307|tittel=Mandag stemmer kurderne i Irak for eller imot en egen stat|besøksdato=2019-02-07|dato=2017-09-22|fornavn=Sidsel|etternavn=Wold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ideen om nasjonal selvstendig blant kurderne oppsto særlig ved slutten av første verdenskrig i 1918. Offisiell tyrkisk politikk er at det i Tyrkia bare finnes tyrkere og at kurdere derfor ikke er et tema.<ref name="Lomborn">{{ Kilde bok | forfatter = Lomborn, Rune | utgivelsesår = 1970 | tittel = Kurderna - folket utan land | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk utenrikspolitisk institutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206076 | side = }} </ref> I Tyrkia undertrykkes kurdisk språk. Det har vært gjentatte krav om egen stat for kurderne uten resultat. Militante kurdere har drevet væpnet kamp særlig mot Tyrkia i regi av PKK, [[Kurdistans arbeiderparti]].<ref name="Damms" /><ref name=":0" /> PKK er kjent for sin aktivitet i Tyrkia og Irak. Press fra vestlige land og ønske om mer status i vest har gjort Tyrkias politikk overfor kurderne mer liberal. Tyskland reagerte på 1990-tallet med straffetiltak mot Tyrkias bruk av militærmakt i kurdiske områder. Israel har hatt  interesse av å styrke kurdiske bevegelser som motvekt mot arabisk nasjonalisme.<ref name="CIA1992" />  I Tyskland har kurdere der vært tydelige kritikere av det tyrkiske regjeringen,<ref name=":2" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Shots fired at footballer in Germany|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-42603843|dato=2018-01-08|besøksdato=2019-02-08|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/kurdish-youth-in-germany-call-for-violent-protest-in-europe/a-42935384|tittel=Kurdish youth in Germany call for violent protest in Europe|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=2018-03-12|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=A Kurdish youth group in Germany is vowing to bring destruction to Europe, following several attacks on Turkish targets.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Erdogan demands Germany seize 'terrorists' as state visit gets off to icy start amid street protests|url=https://www.telegraph.co.uk/news/2018/09/28/erdogan-demands-germany-seize-terrorists-state-visit-gets-icy/|avis=The Telegraph|dato=2018-09-28|besøksdato=2019-02-08|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Justin|etternavn=Huggler|side=|sitat=Thousands of demonstrators marched through the streets of Berlin under a banner of “Erdogan not welcome”, while a Kurdish activist burnt himself to death in an apparent suicide protest.}}</ref> blant annet i forbindelse med tyrkisk intervensjon i kurdiske områder under [[borgerkrigen i Syria]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/kurds-in-germany-march-against-turkeys-massacre-in-afrin/a-43025769|tittel=Kurds in Germany march against Turkey's 'massacre' in Afrin|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=2018-03-17|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=More than 10,000 Kurdish protesters and their leftist supporters marched through the streets of Hanover on Saturday in a politically charged demonstration against Turkey's military offensive against the Syrian Kurdish enclave of Afrin.}}</ref> Kurdisk har lenge vært et av de offisielle språkene i Irak, og Irak har anerkjent kurderne som et av landets folkegrupper ved siden av arabere.<ref name=":1" /><ref name="Lomborn" /> I sovjetrepublikken Armenia ble de anerkjent som minoritet som bør få verne om sine særtrekk.<ref name="Kilic">{{ Kilde bok | forfatter = Kilic, Dogan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kurdarane - et folk i Midt-Austen | isbn = 8209031317 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012108124 | side = }}</ref><ref name="Damms" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.amar.org.ir/Portals/1/releases/Iran_Statistical_Pocket_book_90.pdf|tittel=Statistical pocketbook of the Islamic Republic of Iran (1390 Iranian year)|etternavn=|fornavn=|utgiver=Statistical Centre of Iran|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=In the same period, Bushehr, Kurdistan and Qom provinces were without nomadic population. The largest number of nomadic population during the winter quarter lived in Fars province which included 27,279 households and the population of 147,821. In this period only Kurdistan was without nomadic population}}</ref><ref name="Kilic" />

Flertallet av kurderne, rundt 75 %, er [[sunniislam|sunnimuslimer]]. Mange er også [[Alevisme|alevitter]] (særlig i Tyrkia) eller [[sjiamuslimer]] (særlig i Iran).<ref>Kreyenbroek, P. G., & Sperl, S. (red.). (2005). ''The Kurds: a contemporary overview'' (Vol. 4). Routledge.</ref><ref>Van Bruinessen, M. (1995). Religion in Kurdistan. ''Kurdish Times'', 4(7). Reprinted in Martin van Bruinessen: ''Mullas, Sufis and Heretics: The Role of Religion in Kurdish Society. Collected articles.'' Istanbul: The Isis Press, 2000. </ref> Noen få er kristne eller jøder.<ref name="CIA1992" /> En del er tilhengere av andre religioner som [[yezidismen]].

== Kurdisk befolkning ==
[[File:VP Mohammad-Reza Rahimi during last government meeting in Mashhad.jpg|thumb|Den iranske politikeren [[Mohammad Reza Rahimi]] er av kurdisk opphav.]]
[[File:Map of Kurdish-inhabited provinces of Iran, according to a poll in 2010.PNG|thumb|Distribusjon av kurdisk befolkning i Iran basert på provinser]]
[[File:Iranian-ethno-languages-map.png|thumb|Etnisk kart i Iran, den kurdiske etniske gruppen er markert med gult]]
[[File:West Azerbaijan Province Ethnic Map Detailed.png|thumb|Etnisk spredning i Vest-Aserbajdsjan-provinsen]]
[[File:Kurdistan Province Ethnic Map.png|thumb|Befolkningsfordeling av kurdere og aserbajdsjanske minoriteter i Kurdistan-provinsen]]
[[File:Kermanshah Province Ethnic Map.png|thumb|Fordelingen av etniske grupper og språk i Kermanshah-provinsen]]
[[File:Ilam Province Ethnic Map.png|thumb|Fordelingen av etniske grupper og språk i Ilam-provinsen]]
[[File:Hamadan Province Ethnic Map.png|thumb|Befolkningsfordeling av etniske grupper i Hamedan-provinsen]]
[[File:North Khorasan Ethnic Map.png|thumb|Befolkningsfordeling av etniske grupper i Nord Khorasan-provinsen]]
[[File:Tehran Province Ethnic Map.png|thumb|Etnisk distribusjon i Teheran]]
[[File:Mazandaran Province Ethnic Map.png|thumb|Etnisk distribusjon i Mazandaran]]
Å beregne antallet kurdere nøyaktig er vanskelig da kildene spriker noe. Antallet kurdere som lever i [[Vest-Asia|sørvestlige Asia]] er beregnet til rundt 25–30 millioner ifølge ''[[Store norske leksikon]]'',<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kurdere|url=https://snl.no/kurdere|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-29|besøksdato=2023-04-17|språk=no|fornavn=Chalak|etternavn=Kaveh}}</ref> med ytterligere én million som lever utenfor de tradisjonelle kurdiske områdene. Kurdere er den fjerde største etniske gruppen i [[Midtøsten]] etter [[arabere]], [[Persia|persere]] og [[tyrkere]].{{tr}} Mange kurdere bor i storbyer utenfor Kurdistan, som i [[Mashhad]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Mashhad|tittel=Mashhad {{!}} Iran|besøksdato=2019-02-07|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> [[Izmir]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.hurriyetdailynews.com/kurds-still-migrating-to-western-turkish-cities-46198|tittel=Kurds still migrating to western Turkish cities - Latest News|besøksdato=2019-02-07|forfattere=|dato=4. mai 2013|språk=en|verk=Hürriyet Daily News|forlag=|sitat=}}</ref>, [[Mosul]],<ref>{{Kilde www|url=https://reliefweb.int/report/iraq/iraqi-christians-say-forced-flee-mosul|tittel=Iraqi Christians say forced to flee Mosul - Iraq|besøksdato=2019-02-07|forfattere=|dato=13. oktober 2008|språk=en|verk=ReliefWeb|forlag=|sitat=Maliki has ordered an investigation and vowed to protect Christians in Mosul, long known as one of Iraq's most tolerant cities and home to an ethnic mix of Arabs, Kurds and Turkmen, including Muslims, Christians and other small minority sects.}}</ref> [[Istanbul]] (nær 3 millioner ifølge CIA<ref name="CIA1992" />), [[Beirut]],<ref name="CIA1992" /> [[Ankara]], [[Teheran]], [[Bagdad]], [[Damaskus]] og [[Jerevan]].

[[Teheran]] er alene hjemsted for en befolkning på over 2 millioner personer av kurdisk avstamning, som spiller en avgjørende rolle i byens sosiale, økonomiske og politiske dynamikk.<ref>https://www.opendemocracy.net/en/its-time-we-consider-irans-ethnic-minorities/</ref><ref>https://theinsightinternational.com/mismas/articles/misc2006/12/irankurdistan208.htm</ref><ref>https://www.rudaw.net/english/middleeast/iran/030620161</ref><ref>https://iqbalforum.org/en/article/tehran-province/</ref><ref>https://tehranoffers.com/when-did-tehran-became-capital/</ref><ref>https://parsdiplomatic.com/iran-sightseeing/about-tehran-exploring-the-area-population-and-characteristics-of-irans-capital-city/</ref><ref>https://www.silent-green.net/en/programme/detail/2018/12/14/gate-of-tehran</ref>

I henhold til ''[[Store norske leksikon]]'' utgjør kurderne 12-15 % av befolkningen i Tyrkia, mens ''[[The World Factbook]]'' oppgir at de utgjør 18 % av befolkningen i [[Tyrkia]]<ref>''World Factbooks''.</ref>, 15-20 % i [[Irak]], kanskje 8 % i [[Syria]],<ref>''World Factbook'' rapporterer at ikke-arabere utgjør opp til 9,7 % av den syriske befolkningen, men oppgir ikke egne tall for kurderne. Ettersom Syria består av en stor [[Armenere|armensk]] befolkning synes 8 % å være et rimelig prosentandel.</ref> 7 % i [[Iran]] og 1,3 % i [[Armenia]]. Tallene for Irak er fra 1987, og ifølge CIA finnes det ingen nyere anslag tilgjengelig.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/print_iz.html|tittel=Middle East :: Iraq — The World Factbook|besøksdato=2019-02-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190209124129/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/print_iz.html|arkiv-dato=2019-02-09|verk=www.cia.gov|forlag=Central Intelligence Agency|url-status=død}}</ref> I alle disse landene, unntatt Iran, utgjør kurdere den nest største etniske gruppen.{{tr}} Grovt regnet bortimot 55 % av alle kurdere i verden lever i Tyrkia, rundt 18 % i Irak og Iran, og noe over 5 % i Syria.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/ |tittel=CIA: The World Factbook |besøksdato=2011-01-05 |arkiv-dato=2009-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090912045414/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/ |url-status=død }}</ref>
I henhold til David McDowall i boken ''A modern history of the Kurds'' (2000)<ref>McDowall, David (2000): ''A modern history of the Kurds''. London: I.B. Tauris.</ref> utgjorde kurdere i 1991 19 % av befolkningen i Tyrkia, 23 % i Irak, 10 % i Iran, og 8 % i Syria. Det totale antallet kurdere i [[1991]] var i denne beregningen plassert ved 22,5 millioner, med 48 % av dette antallet som bosatt i Tyrkia, 18 % i Irak, 24 % i Iran, og 4 % i Syria.<ref>Hassanpour, Amir: [https://web.archive.org/web/20070820033216/http://www.cogsci.ed.ac.uk/~siamakr/Kurdish/KURDICA/hassanpour.html ''A Stateless Nation's Quest for Sovereignty in the Sky''], forskerrapport presentert ved Freie Universitat Berlin, 7. november 1995.</ref> I 1992 ble den økonomiske situasjonen for kurderne i det sørøstlige Tyrkia beskrevet som trang, mens i Irak og Iran bor det store antallet kurdere i områder rike på ressurser. I Libanon er kurderne i stor grad innvandrere som lever i trange kår.<ref name="CIA1992" />

{| class="wikitable"
|+Befolkning etter sted i 1992<ref name="CIA1992" />
|-
! Område!! Millioner !! % av befolkningen
|-
| Tyrkia || 10-12 || 20-25
|-
| Irak || 3,5 ||15-20
|-
| Iran|| 4,0 || 5-10
|-
|Syria ||0,5-0,7 || 5
|-
|Libanon||0,02 ||
|-
|Tidligere Sovjetunionen||0,15||
|-
|Vest-Europa|| 0,5-0,75 ||
|}

{| class="wikitable"
|+Innbyggere i Kurdistan utarbeidet av kurdere og av regimene, millioner (1979)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kilic, Dogan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kurdarane - et folk i Midt-Austen | isbn = 8209031317 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012108124 | side = }} </ref>
|-
! Land !! Kurdiske statistikk !! Middle-East Yearbook
|-
| Tyrkia || 11,5<sup>a</sup> || 5
|-
| Iran || 6 || 3 
|-
| Irak || 3 || 2
|-
|Syria || 0,9 || 0,4
|-
|Sovjetunionen || 0,3|| 0,1
|}
<sup>a</sup><small>I tillegg til dette 4 millioner andre steder i Tyrkia</small>

Etter Iran-Irak-krigen på 1980-tallet ble mange kurdere drevet på flukt internt i Irak som følge av regimets forfølgelse. I 1987 ble omkring {{formatnum:500000}} kurdere tvangsflyttet til leirer i ørkenområdene i sør og øst. I 1993 var det omkring 1 million internt fordrevne i Irak, hovedsakelig kurdere. Etniske kurdere i Iran har til dels blitt fordrevet til Irak.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Bølstad, Trygve  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jordas fordrevne: flyktninger i 90-åra | isbn = 8200224422 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget i samarbeid med Flyktningerådet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208055 | side = 82}} </ref>

== Kurdisk språk ==
[[File:Birlikte - Kundgebung - 1620 - Aynur Doğan-0763.jpg|thumb|[[Aynur Doğan]] synger på kurdisk og mange musikere i Tyrkia vegret seg mot å arbeide sammen med henne. Hun forlot Tyrkia i 2015 da regimets konflikt med kurderne forverret seg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-live-reviews/fordefestivalen-2018-offers-an-international-musical-feast-with-stunning-views-699720/|tittel=Førdefestivalen 2018 Offers an International Musical Feast, With Stunning Views|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=2018-07-17|fornavn=Will|etternavn=Hermes|fornavn2=Will|etternavn2=Hermes|språk=en-US|verk=Rolling Stone|forlag=|sitat=Another standout was Aynur Doğan, the Kurdish singer who performs as Aynur, and whose piercing tones open and close The Music of Strangers, the documentary on Yo-Yo Ma’s international music collective, the Silk Road Ensemble.  Aynur grew up in eastern Turkey, and moved to Istanbul in the Seventies. But as a Kurd, an Alevi Muslim and a woman, she struggled in a tremendously repressive culture. Few Turkish musicians would work with a singer determined to perform Kurdish songs, and with the escalation of the Turkish-Kurdish conflict in 2015, she fled Istanbul to live in the Netherlands, where she found kindred players.}}</ref> Hun har blitt en av de internasjonalt kjente artistene som bruker kurdisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sfgate.com/entertainment/article/Kurdish-voice-in-a-new-world-2469490.php|tittel=Kurdish voice in a new world|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=2006-09-17|etternavn=Andrew Gilbert|verk=San Francisco Chronicle|forlag=|sitat=For Aynur Dogan, the simple act of singing publicly in her native language is a fraught political act. As a Turkish-born Kurd, she is fast becoming the international face of her beleaguered people, one of the largest ethnic groups in the world without a country to call its own.}}</ref> Her under en konsert i [[Köln]], i juni 2014. {{byline|Raimond Spekking}}]]
De fleste kurdere snakker [[kurdisk]], et vestiransk [[indoeuropeisk]] språk beslektet med [[persisk]]. Språket har flere [[dialekt]]er, hvorav ''kurmancî'' (nordkurdisk) og ''sorani'' (sentralkurdisk) regnes som de to viktigste. I Irak og Iran skrives det med [[arabisk]]e tegn, i Tyrkia og Syria er det vanlig å bruke latinske bokstaver.<ref>https://snl.no/kurdere</ref><ref name="Kilic" /> I Sovjetunionen ble kurdisk skrevet med [[kyrillisk]]e bokstaver.<ref name="Damms" />

De to hoveddialektene har flere underdialekter. Hoveddialektene er såpass forskjellige at det kan være vanskelig for personer fra ulike deler av Kurdistan å forstå hverandre. «Badini» er en av de dialektene som ofte blir brukt i den nordvestlige delen av irakisk Kurdistan.

Kurdisk språk blir i varierende grad diskriminert i Syria, Iran og Tyrkia. I Tyrkia har det ikke vært undervisning på morsmålet for kurdiske barn, og kurdisk i skolen har vært forbudt også for kurdiske lærere. I Irak har kurdisk vært undervist i skolen, det har kommet ut flere kurdiskspråklige aviser, og radio og TV i irakisk Kurdistan har brukt kurdisk (opplysninger for 1979). I Armenias hovedstad [[Jerevan]] har det vært kurdisk fakultet ved universitetet. På landsbygda har det vært vanlig at befolkningen bare behersker kurdisk.<ref name="Kilic" /> Situasjonen i Tyrkia er kraftig forbedret i senere år.{{når}} Irak har godkjent kurdisk som et av landets offisielle språk, ved siden av [[arabisk]]. Tyrkia opphevet det lovfestede forbudet mot publisering på kurdisk i 1991, og har etter det gjennomført en rekke reformer, særlig under Velferds- og rettferdighetspartiet [[Rettferdighets- og utviklingspartiet|AKP]]. Tyrkia har blant annet opprettet en nasjonal kanal, TRT-6, som sender på kurdisk hele døgnet, og det er blitt tillatt å undervise i (men ikke på) kurdisk. Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia. 21&nbsp;000 elever hadde benyttet seg av tilbudet ved skolestart i 2012.<ref>http://www.todayszaman.com/news-293385-132-students-apply-for-kurdish-elective-course-in-diyarbakir.html</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/nyheter/verden/23514/|tittel=Tyrkia: Frykter islamisering av skoleverket|besøksdato=2023-04-17|dato=2012-09-21|språk=en-US|verk=Utrop}}</ref>Kurdisk har fått større plass ved tyrkiske universitet. Blant annet ble Fakultetet for Kurdiske Språk opprettet i Universitetet i [[Batman (by)|Batman]] i Tyrkia, og siden 2011 har Universitetet i [[Mardin]] tilbudt mastergrad i kurdisk. Universitetet i [[Dicle]] har også begynt å tilby kurdisk som valgfag for sine legestudenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldbulletin.net/|tittel=Turkey and World News|besøksdato=2023-04-17|språk=tr|verk=worldbulletin.net}}</ref> Kurdiske publikasjoner tillates i en viss grad i Iran, forutsatt at de går gjennom landets strenge [[sensur]]. I Syria er kurdisk helt forbudt.{{tr}}

Før islam var [[zoroastrisme]] utbredt blant kurderne. [[Jesidismen]] kan være relatert til zoroastrismen. Mange [[assyrere]] snakker kurdisk til daglig og har til dels tatt til seg kurdisk kultur.<ref name="Kilic" />

== Kurdistan ==
[[Fil:Kurdish-inhabited area by CIA (1992).jpg|thumb|250px|right| Kurdiske områder i Midtøsten]]
Kurderne er kjent fra antikke greske skrifter, og under [[Saladin]] fantes et islamsk-kurdisk dynasti på 1100-tallet. Kurderne var tradisjonelt organisert i [[stamme (folk)|stammer]] og slekter. Det har ikke eksistert noen felles kurdisk stat og det finnes ikke en enhetlig kurdisk kultur. Kurderne har tradisjonelt vært nomader med husdyr. I tillegg levde mange av å dyrke jord i lavlandet.<ref name="Damms" /><ref name=":0" /> I den iranske Kurdistan-provinsen var det ifølge folketellinger rundt år 2000 ingen nomader.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.amar.org.ir/Portals/1/releases/Iran_Statistical_Pocket_book_90.pdf|tittel=Statistical pocketbook of the Islamic Republic of Iran (1390 Iranian year)|etternavn=|fornavn=|utgiver=Statistical Centre of Iran|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=In the same period, Bushehr, Kurdistan and Qom provinces were without nomadic population. The largest number of nomadic population during the winter quarter lived in Fars province which included 27,279 households and the population of 147,821. In this period only Kurdistan was without nomadic population}}</ref> Stammesystemet har til en viss grad overlevd til moderne tid, og mange kurdere oppfatter seg som medlemmer av en stamme. De store stammene kan ha {{formatnum:100000}} medlemmer.<ref name="Kilic" />

Kurdistan er et geografisk område i Midtøsten der kurderne utgjør flertallet av befolkningen, men området har aldri eksistert som en egen nasjonalstat. I [[middelalderen]] og de [[Det ottomanske rike|ottomanske]] og [[Perserriket|persiske]] [[imperium|imperiene]] fantes det flere mer eller mindre selvstyrte kurdiske [[fyrstedømme]]r.

Etter [[første verdenskrig]] ble kurderne forespeilet et eget land av vestmaktene, men da [[Mustafa Kemal]] innlemmet hele [[Anatolia|Østanatolia]] i [[Tyrkia|den tyrkiske republikken]] falt denne muligheten bort.{{tr}} Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkiske, arabiske og iranske myndigheters undertrykking av kurdisk kultur og identitet.{{tr}} Det internasjonale samfunnet har i liten grad støttet ønsket om en kurdisk stat og har i stedet forpliktet seg til å opprettholde Tyrkia og Irak innenfor anerkjente grenser. Etter [[den kalde krigen]] har de vestlige statene foretrukket å styrke minoritetenes rettigheter i stedet for borgerkriger eller frigjøringskriger med sikte på å etablere nye nasjonalstater. CIA antydet i 1992 at det selvstyrte kurdiske området i Nord-Irak kunne bli utgangspunkt for en kurdisk stat som også kunne omfatte landområder i Tyrkia, Iran og Syria. CIA mente at det ville være en skjør statsdannelse blant annet fordi den ville være innestengt i et fjellområde.<ref name="CIA1992" />

I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i [[Mahabad]] (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og åndelig betydning.{{tr}}

Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reelt [[Kurdistan (Irak)|selvstyreområde]], der det i dag{{Når}} bor ca. 6 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble den kurdiske regionale regjering med sete i [[Arbil|Hewler]] anerkjent i den nye irakiske grunnloven. [[Barzani]] er i dag{{Når}} president for den autonome provinsen Kurdistan.

Kurdere i Syria har under [[Borgerkrigen i Syria|borgerkrigen]] i landet etablert selvstyre i tre regioner under den felles betegnelsen [[Rojava (syrisk Kurdistan)]].

== Litteratur ==
'''På norsk:'''
* Akrawi, Widad (2005) ''Taras bok''. Oslo, Zagros forlag ISBN 82-92628-00-2
* [[Anja Breien|Breien, Anja]] (2006] ''Kaniaw : en bildefortelling''. Oslo, April Forlag ISBN 978-82-997372-0-3
* [[Erling Folkvord|Folkvord, Erling]] og Veronica Melå (2002): ''Kurdistan – om fortid, folk og framtid''. Trondheim: Tapir Forlag ISBN 82-519-1810-3
* Kaya, Mehmed (2007)'' Zazakurdere i en ny tid'' Oslo, Abstrakt forlag ISBN 978-82-7935-242-6
* [[Mulla Krekar|Krekar, Mulla]] (2004): ''Med egne ord''. Oslo, Aschehoug. ISBN 82-03-22968-9
* [[Jan Bojer Vindheim|Vindheim, Jan Bojer]] (2016) «Kurdistan stiger fram» Oslo, Kolofon, ISBN 9788230014677
* [[Inger Østenstad|Østenstad, Inger]] og [[Hawram Jaf]] (2006): ''Reiser i krigens skygge.'' Oslo, Damm Forlag. ISBN 82-04-09347-0

'''På andre språk:'''
* Akman, Haci and Ove Stoknes (eds) ''The Cultural heritage of the Kurds.'' Bergen, Center for Development Studies. ISBN 8274530616
* Gunter, Michael M. (2004)'' Historical Dictionary of the Kurds'', Lanham and Oxford, Scarecrow Press ISBN 0-8108-4870-8
* Kreyenbroek, Philip & Christine Allison (eds) (1996) : ''Kurdish Culture and Identity'' London, Zed Books ISBN 1-85649-329-6
* Lawrence, Quil (2008) ''Invisible nation'' New York, Walker & Company. ISBN 0-8027-1611-3
* Marcus, Aliza: ''Blood and Relief (2007): The PKK and the Kurdish Fight for Independence'', New York: New York University Press ISBN 978-0-8147-5711-6
* McDowall, David (2004): ''A Modern History of the Kurds'' , London I.B. Tauris ISBN 1-85043-416-6
* McKiernan, Kevin (2006): ''The Kurds. A people in Search of Their Homeland''.New York, St. Martin's press. ISBN 0-312-32546-0
* [[Nina Rasmussen|Rasmussen, Nina]] og Tim Hjalte (2004): ''Rejsen til landet der ikke findes''. København, Rosinante ISBN 87-638-0244-9
* Yildiz, Kerim (2004):'' The Kurds in Iraq.'' London, Pluto Press ISBN 0-7453-2229-8

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://snl.no/kurdere Store norske leksikon/Kurdere]
* [http://www.kurdistan.no Det norske råd for kurdernes rettigheter]
* [http://www.khrp.org Kurdish Human Rights Project]
* [http://www.meforum.org/1075/who-owns-kirkuk-the-kurdish-case «Who Owns Kirkuk? The Kurdish Case»], ''The Middle East Forum''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurdistan]]
[[Kategori:Etniske grupper i Iran]]
[[Kategori:Etniske grupper i Irak]]
[[Kategori:Etniske grupper i Syria]]
[[Kategori:Etniske grupper i Tyrkia]]