Redigerer Kurbits

[[Fil:Dalmålningar Siggebohyttan.jpg|miniatyr|Dalmålninger i Siggebohyttan. Kurbitsmotivet finnes både i egne felt og som utfylling i de andre maleriene{{byline|Peterappelros}}]]
[[Fil:Kurbits1805ahs.jpg|alt=xxx|miniatyr|Dalmålning/kurbitsmålning av Björ Anders Hansson, 1805. Originalen eies av Nordiska muséet i Stockholm]]
[[Fil:Per Persson Jona under kurbitsen.jpg|miniatyr|Jona under kurbitsen. Malt av Per Persson, 1819 {{byline|Erik Cornelius/Nationalmuseum}}]]
[[Fil:P Hedman Kurbitsen 1893.jpg|miniatyr|upright|«Kurbitsen» av [[Pelle Hedman]]. Publisert i ''Ny Illustrerad Tidning'' 1893]]
'''Kurbits''' [uttale: kur'bits] (fra latin ''cucurbita'' och tysk ''Kürbis'', gresskar) er et særpreget blomstermotiv i folkekunst fra [[Dalarna]] i Sverige, såkalt «[[dalmålning]]» eller «dalmåleri». Et kjennetegn ved disse ofte naive bildene, malt av ufaglærte dalkarlar<ref>dalkarl, eller dalmas: mann fra Dalarna</ref>, er denne frodig fantasiveksten med store blomster og blader, et symbol på livet og forgjengeligheten, som ofte dominerer bildet. 

Dalmålning hadde sin glansperiode fra 1770 til 1870, først som møbeldekorasjon, senere også som veggmalerier. «Kurbits» som vanlig navn på fantasiblomsten er langt nyere. Det kom ikke i bruk før i 1920-årene. Etterhvert er «kurbitsmaleri», eller «kurbitsstil» blitt brukt som navn på hele sjangeren,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://sonesgarden.se/Kult_ide_hist/Kurbits/Kurbits.html|tittel=Sonesgården - Kurbitsmåleriets uppkomst i Dalarna|besøksdato=20. mars 2020|forfattere=Castenhag, Lennart|dato=21. juli 2009|verk=sonesgarden.se|forlag=|sitat=}}</ref> selv om faglitteraturen oftest bruker «dalmålning» eller «dalmåleri», også på norsk.<ref>Möllerström (1977)</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=naivisme|url=http://snl.no/naivisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-04-15|besøksdato=2020-03-24|språk=nb|fornavn=Stephan|etternavn=Tschudi-Madsen}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Tidens leksikon : 2 : C-ft|etternavn=|fornavn=|utgiver=Tiden|år=1975|isbn=8210009222|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Dalmålning|sitat=}}</ref> 

Fantasiblomsten, kurbitsen, finnes både som selvstendig dekor og som utfylling i malerienes fortellende scener. Kurbitsstilen har mye til felles med [[rosemaling]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frå biletverda i folkekunsten|publikasjon=By og bygd|url=|dato=1953|forfattere=Landsverk, Halvor (red.)|via=|bind=|hefte=|sider=1,9|sitat=}}</ref> Fra tidlig 1900-tall og fremover er utsmykning i kurbitsstil, i klare farger og med svungne linjer, brukt på ulike svenske formgivnings- og håndverksprodukter, fra [[Dalahest|dalahester]] til tekstiler og broderier<ref>{{Kilde www|url=https://www.brittaidalarna.se/home/|tittel=Britta in Dalecarlia - Kurbits Artist|besøksdato=2020-03-20|språk=en-US|verk=Britta i Dalarna|arkiv-dato=2020-03-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200320154637/https://www.brittaidalarna.se/home/|url-status=død}}</ref>.

Da Sverige søkte om å arrangere [[vinter-OL 2026]], ble logoen, designet av Anna Ahnborg, presentert som en moderne og sporty tolkning av den svenske kurbits-tradisjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.annaahnborg.com/olympic-games-candidate-city|tittel=New Gallery|besøksdato=2020-03-28|språk=en-US|verk=Anna Ahnborg|arkiv-dato=2020-03-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200328134916/https://www.annaahnborg.com/olympic-games-candidate-city|url-status=død}}</ref> 

== Motivene og kurbitsnavnet ==

Renessansemotivet med naturalistiske blomster i en urne eller vase er nedarvet og utviklet på forskjellig vis i ulike håndverk og i folkekunst. Det gjenfinnes både i treskurdens ornamenter og i billedvevens nesten heraldiske strenghet. I maleriet utviklet motivet seg friere, avhengig av malerens fantasi og talent. I Dalarna ble det fra 1770-årene vanlig å sammenstille så ulike stilelementer som disse særpregede blomstermotivene, som etterhvert var blitt rene fantasivekster, med gjenfortellinger fra Bibelen i bilde og tekst i ett og samme maleri.<ref>Svärdström (1934), s. 121</ref> 

Inspirasjonen til motivene i maleriene kom ofte fra bibelhistorien, særlig [[Jona|Jonas bok]], med sine billedskapende fortellinger. I historien om Jonas preken til folket i [[Ninive]], står det at han forlot byen og ville bivåne fra avstand hvordan det gikk når Herrens vrede skulle komme over dem: «Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken. Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet.» (Jona 4:6–7)<ref>{{Kilde www|url=https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?book=JON&chapter=4&verse=6|tittel=Bibel - Nettbibelen|besøksdato=2020-03-19|verk=www.bibel.no}}</ref>

=== Kurbitsnavnet ===
[[Martin Luther]] (1483–1546] oversatte buskens hebraiske navn, «kikajôn», med det tyske «Kürbis», og i den eldste svenske Bibeloversettelsen brukes samme ord. «Kurbits» var dermed i flere århundrer det svenske navnet på den merkverdige veksten i Bibelens historie om Jona, inntil det tidlig på 1900-tallet ble endret til «ricinebuske».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kurbitsen i dalmåleriet|publikasjon=Västerås stifts julbok|url=|dato=1938|forfattere=Svärdström, Svante|via=|bind=|hefte=|sider=116–126|sitat=}}</ref> I den svenske bibeloversettelsen som kom ut i 2000, er busken atter blitt et «kurbitsträd».<ref>{{Kilde www|url=https://www.bibeln.se/las/2k/jon#q=Jon+1|tittel=Jona – Bibeln|besøksdato=2020-03-19|verk=www.bibeln.se}}</ref> 

I alle kjente dalmålningar der Jona under kurbitsen er motivet, er Bibelens kurbits tolket som et tre, mens bygdekunstnerens store fantasiblomst er malt i nærheten, (se illustrasjon «Jona under kurbitsen»). Det er altså ikke blomsterveksten som beskytter Jona mot sola i disse fremstillingene, men de svungne, stiliserte fantasivekstene fikk uansett navnet kurbits, rundt 50 år etter at dalmålningens tid var over.<ref>Svärdström (1938), s. 124</ref>

De omvandrende «dalmålarna» hadde sannsynligvis ikke noe fellesbegrep for sine verk. Det er bare funnet omtale av «tavlor», «historiemålningar» og «målade tavlor».<ref name=":0" />

Det er også dokumentert uttrykk som at skapene de malte ble «krusad» (norsk: prydet, forsiret) med «rosmålning», men, ifølge kunsthistorikeren Svante Svärdström, er ikke «rosmålning» et egnet begrep, ettersom det kan forveksles med norsk [[rosemaling]], «från vilken den väsentligt skiljer sig, även genom att utgå från andra kunsthistoriska förutsättningar».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Svärdström, Svante|tittel=Dalmålningarna och deras förlagor : en studie i folklig bildgestaltning 1770–1870|serie=Nordiska Museets Handlingar|nummer=33|år=1949}}</ref> 

«Kurbits» som betegnelse på malernes tradisjonelle blomsterdekorasjoner er dokumentert før 1900, i ''Ny Illustrerad Tidning'', 1893 (se illustrasjon), men det var først i 1920-årene det kom i vanlig bruk. Dikteren [[Erik Axel Karlfeldt]] (1864–1931), som selv var fra Dalarna, bidro sterkt til dette.<ref name=":0" /> Han har også skrevet diktet «Kurbitsmålning» (publisert i ''Hösthorn,'' 1927). Utdrag av diktet: 

«Men se min kurbits / dess resning och snits! / Allt högre den gror, / blir kunglig och stor / en alla gurkornas gurka / från landen där solen bor.»<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/eakdikt/0373.html|tittel=365 (Erik Axel Karlfeldts dikter)|besøksdato=20. mars 2020|forfattere=|dato=1895|fornavn=Erik Axel|etternavn=Karlfeldt|språk=sv|verk=runeberg.org|forlag=|sitat=|kommentar=Hele diktet er gjengitt på dette nettstedet}}</ref> 

== Referanser ==
<references />


== Litteratur ==

* {{ Kilde bok | forfatter=Möllerström, Sten|utgivelsesår = 1977 | tittel = Glad kunst! | isbn = 8252509541 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107507 | side =24 }}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Svärdström, Svante|tittel=Rosmålning och kurbits : en studie i det yngre dalmåleriet|publikasjon=Fataburen|dato=1934|side=121–145}}



== Eksterne lenker ==

* {{Kilde www|url=https://www.filmarkivet.se/movies/dalmalningar/|tittel=Dalmålningar|besøksdato=2020-03-22|forfattere=Hellbom, Olle (manus & regi)|dato=1955|språk=sv-SE|verk=Filmarkivet|forlag=Svensk Filmindustri|sitat=|kommentar=Varighet 11 minutter}}

[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Svensk kunst]]
[[Kategori:Dalarna]]