Redigerer Kupong

I [[markedsføring]] er en '''kupong''' et form for verdipapir som kan byttes mot [[rabatt]] ved kjøp av et [[Produkt (økonomi)|produkt]] eller gode ved kjøp. Vanligvis blir kuponger utstedt av produsenter av forbruksvarer eller forhandlere, som skal brukes i butikker som en del av kampanjer. Disse er ofte vidt distribuert via post, magasiner, aviser, internett, direkte fra forhandler, og mobile enheter som mobiltelefoner. Siden prisbevisste forbrukere med større sannsynlighet vil bruke tiden til å finne rabatter, fungerer kuponger som en form for prisdiskriminering, slik at forhandlere kan tilby en lavere pris bare til de forbrukere som ellers ville gå andre steder. I tillegg kan kuponger også være målrettet selektivt til regionale markeder der priskonkurransen er stor.

==Historikk==
På begynnelsen av 1900-tallet begynte rabattkuponger for første gang å bli utbredt i [[USA]]. Firmaet C. W. Post begynte å gi ut kupongene for 1 cent frokostblandinger og etterhvert andre produkter. Dette er ikke første gang kuponger ble delt ut, men dette var første gang det ble gjort i stor skala.

I dag er det over 2&nbsp;800 selskaper som deler ut rabattkoder i USA. I 2010 genererte kuponger inntekter på forbruksvarer tilsvarende 21 milliarder norske kroner (3,5 milliarder dollar) kun i USA. Bruken av kupongkoder har også eksplodert<ref>{{Kilde www|url=https://ecommercenews.eu/differences-per-country-in-terms-of-coupon-hunting/|tittel=Differences per country in terms of coupon hunting|besøksdato=2023-04-14}}</ref> i Europa med veksten av [[e-handel]] hvor land som [[Tyskland]], [[England]] og [[Frankrike]] dominerer.{{tr}}

==Rabattkoder==
Når det gjelder rabattkuponger på nettet, kalles dette for rabattkoder ettersom de ofte er koder som fylles inn i nettbutikker. Disse kan gi kunder rabatter, gratis frakt eller gaver med på kjøpet. Med rabattkoder får man lavere priser på produktet eller tjenesten man ønsker å kjøpe. Det er flere aktører på det norske markedet som tilbyr kostnadsfrie kupongkoder for netthandel, hvor blant annet Costa del sol Avisen, Kickback og Svosj er ledende.

==I Norge==
I 2009 åpnet norske myndigheter for at forhandlere kan gi ut rabattkuponger og rabattkoder uten at man først hadde kjøpt et produkt. Rabattkupongene gir rabatter i form av prosent, fri frakt, utbetaling første gang du handler eller gratis produkter. Bransjen har opplevd sterk vekst de seneste årene{{Hvilke}}, mye grunnet den økte interessen i [[Black Friday]] og julehandelen<ref>{{Kilde www|url=https://journalen.oslomet.no/2022/11/okt-julehandel-paa-nett|tittel=Økt julehandel på nett|besøksdato=2023-04-14}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/nyheter/handel/2022/11/24/7963162/enormt-hopp-i-netthandelen-under-black-week-opp-21-prosent?zephr_sso_ott=bVgiBi|tittel=Enorm vekst under Black Week|besøksdato=2023-01-15}}</ref>. Veksten i netthandel endte på 49 milliarder kroner i 2022 mot 2021 og forventes å øke ytterligere i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/artikler/hoy-netthandel-men-mindre-kjop-av-elektronikk-klaer-og-sko|tittel=Høy netthandel, men mindre kjøp av elektronikk, klær og sko|besøksdato=2023-04-14}}</ref> 

== Referanser ==
<references>
</references>

==Eksterne lenker==
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-55-2007-2008-/10/4.html?id=510328 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet] Om lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Markedsføring]]