Redigerer Kunstløp

{{Henvisning|TV-programmet kalt «Isdans»|Isdans (TV-program)}}
[[Fil:PetrovaTikhonov.jpg|thumb|290px|Kunstløperne Petrova og Tikhonov i parløp]]
'''Kunstløp''' er en [[skøytesport]] hvor man som individuell utøver, som par, eller grupper utfører piruetter, hopp og andre øvelser med skøyter på isen, ofte til musikk. Kunstløp er en internasjonal konkurransegren, og det arrangeres blant annet [[EM i kunstløp|EM]] og [[VM i kunstløp|VM]]. [[Kunstløp under OL|Kunstløp]] er også en offisiell gren i [[vinter-OL]]. Det var også med under to [[sommer-OL]], [[Sommer-OL 1908|1908]] i [[London]] og [[Sommer-OL 1920|1920]] i [[Antwerpen (by)|Antwerpen]]. De olympiske grenene er individuell konkurranse, parløp og isdans. Kunstløpere konkurrerer på ulike nivåer fra nybegynner til OL-nivå (senior) i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser. [[International Skating Union]] (ISU) regulerer internasjonal bedømming og konkurranser.<ref name=snl>[https://snl.no/kunstl%C3%B8p Kunstløp, Store norske leksikon]</ref>

Idretten er også relatert til «show business». Større konkurranser pleier å avslutte med en oppvisningsgalla, der de beste i hver disiplin går oppvisningsprogram for publikum, og mange kunstløpere deltar også i isshow både mens de er aktive og etter de har lagt opp.

[[Sonja Henie]] er historisk sett den mest kjente norske utøveren av denne sporten, med tre OL-gull og ti VM-gull.

== Terminologi ==
Isdans er ikke det samme som kunstløp, men en disiplin innenfor kunstløpsporten. Kunstløpbegrepet omfatter individuell konkurranse, parløp, isdans og synchro. Isdans utøves i likhet med parløp av et par bestående av mann og kvinne, men isdans skiller seg fra parløp ved annerledes krav, samt mer fokus på rytme, trinn og fotarbeide. Høye løft, hopp, kast og andre parløpspesifikke elementer er ikke tillatt i isdans.

Begrepet "profesjonell" i kunstløp beskriver ikke ferdighetsnivå, men konkurransestatus. Løpere som konkurrerer på høyeste internasjonale nivå kalles ikke profesjonelle selv om de kan tjene penger. Profesjonelle løpere er de som ikke lenger har konkurranserett hos [[ISU]], men kun deltar i show. Det kan være både tidligere olympiske mestere og [[VM i kunstløp|verdensmestere]], samt løpere med liten eller ingen konkurranseerfaring.

== Utstyr ==
[[File:Figure skating edges.svg|thumb|Skjærene på kunstløpskøyter (engelsk)]] 
Den største forskjellen på kunstløpskøyter og [[ishockey]]skøyter er at jernene på kunstløpskøyter har pigger foran på bladet. Piggene brukes hovedsakelig når man utfører hopp, og skal ikke brukes til å ta fart eller i piruetter. Jernet festes til støvelen med skruer i sålen og hælen. Eliteutøvere får gjerne støvlene sine spesialtilpasset, og bruker fagfolk til å slipe jernene.

Kunstløpjernet er ca. 4,7&nbsp;mm bredt. Sett fra siden er jernet bøyd fra front til ende med en radius på ca. 180–220&nbsp;cm. meter. Denne radiusen varierer, og eliteutøvere velger jern tilpasset deres fysikk og preferanser. Alle piruetter utføres på delen av jernet som ligger litt foran midten av jernet (engelsk: ''sweet spot''). Jernet har en lang og smal fordypning nederst, noe som skaper to ulike skjær; ''innerskjær'' og ''ytterskjær''. Innerskjæret er på innsiden av skøyten, og ytterskjæret på utsiden. I kunstløp er det alltid ønskelig å gå på kun ett av skjærene. Det å gå på begge skjær samtidig (flatt på midten) fører gjerne til lavere poengsum for skøyteferdigheter. Tilsynelatende uanstrengt høy fart og god gli over isen, som man kan se hos eliteutøvere, kommer gjerne fra effektiv bruk av skjærene til å skape fart.

[[Fil:Figure-skates-2.jpg|thumb|left|Nærbilde av skøytejern for kunstløp]]
Isdansjern er ca. 2&nbsp;cm kortere bakerst på jernet enn på andre kunstløpjern, for å muliggjøre intrikat fotarbeide og liten avstand til partneren. Isdansernes jern har heller ikke store pigger for hopping. "Kallosjer" av hard plast benyttes når utøveren går med skøytene utenfor isen. De beskytter jernet fra skitt eller annet materiale på gulvet som kan gjøre jernet sløvt. Jerntrekk av mykt materiale brukes for absorbere fuktighet og beskytte jernene fra å ruste når de ikke er i bruk. Støvelen på en kunstløpskøyte er tradisjonelt laget for hånd av mange lag av skinn, men i dag brukes det også mye syntetiske materialer. Støvelen er stiv, slik at utøverens ankel er stabil, blant annet for å unngå skader. Trening utenfor isen er også en viktig del av sporten, og består av fysisk trening og kunstløpspesifikke øvelser. Det kan for eksempel være øvelse på hopp utenfor isen, både for å øve inn rotasjon og få stabilitet til å lande på en fot.<ref name=snl/>

==Størrelsen på isflaten og iskvalitet==

Det er forskjeller i størrelsen på isbaner. Standardstørrelsen under [[Olympiske leker|OL]] er 30 m x 60 m. [[National Hockey League|NHL]] bruker 26 m x 61 m som standardstørrelse, mens europeiske isbaner noen ganger er 30 m x 64 m.<ref name=aboutrinks>{{cite web |url= http://proicehockey.about.com/od/international/a/olympic_rules.htm |title= Olympic Hockey Rules Versus NHL Rules |first= Jamie |last= Fitzpatrick |work= About.com |access-date= 2016-07-21 |archive-date= 2013-01-16 |archive-url= https://web.archive.org/web/20130116071413/http://proicehockey.about.com/od/international/a/olympic_rules.htm |url-status= yes }}</ref> [[International Skating Union]] foretrekker 30 m x 60 m, særlig for større konkurranser. ISU-poengsystemet belønner løpere for å bruke hele isflaten så effektivt som mulig. Hvis isflaten en mindre en det løperen er vant til, kan det føre til problemer med fart og inngang til hoppene.

Iskvaliteten bedømmes etter glatthet, friksjon, hardhet og sprøhet. Faktorer som påvirker iskvaliteten er temperatur, vannkvalitet og hvordan isen har blitt brukt tidligere. For kunstløp foretrekkes gjerne en temperatur på -4&nbsp;°C.<ref name=WMQI1105>{{cite web |url= http://www.usfsa.org/content/What%20Makes%20Quality%20Ice.pdf |title= What makes quality ice? |first= Jeff |last= Theiler |first2= Sara |last2= Kurko |work= Skating Magazine |date= mai 2011 |pages= 46–47 }}</ref> I konkurranser prepareres gjerne isen etter to oppvarmingsgrupper (12 løpere) for å forbedre iskvaliteten underveis. Dårlig iskvalitet kan påvirke løpernes prestasjoner.

==Disipliner==
Internasjonale konkurranser i kunstløp holdes for følgende disipliner:

===Individuell konkurranse=== 
Individuell konkurranse arrangeres separat for kvinner og menn. Individuelle utøvere utfører [[hopp]], [[piruetter]], trinnsekvenser og andre elementer i programmene sine. I internasjonale konkurranser konkurreres det normalt i kortprogram og friløp som består av obligatoriske og valgfrie elementer. Programmene har også en fastsatt lengde. I konkurranser som [[EM i kunstløp|EM]] og [[VM i kunstløp|VM]] er det slik at de 24 beste fra kortprogrammet kvalifiserer seg til friløpet. Den endelige plasseringen bestemmes av summen av poengsummen i kortprogram og friløp.

[[Fil:Dan ZHANG Hao ZHANG 2008 World Championships.jpg|thumb|Parløperne Zhang Dan og Zhang Hao|160px]]
===Parløp=== 
I parløp går en kvinne og en mann sammen. Par utfører de samme elementene som de individuelle utøverne unisont, og også par-spesifikke elementer som kast, hvor kvinnen er «kastet» ut i et hopp av mannen; løft, hvor kvinnen blir løftet over mannens hode i ulike posisjoner og med ulike grep; parpiruetter, hvor begge løpere snurrer rundt en felles akse; og dødsspiraler, hvor mannen roterer om sin egen akse i pivotposisjon og holder kvinnens arm slik at hun roterer rundt ham på dypt skjær i en posisjon som er nesten parallell med isflaten. Parløpere konkurrerer også med kortprogram og friløp bestående av obligatoriske og valgfrie elementer.

[[Fil:Davis & White - 2006 Skate Canada.jpg|thumb|left|De amerikanske isdanserne [[Meryl Davis]] og [[Charlie White]] ]]
===Isdans===
I isdans går også kvinne og en mann sammen. Denne disiplinen skiller seg fra parløp ved at man ikke utfører hopp, kast eller høyere løft. Fokus er på trinn utført i tett dans til musikalske rytmer. Man utfører blant annet parpiruetter, "twizzels" og lavere løft. I tillegg til friløp med eget musikkvalg, utfører isdansere en kortdans som delvis består av fastsatte trinn og rytmer som byttes fra år til år. Opprinnelig skulle hele programmet utføres i dansegrep, men moderne regler har delvis fjernet denne begrensningen. I prinsippet skal løperne ikke være lenger unna hverandre en to armlengder.

En annen bemerkelsesverdig forskjell mellom isdans og de andre kunstløpdisiplinene er bruken av musikk. I isdans skal løperne alltid gå til musikk med fast rytme. Singel-løpere og parløpere går ofte mer til melodien og formen til musikken, enn til den faktiske rytmen. Det hadde blitt sterkt straffet i isdans.

===Synchro===
[[Fil:Marigold IceUnity.jpg|thumb|right|250px|Synchro (formasjonsdans), her ved finske Marigold IceUnity]]
Synchro (''fra engelsk:'' synchronized skating), tidligere kjent som formasjonsdans, består av en tropp på 8 til 20 utøvere. I internasjonal seniorklasse skal det være 16 løpere i gruppen, og kan bestå av både kvinner og menn. Utøverne i troppen skal bevege seg som en enhet hvor presiserte formasjoner og timing er viktig. Eksempler på elementer er blokk, hjul, linje, krysning og løft. Denne disiplinen er ikke en OL-gren, og er heller ikke med under de ordinære kunstløps-VM. Imidlertid har disiplinen sitt eget verdensmesterskap, som ble arrangert for første gang i år 2000.<ref>{{Kilde www |url=https://skoyte.klubb.nif.no/nyheter/Sider/Synchro-%E2%80%93-kunstl%C3%B8p-som-lagidrett.aspx |tittel=Synchro – kunstløp som lagidrett, Norges Skøyteforbund 10. april 2016 |besøksdato=2016-07-21 |arkiv-dato=2016-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160818175551/https://skoyte.klubb.nif.no/nyheter/Sider/Synchro-%E2%80%93-kunstl%C3%B8p-som-lagidrett.aspx |url-status=død }}</ref>

===Lagkonkurranse===
Det ble også arrangert en lagkonkurranse for første gang under [[Vinter-OL 2014]]. I lagkonkurranse danner deltakerlandene lag med utøvere fra de fire OL-disiplinene (individuell konkurranse for kvinner og menn, parløp og isdans), der utøverne i hver disiplin konkurrerer mot hverandre og samler poeng til laget ut fra plassering.<ref>{{Kilde www |url=http://uk.reuters.com/article/uk-olympics-sochi-events-idUKTRE7353FI20110406 |tittel=''Sochi 2014 Winter Olympic Games to have six new events'', Reuters 6. april 2011 |besøksdato=2016-07-21 |arkiv-dato=2022-06-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220626232659/http://uk.reuters.com/assets/print?aid=UKTRE7353FI20110406 |url-status=yes }}</ref>

==Hopp==

{| class="wikitable" align=right
|-
! colspan=2 | ISUs forkortelser<br>for hoppene
|-
! T || [[Toe loop]]
|-
! S || [[Salchow]]
|-
! Lo || [[Slyngehopp]]
|-
! F || [[Flip]]
|-
! Lz || [[Lutz]]
|-
! A || [[Axelhoppet|Axel]]
|}Hopp består av at utøveren satser og hopper i lufta, roterer hurtig og lander på ett ben etter én eller flere rotasjoner. Det er flere ulike hopp, identifisert ved utøverens sats og landing, og antall rotasjoner øker vanskelighetsgraden. Det gis poeng for hopp ut fra hoppets grunnverdi og kvalitet (GOE: grade of execution). Kvalitet bedømmes etter teknikk, høyde, fart, flyt og lengde. Et underrotert hopp (merket med < ) mangler mer enn en ¼, men mindre enn en ½ rotasjon i luften, og får 70 % av hoppets grunnverdi. Hvis hoppet mangler mer enn en ½ rotasjon, nedgraderes hoppet. Da får et trippelt hopp verdien til det tilsvarende doble hoppet, og et dobbelt verdien av et enkelt (merkes med << ). Hvis et hopp satses fra feil skjær, får man redusert poengene for kvaliteten (merket med 'e'). Dette er vanligst for lutz og flip, som satses fra samme fot, men ulikt skjær. Lutz med urent skjær kalles gjerne ''flutz''.

De fleste utøvere roterer alle hopp i motsatt retning av klokken. Noen utøvere roterer med klokken, og de færreste kan utføre hopp i begge retninger. Beskrivelsen av hoppene under er gjort for hopp med rotasjon mot klokken.

I kunstløp er det seks ulike hopp som teller som konkurranseelementer. Ved alle seks hoppene er landingene bakover på høyre ben (for de som roterer mot klokken) eller venstre ben (for de som roterer med klokken), og på ytterskjær. Alle hoppene har ulike satser, som gjør dem forskjellige. Man kan dele inn i to kategorier av hopp, den ene hvor satsen blir gjort gjennom piggen (tå-hopp eller pigghopp), den andre hvor hoppet blir utført direkte fra skjæret (skjærhopp). 
De ulike tå-hoppene rangert etter vanskelighetsgrad fra lett til vanskelig (rangering gjort ut fra poengverdi):

#[[Toe loop]], hvor utøveren står bakover i satsen på høyre ben og på ytterskjær, og hvor man letter etter å ha satt venstre pigg i isen. 
#[[Flip]], hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben på innerskjær og letter etter å ha satt høyre pigg i isen.
#[[Lutz]], hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben og på ytterskjær og letter etter å ha satt høyre pigg i isen.
[[Fil:2011 WFSC 3d 183 Kevin van der Perren.JPG|right|thumb|160px|[[Kevin van der Perren]] roterer i luften.]]
Hopp som utføres direkte fra skjæret bruker ikke pigg direkte for å lette. Disse inkluderer:

#[[Salchow]], hvor utøveren satser bakover på venstre ben med innerskjær. Når skjæret blir dypere hjelper høyre ben til med å lette og lande på ett ben. 
#[[Slyngehopp]] (også kjent som Rittbergers), hvor utøveren satser bakover på høyre fot på ytterskjær og lander på samme fot og i samme skjær.
#[[Axel (kunstløp)|Axel]] er det eneste hoppet hvor utøveren satser forover. Utøveren satser fra venstre fot forover på ytterskjær. Siden dette hoppet tar av forover krever dette en halv rotasjon mer enn de andre hoppene for å lande bakover. Det regnes derfor som det vanskeligste hoppet.{{av hvem|date=February 2014}}

Antall rotasjoner i lufta bestemmer om hoppet er enkelt, dobbelt, trippelt, eller kvadrupelt.
De mannlige elitekunstløpere utfører triple og kvadruple hopp, mens de fleste kvinnelige utøverne hopper de fleste triple, med unntak av axel, som vanligvis utføres som dobbel. Kun en håndfull kvinnelige utøvere har klart en trippel axel i konkurranse. Kun én kvinne, [[Miki Ando]], har fått godkjent et kvadrupelt hopp i en internasjonal konkurranse.

I tillegg til hopp som utføres alene, kan hopp også utføres i kombinasjoner med andre hopp, eller i sekvenser.
For at et sett med hopp skal bedømmes som kombinasjon, må hvert hopp ta av direkte etter landingen av det første uten noen trinn, vendinger, eller forandring av skjær mellom hoppene. Dette gjør at de vanligste hoppene man utfører som nummer to eller tre i en kombinasjon er toe loop eller slyngehopp, fordi disse satses fra ytterskjæret til landingsbenet. Det er mulig å utføre flip eller salchow som andre eller tredje hopp i en kombinasjon, ved å utføre "halvt slyngehopp", altså slyngehopp der man lander på motsatt ben av det man normalt gjør. Et halvt slyngehopp gir samme uttelling som et enkelt slyngehopp. 
Hoppsekvenser kan også skille hopp fra hverandre med vendinger, trinn eller forandring av skjær mellom hoppene. Hoppsekvenser får 80% av verdien hoppene ville hatt alene eller i kombinasjon.

== Piruetter ==
Piruetter et obligatorisk element i alle de olympiske disiplinene. Det er tre basisposisjoner, og utallige variasjoner. 
* '''Ståpiruett''': utføres i stående posisjon, variasjoner er for eksempel bøyepiruett, biellmann og sidepiruett.
* '''Kork''': utføres i sittende posisjon, variasjoner er for eksempel "pannekake", "broken leg".
* '''Parallell''': Utføres i tilnærmet flyverposisjon, der fribenet og overkroppen ligger parallelt med isen. Variasjoner er for eksempel "doughnut" eller å dra i foten.

I piruetter roterer løperen på den runde delen av jernet, et stykke bak piggen. Alle piruetter kan utføres på begge ben og begge skjær, og man roterer som oftest piruettene i samme retning som man utfører hoppene. For løpere som roterer mot klokken kalles piruetter på venstre ben for "foroverpiruetter" og piruetter på høyre ben for "bakoverpiruetter". Når man lærer seg piruetter lærer man gjerne foroverpiruett før bakoverpiruett. En mulig variasjon er å bytte fot underveis i piruetten. Kork med fotombytte kalles gjerne "byttekork" og parallell med fotombytte "bytteparallell". Piruetter med flere grunnposisjoner kalles kombinasjonspiruett. Bøyepiruett er en variant av ståpiruett der ryggen og hodet bøyes bakover, og utføres som oftest av kvinner. Piruetter med hoppinngang kalles gjerne "hoppepiruetter", derav "hoppekork" og "hoppeparallell".

Poengsystemet deler hoppene inn i fem ulike vanskelighetsgrader, fra level B til level 4. Man kan oppnå høyere vanskelighetsgrad ved å for eksempel utføre vanskelige variasjoner av grunnposisjonene, ha vanskelig inngang, vanskelig bytte av fot, bytte av skjær eller rotasjonsretning.

<gallery>
Image:Yukina Ota 2003 NHK Trophy 2.jpg|Parallellpiruett
Image:2011 Figure Skating WC Tomáš Verner (4).jpg|Kork
Image:Elena Sokolova 04 NHK 2.jpg|Ståpiruett
Image:Dominika Piatkowska & Dmitri Khromin Spin - 2006 Skate America.jpg|Parpiruett
Image:2012 WFSC 07d 843 Polina Korobeynikova.JPG|Bøyepiruett der man tar tak i frifoten
Image:2011 Cup of China Yuzuru Hanyu.jpg|Biellmann-piruett
</gallery>

==Trinn og flyvere==
Trinnsekvenser er et obligatorisk element i alle de olympiske disiplinene. Trinnsekvensen kan formes som en rett linje, en sirkel, eller som en serpentin. Den består av en sammensetning av vendinger, trinn, småhopp og skjærbytter. Utenom trinnsekvensen brukes trinn som overgang mellom elementer.

Noen av de vanligste trinnene man kan ha i en trinnsekvens:
<gallery>
Image:Threeturn.GIF | Tretall, som kalles det fordi sporet man etterlater seg minner og tallet "3". Man snur seg fra forover til bakover eller fra bakover til forover, men bytter ikke ben. 
Image:Bracket.GIF | Omvendt tretall. I likhet med vanlig tretall snur man seg fra forover til bakover eller fra bakover til forover, men bytter ikke ben. I motsetning til tretall snur man seg ut av sirkelen og ikke inn i sirkelen. 
Image:Mohawk-trace.png | Mohawk. Tilsvarer tretall og omvendt tretall, men med bytte av ben. 
Image:Rocker turn.gif | Vending. Utføres på ett ben. Man bytter retning fra enten forover til bakover eller fra bakover til forover, men bytter ikke skjær. 
Image:Counter.GIF | Vekselvending. Utføres i likhet med vending på ett ben og med bytte av retning og ikke skjær. Skiller seg fra vending ved at man snur seg ut av sirkelen og ikke inn i sirkelen.
Image:2011 WFSC 2d 259 Siobhan Heekin-Canedy Alexander Shakalov.JPG | Twizzle, der man forflytter seg over isen samtidig som man roterer.
</gallery>

En flyver er et element der man forflytter seg over isen på et bestemt skjær med frifoten over hoftehøyde. En flyversekvens er flere flyverposisjoner utført etter hverandre i en sekvens. Kvaliteter dommerne ser etter er dybde, stabilitet og kontroll over skjæret, samt bruk av isflaten, fart, strekk og andre faktorer. Tidligere var flyversekvens et obligatorisk element for kvinner og parløpere, men i dag har den blitt erstattet av en koreografisk sekvens. Den koreografiske sekvenser kan gjerne inneholde flyvere, men det er ikke obligatorisk.
<gallery>
Image:Jenni Vahamaa 2008 Junior Worlds.jpg |Jenni Vähämaa fra Finland i vanlig flyverposisjon
Image:Kim 2008SAgala by Carmichael.jpg |[[Kim Yuna]]
Image:Kostner 2008GPF by Carmichael.jpg |[[Carolina Kostner]]
Image:2012 WFSC 07d 834 Polina Korobeynikova.JPG |Polina Korobeynikova
Image:2012 WFSC 02d 260 Sui Wenjing Han Cong.JPG |Parløperne Sui Wenjing og Han Cong 
Image:Mirai Nagasu 2010 Trophée Eric Bompard.JPG |Mirai Nagasu i Biellmann-posisjon
</gallery>

== Konkurranser og poengsystem ==
I individuell konkurranse og parløp består konkurransen som regel av et kortprogram og et friløp (også kalt langprogram). Kortprogrammet består av fastsatte elementer; hopp, piruetter og trinnsekvens. Friløpet består også av forhåndbestemte elementer, men man kan velge noe mer fritt enn i kortprogrammet. I konkurranseklasser for yngre løpere har man gjerne kun ett program. Konkurranser i isdans besto fram til høsten 2010 av tre deler; en obligatorisk dans, en originaldans (til en forhåndsbestemt selskapsdansrytme) og en fridans (til fritt musikkvalg). I dag består isdanskonkurranser av en kortdans og en fridans. Kortdansen er en sammenslåing av den tidligere obligatoriske dansen og originaldansen.

=== ISU-poengsystemet ===
Etter klager som følge av bedømmingen under [[Kunstløp under Vinter-OL 2002|Vinter-OL i 2002]], begynte [[International Skating Union]] å utvikle et alternativt poengsystem til det daværende 6.0-systemet. I 2004 begynte man gradvis å innføre det nye systemet, og i 2006 ble det påkrevd i alle internasjonale konkurranser.

Poengene er består av to hoveddeler:
# '''Teknisk elementscore''' (''total element score, TES''). Hvert element vurderes ut fra en grunnverdi og kvalitet. Det tekniske panelet gjenkjenner elementet og fastsetter grunnverdien. Deretter bedømmer dommerpanelet kvaliteten på en skala fra –3 til +3. Dette kalles GOE (''grade of execution''), og regnes om til en verdi som enten trekkes fra eller legges til grunnverdien, for å få elementets totale verdi. 
# '''Programkomponentscore''' (''program component score, PCS''). Beskriver programmets helhetlige aspekter. Dommerpanelet gir hvert komponent en verdi mellom 0 og 10 med en stigning på 0,25. Gjennomsnittet av det de ulike dommerne gir multipliseres med en fastsatt faktor og legges sammen til den totale programkomponentscoren. Vanligvis består PCS av følgende komponenter: 
## Skøyteferdigheter (''skating skills, SS''); belønner god bruk av skjær og vendinger, balanse, flyt over isen, uanstengt gli, fart og akselerasjon og rotasjon i begge retninger
## Sammenbindende fotarbeid og bevegelser (''transitions, TR''); variasjon, vanskelighetsgrad, kompleksitet og kvalitet i overgangene mellom elementene.
## Framføring og utførelse (''performance/execution, PE''); fysisk, emosjonell og intellektuell innlevelse, holdning, stil og individualitet, tydelige bevegelser, variasjoner og kontraster.
## Koreografi og komposisjon (''choreography, CH''); idé, konsept, proporsjoner (samme vekting av programmets deler), hensiktsmessig sammenveving av alle bevegelser, mønster og utnyttelse av isen og originalitet i bevegelser.
## Tolkning av musikken (''interpretation, IN''); belønner uanstrengt bevegelse i takt med musikken (timing), uttrykk av musikkens stil, karakter og rytme, løperens evne til å være raffinert og vise kunstnerisk håndtering av nyanser i musikken.

Den totale programscoren (''total segment score, TSS''), som avgjør løperens plassering, er summen den tekniske elementscoren og programkomponentscoren. I tillegg trekker man fra eventuelle minuspoeng (for eksempel -1,0 poeng per fall i internasjonale konkurranser, nasonalt kan fratrekk for fall variere).<ref name=HBNSF>[https://skoyte.klubb.nif.no/kunstlop/Dokumentarkiv/Reglement/H%C3%A5ndbok%20kunstl%C3%B8p%202015%20pr.13.11.15.pdf Håndbok kunstløp] {{Wayback|url=https://skoyte.klubb.nif.no/kunstlop/Dokumentarkiv/Reglement/H%C3%A5ndbok%20kunstl%C3%B8p%202015%20pr.13.11.15.pdf |date=20160122070756 }} av [[Norges Skøyteforbund]] 12. november 2015</ref>

== Musikk og bekledning ==

I konkurranseprogrammer var det tidligere kun tillatt med instrumentalmusikk, og eventuelt vokalmusikk hvis den ikke inneholdt tekster eller ord. Fra sesongen 1997-98 bestemte [[ISU]] å tillate all vokalmusikk for isdans. I juni 2012 ble det bestemt at løpere i alle disipliner kunne bruke musikk med tekst fra begynnelsen av sesongen 2014-15.<ref>[http://web.icenetwork.com/news/2014/07/16/84921200 The Inside Edge: Programs with vocals on their way] av IceNetwork 16. juli 2014</ref> Alle konkurranseprogrammer har en gitt tid programmet skal vare, enten en makstid i kortprogram eller en gitt tid +/- 10 sekunder i friløp. I isdans må musikken ha en klar rytme, mens singel- og parløpere gjerne går etter melodien i musikken.

Løperne kan stort sett velge antrekket sitt fritt, med noen restriksjoner. Kvinner bruker gjerne kjoler, og siden 2004 har det også vært tillatt med bukser.<ref>[http://www.skatetoday.com/2004/12/05/slovak-pair-tests-new-isu-costume-rules/ Slovak Pair Tests New ISU Costume Rules] av Skate Today, 5. desember 2004</ref> Kvinner bruker gjerne hudfargede strømpebukser eller tights, som også kan dekke skøytene. Menn må bruke langbukser, og kan ikke bruke tights. Matchende kostymer i parløp eller isdans er ikke påkrevd. Ifølge [[Norges Skøyteforbund|NSF]] skal løpernes bekledning være "anstendig og passende til idretts-konkurranse, og ikke skrikende/grelle eller teatralsk i design. Klærne kan reflektere musikkens karakter. Tilbehør og props er ikke tillatt. Pynten fra drakten må ikke falle av." Bekledning som ikke følger reglene, kan medføre et fratrekk på -1,0 poeng per program.<ref name=HBNSF/>

== Historie ==
[[Fil:Jackson Haines2.jpg|thumb|Jackson Haines, ansett som "far til moderne kunstløp"]]
Selv om folk har gått på skøyter i århundrer, er kunstløp en sport som først oppsto i sin nåværende form på midten av 1800-tallet. Det internasjonale skøyteforbundet, [[ISU]], ble stiftet i 1892. Det første [[EM i kunstløp|europamesterskapet]] ble arrangert i 1891, og det første [[VM i kunstløp|verdensmesterskapet]] i [[VM i kunstløp 1896|1896]]. Kun menn deltok i disse mesterskapene. I [[VM i kunstløp 1902|1902]] deltok [[Madge Syers-Cave|Madge Syers]] i VM som første kvinne, og tok sølvmedaljen. ISU forbød deretter kvinner fra å konkurrere mot menn, men opprettet en egen konkurranse for kvinner i [[VM i kunstløp 1906|1906]]. Parløp ble introdusert under [[VM i kunstløp 1908|VM 1908]]. Kunstløp var med under [[Olympiske leker|OL]] første gang under [[Sommer-OL 1908]], og var den første vinteridretten til å bli introdusert i OL.<ref name=ISUHistory>[https://web.archive.org/web/20131103104536/http://www2.isu.org/vsite/vcontent/page/custom/0%2C8510%2C4844-130844-132152-20256-74409-custom-item%2C00.html Some Key Dates in ISU History] av [[International Skating Union]]</ref> I 1920- og 30-årene dominerte norske [[Sonja Henie]] kunstløpsporten.

Kunstløpmesterskapene ble avbrutt av både [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], og siden mange av de europeiske arenaene og isbanene lå i ruiner etter andre verdenskrig, var det naturlig at [[Canada]] og [[USA]] begynte å dominere sporten. Det kom mange tekniske nyvinninger i form av nye og vanskeligere elementer, som for eksempel [[Dick Button]] som ble første utøver til å utføre [[axelhoppet|dobbel axel]], trippel slyngehopp og hoppeparallell i konkurranse. Isdans ble med i verdensmesterskapet for første gang i [[VM i kunstløp 1952|1952]].<ref name=ISUHistory/> De første årene ble isdans dominert av britiske løpere, som [[Jean Westwood]] og [[Lawrence Demmy]] ([[VM i kunstløp|verdensmestere]] 1952-1955).

15. februar 1961 omkom hele det amerikanske kunstløpteamet og deres trenere i styrten til Sabena Flight 548 i [[Brussel]], da de var på vei til [[VM i kunstløp|VM]] i [[Praha]]. Denne tragedien førte til at den amerikanske kunstløpeliten tok litt tid til å bygge seg opp igjen. På samme tid begynte [[Sovjetunionen]] å bli dominerende i sporten, særlig innen parløp og isdans. Fra [[Vinter-OL 1964]] til [[Vinter-OL 2006|2006]] vant enten et sovjetisk eller russisk par i parløp. [[VM i kunstløp 1967|VM 1967]] var det siste [[VM i kunstløp|verdensmesterskapet]] som ble arrangert utendørs.

Obligatoriske figurer utgjorde tidligere opptil 60% av poengsummen i individuelle konkurranser<ref name = CBS98 >[https://web.archive.org/web/20080727021537/http://cbs.sportsline.com/u/women/skating/dec98/loosemore121698.htm 'Figures' don't add up in competition anymore] hos CBS Sportsline {{språkikon|en|Engelsk}}</ref>, som gjorde at løpere kunne få så stort forsprang at de kunne vinne selv med dårlig friløp. Etter hvert som tv-sendinger ble mer og mer viktig for sporten, ble også friløpene det. Fra 1968 begynte [[ISU]] å redusere betydningen til figurene, og introduserte kortprogrammet i 1973.<ref name= CBS98 /> Dette førte til at kunstløp ble en mer og mer atletisk sport. Fra 1980-årene begynte mange løpere å øve på kvadruple hopp. [[Jozef Sabovčík]] landet kvadrupel toeloop under [[EM i kunstløp 1986|EM 1986]] som ble godkjent under konkurransen, men ble tre uker senere dømt ugyldig på grunn av at frifoten hadde berørt isen i landingen. Under [[VM i kunstløp 1988|VM 1988]] landet [[Kurt Browning]] det første kvadruple hoppet (toeloop) som forble godkjent.<ref>[http://www.nytimes.com/1988/03/26/sports/a-quadruple-jump-on-ice.html?pagewanted=print&src=pm A Quadruple Jump on Ice] hos New York Times {{språkikon|en|Engelsk}}</ref> Selv om det var forventet at kvadruple hopp ville bli viktige i mennenes konkurranse, tok det noen år før det skjedde. [[Midori Ito]] fra [[Japan]] ble første kvinne til å lande trippel [[axelhoppet|axel]] i konkurranse. I 1989 utgjorde figurer 20% av den totale poengsummen, og ble fjernet fullstendig fra konkurranser i 1990.<ref name= CBS98 />

TV-sendinger, særlig der man kunne se løpere og trenere i kiss & cry -området, bidro til å gjøre sporten mer populær.<ref>[http://www.nytimes.com/2010/02/22/sports/olympics/22kiss.html?pagewanted=print&src=pm&_r=0 "After Skating, a Unique Olympic Event: Crying"] hos New York Times 21. februar 2010{{språkikon|en|Engelsk}}</ref> I 1984 var det 24 millioner personer i Storbritannia som så [[Jayne Torvill]] og [[Christopher Dean]] få enstemmig 6.0 poeng under [[Vinter-OL 1984]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/14/newsid_4156000/4156053.stm British ice couple score Olympic gold] hos BBC 14. februar 1984{{språkikon|en|Engelsk}}</ref> [[Tonya Harding]]-skandalen under [[Vinter-OL 1994]] på [[Lillehammer]] økte interessen for kunstløp. Som følge av bedømmingsskandalen under [[Kunstløp under Vinter-OL 2002|Vinter-OL 2002]] i [[Salt Lake City]] ble det gamle 6.0-systemet byttet ut med et mer nyansert poengsystem. Synchro (tidligere kalt formasjonsdans) er den undergrenen som har vokst sterkest de siste tiåere. Det første verdensmesterskapet i synchro ble arrangert i 2000. I 2014 sendte ISU en offisiell forespørsel til [[IOC]] om å inkludere synchro i [[Vinter-OL]].<ref>[http://www.chicagotribune.com/sports/breaking/chi-synchro-figure-skating-mass-start-speed-race-proposed-for-2018-olympics-20140929-story.html "Synchro figure skating, mass start speed race proposed for 2018 Olympics"] {{Wayback|url=http://www.chicagotribune.com/sports/breaking/chi-synchro-figure-skating-mass-start-speed-race-proposed-for-2018-olympics-20140929-story.html |date=20141008154526 }} hos Chicago Tribune 29. september 2014{{språkikon|en|Engelsk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok |forfatter=Hansen, Victor |utgivelsesår=1890 |kapittel=Vinter–idrætter – Skøjteløbning |tittel=Illustreret Idrætsbog. B. 1 |utgivelsessted=Kjøbenhavn |forlag=Philipsen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021700062 |side=677–735 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av [[Nasjonalbiblioteket]] }}
*{{Kilde bok |forfatter=[[Yngvar Bryn|Bryn, Yngvar]] |utgivelsesår=1911 |tittel=Haandbok i Kunstløp paa skøiter: (enkeltløp og parløp) |utgivelsessted=Kristiania |forlag=Jacob Dybwad |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208018 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket }}
*{{Kilde bok |forfatter=Bryn, Yngvar |utgivelsesår=1939 |tittel=Kunstløps- ABC for liten og stor |utgivelsessted=Oslo |forlag=Aschehoug |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052207008 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket }}
*{{Kilde bok |forfatter=Breili, Magnus |utgivelsesår=1966 |kapittel=Kunstløp |tittel=Sportsguiden |utgivelsessted=Oslo |forlag=Schibsted |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022838055 |side=106–109 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket }} 
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1971 |kapittel=Skøytesport – Kunstløp |tittel=Idrettens leksikon. B. 4 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Teknisk forlag |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102906026 |side=206–217 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket }}
*{{Kilde bok |forfatter=[[Bjørg Ellen Ringdal|Ringdal, Bjørg Ellen]] |utgivelsesår=desember 1980 |tittel=Innføring i kunstløp |utgivelsessted= |forlag=[[Norges Skøyteforbund]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110748187 |side= }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.isu.org International Skating Union]
* [http://www.skoyteforbundet.no Norges Skøyteforbund]
* [https://web.archive.org/web/20080724104723/http://skateisi.com/ Ice Skating Institute]
* [http://www.skatecanada.ca Skate Canada]
* [http://www.usfsa.org US Figure Skating]
* [http://www.chnfs.org Chinese Figure Skating] {{Wayback|url=http://www.chnfs.org/ |date=20190507101347 }}
* [http://www.worldskatingmuseum.org/ Offisielt nettsted for World Skating Museum and Hall of Fame] {{Wayback|url=http://www.worldskatingmuseum.org/ |date=20100708085727 }}
* [http://rinkresults.com/ RinkResults] 
* [http://www.frogsonice.com/skateweb/ SkateWeb] {{Wayback|url=http://www.frogsonice.com/skateweb/ |date=20171006135048 }}
* [https://web.archive.org/web/20071227171812/http://www.eskatefans.com/skatabase/ Skatabase]

{{OL kunstløp}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstløp]]
[[Kategori:Skøytesport]]
[[Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet]]