Redigerer Kunst

{{Språkvask}}{{denne|kulturfenomenet|magasinet|Kunst (magasin)}}
[[Fil:The Nightwatch by Rembrandt - Rijksmuseum.jpg|thumb|''Nattevakten'' av [[Rembrandt|Rembrandt van Rijn]] fra [[1642]] regnes blant [[malerkunst]]ens mesterverk.]]
<onlyinclude>{{Thumb|Ribera - Magdalena penitente - Prado - 1.jpg|[[Oljemaleri]]et ''Maria Magdalene'' av [[José de Ribera]] fra ca. 1638–1640}}
'''Kunst''' er en fellesbetegnelse på menneskeskapte [[fenomen]]er som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, [[fortelling]] eller [[følelse]]. Ordet kommer fra [[tysk]] «kunnen» – å kunne, dyktighet. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra [[sang]] og [[dans]] (utøvende kunst), via [[dikt]]ning og [[skjønnlitteratur]] til [[malerkunst|maleri]], [[skulptur]]er og [[arkitektur]]. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.<noinclude><ref>{{cite journal |last1=DAVIES |first1=STEPHEN |title=Defining Art and Artworlds |journal=The Journal of Aesthetics and Art Criticism |date=oktober 2015 |volume=73 |issue=4 |pages=375–384 |doi=10.1111/jaac.12222 |url=https://www.researchgate.net/publication/289629992_Defining_Art_and_Artworlds |accessdate=6. august 2019 |issn = 0021-8529 }}</ref></noinclude>

Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temaer og inspirasjon for kunst.<noinclude><ref>{{Kilde bok|tittel=The Arts of Learning and Communication: A Handbook of the Liberal Arts|etternavn=Ashley|fornavn=B.M.|utgiver=Wipf & Stock Publishers|år=2005|isbn=1606089315|utgivelsessted=Eugene, Oregon|side=153|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></noinclude> Tradisjonelt har kunst vært knyttet til [[estetikk]].<noinclude><ref>{{cite journal |last1=Dickie |first1=George |title=Beardsley's Phantom Aesthetic Experience |journal=The Journal of Philosophy |date=4. mars 1965 |volume=62 |issue=5 |pages=129 |doi=10.2307/2023490 |url=https://www.jstor.org/stable/2023490?seq=1#metadata_info_tab_contents |accessdate=6. august 2019}}</ref></noinclude> Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden [[antikken]].<noinclude><ref>{{Kilde artikkel|tittel=What Is Art? A Few Famous Definitions, From Antiquity to Today|publikasjon=The Atlantic|url=https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2012/06/what-is-art-a-few-famous-definitions-from-antiquity-to-today/258871/|dato=22. juni 2012|forfattere=Popova, M.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref></noinclude> Hvilken [[kultur]] og [[samfunn]] kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert. </onlyinclude><ref name="Guide"> [https://archive.org/details/Kaiser-Fritz-Fuehrer-durch-die-Ausstellung-Entartete-Kunst-2 Guide gjennom vandreutstillinga «Entartete Kunst» (digital blakopi)]</ref>

Ifølge [[evolusjonspsykologi]]en er trangen til å skape kunst og evnen til å nyte den knyttet til [[seksuell seleksjon]].<ref name=Dutton>{{Kilde artikkel|tittel=The Natural History of Art|publikasjon=Discovery Magazine|url=http://discovermagazine.com/1999/nov/featnatural|dato=1. november 1999|forfattere=Conniff, R.|via=|bind=|hefte=11|sider=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Laokoon-Gruppe-03.jpg|thumb|[[Skulptur]]en av [[Laokoon-gruppen|Laokoon]] i [[Vatikanmuseet]] i [[Roma]] er et karakteristisk eksempel på [[gresk skulptur]] og [[antikken]]s kunst.]]
[[Fil:Meister von San Vitale in Ravenna 008.jpg|thumb|Denne detaljen fra en [[mosaikk|veggmosaikk]] i San Vitale i [[Ravenna]] viser keiserinne [[Teodora I|Teodora]] og er fra før år [[547]].]]
[[Fil:Fra Angelico 049.jpg|thumb|Dette [[fresko]]maleriet fra San Marco-klosteret i [[Firenze]] er malt av [[Fra Angelico]] ca. 1460]]
[[Fil:ImperialWarMuseumNorth01.jpg|thumb|[[Daniel Libeskind]]s aluminiumskledde [[Imperial War Museums|Imperial War Museum]] i [[Manchester]] er typisk for den moderne [[arkitektur]]en og [[dekonstruktivisme]]n.]]

== Etymologi og flere betydninger ==
Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i original forstand brukes derfor om en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på forskjellige felt. Med denne betydningen brukes ordet mye om for eksempel ''ingeniørkunst'', ''kokekunst'', ''krigskunst'' eller ''legekunst''. I nyere tid blir det oftest brukt om det visuelle som [[billedkunst]], [[arkitektur]], [[brukskunst]] også videre. Men ordet dekker også noen typer for underholdning som [[litteratur]], [[film]], [[teater]], [[musikk]] og [[dans]], selv om ikke alle er enige i hvor kunstneriske produktene og fremføringene er. Med ordet «kunst» uten videre forklaring tenker mange på billedkunst.

I noen grad brukes begrepet [[billedkunst]] som en direkte oversettelse av det [[engelsk språk|engelske]] ''visual art''. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har man begrepet [[utøvende kunst]] som kommer fra ''performing art''. 

Noen hevder at det kan bidra til forståelse av kunstbegrepet å skille mellom ''[[underholdning]]'' og ''kunst''. «Underholdning» brukes da om det som har som mål å gi publikum adspredelse i den perioden de opplever verket. Begrepet «Kunst» reserveres for verker som i sin dypeste form skapes eller er skapt for utforske, kommentere eller tydeliggjøre mer [[eksistensielle spørsmål]], som hva det innebærer å være menneske.

Mange mener at kunsten er ''subjektiv'' og at det derfor ikke kan vurderes som noe ''objektivt''.

== Kunstbegrepet ==
Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonen mellom ''kunstner'', ''kunstverk'' og ''mottaker''. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av.

En kan dele inn teoriene i:<ref>Danbolt, Gunnar, Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst</ref>
#'''Imitasjonsteorier''' som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten.
#'''Uttrykks- eller ekspresjonsteorier'''  som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverket.
#'''Opplevelses- og resepsjonsteorier''' som tar for seg forholdet mellom kunstverk og mottaker.
#'''Modernistiske og formalistiske teorier''' som er forholdet til kunstverket alene.

Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre.

Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av virkeligheten. Men kunstnerne velger ofte å fremstille virkeligheten de levde i annerledes enn idealet og hvordan det ville være i himmelen. Ofte var ønsket om hvordan samfunnet burde være annerledes enn hvordan den faktisk var.

Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser. 

Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan også være å provosere og utfordre vanlige oppfatninger.

Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkeligheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse.

=== Norsk juridisk definisjon av kunst === 
Fordi det i mange tilfeller er andre skatte-, toll- og avgiftssatser på salg og import av kunst sammenlignet med andre gjenstander oppstår det ofte uenigheter om hvorvidt et produkt er å anse som kunst eller ikke. Merverdiavgiftsforskriften har følgende definisjon av kunstverk:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-endring-i-forskrift-til-merverdiavgiftsloven-merverdiavgiftsforskriften/id2542480/|tittel=Endring i merverdiavgiftsforskriften|besøksdato=2017-03-09|forfattere=|dato=2017-03-09|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=|forlag=Regjeringen.no|sitat=}}</ref>
{{sitat|Med kunstverk menes originale
: a) malerier, tegninger, kollasjer og lignende todimensjonale kunstverk, herunder blandete teknikker
: b) grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografi, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk.
: c) skulpturer, relieffer, installasjoner og andre tredimensjonale kunstverk av et hvert slag og utført i et hvert materiale
: d) billedtepper, billedvev og annen tekstilkunst
: e) kunstneriske fotografier.
Ved vurderingen av om et verk kan anses som kunstverk skal det blant annet legges vekt på om verket anses som kunstverk av kunstinstitusjoner og/eller at det foreligger visningsavtale for verket, at det ikke hovedsakelig tjener nytteformål, ikke har karakter av ordinær handelsvare (industriell masseproduksjon), er produsert av opphavsmannen selv, eller av andre etter opphavsmannens anvisninger og under opphavsmannens faglige instruksjon.|lovdata.no [https://lovdata.no/forskrift/2009-12-15-1540/§1-3-2 merverdiavgiftsforskriften §1-3-2]}}

== Tema i kunsten ==
[[Fil:Ribera - Magdalena penitente - Prado - 1.jpg|thumb|right|[[José de Ribera|de Riberas]] ''Maria Magdalene'' (1638–1640) viser typiske tema i kunsten: Romantisk kjærlighet (representert ved kvinnens røde hår) og døden (hodeskallen), her satt inn i en religiøs ramme.]]
===Kjærlighet og sorg===
Det meste av kunst gjennom historien har hatt som formål å dekorere eller å kommunisere sterke følelser hos kunstnere. De sterkeste menneskelige følelser har ofte vært pådrivere for kunstnere, slik som [[kjærlighet]], [[sjalusi]], [[sorg]] og [[død]]. Kjærlighet, og i tidligere tider [[fruktbarhet]] har vært yndet tema for kunstnere, både for å kommunisere sin egen kjærlighet, for å imponere og ikke minst som ledd i beiling (se ''[[Kunst#Kunst som biologisk fenomen|Kunst som biologisk fenomen]]'' lengre ned).

Kjente eksempler på romantisk kjærlighet som tema i [[litteratur]]en er [[William Shakespeare|Shakespeares]] teaterstykke [[Romeo og Juliet]], romanen [[Victoria (roman)|Victoria]] av [[Knut Hamsund]] og [[legende]]n om [[Tristan og Isolde]] fra middelalderen som har gitt opphav til en rekke kunstverk både i billedkunsten, diktning og scenekunst.<ref>Beyer, Edvard (red.): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 2. Oslo 1971, side 289–290. Se også Mortens norskblogg: [http://morten123.blogspot.com/2009/09/saga-om-tristram-og-isolde-den-frste.html Saga om Tristram og Isolde – den første romanen på norsk]</ref> En tilsvarende rolle i eldre norsk diktning har [[Gunnlaug Ormstunges saga]].<ref>Daniel Sävborg «[http://www.idunn.no/file/ci/4651807/maal_2006_02_107-136-svborg.pdf Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa] {{Wayback|url=http://www.idunn.no/file/ci/4651807/maal_2006_02_107-136-svborg.pdf |date=20160320194728 }}» I ''[[Maal og Minne]]; nr 2, 2006</ref> Romantisk kjærlighet som tema omfatter også sjalusi og fortvilelse over tapt kjærlighet, slik det vises i mange av [[Edvard Munch]]s malerier, for eksempel [[Vampyr (maleri)|Vampyr]] og [[Sjalusi (maleri)|Sjalusi]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Et smertefullt prosjekt|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/kultur/et-smertefullt-prosjekt/65644218|etternavn=Flor|fornavn=H.|dato=24. september 2000|side=|sitat=}}</ref> Ikke minst er romantisk kjærlighet og/eller kjærlighetssorg er gjennomgående tema i nesten all [[opera]] og [[populærmusikk]].

Kjærlighet omfatter også vennskap, forholdet mellom søsken og det intense forholdet mellom foreldre og barn, særlig [[morskjærlighet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Glorious Survey Of Moms In Art History|publikasjon=Huffington Post|url=https://www.huffpost.com/entry/moms-in-art-history_n_572cb522e4b0bc9cb0467c3b|dato=5. juni 2016|forfattere=Brooks, K,|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Sistnevnte tema er ofte framstilt som malerier av [[Jesusbarnet]] og [[jomfru Maria]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.guggenheim.org/arts-curriculum/topic/virgins-and-mothers|tittel=Virgins and Mothers|besøksdato=11. august 2019|forfattere=|dato=|forlag=Guggenheim|sitat=The prevailing idea of these images was to convey the endless, unbounded love of the Virgin for her son and for humanity. The tenderness of this mother toward her beloved child was intended to instill sympathy in the viewer.}}</ref>

===Døden i kunst===
Døden som tema har avstedkommet flere skoler innenfor kunst, særlig [[vanitas]]-malerier, ''[[memento mori]]''-stilleben og ''[[Dødsdans|danse macabre]]'' allegorier som forekommer både som billedkunst, diktning, musikk og dans.<ref>{{Kilde www|url=https://arthistoryproject.com/subjects/death/|tittel=Death in Art – Life's only guarantee|besøksdato=11. august 2019|forfattere=|dato=|forlag=Trivium Art History|sitat=Memento Mori, vanitas, mortality — death is one of the most pervasive themes in art history.}}</ref> Mange av disse rettningene og verkene oppsto i forbindelse med store [[epidemi]]er, slik som ''danse macabre'' i forbindelse med [[svartedauden]], gravsalmen [[Märk hur vår skugga]] av [[Carl Michael Bellman|Bellman]] under [[kolera]]epedimiene i [[Stockholm]] og [[Det syke barn]] av Munch i forbindelse med [[tuberkulose|tæring]]-epidemiene på slutten av 1800-tallet. To av de [[Verdens syv underverker|klassiske syv underverker]] var bygget som [[Mausoleum|mausoleer]]: [[Kheopspyramiden]] og kong [[Mausoleet i Halikarnassos|Mausollos grav]].

===Religiøs kunst===
Et annet typiske tema fra [[Antikken]] og opp til [[Barokken]] har vært [[religion#Religiøsitet|religiøsitet]], og mange av de store verkene fra disse periodene har religiøse tema, og mange av dem er utført som dekorasjoner i [[tempel|templer]], [[kirke]]r og [[moské]]er. Kjente eksempler inkluderer [[Angkor Vat]]-tempelet i [[Kambodsja]] (arkitektonisk kunst), [[det sixtinske kapell]] i [[Vatikanstaten|Vatikanet]] (billedkunst) og [[Hagia Sofia]] i [[Istanbul]] (kalligrafi). Mange slike verker ble utført som bestillingskunst, men kunstnere har helt opp i vår tid gitt trykk for sine egne religiøse følelser gjennom kunsten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Religion Is Alive and Well in Contemporary Art|publikasjon=Huffington Post|url=https://www.huffpost.com/entry/religion-is-alive-and-wel_b_5676134?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLm5vLw&guce_referrer_sig=AQAAAMRM-bc3k70kqUlurdVP4yZtjjFJW15sTCQBaAfCWD2LdG6Uj9Aecc41EgI60lRUcVFYy2PAww_Z0Qukg69dflAtbqkzPIwz0SyZoH8IOYzyb1m4aQZ4cYtsZnkYAy8jOmPq94lKb6Lb4KQGiSQFdnjn97vCSDRZdaidlTVpSGiG|dato=18. oktober 2014|forfattere=Platte, S.B.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

== Kunst og underholdning, erkjennelse og opplevelse ==
Det finnes to hovedgrener i kunsten. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som ''kunst''. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige når de opplever kunsten. Denne grenen blir gjerne kalt for ''[[underholdning]]''.

Mange mener at kunsten er ''subjektiv'' og derfor ikke bør vurderes som noe ''objektivt''. En slik synsvinkel har som utgangspunkt at individet vil oppfatte, forstå og tolke kunstverk i lys av de erfaringer og den kunnskap individet besitter. Den subjektive opplevelsen av kunsten vil etter dette være produktet av et sett med betingelser som i større eller mindre grad vil være knyttet til individets samfunnstilhørighet, og til vedkommendes personlige forutsetninger for å forstå og tolke kunstverket. Det vil derfor ikke være mulig å vurdere et kunstverk fullstendig fritt, men kunsten kan bidra til at individet som opplever den, blir seg bevisst sine egne forutsetninger for å vurdere verket, og derved blir i stand til å utvide sin egen forståelse av kunstens vesen og av sin individuelle reaksjon på verket.

I analysen av kunstens vesen og av et individuelt kunstverk kan det være hensiktsmessig å gjøre seg betraktninger om kunstverkets ''form''. I forbindelse med dette vurderer man elementer som [[komposisjon]], [[dramaturgi]], komikk og hvorvidt kunstneren har begått bevisste regelbrudd i utformingen eller presentasjonen av verket.

Ett og samme verk kan vurderes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.


== Kunst som biologisk fenomen ==
[[Fil:Chênes Apremont by Rousseau Louvre RF1447 n1.jpg|thumb|right|Slike åpne, gressdekte landskaper med store, frittstående trær blir ansett som vakre av alle folkeslag, også de som bor steder der slike ikke forekommer. Maleri av [[Théodore Rousseau]].]]
Selv om flere dyrearter er i stand til å lage bilder, slik som [[sjimpanser]], [[gorilla]] og [[elefanter]], er menneske den eneste arten vi kjenner som lager kunst på eget initiativ.<ref>{{Cite book|title=The biology of art: A study of the picture-making behaviour of the great apes and its relationship to human art|last=Morris|first=Desmond|publisher=Taylor & Francis|year=1962|isbn=|location=|pages=}}</ref> Kunst har til alle tider blitt skapt innen alle [[folkeslag|folkegrupper]], og dette tyder på at kunst er uttrykk for et ''fellesmenneskelig'' behov, og følgelig er et resultat av vår biologi heller enn et kulturelt fenomen. Særlig tydelig er dette i hvilke typer landskaper som ofte blir avbildet i malerier og fotokunst og gjenskapt i [[landskapsarkitektur]] og [[hagekunst]].<ref name=Dutton/>

I [[evolusjonær psykologi]] blir både estetisk sans og evnen til å skape kunst et resultat av [[evolusjon]], særlig [[seksuell seleksjon]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Art and human reality|publikasjon=Edge|url=https://www.edge.org/conversation/denis_dutton-art-and-human-reality|dato=6. august 2009|forfattere=Pinker, S.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Evner som tillater kunst, slik som musikalitet og fantasi, og disiplinen som en dyktig kunstner legger for dagen, vil være med å framheve kunstneres mentale evner, og derved indirekte sunnhet og helse ([[fitness]]). Evnen til å nyte og derigjennom å evaluere kunst vil gjøre det enklere å skille dyktige fra mindre dyktige utøvere. Dette vil bedre tilskuerens evne til å velge de beste partnerne. Både evnen til å skape kunst og evnen til å evaluere den vil derved bli favorisert ved evolusjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Mating Mind|etternavn=Miller|fornavn=G.|utgiver=Random House|år=2001|isbn=0-385-49516-1|utgivelsessted=New York|side=|sider=284–291|kapittel=Arts of Secuction|sitat=}}</ref>

== Ulike kunstformer ==
Det finnes en lang rekke kunstformer. Det vanligste er å dele opp etter kunstuttrykk eller kunstverkets beskaffenhet.

Det har vært vanlig å dele kunsten opp i:
=== Arkitektur ===
'''Arkitektur''' er kunsten og vitenskapen om bygningskonstruksjon. Det kan være hus en kan bo i eller offentlige bygg som bibliotek.

[[Arkitektur]] – [[Byplanlegging]] – Landskapsarkitektur – [[Hagekunst]]

=== Bilde ===
[[Fil:Chimpanzee congo painting.jpg|thumb|right|Maleri laget av en sjimpanse.]]
Et '''bilde''' bruker flaten som medium, og rommer ofte (men ikke alltid) en fortelling.

[[Bilde]] – [[malerkunst|Maleri]] – [[Tegnekunst|Tegning]] – [[Grafikk]] – [[Kollasje]] – [[Mosaikk]] – [[Glassmaleri]] – [[Illuminert manuskript]] –  [[Kodeks]] – [[Graffiti]] – [[Fotografi]] – [[Film]] – [[Lyskunst]] – [[Videokunst]] – [[Datakunst]] – [[ASCII-kunst]] –  [[Tegneserie]]kunst – [[Gatekunst]] – [[Kalligrafi]]

=== Scenekunst ===
'''Scenekunst''' er et samlebegrep for utøvende virksomhet som i sitt vesen er ment å oppleves i sanntid av et publikum. Man skiller ofte mellom scenekunst som skapes på spesielt konstruerte eller tilpassede [[Scene|scener]], og oppsøkende kunstnerisk virksomhet der utøverne ikke er avhengige av spesielle fasiliteter for å fremføre sin kunst.

[[Teater]] – [[Dans]] – [[Opera]]

=== Skulptur === 
[[Fil:Venus de Willendorf.jpg|thumb|right|[[Venus fra Willendorf]], representerer en tidlig skulpturtradisjon knyttet til [[Cro-Magnon]]-kulturen.]]
En '''skulptur''' er et tredimensjonalt, visuelt kunstverk.
 
[[Skulptur]] – [[Relieff]] – [[Installasjon (kunst)|Installasjon]] –  [[Readymade]] – [[Tekstilkunst]]

=== Litteratur ===
Denne kunsttypen deler gjerne en fortelling, mening eller følelse gjennom tekst.

[[Lyrikk]] – [[Poesi]] – [[Roman|Romaner]] – [[Novelle|Noveller]] – eventuell annen [[skjønnlitteratur]]

=== Musikk ===
Musikk er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.

[[Musikk]]

I moderne kunstforståelse kan det være vanskelig å ha faste skillelinjer mellom de forskjellige uttrykksformene.

== Kunsthistorie ==
'''Kunsthistorie''' kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag. 
* [[Kunsthistorie]]
* [[Kunsthistoriske perioder]]
* [[Arkitektoniske perioder]]
* [[Stilhistorie]]

== Se også ==
* [[Kunsthåndverk]]
* [[Billedkunst]]
* [[Litteratur]]
* [[Musikk]]
* [[Dans]]
* [[Kitsch]]
* [[Kunstnerisk verdi]]
* [[Kunst- og uttrykksterapi]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Danbolt, Gunnar, ''Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst'' Oslo 2002, {{ISBN|82-7935-046-2}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary|kunst}}
* [http://www.leksikon.org/art.php?n=1492 Om kunstbegrepet i ''Leksikon for det 21. århundrede'' (dansk tekst)]
* [http://web.mnstate.edu/gracyk/courses/phil%20of%20art/kant%20selections.htm Immanuel Kant om kunst 1790 (engelsk tekst)] {{Wayback|url=http://web.mnstate.edu/gracyk/courses/phil%20of%20art/kant%20selections.htm |date=20150814002222 }}
* [http://janmichl.com/nor.begrensninger.html Er begrensninger av kunstnerens frihet en del av kunsten?]
* [https://historisketurtips.no/category/kunst/ Kunstvandringer]

== Digitale blakopier av bøker om kunst ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092601021 Digital bokkopi av ''Illustrert kunstordbok'' (NKS-forlaget , 1990)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104042 Digital bokkopi av ''Kunstleksikon'' (Aschehougs kunsthistorie bind 4, 1996)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704002 Digital bokkopi av ''Kunst og håndverk – en visualisert innføring'' (1998)]
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunst| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]