Redigerer Kunnskap

'''Kunnskap''' er kjennskap til, oppmerksomhet om, forståelse av eller ferdigheter knyttet til noe eller noen. Kunnskap kan benyttes med hensikt.  

Mange typer kunnskap skapes og forvaltes i fellesskap mellom mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap tilegnes i lys av det miljøet vi lever i – ifølge [[Thomas Kuhn]] dannes for eksempel [[vitenskap|vitenskapelig kunnskap]] innenfor et [[paradigme]] som former forskernes erfaringer. 

Forutsetningene for å ha kunnskap er en sentral og omdiskutert del av [[filosofi]]en, nemlig [[epistemologi]] (eller [[erkjennelsesteori]], læren om [[sannhet]]). 

== Den klassiske kunnskapsdefinisjonen ==
Kunnskap kan defineres som ''begrunnet [[Sannhet|sann]] oppfatning'' (på engelsk: «justified true belief»)<ref>{{Kilde bok|tittel = The Cambridge Dictionary of Philosophy|etternavn = Audi|fornavn = Robert|utgiver = Cambridge University Press|år = 1995|isbn = 0-521-48328-X|utgivelsessted = Cambridge|sider = 233-235|kapittel = }}</ref>. Denne definisjonen stammer fra [[Platon]], som selv kritiserte den, og kalles gjerne den ''klassiske definisjonen'' eller ''standarddefinisjonen'' av kunnskap. De tre betingelsene ''begrunnelse'', ''sannhet'' og ''oppfatning'' er til sammen både ''nødvendige'' og ''tilstrekkelige'' [[kriterie|kriterier]] for at noe skal være kunnskap for en person: 
* At ''kunnskap er en spesiell form for oppfatning'' betyr at noe ikke kan være kunnskap for oss hvis vi ikke har en oppfatning av det. Samtidig er det ikke full enighet om akkurat hva en oppfatning er. Dette kriteriet innebærer også at f eks [[Datamaskin|datamaskiner]] neppe kan ha kunnskap, siden de ikke er i stand til å tro i vanlig forstand. 
* At ''kunnskap må være sann'' betyr at noe som er feil ikke kan være kunnskap, uansett hvor sterk oppfatning vi har om det. Dette kriteriet er ikke kontroversielt, selv om det finnes flere ulike syn på hva sannhet her. Siden vår forståelse av sannhet forandrer seg over tid, kan videre det som på et tidspunkt betraktes som kunnskap senere vise seg å bare være ''tro'', som i beste fall i en periode var ''begrunnet''. 
* At ''kunnskap må være begrunnet'' betyr at for at noe skal være kunnskap må vi ha en ''grunn'' til å tro at det er sant - helst en grunn vi er i stand til å ''[[Forklaring|forklare]]'' for oss selv og til andre. Det at vi tror på noe «ut av det blå», det vil si uten grunn, gjør det ikke til kunnskap, selv om det tilfeldigvis skulle vise seg å være sant. Det er mange ulike syn på hva begrunnelse er. Et vanlig syn er at kunnskap må være begrunnet av ''[[evidens]]'', det vil si av [[Empiri|empiriske]] [[observasjon|observasjoner]] som støtter kunnskapen. Når vi snakker om begrunnelse forutsetter vi gjerne at begunnelsen også skal være ''akseptabel''. En litt mer presis variant av den klassiske kunnskapsdefinisjonen er derfor: ''vel''begrunnet sann oppfatning.

== Andre definisjoner ==
Kunnskap kan også defineres som et nettverk av [[informasjon]] (faktuelt semantisk innhold) som er blitt organisert - gjennom f eks [[erfaring]], [[kontekst]], [[fortolkning]] og [[refleksjon]] - slik at deler av informasjonen i nettverket f eks forklarer eller utdyper informasjonen i andre deler<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel = Information – A very Short Introduction|etternavn = Floridi|fornavn = Luciano|utgiver = Oxford University Press|år = 2010|isbn = 978-0-19-955137-8|utgivelsessted = Oxford|sider = 51|kapittel = }}</ref>. Slike <nowiki>''nettverksdefinisjoner''</nowiki> av kunnskap brukes blant annet i fagområder som [[kunstig intelligens]], der [[Datamaskin|datamaskinell]] bearbeiding og lagring av eksternalisert kunnskap (se under) står sentralt.

I likhet med informasjonen er kunnskapen [[fornybar ressurs]] som kan bli brukt om og om igjen, men kunnskap har også egenskaper som skiller seg fra informasjonens egenskaper:

* Informasjon er fragmentert, kunnskap er plassert i en mental vev der det er meningsbærende koblinger mellom nodene. 
* Informasjon kan overføres slik den er. Kunnskap må bli konstruert i en vev av meningsbærende koblinger. 
* Informasjon trenger ikke være kontekstualisert. Kunnskap er alltid en del av en større sammenheng.
* Informasjon forutsetter klarhet. Kunnskap forutsetter intellektuelle utfordringer. 
* Mestring av informasjon kan vises gjennom reproduksjon. Mestring av kunnskap vises gjennom nyskapende bruk.

== Kunnskapstyper ==
Uansett hvordan vi definerer kunnskap kan vi skille mellom ulike former for kunnskap.

=== ''A priori'' og ''a posteriori'' kunnskap ===
Filosofen [[Immanuel Kant]] skiller mellom ''a priori'' og ''a posteriori'' kunnskap<ref>{{Kilde bok|tittel = Tusenårs tenkning|etternavn = Stigen|fornavn = Arnfinn|utgiver = Gyldendal norsk forlag|år = 1986|isbn = 82-05-16645-5|utgivelsessted = Oslo|sider = 588-593|kapittel = XVII.3 KANT: Kva formene har å seie for røyndomsoppfatninga}}</ref>:

'''A priori''' («fra det tidligere», dvs «før erfaring») kunnskap er uavhengig av [[erfaring]] og ligger til grunn for [[Sansesystem|sanseinntrykkene]] våre. Eksempler på a priori kunnskap finner vi i matematikken («1+1=2»), selvinnlysende sannheter ([[Tautologi|tautologier]], f eks at «alle unkarer er ugifte») eller [[logikk|logiske]] [[resonnement|resonnementer]] ut fra [[aksiom|gitte antagelser]].

'''A posteriori''' («fra det senere», dvs «etter erfaring») kunnskap er avhengig av direkte erfaring gjennom sanseinntrykk eller indirekte av [[Empiri|empirisk]] [[evidens]]. Eksempler på a posteriori kunnskap finner vi i [[vitenskap|vitenskapene]], i personlige erfaringer og i skolelærdom.

=== Kunnskap ''de dicto'', ''de re'' og ''de se'' ===
Filosofien skiller også mellom en persons kunnskap om [[fakta]] ('''de dicto'''), kunnskap om [[ting]] ('''de re''') og kunnskap om [[person|personen]] selv ('''de se''')<ref>{{Kilde bok|tittel = The Cambridge Dictionary of Philosophy|etternavn = Audi|fornavn = Robert|utgiver = Cambridge University Press|år = 1995|isbn = 0-521-48328-X|utgivelsessted = Cambridge|sider = 410|kapittel = }}</ref>. Hvis man får høre av andre at en navngitt person er svært musikalsk, men ikke selv kjenner personen, er dette faktakunnskap (''de dicto''). Hvis man derimot møter den samme personen og hører henne spille kan man få kunnskap ''de re''. Og hvis en person selv vet at han er musikalsk er dette kunnskap ''de se'' for personen. (I disse eksemplene antar vi at det er ''grunn'' til å oppfatte personene som musikalske og at det er ''sant'' at de er det.)

=== ''Overfladisk'' og ''dyp'' kunnskap ===
Vi kan også dele kunnskap inn i ''overflatekunnskap'' og ''dybdekunnskap'':

'''Overflatekunnskap''' er spesifikk kunnskap om faktiske forhold. Eksempler på overflatekunnskap er at ''[[Irak]] ble grunnlagt som en britisk koloni'' og at ''Irak i dag er politisk ustabilt''. Overflatekunnskap er like viktig som dybdekunnskap, men har lavere overføringsverdi. 

'''Dybdekunnskap''' er kunnskap satt i en større sammeheng. Dybdekunnskap er knyttet sammen med annen kunnskap blant annet gjennom betydninger, årsakssammenhenger og underliggende prinsipper. Dybdekunnskap er dermed nært knyttet til [[forståelse]] og [[forklaring]]. Et eksempel på dybdekunnskap er at ''den politiske ustabiliteten i dagens Irak kan skyldes at landet ble dannet ved sammenslåing av befolkninger som tidligere hadde vært i konflikt med hverandre''. Dybdekunnskap kan være overførbar til nye situasjoner ved at betydningene, årsakssammenhengene og prinsippene er de samme, eller ligner, selv om overflatekunnskapen endrer seg. Eksempler på overføring av kunnskap er at ''politisk ustabilitet i [[Nigeria]] kan ha lignende årsaker som i Irak'', mens ''politisk ustabilitet i Egypt antagelig har andre årsaker''.

=== ''Implisitt'' og ''eksplisitt'' kunnskap ===
Forskere som har studert kunnskapsorganisasjoner understreker skillet mellom ''implisitt'' (eller ''taus'') og ''eksplisitt'' kunnskap:<ref>{{Kilde bok|tittel = The Knowledge-Creating Company - How Japanese Companies Create the Dynamics of Innovation|etternavn = Nonaka|fornavn = Ikujiro|utgiver = Oxford University Press|år = 1995|isbn = 0-19-509269-4|utgivelsessted = Oxford|sider = |kapittel = }}</ref>

'''[[Taus kunnskap|Implisitt]]''' [[Taus kunnskap|(eller '''taus''', eller '''stille''') '''kunnskap''']] er kunnskap som det er umulig, eller i det minste svært vanskelig, å ''overføre'' eller ''utveksle'' til andre, dvs å [[kommunikasjon|''kommunisere'']].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = The Knowledge-Creating Company - How Japanese Companies Create the Dynamics of Innovation|etternavn = Nonaka|fornavn = Ikujiro|utgiver = Oxford University press|år = 1995|isbn = 0-19-509269-4|utgivelsessted = Oxford|sider = 8-11|kapittel = }}</ref> Bl a bruker man ''taus'' eller ''stille'' kunnskap om kunnskap som en person ikke er i stand til å uttrykke [[språk|verbalt]] (ved å bruke ''naturlig språk''). Kunnskapen om å ''[[sykling|sykle]]'' er et vanlig eksempel på implisitt kunnskap. 

'''Eksplisitt kunnskap''' er kunnskap som det er enkelt for en person å ''overføre'' eller ''utveksle'' til andre (''kommunisere'').<ref name=":1" /> For at kunnskap skal kunne overføres må den ''eksternaliseres'' (eller ''innkodes'') av ''senderen(-e)'' - og siden ''internaliseres'' (eller ''avkodes'') av ''mottageren(-e)''  (se mer under [[kommunikasjon|Kommunikasjonsprosessen]]). En vanlig form for eksternalisering er verbal (eller språklig), men det finnes en rekke andre former, som bruk av [[bilde|avbildninger]], [[piktogram|piktogrammer]] og [[diagram|diagrammer]], [[kroppsspråk]] og -bevegelser, ikke-språklige [[lyd|lyder]] osv (se mer under [[kommunikasjon|Verbal og (ikke-) non-verbal kommunikasjon]]).

Hva som er taus kunnskap for en person vil avhenge av hvor dyktig personen er til å eksternalisere og av hvordan informasjonen skal eksternaliseres (f eks ved språk eller avbildninger). Det er neppe mulig for noen å verbalisere all kunnskapen som er nødvendig for å kunne ''sykle'', men noen klarer kanskje å forklare med ord hvordan man knyter et [[pålestikk|''pålestikk'']]. Det siste er enda enklere å eksternalisere ved bruk av ''avbildninger'' eller ''piktogrammer''.

=== ''Internalisert'' og ''eksternalisert'' kunnskap ===
Fordi standarddefinisjonen sier at kunnskap er ''oppfatninger'', er det strengt tatt bare [[tanke|tenkende vesener]] som kan ha kunnskap. Likevel brukes kunnskapsbegrepet også i en videre forstand, både om [[artefakt|artefakter]] (f eks [[fagbøker]]: «Det finnes mye kunnskap i bøker.») som inneholder og overfører kunnskap og om noen [[maskin|maskiner]] (f eks [[intelligente agenter]]) som behandler kunnskap automatisk.

'''Internalisert''' (eller '''personlig''') '''kunnskap''' sitter (for det meste) i [[nervesystemet]] til en levende person (eller et høyerestående dyr) og forsvinner derfor når personen (dyret) dør. De fleste typene kunnskap vi har nevnt så langt i denne artikkelen har vært internalisert kunnskap: f eks kan internalisert kunnskap være både implisitt og eksplisitt.

'''Eksternalisert kunnskap''' er kunnskap innkodet som [[informasjon]]. Eksternalisert kunnskap må derfor være eksplisitt. Den kan innkode den personlige kunnskapen til en person eller til flere personer som har [[samarbeid|samarbeidet]]. Den eksternaliserte kunnskapen vil eksistere så lenge det finnes data som representerer informasjonen, selv etter at skaperne (eller avsenderne, eller innkoderne) er døde. Eksempler på eksternalisert kunnskap er sakprosa, instruksjonshefter, monteringsanvisninger.

''Internalisert kunnskap'' (i «hodet» til en person) kan altså være enten ''implisitt'' eller ''eksplisitt''. Hvis personen velger å ''kommunisere'' (eller ''overføre'', eller ''utveksle'') noe av den eksplisitte informasjonen til andre må den først ''eksternaliseres'' (eller ''innkodes'').  Resultatet av denne innkodingen, som eksisterer uavhengig av personen, er det vi kaller ''eksternalisert kunnskap''.

=== ''Subjektiv oppfatning'', ''intersubjektiv'' og ''objektiv'' kunnskap ===
'''Subjektiv oppfatning''' er begrunnet av personlige ''[[holdning|holdninger]]'', ''[[følelser]]'' og ''[[perspektiv|synspunkter]]'', f eks at ''«Rembrandt er en mer interessant maler enn Rubens».''<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = The Construction of Social Reality|etternavn = Searle|fornavn = John R|utgiver = Penguin|år = 1995|isbn = 0-14-023590-6|utgivelsessted = London|sider = 7-9|kapittel = }}</ref> En slik oppfatning kan både føles sann og virke velbegrunnet for personen det gjelder, men sannheten kan ikke vurderes [[Objektivitet|objektivt]]. Det er derfor riktigere å snakke om ''[[subjektiv]] oppfatning'' (eller ''vurdering'') enn om ''«subjektiv kunnskap»''. 

'''Objektiv kunnskap''' er oppfatninger som kan være sanne eller usanne uavhengig av ''holdninger'', ''følelser'' og ''synspunkter'', f eks at ''«Rembrandt bodde i Amsterdam i året 1632»''.<ref name=":0" /> Når slike oppfatninger er både velbegrunnede og sanne kan vi også kalle dem objektive ''[[fakta]]''. 

Skillet mellom subjektiv oppfatning og objektiv kunnskap er uavhengig av om kunnskapen/oppfatningen er implisitt eller eksplisitt, f eks: ''følelsen av sensualitet i Rubens malerier'' er subjektiv og implisitt for de fleste ikke-spesialister; kunnskap om ''hvordan man maler [[kjeruber]]'' er i stor grad implisitt men objektiv, fordi andre kan vurdere ens malerier; «''Jeg synes Rubens er fantastisk!''» er både eksplisitt og subjektiv; mens «Rubens bodde mange år i Antwerpen» er eksplisitt og objektiv. 

Overgangen mellom ''subjektiv oppfatning'' og ''objektiv kunnskap'' er glidende.<ref name=":0" /> Absolutt subjektivitet er problematisk fordi den er privat, og absolutt objektivitet er vanskelig eller umulig å oppnå fordi alle observasjoner og resonnementer vi velger å gjøre i noen grad vil preges av våre subjektive oppfatninger. I vitenskapelige sammenhenger brukes derfor ordet ''[[intersubjektivitet]]'' som en mellomvei, om kunnskap som er ''[[Kommunisme|kommuniserbar]]'' (og altså ikke helt privat), uten at man forsøker å påberope seg fullstendig ''objektivitet'':

'''Intersubjektiv kunnskap''' er kunnskap som er gjort kommuniserbar ved at det er mulig å forstå og evaluere [[metode|metodene]] som er brukt til å frembringe kunnskapen og å gjøre lignende [[observasjon|observasjoner]] ([[etterprøving|etterprøvinger]]) for å [[Validitet|validere]] [[empiri|empirien]] og [[konklusjon|konklusjonene]] bak kunnskapen.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Research Methods in the Social Sciences|etternavn = Frankfort-Nachmias|fornavn = Chava|utgiver = Worth|år = 2008|isbn = 978-0-7167-5517-3|utgivelsessted = New York|sider = 14|kapittel = |utgave = 7}}</ref> Intersubjektiv kunnskap må derfor være ''eksplisitt'' og ''eksternaliserbar''. Intersubjektivitet regnes som god praksis i vitenskapen.

=== Kunnskap ''ved kjennskap'' og ''ved beskrivelse'' ===
Filosofen [[Bertrand Russell|Bertrand Russel]] legger vekt på skillet mellom kunnskap ''gjennom direkte kjennskap til ting'' og kunnskap ''gjennom indirekte beskrivelse av tingene''.<ref>{{Kilde bok|tittel = The Cambridge Dictionary of Philosophy|etternavn = Audi|fornavn = Robert|utgiver = Cambridge University Press|år = 1995|isbn = 0-521-48328-X|utgivelsessted = Cambridge|sider = 409-410|kapittel = }}</ref> 

'''Kunnskap ved kjennskap''' (eller '''direkte kunnskap''', engelsk: ''«by acquaintance»'', ''«knowledge of»'', tysk: ''«das Kennen»'') er knyttet til [[Sansesystem|sanseopplevelser]] av ting utenfor en selv eller til [[Introspeksjon|introspektiv]] opplevelse av en selv. Denne kunnskapstypen ligger dermed nær kunnskap ''de re'' og ''de se''. Den er ''implisitt'', og kan ikke fullt ut eksternaliseres og overføres til andre. 

'''Kunnskap ved beskrivelse''' (eller '''indirekte kunnskap''', engelsk: ''«by description»'', ''«knowledge about»'', tysk: ''«das Wissen»'') er kunnskap vi har fått ved å ''internalisere (avkode) eksternalisert kunnskap''. Denne kunnskapstypen ligner på kunnskap ''de dicto''. Den er ''eksplisitt'', og kan eksternaliseres og overføres videre som informasjon. 

Russel argumenterer for at kunnskap ved beskrivelse er sterkest når man også har kjennskap til (personlig opplevelse av) tingene kunnskapen handler om. 

=== Kunnskap individuelt og i fellesskap ===
Vi kan dessuten tilnærme oss kunnskap ''individuelt'' eller fra et ''fellesskapsperspektiv''.<ref>{{Kilde bok|tittel = Managing Information Systems - Strategy and Organisation|etternavn = Boddy|fornavn = David|utgiver = Prentice-Hall|år = 2008|isbn = 978-0-273-71681-5|utgivelsessted = Harlow, UK|sider = 48|kapittel = |utgave = 3}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Case Studies in Knowledge Management|etternavn = Scarbrough|fornavn = H|utgiver = IPD|år = 1999|isbn = |utgivelsessted = London, UK|sider = |kapittel = }}</ref>

'''Individuell kunnskap''' (eller '''den''' '''kognitive tilnærmingen''') ser på kunnskap som objektivt definerte begreper og fakta. Kunnskapen overføres gjerne gjennom tekst og informasjonssystemer spiller en sentral rolle. Viktige oppgaver er å gjenbruke kunnskap gjennom standardiserte systemer og prosedyrer, med fokus på å fange og representere kunnskap. Kunnskap er en type hukommelse, og teknologistøtte er sentralt.

'''Kunnskap i fellesskap''' (eller '''fellesskapstilnærmingen''') ser på kunnskap som sosial og erfaringsbasert. Kunnskapen overføres ved deltagelse i sosiale nettverk, som yrkesgrupper og arbeidslag. Viktige oppgaver er å skape større oppmerksomhet om interne og eksterne kunnskapskilder, med fokus på kunnskapsdeling mellom grupper og individer. Kunnskap er sosial, og tillit er en viktig forutsetning for å spre og skape ny kunnskap sammen. SEKI-modellen av kunnskapsforvandling (se nedenfor) er et eksempel på denne tilnærmingen.

=== ''Beskrivende'' og ''prosedyrell'' kunnskap ===
'''Beskrivende''' (eller '''deskriptiv''', '''passiv''') '''kunnskap''' er kunnskap om hvordan ting ''er'' (engelsk: «know about»). Det er kunnskap ''om'' verden, som ikke er direkte knyttet til praktiske handlinger og beslutninger, men som kan gjøres om til praktisk kunnskap ved refleksjon og utprøvning i møte med praktiske problemstillinger. I dagligtalen kalles slik kunnskap av og til ''teoretisk kunnskap'' (men i [[vitenskap|vitenskapene]] betyr ''[[teori]]'' noe annet). 

'''Prosedyrell''' (eller '''imperativ''', '''praktisk''', '''aktiv''') '''kunnskap''' er kunnskap om hvordan ting ''gjøres'' (engelsk: «know how»). Det er kunnskap ''for'' verden, som gjør en person i stand til å utføre praktiske handlinger eller gjøre praktiske valg. For eksempel er det ''beskrivende kunnskap'' å vite navnet på ulike [[knop (knute) | knop (skipsknuter)]], mens det er ''prosedyrell kunnskap'' å kunne skille ulike knop fra hverandre og å være i stand til å knyte dem. Det er ''beskrivende kunnskap'' å vite hvordan riktig kombinasjon av fart, styrevinkel og [[tyngdepunkt]] gjør det mulig å holde balansen på en sykkel; det er ''prosedyrell kunnskap'' å kunne sykle. 

Grensen mellom beskrivende og prosedyrell kunnskap vil avhenge av oppgaven man står overfor. Den vanligvis beskrivende kunnskapen om syklingens [[mekanikk]] kan bli til prosedyrell kunnskap når man skal utforme en ny type sykkel: det vil f eks være enklere å holde balansen på en sykkel med lavt tyngdepunkt. 

Både ''beskrivende'' og ''prosedyrell kunnskap'' kan være enten ''eksplisitt'' eller ''implisitt'' (''taus''). I sin diskusjon av ''taus'' (''implisitt'') ''kunnskap'' i arbeidslivet, skiller Nonaka og Takeuchi<ref>{{Kilde bok|tittel = The Knowledge-Creating Company - How Japanese Companies Create the Dynamics of Innovation|etternavn = Nonaka|fornavn = Ikujiro|utgiver = Oxford University Press|år = 1995|isbn = 0-19-509269-4|utgivelsessted = Oxford|sider = 8|kapittel = }}</ref> mellom en ''kognitiv'' (og ''beskrivende'') ''dimensjon'' - mentale modeller, skjema og holdninger som vi tar for gitt og som former vår oppfatning av både nåtid og fremtid - og en ''teknisk'' (og ''prosedyrell'') ''dimensjon'' - utformell og uhåndgripelig «know-how» erhvervet gjennom lang tids praksis. 

Dessuten kan både ''beskrivende'' og ''prosedyrell kunnskap'' kan være enten ''internalisert'' (''personlig'') eller ''eksternalisert''. Eksternalisert prosedyrell kunnskap finner vi f eks i [[intelligente agenter]], en type [[dataprogrammer]] som behandler kunnskap. 

Mens det er mulig å tenke seg beskrivende kunnskap som ''kunne vært usann'', passer ''usannhet'' dårligere med prosedyrell kunnskap.<ref name=":3" /> Slik kunnskap er i stedet mer eller mindre ''effektiv'', ''formålstjenlig'' osv. Prosedyrell kunnskap ligger derfor litt i utkanten av standarddefinisjonen av kunnskap («velbegrunnet sann oppfatning»). En mulighet er å utvide definisjonen av kunnskap til «velbegrunnet ''korrekt'' oppfatning», der «korrekthet» fremdeles vil si ''sannhet'' for beskrivende kunnskap, mens «korrekthet» for prosedyrell kunnskap vil si ''effektiv/formålstjenlig''.

=== Yrkeskunnskap ===
'''Yrkeskunnskap''' (eller '''profesjonell kunnskap''') er en kombinasjon av prosedyrell og beskrivende kunnskap som gir et faglig fundert grunnlag for et yrkesmessig arbeid. Noen typer kunnskap krever omfattende informasjon om praktiske oppgaver når den brukes i praksis. Kombinasjonen av teorigrunnlag og relevant informasjon ligger til grunn for valg som gjøres eller for beslutninger. I praksis kan det også være behov for å undersøke hva slags teoretisk yrkeskunnskap som er relevant i en oppgave. Kompetansebehovet i en yrkesstilling kan være avhengig av praktiske oppgaver i konkrete tilfeller.

[[File:SECI Model.jpg|thumb|alt=SEKI-modellen av hvordan profesjonell kunnskap utvikles i virksomheter..|SEKI-modellen av kunnskapsforvandling]]'''SEKI-modellen av kunnskapsforvandling''' ser på kunnskapsbygging i [[virksomhet|virksomheter]] som en spiral hvor kunnskapen vokser utover ved at fire typer aktiviteter stadig gjentas:<ref>{{Kilde bok|tittel = The Knowledge-Creating Company - How Japanese Companies Create the Dynamics of Innovation|etternavn = Nonaka|fornavn = Ikujiro|utgiver = Oxford University Press|år = 1995|isbn = 0-19-509269-4|utgivelsessted = Oxford|sider = 71-72, 89|kapittel = }}</ref>
* ''[[Sosialisering|Sosialisering («S»)]]'' innebærer overføring av ''stille'' og ''internalisert kunnskap'' ved at personer som jobber tett sammen gjør felles erfaringer.
* ''Eksternalisering («E»)'' innebærer at stille kunnskap innkodes til ''eksternalisert kunnskap'' representert som informasjon.
* ''Kombinering («K»)'' innebærer å skape ''ny eksternalisert kunnskap'' ved hjelp av ulike eksternaliserte kunnskapskilder, f eks ved å samarbeide om å bygge [[prototyp|prototyper]].
* ''Internalisering («I»)'' avkoder eksternalisert kunnskap til ''internalisert (personlig) kunnskap'' i en praktisk sammenheng (''[[Læring|«læring-ved-å-gjøre»]]'').

=== Vitenskapelig kunnskap ===
'''Vitenskapelig kunskap''' er kunnskap som er etablert og begrunnet ved bruk av vitenskapelige metoder. Slike metoder er karakterisert ved gjentatt veksling mellom teoribygging basert på [[empiri]] og datainnsamling for å prøve ut og videreutvikle teorier emprisk. Vitenskapelig kunnskap er også gjort ''kommuniserbar'' (eller ''intersubjektiv'', se over) slik at det er mulig å forstå og evaluere [[metode|metodene]] som er brukt til å frembringe kunnskapen og å gjøre lignende [[observasjon|observasjoner]] ([[etterprøving|etterprøvinger]]) for å [[Validitet|validere]] empirien og [[konklusjon|konklusjonene]] bak.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Research Methods in the Social Sciences|etternavn = Frankfort-Nachmias|fornavn = Chava|utgiver = Worth|år = 2008|isbn = 978-0-7167-5517-3|utgivelsessted = New York|sider = 14|kapittel = |utgave = 7}}</ref> Det er dermed mulig å bestride vitenskapelig kunnskap ved å påvise feil eller mangler i den vitenskapelige metoden eller observasjonene bak.

=== Metakunnskap ===
'''Metakunnskap''' (av gresk «''[[meta]]»'': ''«etter»'' eller ''«bortenfor»'', men i dag vanligvis brukt i betydningen ''«over»'') er kunnskap om kunnskap, for eksempel om ulike former for og formål med kunnskap og hvordan vi skaper og vurderer om noe er kunnskap. Den grenen av [[filosofi]]en som forvalter slik kunnskap kalles [[epistemologi]]. Denne [[Wikipedia]]-artikkelen er også et eksempel på ''metakunnskap'' (så lenge vi oppfatter den som ''korrekt'' og ''velbegrunnet'').

== Tilnærminger til kunnskap ==
Det finnes ulike tilnærminger til hvordan vi kan oppnå kunnskap:
* '''[[Sunn fornuft]]''' (som i engelske «common sense») søker kunnskap i den grunnleggende evnen til å oppfatte, forstå og vurdere ting som de fleste mennesker har og som vi normalt og uten videre diskusjon forventer at ethvert menneske skal ha.<ref>{{Kilde www|url = http://www.merriam-webster.com/dictionary/common%20sense|tittel = common sense|besøksdato = 2015-09-01|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Merriam-Webster Dictionary online}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/common-sense|tittel = common sense|besøksdato = 2015-09-01|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Cambridge Dictionary Online}}</ref> Filosofen [[Charles S. Peirce]] argumenterer f eks for ''kritisk sunn fornuft'' («critical common-sensism») som tilnærming til kunnskap. Peirce understreker at kunnskap basert på sunn fornuft forutsetter at man hele tiden er villig til, og søker, å revurdere sine grunnleggende antagelser. En fordel med sunn fornuft er at den er ''inkluderende'' ved at den forsøker å ta utgangspunkt i erfaringer som er felles for de fleste mennesker. En ulempe er at det ikke er fullstendig enighet om hva sunn fornuft er, og begrepet kan misbrukes retorisk i diskusjoner. Dessuten har mange historiske «sannheter» som lenge ble oppfattet som sunn fornuft siden vist seg å være feilaktige, f eks at «jorden er sentrum i universet».
* '''[[Rasjonalitet]]''' vil si å søke etter kunnskap gjennom logiske resonnementer.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Research Methods in the Social Sciences|etternavn=Nachmias|fornavn=David|utgiver=Worth Publishers|år=2007|isbn=0716755173 / 9780716755173|utgave=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Noe er kunnskap hvis det er basert på et logisk resonnementet ut fra gitte grunnleggende antagelser. For å bestride rasjonell kunnskap må man påvise feil eller mangler i resonnementet eller i antagelsene. En fordel med rasjonalisme er at den dermed blir eksplisitt og klar. Ulemper er at den er ''ekskluderende'' ved at den forutsetter kunnskap om og ferdigheter i logisk resonnering. Ren rasjonalitet er ikke opptatt av datainnsamling og systematisk teoriutprøving, men kan selvsagt kombineres med slike aktiviteter. Den rasjonalistiske tilnærmingen til kunnskap er sentral i formalvitenskapene, særlig i [[Matematikk|matematikken]].
* '''[[Empiri]]''' (som i engelsk: «science», for eksempel basert på ''[[empirisme]]'' eller ''[[Realisme (erkjennelsesteori)|realisme]]'') vil si å søke etter kunnskap ved hjelp av [[Vitenskapelig metode|vitenskapelige metoder]], som er kjennetegnet ved gjentatt veksling mellom teoribygging på grunnlag av data og datainnsamling for å prøve ut og videreutvikle teorier.<ref name=":4" /> For å bestride slik kunnskap må man derfor påvise feil eller mangler i selve dataene eller i metoden bak. En fordel med vitenskapelig utprøving er at den kan gjøres [[Intersubjektivitet|intersubjektiv]] (se over). Ulemper er at den kan være ''ekskluderende'' ved at den forutsetter kunnskap om vitenskapelig metode, og at det ikke er fullstendig enighet om hvilke vitenskapelige metoder som er de beste for enhver type kunnskap: det er karakteristisk for [[vitenskap]]en at metodene som brukes er i kontinuerlig utvikling. (Vi kunne kalle denne tilnærmingen den ''vitenskapelige tilnærmingen'' til kunnskap siden den er sentral i de ''empiriske'' vitenskapene, f eks i [[naturvitenskap]] (engelsk: «science») og [[samfunnsvitenskap]], men det norske ordet ''vitenskap'' er bredere enn det engelske «science», fordi det også dekker formal- og humanvitenskapene.)
Disse tre tilnærmingene - sunn fornuft, rasjonalitet og empiri - er langt fra gjensidig utelukkende. Tvert i mot vil god kunnskapsbygging gjerne kombinere de tre etter behov, så lenge kombinasjonen er klar og eksplisitt. 

Vi har dessuten to tilnærminger som ''ikke'' fører til ekte kunnskap i henhold til den klassiske definisjonen:
* '''[[Autoritær|Autoritæritet]]''' vil si å søke «kunnskap» gjennom personer som er sosialt, politisk eller religiøst definert som kvalifiserte kunnskapsprodusenter, for eksempel orakler, presteskap, konger, politikere og ulike eksperter.<ref name=":4" /> I denne tilnærmingen er noe «kunnskap» fordi en bestemt person - eller en person i en bestemt rolle - hevder det. For å bestride autoritær kunnskap må man derfor bestride personen eller rollen bak, og helst tilby en alternativ autoritet. Siden tilnærmingen tar lite hensyn til velbegrunnethet og sannhet ligger «autoritær kunnskap» utenfor standarddefinisjonen av kunnskap, og det riktigere å snakke om sosiale, politiske eller religiøse ''oppfatninger''.
* '''[[Mystikk|Mystisisme]]''' vil si å søke «kunnskap» gjennom autoriteter på det overnaturlige, f eks profeter, spåmenn, synske, medier og lignende.<ref name=":4" /> Denne tilnærmingen ligner på den autoritære, men skiller seg fra den ved at den avhenger av overnaturlige fenomener og den psykologiske og fysikalske tilstanden til mottageren av mystisk «kunnskap». I noen varianter av mystisisme tar også mottageren selv rollen som «autoritet». Slik som den autoritære. ligger denne tilnærmingen utenfor standarddefinisjonen av kunnskap, fordi den tar lite hensyn til velbegrunnethet. Det er riktigere å snakke om f eks mystiske ''opplevelser''.

==Se også==
*[[Erfaring]]
*[[Informasjon]]
*[[Kunnskapsdepartementet]]
*[[Taus kunnskap]]
*[[Utdanning]]
*[[Viten]]
*[[Vitenskap]]

== Referanser ==
* Salomon, G. (2002). Technology and pedagogy: -. Educationa technology, 42(2), 71-75.
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/nfbo/0158.html Oppslagsordet «Kunskap» i ''Nordisk familjebok'' fra 1911 (på svensk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunnskap| ]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Vitenskap]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]