Redigerer
Kundetilpasset masseproduksjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Kundetilpasset masseproduksjon''' er en form for [[masseproduksjon]] som gjennomfører spesialtilpasning av produktene i sluttfasen av produksjonen.<ref>{{Kilde bok|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2006|forfatter=Göran Persson, Helge Virum|tittel=Logistikk og ledelse av forsyningskjeder|side=129|artikkel=5.2.2 Masseproduksjon}}</ref> Masseproduksjon etterfulgte [[håndverksproduksjon]] og skiller seg markant fra denne. Her er produktene standardiserte, og de produsereres i store mengder. Behovet for investeringer i maskiner, utstyr og bygninger er meget stort. Maskiner utfører store deler av prosessene, og arbeidsoppgavene blir stykket opp i jobber som kan utføres av ansatte uten eller med liten fagutdannelse. Markedet er ofte internasjonalt, og det forutsettes at man produserer store volumer over lang tid. Masseproduksjon ble en realitet 13. januar 1914, da [[Henry Ford]] for første gang startet et samlebånd i en av sine bilfabrikker. Sammenlignet med håndverksproduksjon viste det seg at masseproduksjon gav langt lavere pris per produsert enhet. På denne tiden økte folks [[kjøpekraft]] betydelig. Disse to forholdene førte til sterk vekst i etterspørselen, og man kunne snakke om at det var «selgers marked». Å ha kontroll over alle ressurser var en hovedoppgave for produksjonsledelsen. Ford drev sauefarmer for å sikre leveransene av ull til å stoppe bilsetene med, og [[Norges Statsbaner|NSB]] i [[Norge]] hadde skreddere som sydde uniformer til de jernbaneansatte. I dag har mye av dette forandret seg. De grunnleggende ideene bak masseproduksjonen praktiseres fortsatt, men nå er [[stordriftsfordel]]ene ytterligere forsterket ved bruk av datateknologi og høy grad av automatisering. Dette gjelder for eksempel ved produksjon av husholdningsapprater, standardkomponenter til datamaskiner, lyspærer, biler og innen [[elektrokjemi]]sk prosessindustri. I økende grad blir stordriften kombinert med spesialtilpasning av prdouktene i sluttfasen av produksjonen. Kundene opplever derfor at produktene er tilpasset deres spesielle behov selv om de i hovedsak består av masseproduserte standardkomponenter. == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Industri]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon