Redigerer Kundakulturen

[[Fil:KundaCultureTools.jpg|thumb|Kundakulturen lagde redskaper gjort i bein og gevir]]
'''Kundakulturen''' var en [[Mesolitikum|mesolittisk]] [[jegere og samlere]]-kultur og har fått sitt navn etter det rike funnstedet ved [[Kunda]] i nordøstlige [[Estland]]. Kundakulturens boplasser lå ved innsjøer og bredden av [[Østersjøen]] og er kjent fra Estland, [[Latvia]] og nordlige [[Litauen]], og har sine røtter i den [[sviderianske kulturen]] i dagens [[Polen]].<ref>Niskanen, Markku (2002): [http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf «The Origin of the Baltic-Finns»]   {{Wayback|url=http://www.mankindquarterly.org/samples/niskanenbalticcorrected.pdf |date=20081002184956 }} (PDF). ''The Mankind Quarterly''. Lest den 06. oktober 2008.</ref>

== Kulturens kjennetegn ==
Kjennetegnet på Kundakultur er små stikler, skraper og ulike spisser av [[flint]] og [[kvarts]]. Det [[kalk]]rike sjøsedimentet ved Kunda har bevart tallrike redskaper gjort av bein, blant annet [[harpun]]er, pilspisser og ishakker.

Kundakulturens samfunn langs den [[Baltikum|baltiske]] skogsonen strakte seg østover gjennom [[Latvia]] og inn i nordlige [[Russland]] i perioden 8000-5000 f.Kr., noe som er fastslått ved [[karbondatering]]. Kulturen er navngitt etter den estiske byen Kunda som ligger rundt 110&nbsp;km øst for [[Tallinn]] langs [[Finskebukta]], nær hvor de første omfattende studerte bosetningen ble oppdaget på høyden Lammasmäe og i den omgivende torvmyrene.<ref>Shaw, Ian; Robert Jameson (red.) (1999): ''A Dictionary of Archaeology''. Blackwell Publishing. Side 346. ISBN 0631235833.</ref>

De fleste kundabosetningene er lokalisert langs utkanten av skoger ved siden av elver, innsjøer eller myrland. De jaktet i stor grad på [[elg]], kanskje ved hjelp av trente domestiserte [[jakthund]]er. Ved kysten er jakt på [[seler|sel]] representert. [[Gjedde]] og annen fisk ble tatt fra elvene. Det er rik bearbeidelser bein og gevir, særlig i tilknytning til fiskeredskaper. Redskapene ble dekorert med enkle geometriske former og manglet den kompleksiteten som den samtidige [[maglemosekulturen]] framviste lengre sørvest.

Kundakulturen ble etterfulgt av [[narvakulturen]] som tok i bruk [[keramikk]] og viste tegn på matproduksjon. Den eldste kjente bosetningen fra kundakulturen i Estland er [[Pulli-bosetningen]].

== Kulturens opprinnelse ==
Kundakulturen synes å ha gjennomgått en overgang fra den [[Paleolitikum|paleolittiske]] sviderianske kulturen som tidligere ble lokalisert over mye av det samme området, skjønt med hovedvekten lengre sør i dagens Polen. En slik overgangsbosetning, ''Pasieniai 1C'' i Litauen, har steinverktøy med trekk fra begge kulturer. En form som ble framstilt i begge kulturer er den pilspisser med tagger på hver side. Den fullstendige overgangen fra sviderianske kulturen synes å ha skjedd i årene 7800-7600 f.Kr. i henhold til karbondatering, noe som er [[boreal tid|førboreal tid]] og på slutten er det intet gap før tidlig kundakulturen utvikles. Tilsynelatende er etterkommerne av sviderianerne de første som bosatte seg i Estland da området ble beboelig. Andre grupper av etterkommere har kommet så lang øst som til [[Uralfjellene]].<ref>čatavičius, Egidijus (2005): [http://www.istorija.lt/la/satavicius2005en.html «Swiderian Culture in Lithuania»] {{Wayback|url=http://www.istorija.lt/la/satavicius2005en.html |date=20080923000114 }}. ''Lietuvos Archeologija'' '''29'''.</ref>

== Lokalisering av funnsteder ==
* [[Kunda]]
* [[Luga]]
* Pasieniai, [[Litauen]]
* [[Pulli-bosetningen]]
* Ristola, [[Finland]]
* [[Velizh]]
* [[Zvejnieki]], [[Latvia]]

== Se også ==
* [[Oldtidens Estland]]
* [[Estlands historie]]
* [[Latvias historie]]

== Referanser ==
<references/>

{{portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Estlands historie]]