Redigerer Kulturminne

{{norgesfokus}}
[[Fil:Årstein i Gratangen, Trms. Naust med gamme. Reklingbu i bakgrunnen.JPG|thumb|Naustmiljø i Gratangen, Troms]]
[[Fil:Alta Felszeichnung Fischer.jpg|thumb|[[Helleristning]]ene i Alta står på [[UNESCOs liste over verdens kulturarv]]]]
[[Fil:Damplokomotiv.JPG|thumb|Også damplokomotivet er et kulturminne {{Byline|Svein Harkestad}}]]
<onlyinclude>{{thumb|Sohlberg-Etter snestorm. Lillegaten Røros.jpg|Et av [[Harald Sohlberg]]s motiver fra [[Røros bergstad og Circumferensen|verdensarvstedet Røros]]}}
'''Kulturminner''' er ifølge [[kulturminneloven]] alle spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av [[hus]], [[industribygg]] eller [[fartøy]]er. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel [[tjæremile]]r, [[kullgrop]]er, [[gravhaug]]er, [[jernvinne]]r, [[rydningsrøys]]er eller [[boplass]]er.</onlyinclude> 

Det må imidlertid skilles mellom gjenstandsverdien (kulturminnet eller gjenstanden i seg selv, [[estetikk|estetiske]] verdier og tilsvarende) og kunnskapsverdien, hvilken historie eller kunnskap kulturminnet formidler. Slik sett får kulturminner mening innen den [[kulturvern|immateriell]]e historien som ligger bak, se også [[kulturvern]] og [[verneverdier]].

==Kulturminner og kulturarv==
{{refforbedreavsnitt}}
Kulturminner omtales ofte som en del av [[kulturarv]]en. Den har oppstått såvel ved nyskapning som ved at impulser er mottatt utenfra, innlemmet i [[kultur]] og til en viss grad blitt gitt et eget uttrykk/versjon. Ut fra denne forståelsen spenner dette vidt, og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander, [[kulturvern|materiell]]e såvel som [[kulturvern|immateriell]]e kulturelementer.

Begrunnelser for å arbeide med [[kulturvern]] og ivareta kulturminner ligger i at de bidrar til følelsen av identitet og rotfeste for enkeltmennesker og grupper, samt skaper forståelse for tradisjoner.

==Kulturminneverdi==
[[Kulturminneverdier|Kulturminnenes verdi]] ligger i den [[Historisk verdi|historien de dokumenterer]] og i at de bidrar til å bygge [[Identitetsverdi|identitet]]. [[Symbolverdi|Kulturminnenes symbolske]] og identitetsbyggende karakter gjør at de ofte har vært et [[krig]]smål ved [[krig|militære konflikter]], jfr bombingen av [[Stari Most]] i [[Mostar]] og av [[Dubrovnik]] under krigen i det tidligere [[Jugoslavia]]. Tilsvarende ødeleggelser av mål uten militær verdi skjedde også under [[andre verdenskrig]]. Fra nyere tid kan nevnes [[Taliban]]s ødeleggelser av [[Buddha]]-statuene i [[Bamiyan]] i mars [[2001]] og av kulturminner under krigshandlingene i [[Midtøsten]].

==Kulturminneforvaltning i ulike land==
=== Norge ===
[[Fil:Freda.jpg|thumb|Norsk skilt på fredet bygning.]]
{{utdypende artikkel|Kulturminneforvaltningen i Norge|Liste over kulturminner i Norge}}
I Norge eies kulturminnene både av private eiere og av frivillige organisasjoner som [[Fortidsminneforeningen]] (tilsluttet [[Norges kulturvernforbund]]), [[museum|museer]] og kommuner, [[fylke]]r og [[stat]]. Statens andel av finansieringen er for en stor del kanalisert gjennom [[Riksantikvaren]], [[museum|museene]] og [[Norsk kulturminnefond]].

[[Kulturminneforvaltningen i Norge]], det offentlige [[kulturminnevern]]et, ledes av [[Riksantikvaren]], som er et eget [[direktorat]] under [[Miljøverndepartementet]]. Riksantikvaren har fullmakt til å [[Fredning (kulturminnevern)|frede faste kulturminner]] og båter ved enkeltvedtak eller forskrift. I plansaker kan regionale kulturminneforvaltning eller Riksantikvaren stoppe planen ved såkalt innsigelse hvis nasjonale interesser er berørt. Den regionale kulturminneforvaltning er lagt til [[fylkeskommunen]], som regel ved [[Fylkeskonservator]], og [[Sametinget]] for samiske kulturminner. På lokalt nivå er det kommunen som har ansvaret. Vern på lokalt nivå etableres ofte gjennom bruk av plan- og bygningsloven. De største bykommunene har etablert egne fagetater under ledelse av en [[Byantikvar]].

====Kulturminneloven====
I Norge er alle kulturminner fra før [[1537]] ([[reformasjonen]]), stående bygg fra før [[1650]], samiske kulturminner fra 1917 eller eldre, og skipsfunn eldre enn 100 år, automatisk [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] i henhold til [[kulturminneloven]]. Kulturminner før 1537 kan også kalles [[fornminne]]r. I [[hierarki|lovhierarkiet]] står kulturminneloven over blant andre [[plan- og bygningsloven]], slik at det ved konflikt mellom disse er kulturminnelovens bestemmelser som gjelder.

Nyere kulturminner fredes ved enkeltvedtak av [[Riksantikvaren]] (vedtaksfredning) ved delegert myndighet fra [[Miljøverndepartementet]]. Blant nyere tids kulturminner prioriteres foruten bygninger (både [[eksteriør]] og [[interiør]]er) og [[bygningsmiljø]]er også [[kulturlandskap]], [[fartøy]]er, [[kjøretøy]]er, [[kraftstasjon]]er og -[[demning]]er og andre kulturminner som viser framveksten av dagens samfunn. Myndighet til å godkjenne tiltak på fredede hus og anlegg er delegert til fylkeskommunene. [[2. august]] [[2006]] ble de to første [[fartøy]]ene fredet, hjuldamperen [[DS Skibladner]] og bilfergen [[MF Skånevik]].

Kulturminnelovens § 2:
<blockquote>
«Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knyter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.»<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html#2 § 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner], ''Lovdata''</ref>
</blockquote>

====Vern ved bevaring====
Kommunen kan gjennom plan- og bygningsloven regulere [[verneverdig]]e enkeltbygg eller miljøer til [[hensynssone bevaring]]. Vernerestriksjonene begrenser seg til bygningers eksteriør og interiør, uten løst inventar. De håndheves av kommunen selv og gir et svakere vern enn fredning, da det er langt enklere å endre en reguleringsplan enn å oppheve et fredningsvedtak.

===Danmark===
[[Fil:Fredet.jpg|thumb|upright|Dansk skilt på fredet bygning.]]
Den [[Danmark|danske]] betegnelsen er «bygningsfredning», og den første danske «bygningsfredningslov» trådte i kraft 12. mars 1918. Det er den strengeste beskyttelse innenfor bevaring i Danmark. Det er Slots- og Kulturstyrelsen<ref>[http://www.kulturstyrelsen.dk/ Kulturarvsstyrelsen], offisiell nettside</ref> som freder bygninger. Det skjer når det besluttes at en bygning har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi av nasjonal betydning. Som regel må en bygning være minst femti år gammel, og fredningen kan også oppheves hvis det ikke lenger finnes grunn for fredning. 1. juli 1966 trådte en ny dansk bygningsfredningslov i kraft som hadde to klasser, A- og B-klassifikasjoner. Samtidig ble Statens Bygningsfredningsfond opprettet for å redde fredede bygninger som var under forfall. Dette fondet ble nedlagt i 1997 da en ny fredningslov for bygninger trådte i kraft 1. desember samme år. I 2001 gikk ansvaret fra Miljøministeriet til Kulturministeriet hvor en nyopprettet Kulturarvsstyrelse hadde administrasjonsansvaret. Ansvaret med fredede bygninger har økt med 1 156 i [[1918]], rundt 2 500 i [[1966]], og fra [[1997]] var det en markant økning på rundt 9 200 bygninger, og rundt 0 700 i [[2007]].<ref>[https://www.kulturarv.dk/fbb/index.htm «Fredede bygninger i Danmark»], oversikt fra Kulturarvsstyrelsen</ref>

=== Sverige ===
[[Fil:Byggnadsminne.jpg|thumb|upright|Svensk skilt for «byggnadsminne»]]
Den [[Sverige|svenske]] betegnelse for kulturminne er «byggnadsminne» hvor verdifulle bygninger, miljøer og hageanlegg i Sverige kan utpekes som kulturminne i henhold til den svenske kulturminneloven. Det er den sterkeste form for beskyttelse som finnes i svensk lovgivning. For å presisere beskyttelsen formuleres og nedfelles en liste over bevaringsverdige verdier for hver enkelt bygning. Det finnes over 2 000 bygninger og miljøer som er oppført i Riksantikvarieämbetets bygningsregister.<ref>[http://www.raa.se/ Riksantikvarieämbetet], offisiell nettside</ref> Svensk praksis for bevaring har også en rekke andre virkemidler i tillegg til frede bygninger.

== Se også ==
* [[Kulturmiljø]]
* [[Verdensarven]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html Lovdata – Lov om kulturminner]
* [http://www.lovdata.no/for/sf/sf-19780609-050.html Sentrale forskrifter fra Lovdata – hjemmelsregister]
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/ Miljøstatus i Norge: Kulturminner] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/ |date=20130811003610 }}
* [http://www.miljostatus.no/arkeologiske-kulturminner/ Miljøstatus i Norge: Arkeologiske kulturminner]
* [http://www.kulturminnesok.no/ Kulturminnesøk]
* [http://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/kulturminner_i_pressomrader.php/images%3fq=byantikvaren&start=162&ndsp=18&svnum=10&um=1&hl=en&client=safari&rls=nb-no&sa=N Kulturminner i pressområder]
* [http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=111837 Riksantikvarens ordforklaringer]
* [http://www.kulturminnefondet.no/ Norsk kulturminnefond]

{{bygningsvern}}
{{Portal|arkeologi|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Kunsthistorie]]
[[Kategori:Arkitektur]]
[[Kategori:Bygningsvern]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Kulturminner| ]]