Redigerer Kulturlandskap


[[Fil:Den Trondhjemske postvei.JPG|thumb|350px|Historisk vei gjennom beitelandskap med urban bebyggelse i bakgrunnen. Vestnorsk kulturlandskap ved Bergen. {{byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:1960 Urdviki Geiter.jpg|thumb|Beitende husdyr bidrar til et åpent  kulturlandskap. {{byline|Frode Inge Helland}} ]]
[[Fil:Cambrésis openfield.JPG|thumb|Jordbrukslandskap i Frankrike.]]
[[Fil:Terrace field yunnan china denoised.jpg|thumb|Terrassert jordbrukslandskap for [[ris]]dyrking i [[Yunnan]] i Kina  {{byline|Jialiang Gao}}]]
[[Fil:Eggum Vestvågøy.jpg|thumb|Kystjordbruk på [[Vestvågøy]] i Lofoten.]]
'''Kulturlandskap''' er [[landskap]] som i større eller mindre grad er påvirka av mennesker. Det upåvirkede [[naturlandskap]]et er kulturlandskapets motsetning. 

Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra [[jegere og samlere|jeger- og samlerkulturers]] lite kulturpåvirka områder, via [[beitelandskap]] og [[jordbrukslandskap]] til [[by]]landskaper som nesten i sin helhet er menneskeverk. Områder som er helt upåvirka av menneskelig aktivitet finnes knapt på jorda i dag.<ref name="Jones3">{{Kilde bok|tittel=Kulturlandskapets utvikling i Norge|etternavn=Jones|fornavn=Michael|utgiver=|år=1999|isbn=|utgivelsessted=|side=3|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det er vanlig å bruke betegnelsen ''naturlandskap'' om områder der naturlige [[økosystem]]er dominerer, og kulturlandskap om områder der økosystemene er vesentlig endret og menneskelige innslag er godt synlige. Men selv ikke i de mest urbane landskap kan en se helt bort fra naturelementene.<ref name="Jones3" />

== Landskap i endring ==
Landskapet er ikke stabilt. Landskapet vi kan observere er stadier i en prosess, og dette gjelder naturlandskapet så vel som kulturlandskapet. Samspillet mellom økologiske og samfunnsmessige faktorer er kompliserte, og landskapet er et visuelt uttrykk for dette. Årsakssammenhengene er kompliserte.<ref name="Jones4">{{Kilde bok|tittel=Kulturlandskapets utvikling i Norge|etternavn=Jones|fornavn=Michael|utgiver=|år=1999|isbn=|utgivelsessted=|side=4|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Erosjon]], avleiring, [[landheving]], vegetasjonssuksesjon og [[klimaendringer]] er naturgeografiske prosesser som kan føre til vesentlige endringer i ressurser og ressurstilgang i kulturlandskapet. Menneskelige inngrep kan være utpining av jorda og overbeskatning av ressursene. 
<ref name="Jones4" />

==Landskap basert på menneskelig virksomhet==
Kulturlandskap er ikke økologisk stabile. I jordbrukslandskapet opprettholdes f.eks. en kunstig [[økologi]]sk balanse gjennom [[skogbruk|hogst]], [[svedjebruk|sviing]], [[beite|beiting]], [[drenering]], [[jordbearbeiding]], [[såing]] og ugrasbekjempelse.

==Ulike aspekter på landskapet==
Kulturlandskapet kan betraktes fra flere innfallsvinkler. Ved en ''visuell tilnærming'' beskriver en det landskapsbildet en ser med øynene eller kan studere ut fra kart og bilder. En ''funksjonell tilnærming'' betrakter menneskenes utnyttelse av områdets naturressurser. I en ''strukturell tilnærming'' vil en se på landskapet som et uttrykk for beboernes tilpasning til økonomisk-politiske maktstrukturer i samfunnet.
Grunnleggende samfunnsendringer, for eksempel fra fødal samfunnsstruktur til kapitalisme, gjenspeiles i landskapet. I en ''humanistisk tilnærming'' er man opptatt av ulike måter mennesker identifiserer seg med landskapet til ulike tider. Dette kommer til uttrykk i kunst, litteratur og i aktiviteter. 
<ref name="Jones4" />

==Strukturer fra ulike tidsperioder==
Kulturlandskapet må betraktes fra en historisk synsvinkel. Det kulturlandskapet vi opplever i dag er i de fleste tilfeller lag på lag med rester av kulturlandskap fra ulike tidsperioder, med ulike driftsformer og ikke minst [[samferdsel]]ssystemer. Dagens mennesker har stadig mindre erfaring og kunnskap som gjør dem i stand til å tolke sporene etter tidligere tiders førindustrielle bruk av landskapet. Ofte må man hente inn eksperthjelp som [[arkeologi|arkeologer]] og [[kulturhistorie|kulturhistorikere]] (etnologer) for å tolke spor etter tidligere tiders kulturlandskap.

Legger en vekt på de ulike måtene folk identifiserer seg med landskapet på, slik det kommer til uttrykk i muntlige beretninger, i litteraturen og kunsten, kan en si at en har en ''humanistisk tilnærming'' til landskapet.

== Ulike definisjoner av kulturlandskap ==
Definisjoner av kulturlandskap kan grupperes i tre hovedgrupper (etter Jones 1991):

=== Det menneskeformede landskap ===
I henhold til Bruun (1996) er kulturlandskapet det menneskeformede landskapet
* [[Høstingslandskapet]], ekstensivt drevet med uttak av naturens produksjon gjennom [[beiting]], [[Slåttonn|slått]], [[hogst]] m.v.
* [[Dyrkingslandskapet]], omformet gjennom [[landbruk]].
* [[Bebyggelseslandskapet]], mosaikk av [[byggefelt]], [[jordbruk]], rester av høstingslandskap og naturarealer.
* [[By- og industrilandskapet]], urbane miljø dominert av bebyggelse og teknologi.

=== De truede elementene ===
Kulturlandskap kan også defineres som verdifulle trekk eller elementer som er truet i det menneskeskapte landskapet. 

Brukes ofte om det gamle [[jordbrukslandskap]]et som særegent i forhold til [[bylandskap|urbane miljø]], som inneholder av verdifulle [[kulturminne]]r og [[kulturarv]], inneholder av verdifulle [[kulturbetingede biotoper]] (leveområder) med stort økologisk artsmangfold og /eller estetisk høyverdig i forhold til "moderne" ensidige drevne produksjonsflater, bygninger i [[standardisert byggestil]] etc.

=== Elementer av betydning ===
Kulturlandskap kan også defineres som elementer i landskapet som har betydning for en gruppe mennesker i en bestemt kultur eller [[sosioøkonomi]]sk sammenheng. 

Begrepet brukes om "en måte å se på", avhengig av individuelle erfaringer og sosialt betingete forventninger. Landskapet utgjør et sett av symboler, som uttrykker menneskets [[verdigrunnlag]], og folks mentale forestillinger om landskapet er sentralt.

==Se også== 
*[[Villmark]]
*[[Norges kulturlandskap]]
*[[Jordbrukets kulturlandskap]]
*[[Slåttonn]]
*[[Landbruk]]
*[[Vegetasjonskart]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder == 
* [[Arne Lie Christensen]]: Etnologiens kulturlandskap [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021304089?page=59| NB]
* [[Michael Jones (professor)|Jones, Michael]] (1999): ''Kulturlandskapets utvikling i Norge''. (Trondheim)
* Framstad, Erik og Ingunn Lid (1999): ''Jordbrukets Kulturlandskap, Forvaltning av miljøverdier.''  Universitetsforlaget.
* Fremstad, Eli og [[Asbjørn Moen]] (red.)&nbsp;(2001): ''Truede vegetasjonstyper i Norge.''&nbsp; NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.
bot. Ser. 2001-4: 1-231. (Trondheim)&nbsp;[https://web.archive.org/web/20160304192921/http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2%3A123428/FULLTEXT01]
* Norderhaug, Ann et. al. (red.)&nbsp;(1999): ''Skjøtselboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker.'' Landbruksforlaget.&nbsp;[http://www.dirnat.no/content/1916/]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.nb.no/items/34bebb64b8fc4809711c6d4ba6be1d4c?page=19&searchText=Lind%C3%A5sprosjektet%20rapport  Historisk geografi. GEO 203 NTNU]
* [http://miljolare.no/tema/naturomrader/artikler/kulturlandskapet.php Miljolare.no: Kulturlandskapet]
* [http://www.miljostatus.no/Kulturlandskap/ Miljøstatus i Norge: Kulturlandskap]
* [http://www.miljostatus.no/kart/?ma=9A1D0 Miljøstatus i Norge: Kart over kulturlandskap]
* [http://www.miljostatus.no/kystlynghei Miljøstatus i Norge: Kystlynghei]
* [http://www.miljostatus.no/Slattemark/ Miljøstatus i Norge: Slåttemark]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Landskap]]
[[Kategori:Miljø og samfunn]]
[[Kategori:Kulturminner]]