Redigerer Kultur

{{andre betydninger}}
<onlyinclude>'''Kultur'''{{efn|[[latin]]: ''colere'' eller ''cultura'', «dyrke», «bearbeide» eller «kultivere»}} er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger.

Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i [[samfunn]]et, til forskjell fra for eksempel [[natur]]. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om [[vitenskap]], opplysning, [[kunst]], [[litteratur]] eller [[religion]]. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og [[normer]] som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon.<noinclude><ref>{{kilde www |url=http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=kultur&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j |tittel=Ordboksoppslag på «kultur» |verk=Bokmålsordboka |utgiver=Språkrådet|besøksdato=11. mai 2008}}</ref></noinclude> Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk.<noinclude><ref>{{kilde www |url=http://ordnett.no/ordbok.html?search=kultur&search_type=&publications=23 |tittel=Orbokoppslag på «kultur» |verk=Ordnett.no |utgiver=Kunnskapsforlaget |besøksdato=11. mai 2008}}</ref></noinclude></onlyinclude>

== Definisjoner ==
Det er nå vanlig å definere kultur som omfatter menneskenes åndelige og materielle aktiviteter og utvikling på tre forskjellige måter:<ref>Per Mangset: ''Kulturliv og forvaltning'' (s. 17), Universitetsforlaget AS 1992, ISBN 82-00-21577-6</ref>

=== 1. Det kvalitative, verdiorienterte eller [[humanistisk]]e kulturbegrepet ===
Det forutsetter at det fins en kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturbegrepet gjennomgått en endring fra en konkret betydning knyttet til vekst i [[natur]]en i overført betydning til å betegne ''det alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet''

=== 2. Det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep ===
[[Ide]]er, normer og verdier i ulike [[samfunn]] må forstås på disse samfunnenes egne premisser, ikke ut ifra noen utenforstående kvalitativ målestokk. En idealistisk [[samfunnsvitenskap]]elig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen: ''Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon''. ''Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig'' er antropolog og statsviter,<ref>{{Kilde www|url=https://www.utdanningsnytt.no/laererens-definisjonsmakt-i-et-flerkulturelt-perspektiv/162550|tittel=Lærerens definisjonsmakt i et flerkulturelt perspektiv|besøksdato=2022-11-22|dato=2004-12-20|språk=nb-no|verk=www.utdanningsnytt.no}}</ref> [[Thomas Hylland Eriksen]] sin tolkning av begrepet "kultur".

En [[materialistisk]] kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen: ''Med kultur forstår vi dels de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, idéer, kunnskaper, normer mm som de erverver seg gjennom læring og tilpassing''.

=== 3. Det utvidete eller kulturpolitiske kulturbegrepet ===
Det nye kulturpolitiske kulturbegrepet eller [[det utvidede kulturbegrep]] har blant annet sin bakgrunn i en samfunnsvitenskapelig basert erkjennelse av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen til en sosial elite.

Men etter hvert slo det synet igjennom at en moderne, demokratisk kulturpolitikk burde favne videre. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest ''som det leves''. Dette kan forstås som «kultursektoren», eller ''kultur som sosialt og institusjonelt felt og økonomisk sektor''.

== Forskjellige betydninger ==
Begrepet kultur er omfattende og brukes med forskjellig meningsinnhold og i mange sammenhenger, ofte i sammensatte [[ord]]. Det er derfor en rekke måter å tolke ordet på. For eksempel fant forskere i [[1952]] 164 forskjellige definisjoner av kultur brukt i [[engelsk]] [[litteratur]]. Disse tolkningene er avledet av de tre vanlige måtene å definere ordet.

* Kultur kan bety å [[jordbruk|dyrke jord]], [[skogbruk|skog]], [[plante]]r, [[havbruk|hav]] og annet. (1)
* Kultur brukes også om [[avl]]sarbeid, for eksempel oppdrett av [[fisk]] eller å reindyrke [[bakterie]]r og andre [[organisme]]r.(1)
* Kultur kan mer spesielt omfatte et spesielt samfunns utviklingstrinn.(1)
* Kultur brukes dessuten som en samlebetegnelse på et enkeltmenneskes eller et [[samfunn]]s materielle og [[ånd]]elige utvikling, både [[idé|tankeinnholdet]], foredlingsprosessen og selve resultatet. (2)
* Kultur kan også være noe en gruppe mennesker har felles til forskjell fra andre grupper.(2)
* Kultur kan i tillegg bety [[dannelse]] og fine manerer.(2)
* Kultur er også mye brukt i sammenheng med kunst og musikk. Kunstutstillinger og konserter sees på som kultur, i og med at dette også er svært forskjellig fra land til land. (3)

== Kulturbegrepets historie ==
Kulturbegrepet er gammelt og svært sammensatt. Ordet har sin egen [[kulturhistorie]].

De første spor av menneskelig kulturell aktivitet er funnet som rester av [[rituale|rituelle]] handlinger ved den såkalte Pytonslangesteinen i [[Botswana]] i [[Afrika]] og er datert til for {{formatnum:70000}} år siden.

Den første definisjonen skriver seg primært fra [[Romerriket|romersk]] [[humanisme]]. Æren for å ha forandret betydningen av ''cultura'' fra den faktiske dyrkningen av jorda til dyrkningen av menneskets indre vekst tilfaller oftest [[retorikk|retorikeren]] [[Marcus Tullius Cicero]] som brukte uttrykket ''Cultura Animi'', det vil si «dyrkingen av sjelen». [[Romerne]] hadde samtidig utviklet et kulturbegrep knyttet til dyrking av [[gud]]ene – et ord vi i dag kjenner som [[kultus]]. Bakgrunnen for Ciceros definisjon er å finne i det [[gresk språk|greske]] ordet ''paideia'', som har et vidt spekter av betydninger fra allmenn [[dannelse]] til [[barneoppdragelse]]. Dette ordet finner en ofte hos [[filosof]]en [[Platon]].

Da [[renessansen]] kom, tok [[Humanisme|humanistene]] fatt i dette tankegodset og utviklet det videre. Det ble satt et skille mellom kultur og [[natur]]. [[Rousseau]] definerte kultur som «utviklet natur». Her tok man utgangspunkt i sammenligningen mellom menneskesjelen og en hage som måtte pleies og dyrkes. Kulturbegrepet hang nøye sammen med oppdragelsen, og [[pedagogikk|pedagogen]] [[Comenius]] sammenlignet [[lærer]]ens rolle med [[gartner]]ens. Dette har siden blant annet kommet til uttrykk i begreper som «Kindergarten» eller [[barnehage]].

[[Johann Gottfried von Herder]] definerte kulturen noe annerledes. Han framsatte at alle [[nasjon]]er (altså [[folkegrupp]]er) besatt hver sin kultur, eller sitt kulturelle uttrykk. Han ble dermed opphavet til begrepet «folkekultur», som skulle komme til å stå sentralt i [[nasjonalromantikken]]. Herder fastslo at ettersom alle folkeslag/nasjoner besitter hver sin kultur, har de også rett til å holde disse i hevd. Denne tanken ble viktig også i utformingen av tanken om [[nasjonalstat]]en på [[1700-tallet]].

Det kulturbegrepet vi kjenner har nådd oss fra [[Tyskland]] og romantikken der. I [[Frankrike]] snakket man primært om [[sivilisasjon]], ikke om kultur. I Norge står også begrepet [[dannelse]] sentralt i denne sammenhengen. [[Victor Hugo]] skriver riktignok «Kultiver hodet på mannen, så slipper du å hogge det av».

=== I dag ===
I dag snakkes det også om «helkultur» og «delkulturer». Etter Herders modell er det ikke bare folkegrupper, men også de ulike samfunnslagene og undergruppene, som besitter delkulturer. Her finnes følgende definisjoner av bindestrekskulturer: Arbeiderkultur, bygdekultur, [[drikkekultur]], [[barnekultur]], folkekultur, idrettskultur, [[finkultur]] og så videre.

I dagens samfunn er kultur blitt forbruksvare, og det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å snakke om «kulturproduksjon». På samme vis kan en skille mellom «å ha kultur» eller «å være kultur».

== Se også ==
* [[Kunst]] – [[underholdning]] – [[populærkultur]]
* [[Kulturrelativisme]]
* [[Sivilisasjon]]
* [[Motkultur]] og [[subkultur]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Berggreen, Brit, ''Da Kulturen kom til Norge'', Oslo 1989 {{ISBN|82-03-16153-7}}
* Geertz, Clifford, ''The Interpretation of Cultures'', London 1973 {{ISBN|0-00-686260-8}}
* Klausen, Arne Martin, ''Kultur, mønster og kaos'', Oslo 1992 {{ISBN|82-05-20744-5}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL|kultur}}

=== Norsk ===
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kultur&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge Oppslagordet «kultur»] i ''[[Bokmålsordboka]]''
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/kultur.pdf Kultur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

=== Engelskspråklige nettsteder ===
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.wsu.edu/gened/learn-modules/top_culture/culture-index.html Hva er kultur?]

{{Portal|Kultur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]