Redigerer Kulisteinen

{{koord|63.2965|8.0878|vis=tittel}}
[[Fil:kulisteinen.jpg|thumb|Kopi av Kulisteinen på funnstedet. {{byline|Kjell Jøran Hansen, 2010}}]]
{{dokumentarv}}
'''Kulistein,''' katalogisert som [[rundata|N 449]] i [[Samnordisk runetekstdatabase]], er en runestein med en [[Kristendom|kristen]] [[Runer|runeinskripsjon]] fra øya [[Kuli (øy)|Kuli]] i [[Smøla kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]] fylke. Steinen har det eldste skriftlige belegget for navnet «Norge» i Norge, og kan derfor kalles «Norges dåpsattest». 

Kulisteinen er en del av [[Norges dokumentarv]]. 

Teksten inneholder (i oversettelse) uttrykket «Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge», dette er eldste kjente forekomst av ordet «kristendom» (''kristintumr'') i Norge.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Birkeli, Fridtjov  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge | isbn = 8254306923 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Verbum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503037 | side = }}</ref>

== Funnsted ==

I over 900 år sto steinen på Kuløy, men i [[1913]] ble den flyttet til [[Vitenskapsmuseet i Trondheim]]. En kopi av originalsteinen står nå på Kuløy.<ref name=":0" />  Øya Kuli ligger mellom [[Smøla]] og [[Edøy]]a  på østsiden av [[skipsleia langs norskekysten]] der den deler seg inn mot [[trondheimsleia]] til [[Nidaros|Trondheim]].

Sogneprest Holck nevnte steinen i 1810 i en rapport til oldsakskommisjonen. Holck nevnt da korset som var risset inn. Presten Grøn Bull i Kvernes nevnte i sin rapport fra samme år runeinnskriften. Bendixen besøkte stedet i 1870 og undersøkte steinen som da ble brukt i en låvemur. Bendixen kunne ikke se runeteksten.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Smøla bygdebok | utgivelsessted = [Smøla] | forlag = Kulturstyret, [Smøla kommune] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708302 | side = }}</ref>

== Steinen == 
Steinen er nær rektangulær, om lag 190 centimeter høy, 13 cm tykk og 23 cm bred. Steinmaterialet er [[gneis]]. Det er risset inn to linjer på steinen. Den øverste A, er 112 cm lang og den nederste B, er 111  cm lang <ref name="DHN"/>. På den ene bredsiden er det risset inn et kors, på den ene smalsiden er det to rekker med runetekst. Den sto opprinnelig på et sted rikt på fornminner med gravminner fra yngre og eldre jernalder (500 f.Kr. til 1000 e.Kr.). Den øvre delen av steinen er slått av slik at deler av teksten mangler.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Middelalderen i Trøndelag | isbn = 8290348231 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Trøndelag folkemuseum, Sverresborg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050948110 | side = }}</ref>

==Inskripsjonen==
Presten Grøn Bull i Kvernes nevnte runeteksten i 1810. Liestøl studerte steinen i 1956 og klarte å lese deler av runeteksten i vanlig dagslys.<ref name=":1" />

Steinen har et [[kors]] på den brede siden, noe som indikerer at den har vært en kristen markeringsstein. Den ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. I [[1956]] gjenoppdaget [[Aslak Liestøl]] runeinskriften langs den smale kanten. Den ble av ham tolket som:<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/museum/kulisteinen|tittel=Vitenskapsmuseet: Kulisteinen|besøksdato=2017-02-22|fornavn=Christian|etternavn=Fossen|språk=nb|verk=www.ntnu.no}}</ref>

:''Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv...''
:''Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge...''

Den siste setningen er omtolket av [[Jan Ragnar Hagland]]<ref>Sigurðsson, 2003, side 97.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Innskrifter og datering =: Dating inscriptions | isbn = 8251913225 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080208029 | side = }}</ref> til: 
: «Tolv vintrar hadde kristendommen betra (ting) (um rett) i Noreg». 
Den språklige formen tyder på at personen som risset steinen ikke var fra Norge, språklige særtrekk tyder på at personen var fra de britiske øyer.<ref name=":0" />

== Datering ==
Liestøl knyttet ikke de tolv vintrene til [[slaget på Stiklestad]] i 1030, men hendelser i [[Olav Tryggvason]]<nowiki/>s regjeringstid. Særlig Dragseidtinget i 996-997, der folket i Sogn, Sunnfjord, Sunnmør og Romsdal aksepterte kristendommen. [[Halvdan Koht]] knyttet navnet Ulv til Ulv Raude i Olavs tjeneste.<ref name=":0" /> 

Kulisteinen har vært datert til [[1034]] ettersom man har ment at opprinnelig plassering var tilstøtende til en gangbro i myra nord for steinen, som ble utgravd i [[1984]]. Denne ble datert ved hjelp av [[dendrokronologi]] (''treringdatering eller årringdatering''). Dersom steinen ble reist i 1034 viser den til hendelser omkring 1022, noe som kan støtte Nils Hallans hypotese om steinen henviser til Mostratinget i 1024.<ref name=":0" />  Nasjonallaboratoriene for datering har senere gjennomgått kalibreringen av dateringer gjort på åttitallet, og setter nå dateringen av treverket til 1003. Det svekker antagelsen om at steinen og gangbroen kan ha vært samtidig.{{tr}} 

[[Fridtjov Birkeli]]<ref>Birkeli, 1995, side 48</ref><ref name=":0" /> mente at Kulisteinen kunne være fra 900-tallet og knyttet dette til kongenes kristningsforsøk på den tiden.<ref name=":0" /> Han viser til [[Aslak Liestøl]] som har datert den til begynnelsen av 1000-tallet, men som senere uttalte at det ikke er noe i veien for at den kunne være fra 900-tallet.{{tr}} Nils Hallan knyttet steinens tekst til [[Mostratinget]] i 1024. Hallan legger vekt på at teksten sier «i Norge» noe han mener må knyttes til hendelser av rikspolitisk betydning og ikke lokale tingmøter som Dragseidtinget.<ref name=":0" />

Forskerne har fremsatt tre hypoteser til dateringen og grunnen til at steinen er blitt reist:
* Den knyttes til kristningsforsøket til [[Håkon den gode]] til rundt [[950]]-[[955]], og steinen ble reist senere i forbindelse med dette.
* Den knyttes til kristningsforsøket til [[Olav Tryggvason]] og til tinget på [[Drageidet]] på Sunnmøre i [[996]] eller [[997]]. I henhold til [[Snorre Sturlason]] skal folket på tinget ha akseptert kristendommen, og dette er første gang Snorre bevitner at en del av Norge ble kristnet. I så fall er det mulig at Kulisteinen ble reist en gang mellom [[1005]]–[[1010]].
* Den knyttes til kristningsforsøket til Olav Haraldsson, den senere [[Olav den hellige]], og til tinget på [[Moster]] i [[Sunnhordland]] til en gang på [[1020-tallet]], muligens til [[1024]]. I henhold til Snorre skal hele kristningen av Norge ha blitt «fullført» ved dette tidspunktet. Om det er tilfellet ble Kulisteinen reist på midten av [[1030-tallet]]..

[[Fil:Kulsteinen.JPG|thumb|Kulisteinen i utstillingen i Vitenskapsmuseet i Trondheim. {{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]]

== Teksttolkning ==
På midten av [[1990-tallet]] ble inskripsjonen underlagt laserskanning og [[mikrokartografi]] i håp om å få en mer sikker lesning og tolkning. Det ble da antydet at ordet som tidligere hadde vært tolket som «vært» faktisk burde ha blitt lest i [[norrønt]] som «um rétt», og det ga en annen tolkning ved i betydningen at kristendommen hadde vært i henhold til «å sørge for lov og rett» for «tolv år». Det er dog visse [[runologi]]ske og [[filologi]]ske problemer i samband med også den nye tolkninga.<ref name="Spurkland">Spurkland, Terje (2005): ''Norwegian Runes and Runic Inscriptions'', Boydell Press</ref>

På bakgrunn av [[Lingvistikk|lingvistiske]] kriterier, først og fremst grafiske, kan det virke som om runeinnskriften er fra tidlig 1000-tall, noe som sannsynliggjør at steinen ble risset og reist tidlig på 1000-tallet, kanskje faktisk rett etter at Olav Tryggvason døde i år [[1000]] i [[slaget ved Svolder]]. Grafeminventaret, det vil si hvilke runetegn som brukes, er forenlig med øvrige innskrifter fra den perioden vi i dag kaller vikingtida i Norge. Videre, dersom teksten om at "tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge" viser til kristenrettsvedtaket ved Mosterting, tidfester dette også Mosterting til år 1024.<ref name="Spurkland"/>

Innskriften på Kulisteinen er det eldste skriftlige belegget fra Norge for ordet ''Norge''.<ref>Sørheim, Helge (1996): Runeinnskrifter fra Møre og Romsdal. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.</ref>

Ordet «kristindómr» kom til Norge gjennom kontakt med kristne anglesaksere på De britiske øyer.<ref>Sørheim, Helge (1996): Runeinnskrifter fra Møre og Romsdal. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.</ref> Det er trolig at en vesentlig del av Kulisteinens funksjon var å spre informasjon om kristendommen, i og med at den stammer fra tida rundt kulturskiftet (religionsskiftet) på 1000-tallet; enkelte vil kalle en slik informasjonsspredning propaganda, men slike påstander vil alltid bero på mer eller mindre subjektive ståsteder og meninger. Massepropaganda i en moderne forstand var ikke mulig å gjennomføre på 1000-tallet.

==Runetegnene==
'''Runeteksten med latinske bokstaver''':<br />
:''þurir : auk : hal(u)arþr : rai(s)(t)(u) * stain : þins(i) * aft u(l)f(l)iu(t) ... ¶ tualf * uintr * ha(f)(þ)i : (k)r(i)(s)(t)(i)(n)*(t)umr : (u)iri(t) * (i) n(u)riki ...''<ref name="Rundata">[http://www.nordiska.uu.se/forskn/samnord.htm Project Samnordisk Runtextdatabas Svensk] - Rundata for N 449.</ref>

'''Runeteksten på [[gammalnorsk]]:'''<br />
:''Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) ... Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi ...''<ref name="Rundata"/>

== Se også ==

* Se også [[Kristningen av Norge]].
* [https://sketchfab.com/models/a6ad435f5a494bee88ea5d781f31f4f9 Sketchfab.com: NTNU Vitenskapsmuseet Kulisteinen i 3D]

== Referanser ==

<references>

<ref name="DHN">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Det hendte på Nordmøre | utgivelsessted = Trondheim | forlag = E. Skjølberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110601037 | side = }}</ref>   

</references>

== Litteratur ==
* Birkeli, Fridtjov (1960): «Den eldste norske kristendomshistorie og Kulisteinen». ''Tidsskrift for teologi og kirke'', side [209]-217. 
* Nils Hallan (1966): «Kulisteinen og kristenrettsvedtaket på Mostertinget», Du mitt Nordmøre, side 21–28.
* Birkeli, Fridtjov (1995): ''Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge'', Verbum forlag
* Hagland Jan Ragnar (1998): «Innskrifta på Kulisteinen. Ei nylesing ved hjelp av Jan O. H. Swantessons mikrokarteringsteknologi. Innskrifter og datering», Dating Inscriptions = Senter for middelalderstudier Skrifter nr. 8. Tapir forlag, side 129-140.
* Knirk, J. E. (2001): «Kuli» i: Hoops, Johannes: [http://books.google.com/books?id=-Uo6OAap41gC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Reallexikon der Germanischen Altertumskunde''] '''17'''. Berlin: Walter de Gruyter. side 412–414. ISBN 3-11-016907-X.
* Sigurðsson Jón Viðar (2003): ''Kristninga i Norden 750-1200'', Oslo, Samlaget.
* Kulisteinen. Grensemerke i tid og rom. Utgitt av Nordmøre Museum. Kristiansund 2021.

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|24803}}
* [https://web.archive.org/web/20051121201435/http://kulturnett.no/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T11017805 Kulturnett.no: Kulisteinen- Arkeologisk minne / fornminne]
* [https://web.archive.org/web/20070219223752/http://moreogromsdal.kulturnett.no/kulturnett/content/view/full/315 Møre og Romsdal - kulturnett: Kulisteinen på Smøla], med bilder
*[https://www.ntnu.no/museum/kulisteinen NTNU Vitenskapsmuseet: Kulisteinen - Norges dåpsattest]
* [https://sketchfab.com/models/a6ad435f5a494bee88ea5d781f31f4f9 Sketchfab.com: NTNU Vitenskapsmuseet Kulisteinen i 3D]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Kulturminner i Smøla]]
[[Kategori:Runesteiner i Norge]]
[[Kategori:Norges dokumentarv]]