Redigerer Kulangsu International Settlement

[[File:Photo of Gulangyu International Settlement and Amoy (Xiamen).jpg|thumb|Kulangsu International Settlement, med hoveddelen av [[Amoy|Amoy/Xiamen]] i bakgrunnen.]]
[[File:View of Urban Area of Amoy from Mount Riguangyan.jpg|thumb|]]
[[File:Amoy & Kolang-soo.jpg|left|thumb|]]
[[File:Gulangyu.jpg|thumb|]]
[[File:Kulangsu International Settlement.png|thumb|Kulangsu International Settlement]]
[[File:Catholic Church, Kulangsu, 2019-09-26 18.jpg|thumb|left|Den katolske kirken på Gulangsu]]
[[File:Tcitp d830 kulangsu municipal police in amoy.jpg|thumb|Politistyrken med indiske [[sikh]]er.]]
[[Fil:Gulangyu church.JPG|thumb|Kirke på Gulangyu]]
'''Kulangsu International Settlement''' (Kulangsu internasjonale bosetning; [[kinesisk]]: 鼓浪嶼公共租界; [[pinyin]]: ''Gǔlàngyǔ Gōnggòng Zūjiè''; [[Pe̍h-ōe-jī]]: ''Kó͘-lōng-sū Kong-kiōng Cho͘'' var en internasjonal bosetning i [[Kina]] (den andre var [[Den internasjonale bosetning i Shanghai]]). Den bestod fra 1902 til formell avslutning i 1943. 

Den omfattet øya '''Kulangsu''' ([[Gulangyu]]) tett på [[Xiamen]] (Amoy) [[provinsen Fujian]]. Under [[opiumskrigene]] okkuperte den britiske hær øya Gulangyu i fire år, og trakk seg ikke tilbake før i 1845. Etter 1843 ble Xiamen åpnet som en [[traktathavn]] i samsvar med den kinesisk-britiske [[Nanjing-traktaten]]. 

Storbritannia kjøpte også en strandstrekning på kysten av Xiamens hovedøy for å bygge en britisk konsesjon der, men den tapte med tiden sitt europeiske preg.  Gulangyu klarte dog å beholde sitt opprinnelige europeiske preg. Over tid etablerte flere nasjoner konsulater etter hvert som bosetningen hadde økonomisk vekst og fremgang.

Hele øya ble i 2017 lagt til på  [[UNESCOs verdensarvliste]].
==Historie==
Etter at [[japan]]erne i 1895 tok kontroll over [[Taiwan]] og gjorde øya til japansk territorium, begynte lokale Xiamen-myndigheter, for å hindre japanerne i å sikte videre mot Gulangyu, å lansere ideer om å søke «internasjonal beskyttelse» og bad europeiske makter om å «beskytte Xiamen».<ref>{{cite book|last=Zhenshi|first=Zhang|script-title=zh:公共租界时期的鼓浪屿 |trans-title=Gulangyu during the International Settlement period |page=20}}</ref> 

Philip Pitcher bemerket forutseende at det var en utbredt følelse av at «Japan hadde kastet blikket på Amoy (Xiamen), og at hvis en god mulighet bød seg ... ville japanerne rykke inn og ta kontroll.»<ref name=":0">{{cite web|title=Gulangyu: The Story of China's Other International Settlement|url=https://www.historic-shanghai.com/gulangyu-the-story-of-chinas-other-international-settlement/ |website=Historic Shanghai}}</ref> Brenningen av et japansk buddhisttempel på Gulangyu, ''Higashi-honganji'' (东本愿寺), kombinert med «Japan-frykten» på 1900-tallet førte til at [[Beijing]] fikk den ide at det ville være fordelaktig for Kina å se etablert en internasjonal bosetting på Gulangyu.<ref name=":0"/>

Den 10. januar 1902 signerte konsulene for [[Storbritannia]], [[USA]], [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[Italia]], [[Spania]], [[Danmark]], [[Nederland]], [[Sverige-Norge]], [[Japan]] og bemyndigede fra ytterligere åtte land ''Gulangyu Delimitation Charter'' i det japanske konsulat på Gulangyu. Deretter, i januar 1903, ble ''Gulangyu International Settlement Municipal Council'' opprettet.<ref>{{cite web|date=2007|script-title=zh:清三 [Qingsan]|url=http://www.laozihao.cn/shownews.asp?newsid=469|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20071008190435/http://www.laozihao.cn/shownews.asp?newsid=469 |archive-date=2007-10-08 |script-website=zh:厦门老字号}}</ref> På dette tidspunkt hadde nesten alle underskrivende nasjoner bygget konsulater på øya. 

Dermed hadde Xiamen/Amoy to utenlandske konsesjoner: den britiske konsesjonen i Xiamen, det mindre og helt kommersielle området, og Gulangyu, den rikere og større konsesjonen. Siden det allerede var en betydelig utenlandsk befolkning på Gulangyu før dannelsen av den internasjonale bosetningen, var de fleste av de utenlandske konstruksjonene fullført da.

I 1938, etter at japanerne angrep og okkuperte Xiamen, ble Gulangyu-øya en «fredsoase» i det et stort antall kinesiske flyktninger flyttet til Gulangyu for å unngå invasjonens konsekvenser. I utbruddet av andre verdenskrig ble japanske tropper stasjonert nær Gulangyu-øya.

Til slutt ble Gulangyu internasjonale bosetning tatt tilbake av [[guomindang|nasjonalistene]]. Etter grunnleggelsen av [[Folkerepublikken Kina|Folkerepublikken]] ble Gulangyu gjort til et distrikt i byen Xiamen.

==Livet i bosetningen==
De som har bodd i den tidligere bosetningen har berømmet livet i bosetningen som fredelig og velstående, spesielt ettersom Kinas politiske situasjon ble mer ustabil på 1930-tallet. Faktisk var bomiljøet så forbedret sammenlignet med den falleferdige nabobyen Xiamen at byen ble pålagt å ta etter sanitær- og offentlige sikkerhetsmodeller fra Gulangyu på 1920-tallet. De utenlandske bosettere hadde bygd klubber, fengsler, skoler, teatre og herrskapelige privatboliger.<ref name=":1">{{Cite book|last=Yu|first=Chen|title=Urban Transformation in Semi-Colonial China: Gulangyu International Settlement, 1903-1937|publisher=Tianjin University|year=2005|pages=253}}</ref>

Som en ren boligbygd manglet Gulangyu kommersielle aktiviteter som søsterbosetningen Shanghai. Derfor foretok ikke investorer massiv byplanlegging som ville tæret på bosetningens beskjedne midler, men forbedret den eksisterende infrastrukturen. Dermed eksisterte Gulangyu som en unikt vev mellom det tradisjonelle kinesiske samfunn og den nye bølge av utenlandsk kolonialisme.<ref name=":1"/>

I løpet av denne perioden kom mange misjonærer til Gulangyu, og skolene de etablerte hadde en betydelig innvirkning på moderne kinesisk utdanning. For eksempel: Da den britiske presten ''Wei Yuzhen'' og hans kone ''Wei Aili'' i 1898 flyttet til Gulangyu, grunnla de den første [[barnehage]]n i Kina, ''Huaide Kindergarten'' 怀德幼稚园.<ref>{{cite web|title=Gulangyu-the cradle of China's modern education|url=http://www.amoymagic.com/discovergulangyu5eduzh.htm|website=AmoyMagic}}</ref> Den viktigste misjonsskolen ble ''Anglo-Chinese College'' 英华书院 (senere kjent som ''Sino-Western Academy'' 中西学), et stort campus nær Gulangyus ''Bijia Hill''. Disse misjonær-grunnlagte stedene ble gradvis sammenvevd med den eksisterende tradisjonelle bygningsmassen.<ref name=":1"/>

Det var minimalt med konflikter mellom utenlandske investorer og lokalbefolkningen. Utlendinger foretrakk å leie ut land langs strendene, i åssiden og nær jordbruksland. Eksisterende kinesiske nabolag i lavere høyder ble sjelden forstyrret.<ref name=":1"/>

I tillegg til det offisielle navnet er Gulangyu også kjent over hele Kina som ''Pianoøya'' (鋼琴之島 / 钢琴之岛) fordi den har den høyeste tettheten av pianoer per innbygger i hele Kina. Gulangyu  har også Kinas eneste pianomuseum.

Maleren [[Teng-Hiok Chiu]] (1903-1972), ble født her.

==Parker==
*Haoyueparken (皓月公园 ''Hàoyùe Gongyuan'') ble anlagt for å ære den kinesiske nasjonalhelten [[Zheng Chenggong]]. Han står også i form av en 16 meter høy granittstatue i Haoyueparken.
*Shuzhuangparken (菽庄花园) begybte som privateiendom. Der ble det anlagt i 1913 en klassisk kinesisk hage, rundt den private villaen til en velstående taiwansk forretningsmann og ble omgjort til en offentlig park etter opprettelsen av Folkerepublikken.

==Litteratur==
*{{cite journal | last = Xiaoyue | first = Sikong | title = The Architecture of Fujian: A Fusion of East and West | journal = [[Chinese National Geography]] | volume = 1 | issue = 3 | date = September–oktober 2009 | pages = 82&ndash;101 | url = http://www.cngint.com/NewOnees_id_33.html}}

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Xiamen]]
[[Kategori:Øyer i Kina]]
[[Kategori:Verdensarven i Kina]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Opphør i 1943]]