Redigerer Ktoniske guder

[[Fil:Votivrelief an chthonische Gottheiten Athen Nationalmuseum Griechenland.jpeg|thumb|[[Votivgave|Votivtavle]] for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i [[Tegea]].]]
[[Fil:William Blake 006.jpg|thumb|''Hekate'' av [[William Blake]], 1795]] 
'''Ktoniske guder''' er i [[gresk mytologi]] det som tilhører underjorden (fra [[gresk]] χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk».<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23113957 «Chthonios»] i: Liddell, Henry George; Robert Scott, A Greek–English Lexicon, hos Perseus.</ref> 

I gresk mytologi henviser ''khthon'' til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører ''[[Gaia]]'') eller «land» (som tilhører χώρα, ''khora''). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren [[Aiskhylos]]) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.»<ref> Garland, Robert (1992): [https://books.google.no/books?id=7Ne-bCX_DaUC&pg=PA29&lpg=PA29&dq=Introduction+to+Chthonic+gods&source=bl&ots=nfxSsyDVhy&sig=x4fT2skM4IX-BbqrB2vvUu0tHjc&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjdktbti_7RAhXCA5oKHUI3AhAQ6AEILzAE#v=onepage&q=Introduction%20to%20Chthonic%20gods&f=false ''Introducing New Gods: The Politics of Athenian Religion''], Cornell University Press, s. 29</ref>

== Ktonisk kontra olympisk ==
På norsk har «jordguder» eller «jordiske guder» en ulik betydning. ''Khthonie'' og ''khthonios'' hadde en mer nøyaktig og teknisk betydning i [[antikkens Hellas]] og henspilte framfor alt på offerkulten omkring guden. Mannlige guddommer bar ofte tilnavnet Χθόνιος ''Kthonios'', eksempelvis kunne [[Hades]] bli omtalt som ''Zevs Kthonios'', herskeren av underverden, og den tilsvarende hunkjønnsformen var Χθονία, ''Kthonia'', som med [[Persefone]], Hades’ hustru.<ref> [[Herodot]]os 6, 134, 1; 7, 153, 2.</ref> Tilsvarende tilhørte [[erinyer]]ne, «de mørke» eller «de sinte», kvinnelige ktoniske hevngudinner; de ble tidvis referert til som «helvetes» eller riktigere, «underjordiske gudinner» (χθόνιαι θεαί).<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?term=Erinys «Erinys»] i: Harper, Douglas: ''Online Etymology Dictionary''.</ref> [[Hesiod]] benyttet det kollektive begrepet ''kthonioi'' for [[titaner]]ne.<ref> Hesiod: ''[[Theogonien]]'', 697.</ref>

I den ktoniske kulten ble offerdyret slaktet i en ''bothros'', «grop» eller ''megaron'', «nedsenket kammer». I [[kult]]en omkring [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] ble isteden dyret ofret på en ''bomos'', et «alter». De ktonske gudene hadde dessuten en forkjærlighet for [[svart]]e offer framfor [[hvit]]e og gavene ble ofte brent fullstendig for de ble begravd framfor å bli tilrettelagt og utdelt blant tilbederne.

== Overlappende kult og funksjon ==
[[Fruktbarhetsreligion|Fruktbarhet]] ble assosiert med de ktoniske gudene og gudinnene, men de olympiske gudene var absolutt ikke likegyldige framfor jordens fruktbarhet. Såvel [[Demeter]] som [[Persefone]] overvåket fruktbarheten, men kulten som omga Demeter var olympisk mens Persefones var av ktonisk art. Forskjellen mellom gudene i fjellet og de under jorden fordunkles enda mer da både Demeter og Persefone ble dyrket med en identisk kult, likevel ble Demeter i [[myte]]r og dikt framstilt som «olympisk».

Det fremste symbolet på ktonisk religion var [[Slange (symbol)|slangen]], og representerer generelt et dualistisk uttrykk av det gode og det onde. [[Modergudinne]]n hadde ofte slanger som hennes tjenere, tidvis tvinnet rundt hennes hellige stav som på oldtidens [[Kreta]],<ref>[https://www.oneonta.edu/faculty/farberas/arth/ARTH209/gods_greek_roman.html «Principal Greek and Roman Gods»]</ref> og slangene ble dyrket som voktere av hennes mysterier for fødsler og gjenfødelser.<ref>Roderick, Hilda; Davidson, Ellis (1988): [http://books.google.com.ar/books?hl=es&lr=&id=R-rIAAAAIAAJ&oi=fnd&pg=PR7&dq=snakes+in+european+myths+&ots=JGSQIaqwpi&sig=TpVByn2_UGmmUbEywNe0J5fC6R4&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Myths and Symbols in Pagan Europe: Early Scandinavian and Celtic Religions'']. U.K.: Manchester University Press.</ref> [[Athene]] var lenket til de mørke, ktoniske kreftene, og kanskje den som kom nærmest en syntese av to motstridende tendenser i gresk religiøs forestilling. Slangen var avbildet på hennes ''aigis'', brystplate, og randen på hennes [[skjold]] hadde en slange krøllende rundt på den statue, ''Athene Parthenos'', som [[Feidias]] designet for [[Parthenon]], Athens kultsted. [[Erekhtheion]] på Athens [[akropolis]], hvor ''Athene Polias'' mottok dyrkelse, var en helligdom innviet delvis til ktoniske religion.<ref> Garland, Robert (1992): ''Introducing New Gods: The Politics of Athenian Religion''], s. 30</ref>

== Mellom kategoriene ==
De to guddommelige sfærene var imidlertid ikke helt vesensforskjellige eller skilt. Noen olympiske guder som [[Hermes]] og [[Zeus]] kunne bli gitt ktoniske offer og [[epitet]]er på enkelte steder og i henhold til hvor man befant seg kunne mennesker bli opphøyd til guder, slik tilfellet var med [[Herakles]] og [[Asklepios]], og de ble æret som enten guder eller ktoniske helter.

Noen guder lar seg ikke klassifiseres etter disse begrepene. Til [[Hekate]] ofret man eksempelvis hundevalper ved vegkryss, det vil si noe helt annet enn en olympisk kult, men samtidig ikke av den type kult man assosierte med Persefone eller heltene. På grunn av sine underjordiske oppgaver ble imidlertid Hekate å bli klassifisert som ktonisk guddom.

== Se også ==
* [[Gaia]]
* [[Hades]]
* [[Herakles]]
* [[Theseus]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Fairbanks, A. (1900): «The Chthonic Gods of Greek Religion» i: ''American Journal of Philology'' '''21''', s. 241–259
* Schlesier, R. (1991–1992): «Olympian versus Chthonian Religion» i: ''Scripta Classica Israelica'' '''11''', s. 38–51
* Scullion, S. (1994): «Olympian and Chthonian» i: ''Classical Antiquity'' '''13''', s. 75–119

== Eksterne lenker ==
* [https://en.wiktionary.org/wiki/Special:Search/chthonic «chthonic»], ordbokdefinisjon hos ''Wiktionary''
* [http://www.mythindex.com/greek-mythology/C/Chthonii.html «Chthonii»], ''Greek Myth Index''. 2007
* [http://www.theoi.com/greek-mythology/underworld-gods.html «Underworld Gods»], liste over greske guder assosiert eller tilknyttet underverden, ''Theoi Project''

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gresk mytologi]]