Redigerer Krystalliseringsfigur

'''Krystalliseringsfigur''' er en kjent historisk eller mytisk person som tiltrekker seg [[sagn]], [[anekdote]]r og andre former for folkelig fortellertradisjon, uten opprinnelig å være knyttet til ham eller henne.

==Per eller Peer Gynt==
Hos [[Peter Christen Asbjørnsen]] finner vi flere slike personer, men den mest kjente er trolig [[Peer Gynt]], som gjennom [[Henrik Ibsen]]s drama har blitt en internasjonal prototyp på en [[lurendreier]]. Ibsen har fattet poenget med en slik krystalliseringsfigur, og har som litterær konstruksjon dratt inn enda flere sagnfortellinger enn det som ligger i Asbjørnsens forlegg.

Utgangspunktet var 16 år gamle [[Engebret Hougen]], som sommeren 1842 ble sendt opp til Laurgård for å fortelle sagn for Asbjørnsen. Han fortalte da om reinskytteren Peer Gynt, men valgte å legge inn sagnene om [[Kjetta på Dovre]] og [[Vallabudeiene]] slik de ble bundet sammen som om de tilhørte samme [[sagnsyklus]]. Ettersom Asbjørnsen alt kjente disse sagnene som frittstående fortellinger fikk han den idé å la Peer selv være den som fortalte seg inn i slikt som folk visste hadde skjedd andre. Ibsen tok poenget og la til historien om [[Gudbrand Glesne]]s bukkeritt, som han lar mor Aase avsløre. Når hun først har fått tenkt seg om husker hun nemlig at hun har hørt historien før. En annen er historien om [[Fanden i nøtta]], som Peer Gynt plasserer seg selv og motstanderen Aslak Smed inn i. Historien ender da med at Aslak, etter å ha knust nøtta med slegga, får djevelen til å rive med seg halve smia og selv stå igjen med svidde hender. 

==Olav den hellige==
Kristningskongen [[Sankt Olav]] kom allerede få år etter sin død til å tiltrekke seg både personlighet og muntlig tradisjon fra andre konger, og kanskje spesielt fra [[Olav Tryggvason]]. Egentlig var St. Olav en liten, rund og rødhåret mann, men tok raskt form av Olav Tryggvasons kontrafei, som en høyvokst, muskuløs herre. Fortellinger om severdige merker i naturen, som opprinnelig hadde ulike personer og hendelser knyttet til seg, skled over på Sankt Olav; spor etter hoven til St. Olavs hest, Olavsklemma i Lærdal, ulike Olavskilder hvor det var oppkomme av vann, eller ormeliknende avtrykk i fjellet ved [[Valldal]] oppfor Norddalsfjorden på [[Sunnmøre]], som ble lagt ut som et resultat av helligkongens kamp med sjøormen, osv. Mange merkverdigheter i naturen som er blitt tilskrevet St. Olav forekommer på slike steder hvor en positivt vet at St. Olav aldri har vært.

Nært beslektet med slike fenomen er begrepet [[interessedominant]].

==Litteratur==
*Sverre Mørkhagen: ''Peer Gynt. Historie, sagn og «forbandet Digt»''. J.W. Cappelens forlag. Oslo 1997. ISBN 82-02-16417-6

[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Folkeminne]]