Redigerer Krypdyr

{{Taksoboks
| utbredelse_i_tid = {{Utbredelse_i_tid|312|0}}
| bilde = Extant reptilia.jpg
| bildetekst = 
| vitenskapsnavn = Reptilia
| norsknavn = krypdyr, <br />reptiler
| regnum = [[Animalia]]
| phylum = [[Chordata]]
| superclassis = [[Amnioter]]
| autor = [[Josephus Nicolaus Laurenti|Laurenti]]
| autorår = 1768
}}{{Taksoboks-gruppe
| artstall = over 10&nbsp;000<ref name="The Reptile Database"/>
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
| habitat = primært [[terrestrisk]]
}}
* [[Skilpadder]] 
* [[Krokodiller]]
* [[Broøgler]]
* [[Skjellkrypdyr]]
* [[Fugler]] <small>([[fylogenetikk|kladistisk]] inkludert<ref name="Ruggiero ''et al.'' (2015)"/>)</small>
{{Taksoboks-slutt}}
'''Krypdyr''', eller '''reptiler''' (Reptilia), er [[vekselvarm]]e, [[skjell]]kledde [[Firbente virveldyr|landlevende virveldyr]]. Systematisk har krypdyrene utgjort de av [[amnioter|amniotene]] som ikke var [[fugler]] eller [[pattedyr]],<ref name="Tudge (2000)"/> I klassisk systematikk regnes krypdyrene som én av fire [[klasse (biologi)|klasser]] av landlevende virveldyr, der fugler utgjør en selvstendig klasse.<ref>Latreielle, P.A. (1804): Nouveau Dictionnaire à Histoire Naturelle, xxivreferert i ''Latreille's Familles naturelles du règne animal, exposés succinctement et dans un ordre analytique'', 1825</ref> Krypdyrene er en artsrik gruppe med over 9000 arter, men de fleste artene er relativt små. I [[mesozoikum]] var derimot krypdyrene den dominerende gruppen virveldyr på land.

Da krypdyrene er [[parafyletisk gruppe|parafyletiske]] eksisterer det flere alternative klassifikasjoner, blant annet med fuglene som en del av krypdyrene, se [[Sauropsida]].<ref name="Ruggiero ''et al.'' (2015)"/>

== Definisjon ==
[[Fil:Haeckel Lacertilia.jpg|thumb|Diverse nålevende øgler fra [[Ernst Haeckel]] ''Kunstformen der natur'' (1904).]]
Navnet «reptil» kommer av [[latin]] ''repere'' – å krype. Krypdyrene er definert utfra biologiske kriterier:

:* Alle krypdyr «kryper», dvs. at de går med beina ved siden av kroppen og ikke under kroppen, eller ormer seg fram på buken slik som [[slanger]] og en del [[skink]]er som helt mangler lemmer. Dette gjelder alle nålevende krypdyr, men det har eksistert grupper som bryter denne reglen, slik som pattedyrenes og fuglenes forfedre (henholdsvis [[therapsider]] og [[dinosaurer]]).

:* [[Hud]]en er dekket med [[Keratin|hornskjell]] og er vanntett.

:* Krypdyr er [[vekselvarm]]e, i kalde strøk er de avhengige av sola for å varme seg opp.

:* Krypdyr legger [[egg]] med harde eller læraktige skall på land (i motsetning til f.eks. [[amfibier]] som legger egg i vann). Noen arter beholder eggene inne i kroppen til de klekker (slik som [[firfisle]] og [[hoggorm]]). Hos [[skinker|skinkene]] i slekten ''[[Mabuya]]'' har [[plommesekk]]en utviklet seg til en [[morkake]] tilsvarende den vi finner hos [[pattedyr]].<ref>Wourms, J.P. (1981): Viviparity: The maternal-fetal relationship in fishes. ''American Zoologist'' no 21: side 473-515.</ref>

:* [[Hjertet]] hos krypdyr har to [[forkamre]], men bare et [[hovedkammer]], slik som hos amfibier. Dette gjør at friskt blod fra lungene blandes med oksygenfattig blod fra kroppen før det pumpes ut i kroppen. Hos krokodiller er de to halvdelene av hovedkammeret delvis skilt, og krokodillene kan i noen grad selv kontrollere hvor mye blod som blandes.

:* [[Underkjeve]]n består av flere sammenvokste knokler, slik som hos amfibier og fugler. Selve kjeveleddet består av [[angulareknokkelen]] i underkjeven og [[artikulareknokkelen]] som er festet til [[skalle|hodeskallen]]. Disse to små knoklene utgjør [[mellomøre|hammeren og ambolten]] hos pattedyr.

Disse kjennetegnene ble i utgangspunktet brukt for å beskrive eksisterende krypdyr. Etter hvert som [[paleontologi]]en brakte for dagen utdødde dyregrupper på 1800-tallet, ble begrepet krypdyr brukt på fossile grupper som ble ansett for å likne dagnes krypdyr. Den tradisjonelle [[Klasse (biologi)|klassen]] krypdyr kom derved til å omfatte alle [[amnioter]] (i motsetning til amfibier) som ikke var pattedyr eller fugler.<ref>{{Cite book|last=Tudge|first=Colin|title=The Variety of Life|url=https://archive.org/details/varietyoflifesur0000tudg|year=2000|publisher=Oxford University Press|isbn=0198604262}}</ref> Dette er fortsatt den vanlige forståelsen av begrepet krypdyr, selv om det innenfor [[fylogenetisk nomenklatur]] finnes alternative definisjoner.<ref name="modestoanderson2004"/>

== Tilpasning og utbredelse ==
[[Fil:Homeothermy-poikilothermy.png|thumb|Energiproduksjon over tid ([[Joule]]) hos et krypdyr og et pattedyr av tilsvarende størelse, som en funksjon av kroppstemperatur. Krypdyr har lavere produksjon, men kan fungere over et større temperaturspekter.]]
Krypdyrenes anatomi er grunnleggende tilpasset et liv uavhengig av vann. De fleste krypdyrarter kan leve under svært tørre forhold. Den hornkledde huden beskytter dem mot uttørking. Noen grupper av [[skilpadder]] i ferskvann har utviklet mer fuktig hud for å kunne ta opp oksygen gjennom huden (slik som [[amfibier]]), men de utgjør unntaket hos krypdyrene.

Krypdyr er [[vekselvarm|kaldblodige]] og trenger derfor ikke bruke energi på å holde kroppstemperaturen oppe. Dette gjør at krypdyr kan klare seg med svært lite mat. Til sammenlikning behøver en løve omtrent fem ganger så mye mat som en krokodille med samme vekt, dette fordi løven bruker næring på å holde kroppsvarmen oppe. Når krypdyr ikke er aktive synker næringskravet ytterligere, til omtrent en tidel av pattedyrs.<ref>Campbell, N.A. & Reece, J.B. (2006): Outlines & Highlights for Essential Biology. ''Academic Internet Publishers''. 396 sider ISBN 0805374736</ref> Store krypdyr som [[pytonslanger]] og [[krokodiller]] kan klare seg med et eller to store måltider i året. Denne egenskapen gjør at krypdy gjerne intar rollen som [[alfapredator]]ene i strøk med svært begrenset matilgang, der fugler og pattedyr med sine høye energikrav ikke vil kunne finne nok næring.

På grunn av disse egenskapene lever de aller fleste krypdyr i varme strøk. I tørre områder som Vest-[[Australia]] og avsidesliggende øyer som [[Galápagos]] kan de dominere faunaen fullstendig. Tilpasningene tillater dem å trives i strøk der bare de mest spesialiserte pattedyr og fugler vil klare seg. Den vanntette huden gjør at de kan overleve lange reiser over hav på flåter av drivved, og dominere dyrelivet på enkelte avsidesliggende øyer, slik som Galápagos. Selv om vi her i nordområdene er vant å se på krypdyr som en primitiv, lite vellykket gruppe, finnes det en og en halv gang så mange krypdyrarter som pattedyrarter i verden.

== Krypdyr i Norge ==
[[Fil:Zootoca.vivipara.adult.jpg|thumb|[[firfisle|Vanlig firfisle]] ''Lacerta vivipara'']]
På grunn av den kalde vintertemperaturen har til lands finnes det bare fem arter her:

* [[Firfisle]]
* [[stålorm]]
* [[hoggorm]]
* [[buorm]]
* [[slettsnok]].

Slettsnoken finnes bare i varmere områder sør i landet. Huggorm og firfisle beholder eggene inne i kroppen fram til de klekker, en tilpasning til kaldt klima. Bortsett fra dette er alle fem relativt robuste og lite spesialiserte arter. 

Krypdyr i Norge er avhengige av å gå i dvale på frostfrie steder på vinteren. Vanligvis søker krypdyr ly i steinrøyser, morkne trestammer eller museganger under jorden. Kun små arter kan finne ly slike steder og vi har derfor ingen store krypdyrarter her til lands.

== Nålevende krypdyrgrupper ==
[[Fil:Tuatara adult.jpg|thumb|[[broøgler|Broøgle]], ''Sphenodon punctatus''.]]
Krypdyrene er en av de største gruppene av [[landlevende virveldyr]], med mer enn 8200 arter på verdensbasis. Til sammenligning er det beskrevet omkring 5400 pattedyrarter, hvorav to tredeler er [[smågnagere]] og [[flaggermus]]. Nålevende krypdyr deles inn i fire [[orden (biologi)|ordner]]: 

* [[Krokodiller|Crocodilia]] ([[egentlige krokodiller]], [[gangesgavial|gavialer]], [[kaiman]]er og [[alligator]]er), til sammen 23 arter
* [[Sphenodontia]] ([[broøgler]] fra [[New Zealand]]), 2 arter
* [[Skjellkrypdyr|Squamata]] ([[øgler]], [[slanger]] og [[amphisbaenia|amphisbaener]] («ormeøgler»), omtrent 7,900 arter
* [[Testudines]] ([[skilpadder]]), omtrent 300 arter


Den største nålevende gruppen er [[skjellkrypdyr]]ene, som omfatter de meste av det man tenker på som [[øgler]] og [[slanger]]. Bare slangene utgjør nesten halvparten av alle krypdyrarter.

De fleste krypdyr er rovdyr. Planteetere finnes først og fremst blant [[skilpadder]] og [[iguaner]]. Som gruppe er krypdyrene stort sett landlevende, og kan være vanlige i tørre strøk. Krokodillene er knyttet til vann, men de øvrige nålevende grupper er for det meste landlevende med unntak av enkelte undergrupper, f.eks [[havskilpadde]]r og [[havslanger]]. Disse tilbringer det meste av livet i vann og kun går opp på land for å legge egg. I [[mesozoikum]] fantes det flere grupper havlevende krypdyr, men disse nisjene fylles i dag av [[hvaler]] og [[seler]].

== Krypdyrenes opphav og utvikling ==
[[Fil:Skull comparison.png|thumb|left|A = [[Anapsider]] <br />B = [[Synapsider]] <br /> C = [[Diapsider]]]]
[[File:Moschops capensis.jpg|thumb|[[Perm (geologi)|Perm]] var dominert av de [[pattedyrliknende krypdyr|pattedyrliknende krypdyrene]] slik som ''[[Moschops]]'']]
Krypdyr er en gammel [[virveldyr]]gruppe. De første krypdyrene utviklet seg fra [[panserpadder]] i [[karbon (geologi)|karbon]] for omkring 320 millioner år siden.<ref name="Laurin 1995 165–223"/>
Deres viktigste spesialisering var et [[amnioter|aminot egg]] med skall som tillot dem å gjennomføre hele livssyklusen på land, i motsetning til amfibiene som var knytet til vann.<ref>Monastersky, R. (1999): Out of the Swamps, How early vertebrates established a foothold—with all 10 toes—on land. Science News, Vol. 155, No. 21, p. 328. [http://www.sciencenews.org/sn_arc99/5_22_99/bob1.htm article]</ref>

=== Urreptilene ===
De første [[urreptiler|urreptilene]] hadde [[skalle|hodeskaller]] som liknet på panserpaddenes, men i løpet av karbon dukket nye grupper opp med varierende grad av åpninger bak øyet for å gi plass til kjevemuskulatur. En av de tidligste gruppene var [[pelycosaurer]], de første [[Pattedyrliknende krypdyr|pattedyrliknende krypdyrene]].<ref name="Coven"/>

=== Krypdyrenes tidsalder ===
[[Fil:Europasaurus holgeri Scene 2.jpg|thumb|Scene fra jura med langhalsdinosaur ''Europasaurus holgeri'' og ''[[Iguanodon]]''. På stubben i forgrunnen sitter en ''[[Archaeopteryx]]'', urfuglen.]]
Urreptilene og pattedyrliknende krypdyr dominerte i de påfølgende periodene [[Perm (geologi)|perm]] og første halvdel av [[trias]], men ble etter hvert utkonkurrert av [[arkosaurer]] ([[flygeøgler]], [[krokodiller]] og [[dinosaurer]]). Æraen [[mesozoikum]] (trias, [[Jura (geologi)|jura]] og [[Kritt (geologi)|kritt]]) kalles ofte for krypdyrenes tidsalder.<ref name="SahneyBenton2008RecoveryFromProfoundExtinction"/> [[Svaneøgler]], [[fiskeøgler]], [[Mosasaurer]] og [[havskilpadder]] dominerte i havene, [[krokodiller]] og [[phytosaurer]] dominerte i ferskvann, [[Flygeøgler|flyveøglene]] i lufta og [[dinosaurer|dinosaurene]] dominerte land. De pattedyrliknende krypdyrene ble fortrengt til nattemørket og gav opphav til pattedyrene.<ref>Gauthier J. A. (1994): ''The diversification of the amniotes''. In: D. R. Prothero and R. M. Schoch (ed.) Major Features of Vertebrate Evolution: 129-159. Knoxville, Tennessee: The Paleontological Society.</ref>

Fuglene oppsto fra små, lette rovdinosaurer i jura. De første fuglene, slik som ''[[Archaeopteryx]]'' var dårlige flyvere, og flyveøglene var veletablerte på dette tidspunktet. Først i [[kritt (geologi)|kritt]] utviklet en det seg bedre flyvere blant fuglene, men flyveøglene dominerte luftrommet ut hele mesozoikum.

=== Slutten på krypdyrenes herredømme ===
I overgangen kritt/[[tertiær]] forsvant flygeøglene, svaneøglene, mosasaurene og dinosaurene (med unntak av fuglene) i den store [[utryddelse]]n som markerer slutten på mesozoikum. Fiskeøglene var på det tidspunkt allerede utryddet. Med unntak av krokodiller, døde alle landlevende dyrearter med kropsvekt på over 2-3 kilo ut, hvilket rammet den dominerede krypdyrfaunaen hardt. Små krypdyr som [[firfisler]] og [[slanger]] klarte seg derimot godt gjennom utryddelsen.<ref name="SahneyBentonFerry2010LinksDiversityVertebrates"/>

=== Moderne krypdyrfauna ===
[[Skjellkrypdyr]]ene er den største gruppen i dag, selv om [[krokodiller]] er vanlige i varme strøk. [[Skilpadder]] er muligens de eneste gjenværende [[urreptiler|urreptilene]] uten åpninger i hodeskallen bak øyet. Blant broøglene gjenstår kun tuataraen som eneste nålevende representant. Foruten de gjenlevende gruppene av krypdyr vi har i dag, var det i tillegg enda en type krypdyr som overlevde masseutryddelsen på slutten av tertiær. Dette var en vannlevende gruppe med usikkert slektskap ved navn Choristodera som lignet på og hadde lignende levevis som krokodiller. De tilhørte trolig samme krypdyrgren som både krokodillene og dinosaurene, men deres forfedre forgrenet seg fra denne utviklingslinjen før den felles stamformen til de to førstnevnte delte seg opp i to nye linjer. Noen av artene var levendefødende.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20179895 Cretaceous choristoderan reptiles gave birth to live young]</ref> Choristodera levde fortsatt på jorden i minst 45 millioner år etter katastrofen som utryddet dinosaurene før de av ukjente årsaker forsvant.

== Problematisk systematikk ==
[[Fil:Traditional Reptilia.png|thumb|left|Den tradisjonelle [[Klasse (biologi)|klassen]] Reptilia er en [[parafyletisk gruppe]].]]
Krypdyrene er en mangslungen gruppe. Til tross for [[homologi (biologi)|fellestrekkene]] utgjør ikke krypdyr en komplett [[monofyletisk gruppe|naturlig gruppe]], dvs. ikke alle etterkommere etter krypdyr regnes som krypdyr. For eksempel stammer fuglene fra krypdyr, fuglene er nærmere [[Slektskap (evolusjon)|beslektet]] med krokodiller enn krokodiller er med noen av de andre krypdyrgruppene. Dette innebærer at [[fylogenetikk|fylogenetisk]] sett er fugler en type krypdyr. Også pattedyr stammer fra dyr som var kaldblodige, hadde skjellkledd hud og la egg. Også mange [[fossil]]e grupper blir regnet til krypdyrene, som [[dinosaurer]], [[fiskeøgler]], [[flygeøgler]] og flere mindre kjente grupper, bl.a. [[bastardøgler]], [[Eosuchia]], [[Mesosauria]], [[urkrypdyr]], [[svaneøgler]] og [[Thecodontia]]. De [[pattedyrliknende krypdyr]]ene ([[pelycosaurer|Pelycosauria]] og [[therapsider|Therapsida]]) regnes i klassisk systematikk også til krypdyrene.

At krypdyrene utgjør en [[parafyletisk gruppe|inkomplett gruppe]] har [[Biologisk systematikk|systematikere]] vært kjent med minst siden midten av 1800-tallet.<ref>Huxley, T.H. (1863):  The Structure and Classification of the Mammalia. Hunterian lectures, presentert i ''Medical Times and Gazette, 1863''. [http://aleph0.clarku.edu/huxley/UnColl/Gazettes/Mamma.html original tekst]</ref> Likevel har Reptilia blitt opprettholdt som en [[klasse (biologi)|klasse]] i klassisk [[virveldyr]]systematikk av praktiske og historiske årsaker.<ref>{{Citation |last=Benton |first=M. J. |authorlink=Michael Benton |year=2000 |title=Stems, nodes, crown clades, and rank-free lists: is Linnaeus dead? |journal=Biological Reviews |volume=75 |issue=4 |pages=633–648 |url=http://palaeo.gly.bris.ac.uk/Benton/reprints/2000phylocode.pdf |doi=10.1111/j.1469-185X.2000.tb00055.x |pmid=11117201 |access-date=2015-01-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170809015909/http://palaeo.gly.bris.ac.uk/benton/reprints/2000phylocode.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://palaeo.gly.bris.ac.uk/Benton/reprints/2000phylocode.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-01-23 |arkiv-dato=2017-08-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170809015909/http://palaeo.gly.bris.ac.uk/Benton/reprints/2000phylocode.pdf |url-status=yes }}</ref> I løpet av de siste 50 år har [[fylogenetikk]] sprunget fram som et stadig viktigere fagfelt, og i [[fylogenetisk nomenklatur]] brukes ikke parafyletiske grupper. Derfor har det å reklassifisere krypdyrene har vært et hovedmål for fylogenetiske systematikere.<ref>Gauthier, .A., Kluge, A.G & Rowe, T. (1988). The early evolution of the Amniota. Side 103–155 in Michael J. Benton (red.): The Phylogeny and Classification of the Tetrapods, Bind 1: Amphibians, Reptiles, Birds. Syst. Ass. Spec. Vol. 35A. Clarendon Press, Oxford.</ref>
Enkelte har løst dette ved å omdefinert det velkjente navnet Reptilia til også å omfatte fugler. Selv om dette er både unødvendig og en kilde til misforståelser, må man regne med å støte på slik ordbruk i enkelte fagpublikasjoner. For å unngå slike misforståelser har slektskapsgruppen som består av krypdyr og fugler fått et eget, etablert [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navn]]: [[Sauropsider|Sauropsida]].<ref>Watson, D.M.S. (1957). On Millerosaurus and the early history of the sauropsid reptiles. ''Philosophical Transactions of the Royal Society of London'', Serie B, Biological Sciences 240 (673): side 325–400.</ref>
I denne systematikken regnes de pattedyrliknende krypdyrene som en egen gruppe ([[synapsider]]), som deler stamfar med sauropsidene. Sammen med sin felles stamfar utgjør sauropsider og synapsider [[amnioter]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Coven">Coven, R (2000): History of Life. [[Blackwell science]], Oxford, UK. [https://books.google.com/books?id=qvyBS4gwPF4C&lpg=PA154&ots=CbCxyrJdo0&dq=diapsids%20ancestors%20synapsids&pg=PA154#v=onepage&q=diapsids%20ancestors%20synapsids&f=false side 154], fra Google Books</ref>

<ref name="Laurin 1995 165–223">{{Cite journal|last=Laurin|first=M.|author2=Reisz, R. R. |year=1995|title=A reevaluation of early amniote phylogeny|url=|journal=[[Zoological Journal of the Linnean Society]]|volume=113|issue=2|pages=165–223|doi=10.1111/j.1096-3642.1995.tb00932.x}} ([http://www.ingentaconnect.com/content/ap/zj/1995/00000113/00000002/art00007 abstract]   {{Wayback|url=http://www.ingentaconnect.com/content/ap/zj/1995/00000113/00000002/art00007 |date=20071001143733 }})</ref>

<ref name="modestoanderson2004">{{Cite journal| last1 = Modesto | first1 = S.P. | last2 = Anderson | first2 = J.S. | year = 2004 | title = The phylogenetic definition of Reptilia | url = http://sysbio.oxfordjournals.org/content/53/5/815.full | journal = Systematic Biology | pmid = 15545258 | volume = 53 | issue = 5| pages = 815–821 | doi = 10.1080/10635150490503026 }}</ref>

<ref name="Ruggiero ''et al.'' (2015)">Ruggiero MA, Gordon DP, Orrell TM, Bailly N, Bourgoin T, Brusca RC, et al. (2015) [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0119248 A Higher Level Classification of All Living Organisms]. ''PLoS ONE'' '''10'''(4): e0119248. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0119248</ref>

<ref name="SahneyBenton2008RecoveryFromProfoundExtinction">{{Cite journal| url=http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/275/1636/759.full.pdf | author=Sahney, S. and Benton, M.J. | year=2008 | title=Recovery from the most profound mass extinction of all time | journal=Proceedings of the Royal Society: Biological | doi=10.1098/rspb.2007.1370 | volume = 275 | pages = 759–65|format=PDF | pmid=18198148 | issue=1636 | pmc=2596898}}</ref>

<ref name="SahneyBentonFerry2010LinksDiversityVertebrates">{{Cite journal | url=http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html | author=Sahney, S., Benton, M.J. and Ferry, P.A. | year=2010 | title=Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land | journal=Biology Letters | doi=10.1098/rsbl.2009.1024 | volume=6 | pages=544–547 | format=PDF | issue=4 | pmid=20106856 | pmc=2936204 | accessdate=2015-11-06 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20151106230121/http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html | url-status=dead }}</ref>

<ref name="The Reptile Database">{{Cite web| url = http://www.reptile-database.org/db-info/SpeciesStat.html | title = The Reptile Database | accessdate = 9. januar 2012}}</ref>

<ref name="Tudge (2000)">Tudge, C. (2000) The Variety of Life. ''Oxford University Press''. ISBN 0198604262.</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* Google: [https://web.archive.org/web/20050422001237/http://directory.google.com/Top/World/Dansk/Fritid/Husdyr/Padder_og_krybdyr/ Padder og krybdyr]
* [https://web.archive.org/web/20111222005727/http://www.reptilweb.no/ Reptilweb] – Reptilnettsted med artikler og pasningsveiledninger samt forum hvor man kan få hjelp.
* [http://www.reptilpark.no Oslo reptilpark] – Levende reptiler midt i Oslo
* [http://www.nhf.dk/ Nordisk Herpetologisk Forening]
* [http://www.skilpadder.com Skilpaddesiden] {{Wayback|url=http://www.skilpadder.com/ |date=20200930204902 }} – Norsk informasjonsside om skilpadder
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krypdyr| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Josephus Nicolaus Laurenti]]
[[Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1768]]