Redigerer Krydder

[[File:Spices_in_an_Indian_market.jpg|thumb|350px|Krydder og urter i dagligvareforretning i [[Goa]], [[India]]]]
'''Krydder''' er en fellesbetegnelse på først og fremst [[planter]] med sterk smak eller lukt, som brukes for å endre lukt, smak og farge i det endelig serverte mat eller drikke. 

Klassifiseringene varierer noe: Noen regner bare planter og plantedeler som krydder, mens andre legger mindre vekt på opphavet og sier det viktige er bruken. For eksempel kaller mange også [[salt]] for krydder, men dette blir feil i henhold til den definisjonen som sier at krydder skal komme fra planter. Salt er jo ikke plantemateriale, men har ellers mange likhetstrekk med krydder.

I [[Norge]] vokser krydderurten [[bergmynte]] som gir det kjente krydderet oregano og denne er trolig vårt eldste krydder. I middelhavslandene har de i tillegg brukt [[basilikum]], [[timian]], [[rosmarin]], [[salvie]], [[karve]] og [[anis]] helt fra [[oldtiden]].

==Historie==
På [[1500-tallet]] startet man for alvor å importere krydder fra Det fjerne østen, særlig fra [[India]]. Sentrum for krydderhandelen i India var [[Calicut]], som nå heter [[Kozhikode]]. Der var det store markedsplasser hvor de solgte blant annet [[nellik]], [[muskat]], [[pepper]], [[kanel]] og andre kryddere som lukter godt. Pepper ble regnet som like verdifullt som sølv i [[Europa]], og muskat ble regnet som like verdifullt som gull. Å ha krydder hvis man bodde i Europa, var et symbol på status. India ble regnet som krydderets hjemland, og i India fikk man kjøpt krydder billig. Noe av krydderet kunne bli verdt mer enn 27 ganger mer i Europa enn i India, det ga svært god fortjeneste.

I våre dager har også amerikanske kryddere som [[paprika]] og [[chilipepper]] blitt populære, i tillegg til mange nye kryddere og krydderblandinger fra Østen. Skandinaviske krydder som [[bergmynte]] og [[kvann]] er derimot lite brukt.

==Nytte==
Krydder gir mat et ønsket karakter som ofte blir en del av matkulturen hvor dette praktiseres. Et typisk eksempel på dette er gløgg i Norge.<!-- VAR "juleøl i Norge" FIKK DENNE:--> Men juleøl i Norge har inntil nylig{{når}} fulgt Reinheitsgebot og er følgelig ukrydret. -->, eller lusekatter i Sverige. Slikt blir man vant til i ung alder og søker etter i senere faser av livet. Kulturspesifikke krydringspraksis har derfor sosiale funksjoner på linje med musikk, dans, klesdrakt, eller dialekt i språket:
* Det gir kokkene mulighet til å måle seg i konkurransen om å oppnå det mest kulturlokale kjernesmaken
* Det øker fellesskapsfølelsen blant folk med felles matkultur
* Det gir mulighet for analyse av kulturelle signaler om aksept (eller diskriminering) mot medmennesker med annen krydderkulturbakgrunn

==Vanlige kryddersorter==
*[[Allehånde]]
*[[Anis]]
*[[Basilikum]]
*[[Bukkehornkløver]]frø
*[[Dill]]
*[[Einerbær]]
*[[Estragon]]
*[[Gressløk]]
*[[Ingefær]]
*[[Kanel]]
*[[Kapers]]
*[[Kardemomme]]
*[[Karve]]
*[[Koriander]]
*[[Laurbær]]
*[[Merian]]
*[[Muskat]]
*[[Nellik]]
*[[Soleiefamilien|Nigella]] frø (Nigella sativa)
*[[Bergmynte|Oregano]]
*[[Paprika]]
*[[Pepper]]
**[[Cayennepepper]]
** [[Chilipepper]]
** [[Rosépepper]]
** [[Sichuanpepper]]
** [[Svart pepper]]
*[[Rosmarin]]
*[[Safran]]
*[[Salvie]]
*[[Stjerneanis]]
*[[Timian]]
*[[Opiumsvalmue|Valmue]] frø  (Papaver somniferum)
*[[Vanilje]]stang

==Krydderblandinger==
*[[Garam Masala]]
*[[Grillkrydder]]
*[[Femkrydder]]
*[[Herbes de Provence]]
*[[Bouquet garni]]
*[[Karri]]
*[[Panch phoron]] (bengalsk femkrydderblanding)
*[[Piffi]]
*[[Shichimi togarashi]]
*[[Tikka Masala]]

==Spesialkrydder==
*[[Mirakelbær]] (gjør surt til søtt)
*[[Prikkperikum (Hypericum perforatum)|Perikum]] (i brennevin)
*[[Siciliansk sumak|Sumak]] (i arabisk, tyrkisk og iransk mat)

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krydder| ]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*