Redigerer Krossobanen

{{infoboks bygning}}<!--
[[Fil:Krossobanen TRS 070603 074.jpg|thumb|Krossobanen er en [[taubane]] som går fra Krosso og opp på den nordre dalsida av byen, nesten 500 meter høyere.{{Byline|Trond Strandsberg}}]]--><mapframe latitude="59.883123" longitude="8.571739" zoom="13" width="360" height="201" align="right">{
  "type": "FeatureCollection",
  "features": [
    {
      "type": "Feature",
      "properties": {},
      "geometry": {
        "type": "Point",
        "coordinates": [
          8.555031931527992,
          59.879491724279255
        ]
      }
    },
    {
      "type": "Feature",
      "properties": {},
      "geometry": {
        "type": "LineString",
        "coordinates": [
          [
            8.554857373319464,
            59.87941898704352
          ],
          [
            8.553472065977987,
            59.88074815255525
          ],
          [
            8.547225523116142,
            59.88552125364055
          ]
        ]
      }
    },
    {
      "type": "Feature",
      "properties": {},
      "geometry": {
        "type": "Point",
        "coordinates": [
          8.547291398162999,
          59.88554655358242
        ]
      }
    }
  ]
}</mapframe>[[Fil:Gvepseborg, Krossobanens øvre stasjon.jpg|thumb|Øvre stasjon på [[Gvepseborg]].{{Byline|Øyvind Berg}}]]
[[Fil:Rjukan - no-nb digifoto 20150122 00202 NB MIT FNR 19910.jpg|thumb|Krossobanen først på 1960-tallet. Bak sees [[Norsk Hydro|Hydro]]s fabrikker på [[Rjukan]] og [[Gaustatoppen]]. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
'''Krossobanen''' er Nord-Europas første [[taubane]]. Navnet har den fått etter gårdsnavnet [[Krosso]]. Den ble bygget i [[1928]] som en gave fra [[Norsk Hydro]] til innbyggerne på [[Rjukan]], slik at de skulle kunne komme seg opp i sola i vinterhalvåret. Nedre stasjon ligger på 385 moh. Herfra frakter kabinvognene passasjerene opp i 886 moh. Der er det utsikt over [[Rjukan]], [[Gaustatoppen]], [[Vemork]] og området for tungtvannssabotasjen. Den horisontale avstand mellom nedre og øvre stasjon er 814 meter og høydeforskjellen 498 meter, noe som gir en gjennomsnittlig stigning på 60 centimeter for hver meter kabinen beveger seg i horisontalplanet. (På grunn av at det bærende tauet i systemet er fleksibelt istedenfor stivt, vil den faktiske stigningen være mindre nederst i traseen, og større øverst i traseen.)

Ved øvre stasjon [[Gvepseborg]] finner man Krosso Fjellstue og Rjukan Klatrepark. Fra Gvepseborg reiser tusenvis på sykkeltur inn over [[Hardangervidda]] og frem til [[Kalhovd turisthytte]]. Strekningen på 30 km er skiltet, og egner seg for syklister i alle aldre. På Kalhovd kan en fortsette videre på en rundtur tilbake til Rjukan. Om vinteren går det merkede skiløyper fra toppstasjonen og inn til [[Den Norske Turistforening|DNT]]s løypenett på Hardangervidda.

== Historie ==
Det var helt fra industrien ble anlagt et ønske om å tilby en form for transportmiddel fra den dype dalen som var solløs mellom september og mars, opp til sol og utfluktsmuligheter på Hardangervidda. En av idéene var å anlegge en sporvei inspirert av [[Holmenkollbanen]] fra Krosso til Fosso ovenfor [[Maristigen]] og [[Rjukanfossen]]. I tillegg ønsket man å forlenge den ned langs [[Sam Eydes gate (Rjukan)|Sam Eydes gate]], forbi [[Rjukan kirke]] og langs Tinngata til [[Ingolfsland stasjon]] og på den måten gi Rjukan en ordentlig bytrikk. Men dette prosjektet var for kostbart og man valgte heller en taubane.

Krossobanen åpnet 21. januar 1928 som en fritthengende taubane etter «Bleichert-Zuegg»-systemet fra 1924, levert av [[Adolf Bleichert & Co.]], med det elektriske levert av [[Siemens-Schuckert Werke]]. Vognene kan ta 24 personer pluss fører eller 2050&nbsp;kg varer. Driften av banen ble etter hvert overført til [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]]. Som en del av byggeprosessen laget man en smal vei som gikk i sikksakk opp terrenget der vognene senere skulle sveve over; denne veien ligger der fremdeles, og den ble benyttet av tungtvannssabotørene når de skulle komme seg opp på vidda igjen etter at jobben var gjort.

Krossobanen ble 29. mai 2015 fredet av [[Riksantikvaren]].<ref name="ra2015-06-04" /><ref name="fredninger2015-krossobanen" />
I serien [[Fleksnes]] blir banen brukt som kulissene i episoden [[Høyt henger vi]] hvor banen får driftstans, grunnet strømbrudd.

== Stasjoner ==
{{BS-tabell}}
{{JBS|utKBHFa||[[Gvepseborg]]||883 moh.}}
{{JBS|uSTR|||}}
{{JBS|uSTR|||}}
{{JBS|uSTR|||}}
{{JBS|utKBHFe||[[Krosso]]||385 moh.}}
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="ra2015-06-04">{{Kilde www |url=http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/2015/Fredninger-paa-Rjukan |tittel=Pressemelding: Fredninger på Rjukan |utgiver=[[Riksantikvaren]] |dato=2015-06-04 |besøksdato=2017-09-21}}</ref>
<ref name="fredninger2015-krossobanen">{{Kilde www |url=http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Fredninger/2015/Krossobanen |tittel=Fredninger 2015 – Krossobanen |utgiver=[[Riksantikvaren]] |besøksdato=2017-09-21}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |ref={{SfnRef|Hydro1959}} |utgivelsesår=1959 |tittel=Kjenner du Norsk Hydro? Håndbok for arbeidere og funksjonærer |forlag=[[Norsk Hydro]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012909025#150 |side=73}}
* {{Kilde bok |ref={{SfnRef|PaytonLepperød}} |etternavn1=Payton |fornavn1=Gary |etternavn2=Lepperød |fornavn2=Trond |utgivelsesår=1995 |tittel=Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr |forlag=Maana forlag |isbn=82-993549-1-9 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104066#157 |side=156}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|180516}}
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Taubaner i Norge]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Telemark]]
[[Kategori:Samferdsel i Tinn]]
[[Kategori:Transportbyggverk i Telemark]]
[[Kategori:Byggverk i Tinn]]
[[Kategori:Kulturminner i Tinn]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]