Redigerer
Kronisk utmattelsessyndrom
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks sykdom |Navn = Kronisk utmattelsessyndrom |Bilde = |Bildetekst = |DiseasesDB = 1645 |ICD10 = {{ICD10|G|93|3|g|90}} |ICD9 = {{ICD9|780.71}} |ICDO = |OMIM = |MedlinePlus = 001244 |eMedicineSubj = med |eMedicineTopic = 3392 |eMedicine_mult = {{eMedicine2|ped|2795}} |MeshID = D015673 | }} '''Kronisk utmattelsessyndrom''' (CFS fra den engelske betegnelsen ''chronic fatigue syndrome'') er den vanligste betegnelsen<ref name="pmid 10583715"/> på en variabelt svekkende lidelse eller lidelser som defineres generelt ved vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke reduseres vesentlig av hvile, og som er ledsaget av andre spesifikke symptomer i minst seks måneder.<ref name="CDCdefinition"/> Lidelsen kan også bli referert til som '''post-viralt utmattelsessyndrom''' (når tilstanden oppstår etter influensalignende sykdom), '''myalgisk encefalopati''' ('''ME''') og ellers flere andre betegnelser. Sykdomsforløpet ved CFS har en rekke nevrologiske, immunologiske og endokrine system-abnormiteter. Selv om Verdens helseorganisasjon har klassifisert tilstanden under ''Sykdommer i nervesystemet'',<ref>[http://apps.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gg90.htm+g933 International Classification of Diseases (and Related Health Problems). 7th Edition, Version for 2007. Chapter VI, G93.3.]</ref> er årsaken til CFS ukjent, og det finnes ingen diagnostisk laboratorietest eller biomarkør som påviser tilstanden.<ref name="CDCdefinition"/> Utmattelse er et vanlig symptom på mange sykdommer, men CFS er en multi-systemisk sykdom, og er relativt sjelden.<ref name="PMID_15699086">{{cite journal | author = Ranjith G | title = Epidemiology of chronic fatigue syndrome. | url = https://archive.org/details/sim_occupational-medicine_2005-01_55_1/page/13 | journal = Occup Med (Lond) | volume = 55 | issue = 1 | pages = 13–29 | year = 2005 | pmid = 15699086 | doi = 10.1093/occmed/kqi012 | issn=0962-7480}}</ref> Symptomer på CFS omfatter utbredte muskel-og leddsmerter, kognitive vanskeligheter, kronisk, ofte alvorlig, mental og fysisk [[utmattelse]], og andre karakteristiske symptomer hos en tidligere frisk og aktiv person. CFS-pasienter kan rapportere flere symptomer som muskelsvakhet, [[Hypersensitivitet|overfølsomhet]], ortostatisk intoleranse, fordøyelsesforstyrrelser, depresjon, dårlig immunforsvar, og hjerte-og luftveisproblemer.<ref name="Wyller">{{cite journal |author=Wyller VB |title=The chronic fatigue syndrome--an update |journal=Acta neurologica Scandinavica. Supplementum |volume=187 |issue= |pages=7–14 |year=2007 |pmid=17419822 |doi=10.1111/j.1600-0404.2007.00840.x |url=}}</ref> Det er uklart om disse symptomene representerer [[Komorbiditet|komorbide]] tilstander, eller om de er symptomer på en underliggende årsak til CFS.<ref name="pmid:12562565">{{cite journal |author=Afari N, Buchwald D |title=Chronic fatigue syndrome: a review |journal=Am J Psychiatr |volume=160 |issue=2 |pages=221–36 |year=2003 |pmid=12562565 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/160/2/221 |doi=10.1176/appi.ajp.160.2.221 |accessdate=2010-11-26 |archivedate=2011-06-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110612024919/http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/160/2/221 }}</ref> Alle diagnostiske kriterier krever at symptomene ikke skal være forårsaket av andre medisinske tilstander. Studier har rapportert svært varierende tall på utbredelsen av CFS,<ref name="PMID_15699086"/> fra sju til 3 000 tilfeller per 100 000 voksne,<ref name="pmid:12562565"/> men nasjonale helseorganisasjoner har anslått at mer enn 1 million amerikanere, og om lag en kvart million mennesker i Storbritannia, har CFS.<ref name="CDCBasic"/><ref name="NHS_CFS"/> Av ukjente grunner forekommer CFS oftest hos personer i 40 og 50-årene, oftere hos kvinner enn menn,<ref name="PMID_15574853">{{cite journal |author=Gallagher AM, Thomas JM, Hamilton WT, White PD |title=Incidence of fatigue symptoms and diagnoses presenting in UK primary care from 1990 to 2001 |journal=J R Soc Med |volume=97 |issue=12 |pages=571–5 |year=2004 |pmid=15574853 |doi=10.1258/jrsm.97.12.571 |pmc=1079668}}</ref><ref name="CDCRisk">{{cite web | title = Chronic Fatigue Syndrome Who's at risk? | publisher = Centers for Disease Control and Prevention | date = 10. mars 2006 | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfscausesHCP.htm | accessdate = 2008-02-07}}</ref> og tilstanden er mindre utbredt blant barn og unge.<ref name="CDCBasic"/> Livskvaliteten hos de som rammes av CFS er «spesielt og unikt nedsatt»,<ref name="PMID:9205421">{{cite journal | author = Anderson JS, Ferrans CE | title = The quality of life of persons with chronic fatigue syndrome. | journal = J Nerv Ment Dis | volume = 185 | issue = 6 | pages = 359–67 | year = 1997 | month = June | pmid = 9205421 | doi = 10.1097/00005053-199706000-00001}}</ref> og full tilfriskning fra tilstanden forekommer i bare 5-10 % av tilfellene.<ref name="CDCBasic">{{cite web | title = Chronic Fatigue Syndrome Basic Facts | publisher = Centers for Disease Control and Prevention | date = 9. mai 2006 | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfsbasicfacts.htm | accessdate = 2008-02-07}}</ref> Samtidig som at det er enighet om at CFS er en genuin trussel mot helse, velvære og produktivitet, hersker det også strid om mange aspekter ved lidelsen; legegrupper, forskere og talspersoner for pasienter fremmer ulike diagnostiske kriterier, etiologiske hypoteser og behandlinger. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom er i seg selv kontroversiell, da mange pasienter og interessegrupper, samt enkelte eksperter, ønsker å forandre betegnelsen fordi de mener den ikke formidler alvoret i sykdommen og dermed virker stigmatiserende.<ref name="Ottati">{{cite book |author=Ottati, Victor C. |title=The social psychology of politics |publisher=Kluwer Academic/Plenum |location=New York |year=2002 |pages=159–160 |isbn=0-306-46723-2 |oclc= |doi= |accessdate= 11. august 2009 | url = http://books.google.com/books?id=OYrErhPFFLwC&dq=+The+social+psychology+of+politics+By+Victor+C.+Ottati&printsec=frontcover&source=bl&ots=FatAIPCjQh&sig=Wb4avDc9dfc1v-GJEPUxbxYcEqw&hl=en&ei=WNKASoeTMJOKswOos5TvCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=name%20change%20survey%20results&f=false}}</ref> == Klassifisering == Viktige definisjoner omfatter:<ref name="Wyller"/> * CDC-definisjonen (1994)<ref name="CDC1994">{{cite journal | author = Fukuda K, Straus S, Hickie I, Sharpe M, Dobbins J, Komaroff A | title = The chronic fatigue syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. International Chronic Fatigue Syndrome Study Group. | journal = Ann Intern Med | volume = 121 | issue = 12 | pages = 953–9 | date=15. desember 1994| pmid=7978722|url=http://www.annals.org/cgi/content/full/121/12/953 | doi = 10.1059/0003-4819-121-12-199412150-00009 | doi_brokendate = 2009-11-27}}</ref> - den mest brukte beskrivelsen av CFS, klinisk og innen forskning.<ref name="pmid:12562565"/> CDC-definisjonen kalles også [[Keiji Fukuda|Fukuda]]-definisjonen og var basert på ''Holmes'' eller ''CDC 1988'' - skåringssystemet.<ref name="Holmes1988"/> Kriteriene fra 1994 krever at fire eller flere symptomer utover utmattelse er tilstede; 1988-kriteriene krever at seks til åtte symptomer er tilstede.<ref name="NICECG53"/> * Oxford-kriteriene (1991)<ref name="oxford">{{cite journal | author = Sharpe M, Archard L, Banatvala J, Borysiewicz L, Clare A, David A, Edwards R, Hawton K, Lambert H, Lane R | title = A report--chronic fatigue syndrome: guidelines for research | journal = J R Soc Med | volume = 84 | issue = 2 | pages = 118–21 | year = 1991 | pmid= 1999813 | pmc = 1293107}} Synopsis av {{GPnotebook|-476446699|Oxford criteria for the diagnosis of chronic fatigue syndrome}}</ref> inkluderer CFS med ukjent opprinnelse og en subtype som kalles post-infeksiøst utmattelsessyndrom. Viktige forskjeller er at tilstedeværelsen av mental utmattelse er nødvendig for å kunne oppfylle kriteriene, og symptomer som antyder en psykisk lidelse er akseptert.<ref name="Wyller"/> * Den kanadiske kliniske arbeidsdefinisjonen (2003)<ref name="carr">{{cite journal | author = Carruthers BM, Jain AK, De Meirleir KL, Peterson DL, Klimas NG, Lerner AM, Bested AC, Flor-Henry P, Joshi P, Powles ACP, Sherkey JA, van de Sande MI | title = Myalgic encephalomyalitis/chronic fatigue syndrome: Clinical working definition, diagnostic and treatment protocols | journal = Journal of Chronic Fatigue Syndrome | volume = 11 | issue = 1 | pages = 7–97 | year = 2003 | url = http://www.cfids-cab.org/cfs-inform/CFS.case.def/carruthers.etal03.pdf | format = PDF | doi = 10.1300/J092v11n01_02 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20100918150632/http://cfids-cab.org/cfs-inform/CFS.case.def/carruthers.etal03.pdf | archivedate = 2010-09-18 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2010-05-22 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20100918150632/http://cfids-cab.org/cfs-inform/CFS.case.def/carruthers.etal03.pdf | arkivdato = 2010-09-18 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.cfids-cab.org/cfs-inform/CFS.case.def/carruthers.etal03.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2010-09-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100918150632/http://www.cfids-cab.org/cfs-inform/CFS.case.def/carruthers.etal03.pdf |url-status=yes }}</ref> krever at symptomer fra minst to kategorier av autonome, nevroendokrine eller immunologiske manifestasjoner er tilstede. Valg av definisjon kan påvirke hvilke typer pasienter som velges ut for gjennomføringen av studier.<ref name="pmid 14702202">{{cite journal | author = Reeves WC, Lloyd A, Vernon SD, Klimas N, Jason LA, Bleijenberg G, Evengard B, White PD, Nisenbaum R, Unger ER | title = Identification of ambiguities in the 1994 chronic fatigue syndrome research case definition and recommendations for resolution. | journal = BMC Health Serv Res | volume = 3 | issue = 1 | pages = 25 | year = 2003 | pmid = 14702202 | doi = 10.1186/1472-6963-3-25 | pmc = 317472}}</ref><ref name="pmid 15929497"/><ref>{{cite journal |author=Whistler T, Unger ER, Nisenbaum R, Vernon SD |title=Integration of gene expression, clinical, and epidemiologic data to characterize Chronic Fatigue Syndrome |journal=J Transl Med |volume=1 |issue=1 |pages=10 |year=2003 |month=December |pmid=14641939 |pmc=305360 |doi=10.1186/1479-5876-1-10 |url=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Kennedy G, Abbot NC, Spence V, Underwood C, Belch JJ |title=The specificity of the CDC-1994 criteria for chronic fatigue syndrome: comparison of health status in three groups of patients who fulfill the criteria |journal=Ann Epidemiol |volume=14 |issue=2 |pages=95–100 |year=2004 |month=February |pmid=15018881 |doi=10.1016/j.annepidem.2003.10.004 |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-epidemiology_2004-02_14_2/page/95}}</ref><ref>{{cite journal |author=Aslakson E, Vollmer-Conna U, White PD |title=The validity of an empirical delineation of heterogeneity in chronic unexplained fatigue |journal=Pharmacogenomics |volume=7 |issue=3 |pages=365–73 |year=2006 |month=April |pmid=16610947 |doi=10.2217/14622416.7.3.365 |url=}}</ref> Med sikte på å forbedre diagnostisering, håndtering, og behandling av CFS, blir kliniske retningslinjer vanligvis basert på casebeskrivelser. Et eksempel er CFS/ME-retningslinjene for den nasjonale helsetjenesten i [[England]] og [[Wales]], laget i 2007 av det britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE).<ref name="NICECG53">{{cite book | publisher= = [[National Institute for Health and Clinical Excellence]] | title = Guideline 53: Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (or encephalopathy) | location = London | year = 2007 | isbn = 1846294533 | url = http://guidance.nice.org.uk/CG53 }}</ref> === Benevnelse === Kronisk utmattelsessyndrom er den mest brukte betegnelsen,<ref name="pmid 10583715"/> men en bred godkjenning av en benevnelse finnes ikke.<ref name="PMID_11809249"/> Ulike autoriteter på lidelsen ser CFS som en forstyrrelse i det sentrale nervesystemet, som en metabolsk forstyrrelse, en infeksjons - eller postinfeksjonssykdom, en hjertelidelse, en forstyrrelse i immunforsvaret, eller som en psykisk lidelse, og at ulike symptomprofiler kan skyldes en rekke forskjellige lidelser.<ref name="pmid 15929497"/> Over tid og i ulike land har mange benevnelser blitt knyttet til tilstanden(e). Ved siden av kronisk utmattelsessyndrom, har tilstanden også blitt kalt Akureyri-sykdom, godartet myalgisk encefalomyelitt, kronisk tretthetssyndrom og immun dysfunksjon syndrom, kronisk [[mononukleose]], epidemisk myalgisk encefalomyelitt, epidemisk nevromyastheni, Island-sykdom, myalgisk encefalomyelitt, myalgisk encefalitt, myalgisk encefalopati, postviralt utmattelsessyndrom, raphe nucleus encefalopati, «Royal Free»-sykdom, Tapanui-influensa og jappe-influensa (vurdert som nedsettende).<ref name="NORD">{{cite web | author= NORD | title =Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelitis | publisher = National Organization for Rare Disorders, Inc.| date = 23. juni 2008| url = http://www.rarediseases.org/search/rdbdetail_abstract.html?disname=Chronic%20Fatigue%20Syndrome/Myalgic%20Encephalomyelitis | doi = | accessdate = 2008-07-01}}</ref><ref>{{cite book | isbn = 0393034089 | last = Donoghue | first = PJ | coauthors = Siegel ME | url = http://books.google.ca/books?id=8r1dnOxPwdEC&pg=PA15 | accessdate = 2008-09-17 | title = Sick And Tired Of Feeling Sick And Tired: Living with Invisible Chronic Illness | publisher = [[W. W. Norton & Company]] | year= 1992 | pages = 15}}</ref> Mange pasienter foretrekker et annen benevnelse, så som «myalgisk encefalomyelitt», da de mener at «kronisk utmattelsessyndrom» trivialiserer tilstanden. Betegnelsen fører til at sykdommen ikke blir sett på som et alvorlig helseproblem, og oppmuntrer ikke til forskning.<ref name="Ottati"/><ref name="pmid12448589">{{cite journal |author=Sharpe M |title=The report of the Chief Medical Officer's CFS/ME working group: what does it say and will it help? |journal=Clin Med |volume=2 |issue=5 |pages=427–9 |year=2002 |pmid=12448589 |doi=}}</ref><ref>{{cite news |url = http://www.nytimes.com/2007/07/17/science/17fatigue.html | publisher = [[The New York Times]] | last = Tuller | first = D | title = Chronic Fatigue Syndrome No Longer Seen as "Yuppie Flu" | date = 2007-07-17 | accessdate = 2008-10-23 }}</ref> En gjennomgang fra 2001 refererte til en artikkel (1959) av Acheson, der det foreslås at myalgisk encefalomyelitt kan være et distinkt annet syndrom enn CFS, men i litteraturen blir de to begrepene vanligvis brukt synonymt.<ref name="Whiting">{{cite journal |author=Whiting P, Bagnall AM, Sowden AJ, Cornell JE, Mulrow CD, Ramirez G |title=Interventions for the treatment and management of chronic fatigue syndrome: a systematic review |journal=JAMA |volume=286 |issue=11 |pages=1360–8 |year=2001 |month=September |pmid=11560542 |doi= 10.1001/jama.286.11.1360|url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/286/11/1360}}</ref> En analyse fra 1999 forklarte hvorfor det britiske Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists, and General Practitioners i 1996 tok til orde for bruken av kronisk utmattelsessyndrom i stedet for myalgisk encefalomyelitt, eller ME, hvilket var mest brukt i Storbritannia, «fordi det så langt ikke finnes en anerkjent patologi i muskulatur og i sentralnervesystemet som skulle følge av begrepet ME».<ref name="pmid 10583715">{{cite journal |author=Evangard B, Schacterie R.S., Komaroff A. L. |title=Chronic fatigue syndrome: new insights and old ignorance |journal=Journal of Internal Medicine |volume=Nov;246 |issue=5 |pages=455–469 |year=1999 |pmid=10583715 |doi=10.1046/j.1365-2796.1999.00513.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/119095441/PDFSTART |accessdate=2009-10-21 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref name="isbn 1-86016-046-8">{{cite book |author=Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists and General Practitioners |title=Chronic fatigue syndrome; Report of a joint working group of the Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists and General Practitioners |url=https://archive.org/details/chronicfatiguesy0000unse_x3e1 |year= 1996|publisher=Royal College of Physicians of London |location=London, UK |isbn=1-86016-046-8 }}</ref> 1996-rapporten ble akseptert til en viss grad, men fikk også hard kritikk for at pasientenes synspunkter ikke var blitt inkludert. I 2002 registrerte en kommentator fra ''Lancet'' at en ny rapport fra "arbeidsgruppen for CFS/ME"<ref name="group cfs/me 2002 ">{{cite web |authors=Working Party on CSF/ME |title=Report of the Working Party on CSF/ME to the Chief Medical Officer for England and Wales |publisher=Department of Health |date=januar 2002 |url=http://www.doh.gov.uk/cmo/cfsmereport/cfsmereport.pdf |format=pdf |accessdate=2009-01-25 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20030322075848/http://www.doh.gov.uk/cmo/cfsmereport/cfsmereport.pdf |archivedate=2003-03-22 |url-status=død }}</ref> brukte kompromiss-navnet CFS/ME. Kommentatoren mente at «det faktum at begge benevnelser på sykdommen ble brukt, symboliserer respekt for ulike synspunkter, og anerkjenner samtidig en stadig mangel på enighet om en universelt akseptabel betegnelse».<ref name="PMID_11809249"/> == Symptomer og tegn == === Debut/utbrudd === Flertallet av CFS-tilfeller starter brått,<ref name="PMID_9201648"/> vanligvis ledsaget av en «influensaliknende sykdom»<ref name="pmid:12562565"/>, mens en betydelig del av tilfellene begynner etter flere måneder med alvorlig stress.<ref name="PMID_9201648">{{cite journal | author = Salit IE | title = Precipitating factors for the chronic fatigue syndrome. | journal = J Psychiatr Res | volume = 31 | issue = 1 | pages = 59–65 | year = 1997 | pmid= 9201648 | doi = 10.1016/S0022-3956(96)00050-7}}</ref><ref>{{cite journal | author = Hatcher S, House A | title = Life events, difficulties and dilemmas in the onset of chronic fatigue syndrome: a case-control study. | journal = Psychol Med | volume = 33 | issue = 7 | pages = 1185–92 | year = 2003 | pmid= 14580073 | doi = 10.1017/S0033291703008274 | format =PDF |url= http://eprints.whiterose.ac.uk/1226/1/house3.pdf}}</ref><ref name="PMID_10367610">{{cite journal | author = Theorell T, Blomkvist V, Lindh G, Evengard B | title = Critical life events, infections, and symptoms during the year preceding chronic fatigue syndrome (CFS): an examination of CFS patients and subjects with a nonspecific life crisis. | journal = Psychosom Med. | volume = 61 | issue = 3 | pages = 304–10 | pmid= 10367610 | year = 1999}}</ref> En australsk studie fant at en undergruppe av pasientene fylte kriteriene for CFS etter infeksjon med [[virus]] og ikke-virale [[patogen]]er, og forskerne konkluderte med at «post-infeksiøst utmattelsessyndrom er en gyldig sykdomsmodell å forske på som en mulig patofysiologisk utvikling av CFS».<ref name="pmid16950834">{{cite journal |author=Hickie I, Davenport T, Wakefield D, ''et al'' |title=Post-infective and chronic fatigue syndromes precipitated by viral and non-viral pathogens: prospective cohort study |journal=BMJ |volume=333 |issue=7568 |pages=575 |year=2006 |pmid=16950834 |doi=10.1136/bmj.38933.585764.AE |pmc=1569956}}</ref> Midlertidig er det foreløpig ukjent hvilken rolle infeksjoner og stress har i utviklingen av CFS/ME, og nøyaktig prevalens er heller ikke stadfestet. === Symptomer === De mest brukte [[Diagnose|diagnostiske kriteriene]] og definisjonene av CFS for forskning og kliniske formål ble publisert av amerikanske [[Centers for Disease Control and Prevention|Centers for Disease Control og Prevention]] (CDC).<ref name="pmid:12562565"/> CDC-definisjonen av CFS krever at de to følgende kriteriene er oppfylt:<ref name="CDCdefinition">{{cite web | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfsdiagnosis.htm | title = Chronic Fatigue Syndrome: Diagnosing CFS | accessdate = 2009-01-22 | date = 2006-05-03 | publisher = [[Centers for Disease Control and Prevention|CDC]] }}</ref> # Nyoppstått, (ikke livslang), uforklarlig og vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke blir vesentlig bedre av hvile, og som fører til en vesentlig reduksjon av tidligere aktivitetsnivå. # Fire eller flere av følgende symptomer som varer seks måneder eller lengre: #* Svekket [[hukommelse]] eller konsentrasjonsevne #* Sykdomsfølelse etter anstrengelse; fysisk eller mental anstrengelse gir "ekstrem og langvarig utmattelse og sykdom". #* Ingen følelse av revitalisering etter søvn #* [[Smerte|Muskelsmerter]] (myalgi) #* Smerter i flere ledd (artralgi) #* [[Hodepine]] i ny form eller med større alvorlighetsgrad #* Sår hals, hyppig eller gjentakende #* Ømme [[Lymfeknute|lymfeknuter]] (cervikale eller aksillære) Andre vanlige symptomer omfatter: : :* Irritabel tarm, [[magesmerter]], [[kvalme]], [[diaré]] eller oppblåst mage :* Frysninger og nattesvette :* Hjernetåke :* Brystsmerter :* [[Kortpustethet]] :* [[Kronisk]] [[hoste]] :* Synsforstyrrelser (sløret syn, lysømfintlighet, øyesmerter eller tørre øyne) :* Allergi eller overfølsomhet for mat, alkohol, lukt, kjemikalier, medisiner eller støy :* Vansker med å opprettholde stående stilling ([[ortostatisk]] ustabilitet, uregelmessig [[hjerterytme]], [[svimmelhet]], balanseproblemer eller [[besvimelse]]) :* Psykiske problemer (depresjon, irritabilitet, humørsvingninger, angst, panikkanfall) :* Smerter i [[kjeven]] :* Vekttap eller vektøkning<ref>[http://cdc.gov/cfs/cfssymptomsHCP.htm#other CDC.gov]</ref> CDC refererer spesifikt til flere sykdommer med symptomer som ligner de ved CFS: "mononukleose, Lymes sykdom, [[Systemisk lupus erythematosus|lupus]], [[multippel sklerose]], [[fibromyalgi]], primære søvnforstyrrelser, alvorlig fedme og depressive lidelser. Medikamenter kan også føre til bivirkninger som ligner symptomene på CFS."<ref name="CDCdefinition"/> === Funksjonsevne, funksjonshemming og helse === Pasienter beskriver en kritisk reduksjon av fysisk aktivitet<ref name="PMID_8771284">{{cite journal | author = McCully KK, Sisto SA, Natelson BH | title = Use of exercise for treatment of chronic fatigue syndrome. | journal = Sports Med | volume = 21 | issue = 1 | pages = 35–48 | year = 1996 | pmid= 8771284 | doi = 10.2165/00007256-199621010-00004}}</ref>, og i det generelle aktivitetsnivået,<ref>{{cite journal | author = Burton C, Knoop H, Popovic N, Sharpe M, Bleijenberg G | title = Reduced complexity of activity patterns in patients with Chronic Fatigue Syndrome: a case control study. | journal = Biopsychosoc Med | volume = 3 | pages = 7 | year = 2009 | month = June | pmid = 19490619 | url = http://www.bpsmedicine.com/content/3/1/7 | doi = 10.1186/1751-0759-3-7 | pmc = 2697171}}</ref> og rapporterer en svekkelse av funksjonsevnen som er sammenlignbar med andre utmattende medisinske tilstander<ref name="PMID_14577835">{{cite journal | author = Solomon L, Nisenbaum R, Reyes M, Papanicolaou DA, Reeves WC | title = Functional status of persons with chronic fatigue syndrome in the Wichita, Kansas, population. | journal = Health Qual Life Outcomes | volume = 1 | issue = 1 | pages = 48–58 | year = 2003 | pmid= 14577835 | doi = 10.1186/1477-7525-1-48 |pmc=239865}}</ref> som sent stadium av [[aids]],<ref>Mark, Loveless, MD, congressional testimony of, May 12, 1995, as reported in Hillary Johnson. (1996). Osler's Web: Inside the Labyrinth of the Chronic Fatigue Syndrome Epidemic. Crown Publishers, New York. ISBN 0-517-70353-X. pp.364-365</ref> lupus, revmatoid artritt, [[kronisk obstruktiv lungesykdom]] (KOLS), og effekten av [[Kjemoterapi|cellegiftbehandling.]]<ref>{{cite web | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfssymptomsHCP.htm#clinical | title = Chronic Fatigue Syndrome: Clinical Course | publisher = [[Centers for Disease Control and Prevention]] | accessdate = 2009-01-15 | date = 2006-05-09}}</ref> CFS påvirker en persons funksjonelle status og velvære mer enn større medisinske tilstander som multippel sklerose, hjertesvikt, eller type II diabetes mellitus.<ref name="PMID:9205421"/><ref name="PMID_8873490">{{cite journal |author=Komaroff AL, Fagioli LR, Doolittle TH, ''et al.'' |title=Health status in patients with chronic fatigue syndrome and in general population and disease comparison groups |journal=Am. J. Med. |volume=101 |issue=3 |pages=281–90 |year=1996 |month=September |pmid=8873490 |doi=10.1016/S0002-9343(96)00174-X |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-medicine_1996-09_101_3/page/281}}</ref> Alvorlighetsgraden av symptomer og uførhet, med sterkt invalidiserende og kroniske smerter<ref name="PMID_16843021">{{cite journal | author = Meeus M, Nijs J, Meirleir KD | title = Chronic musculoskeletal pain in patients with the chronic fatigue syndrome: A systematic review. | journal = Eur J Pain | volume = 11 | issue = 4 | pages = 377–386 | year = 2007 | pmid= 16843021 | doi = 10.1016/j.ejpain.2006.06.005}}</ref>, er den samme hos begge kjønn.<ref>{{cite journal | author = Ho-Yen DO, McNamara I | title = General practitioners' experience of the chronic fatigue syndrome | journal = Br J Gen Pract | volume = 41 | issue = 349 | pages = 324–6 | year = 1991 | pmid= 1777276 | pmc = 1371754}}</ref> Til tross for en felles diagnose, kan allikevel den funksjonelle kapasiteten til personer med CFS variere sterkt.<ref name="PMID_12783037">{{cite journal | author = Vanness JM, Snell CR, Strayer DR, Dempsey L 4th, Stevens SR | title = Subclassifying chronic fatigue syndrome through exercise testing. | url = https://archive.org/details/sim_medicine-and-science-in-sports-and-exercise_2003-06_35_6/page/908 | journal = Med Sci Sports Exerc | volume = 35 | issue = 6 | pages = 908–13 | year = 2003 | pmid= 12783037 | doi = 10.1249/01.MSS.0000069510.58763.E8}}</ref> Mens noen fører relativt normalt liv, er andre sengeliggende og ute av stand til å ta vare på seg selv. Sysselsettingsratene varierer; over halvparten av personer diagnostisert med CFS er ute av stand til å arbeide, og nesten to tredjedeler er begrenset i arbeidet sitt på grunn av lidelsen. Flere enn halvparten mottar trygd eller har midlertidig sykefravær, og færre enn en femtedel jobber heltid.<ref name="Ross">{{cite journal | author = Ross SD, Estok RP, Frame D, Stone LR, Ludensky V, Levine CB | title = Disability and chronic fatigue syndrome: a focus on function. | journal = Arch Intern Med | volume = 164 | issue = 10 | pages = 1098–107 | year = 2004 | pmid= 15159267 | url = http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/full/164/10/1098 | doi = 10.1001/archinte.164.10.1098}}</ref> === Kognitiv funksjon === En metaanalyse gjennomført nylig konkluderte med at kognitive symptomer hovedsakelig var redusert oppmerksomhet, hukommelse og reaksjonstid. De kognitive svekkelsene ble bedømt til å kunne påvirke daglige aktiviteter med stor sannsynlighet. Hastigheten på prosesseringen av enkel og kompleks informasjon, og funksjoner som krever en fungerende hukommelse over lengre tid, var redusert i moderat til omfattende grad. Perseptuelle evner, motorisk hastighet, språk, resonnering, og intelligens så ikke ut til å være vesentlig endret.<ref name="PMID:20047703">{{cite journal |author=Cockshell SJ, Mathias JL |title=Cognitive functioning in chronic fatigue syndrome: a meta-analysis |journal=Psychol Med |volume= |issue= |pages=1–15 |year=2010 |month=January |pmid=20047703 |doi=10.1017/S0033291709992054 |url=}}</ref> == Patofysiologi == Mekanismene og patogenesen av kronisk utmattelsessyndrom er ukjent.<ref name="CDCBasic"/> Forskningsstudier har undersøkt og laget hypoteser om de mulige biomedisinske og epidemiologiske egenskapene ved sykdommen, inkludert oksidativt stress, genetisk disposisjon,<ref name="pmid17853290">{{cite journal |author=Sanders P, Korf J |title=Neuroaetiology of chronic fatigue syndrome: An overview |journal=World J Biol Psychiatry |volume= 9|issue= 3|pages=1–7 |year=2007 |pmid=17853290 |doi=10.1080/15622970701310971 |url=http://www.informaworld.com/openurl?genre=article&doi=10.1080/15622970701310971&magic=pubmed |unused_data=|1B69BA326FFE69C3F0A8F227DF8201D0}}</ref> virale eller bakterielle infeksjoner, abnormaliteter i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen, dysfunksjoner i immunsystemet samt psykologiske og psykososiale faktorer. Selv om det er uklart hvilke faktorer som kan være årsaker til eller konsekvenser av CFS, har ulike modeller blitt foreslått.<ref name="pmid11388124">{{cite journal |author=Patarca-Montero R, Antoni M, Fletcher MA, Klimas NG |title=Cytokine and other immunologic markers in chronic fatigue syndrome and their relation to neuropsychological factors |journal=Appl Neuropsychol |volume=8 |issue=1 |pages=51–64 |year=2001 |pmid=11388124 |doi= 10.1207/S15324826AN0801_7|url=}}</ref><ref name="pmid17561686">{{cite journal |author=Kuratsune H |title=[Overview of chronic fatigue syndrome focusing on prevalence and diagnostic criteria] |language=japansk |journal=Nippon Rinsho |volume=65 |issue=6 |pages=983–90 |year=2007 |month=June |pmid=17561686 |doi= |url=}}</ref><ref name="pmid9859853">{{cite journal |author=Vercoulen JH, Swanink CM, Galama JM, ''et al'' |title=The persistence of fatigue in chronic fatigue syndrome and multiple sclerosis: development of a model |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-psychosomatic-research_1998-12_45_6/page/507 |journal=J Psychosom Res |volume=45 |issue=6 |pages=507–17 |year=1998 |pmid=9859853| doi = 10.1016/S0022-3999(98)00023-3 }}</ref> En studie fra 2009 antydet en sammenheng mellom retroviruset xenotropic murine leukemi virus-related virus (XMRV) og kronisk utmattelsessyndrom i USA.<ref name="pmid19815723">{{Cite journal | author= Lombardi VC, Ruscetti FW, Das Gupta J, Pfost MA, Hagen KS, Peterson DL, Ruscetti SK, Bagni RK, Petrow-Sadowski C, Gold B, Dean M, Silverman RH, Mikovits JA | year= 2009 | title= Detection of an Infectious Retrovirus, XMRV, in Blood Cells of Patients with Chronic Fatigue Syndrome | journal= Science | volume= 326 | issue= 5952 | pages= 585–9 | doi= 10.1126/science.1179052 | pmid=19815723}}</ref> Fire oppfølgingsstudier i Storbritannia, USA og Nederland fant derimot ingen slik sammenheng.<ref name="PLoSOne">{{cite journal |author=Erlwein, O, ''et al.'' |title=Failure to Detect the Novel Retrovirus XMRV in Chronic Fatigue Syndrome |journal=PLoS ONE |volume= |issue= |pages= |year=2010 |pmid=20066031 |pmc= |doi=10.1371/journal.pone.0008519 |url=http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0008519}}</ref><ref>{{cite journal |author=Harriet C T Groom, Virginie C Boucherit, Kerry Makinson, Edward Randal, Sarah Baptista, Suzanne Hagan, John W Gow, Frank M Mattes, Judith Breuer, Jonathan R Kerr, Jonathan P Stoye, Kate N Bishop |title=Absence of xenotropic murine leukaemia virus-related virus in UK patients with chronic fatigue syndrome |journal=Retrovirology |volume= |issue= |year=2010 |pmid=20156349 |doi=10.1186/1742-4690-7-10 |url=http://www.retrovirology.com/content/7/1/10/abstract}}</ref><ref name="van_Kuppeveld">{{cite journal |author=van Kuppeveld FJ, Jong AS, Lanke KH, ''et al.'' |title=Prevalence of xenotropic murine leukaemia virus-related virus in patients with chronic fatigue syndrome in the Netherlands: retrospective analysis of samples from an established cohort |journal=BMJ |volume=340 |issue= |pages=c1018 |year=2010 |pmid=20185493 |pmc=2829122 |doi= |url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/340/feb25_1/c1018}}</ref><ref name="cdc_xmrv">{{Kilde artikkel | forfatter1 = William M Switzer | forfatter2 = Hongwei Jia | forfatter3 = Oliver Hohn | forfatter4 = HaoQiang Zheng | forfatter5 = Shaohua Tang | forfatter6 = Anupama Shankar | forfatter7 = Norbert Bannert | forfatter8 = Graham Simmons | forfatter9 = R Michael Hendry | forfatter10 = Virginia R Falkenberg | forfatter11 = William C Reeves | forfatter12 = Walid Heneine | tittel = Absence of evidence of Xenotropic Murine Leukemia Virus-related virus infection in persons with Chronic Fatigue Syndrome and healthy controls in the United States | publikasjon = Retrovirology | år = 2010 | bind = 7 | hefte = 57 | sider = | doi = 10.1186/1742-4690-7-57 | url = https://retrovirology.biomedcentral.com/articles/10.1186/1742-4690-7-57 }}</ref> == Diagnostikk == Det finnes ingen karakteristiske laboratorieabnormaliteter som kan diagnostisere CFS/ME,<ref name="pmid 14702202"/> så testing brukes til å utelukke andre mulige årsaker til symptomene.<ref name="CDC1994"/> Når symptomene viser seg å skyldes andre forhold, utelukkes diagnosen CFS. Diagnosekriterier kan variere betydelig fra land til land.<ref>[https://forskning.no/medisin-om-forskning/me-forskningen-er-fortsatt-preget-av-usikkerhet-og-uenighet/271125 ME-forskningen er fortsatt preget av usikkerhet og uenighet] Forskning.no</ref> == Behandling == Mange pasienter opplever ikke full tilfriskning fra CFS selv etter behandling, og det finnes ingen universelt effektive helbredende alternativer.<ref>{{cite journal | author = Rimes KA, Chalder T. | title = Treatments for chronic fatigue syndrome. | url = https://archive.org/details/sim_occupational-medicine_2005-01_55_1/page/32 | journal = Occupational Medicine | volume = 55 | issue = 1 | pages = 32–39 | year = 2005 | pmid = 15699088 | doi = 10.1093/occmed/kqi015}}</ref> Kosthold, fysioterapi, [[kosttilskudd]], [[Antidepressivum|antidepressiva]], smertestillende medikamenter, pacing og komplementær og alternativ medisin har blitt foreslått som måter å håndtere CFS på. Kognitiv atferdsterapi (KAT) og gradert treningsterapi har vist moderat effekt for mange pasienter i flere randomiserte kontrollerte studier.<ref name="Whiting"/><ref name="cbt_systematic_review">{{cite journal |author=Chambers D, Bagnall AM, Hempel S, Forbes C |title=Interventions for the treatment, management and rehabilitation of patients with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: an updated systematic review |journal=Journal of the Royal Society of Medicine |volume=99 |issue=10 |pages=506–20 |year=2006 |pmid=17021301 |doi=10.1258/jrsm.99.10.506 |pmc=1592057}}</ref><ref name="Raine2002">{{cite journal |author=Raine R, Haines A, Sensky T, Hutchings A, Larkin K, Black N |title=Systematic review of mental health interventions for patients with common somatic symptoms: can research evidence from secondary care be extrapolated to primary care? |journal=BMJ |volume=325 |issue=7372 |year=2002 |pmid=12424170 |doi=10.1136/bmj.325.7372.1082 |pages=1082 |pmc=131187}}</ref><ref name="Reid2000">{{cite journal |author=Reid S, Chalder T, Cleare A, Hotopf M, Wessely S. |title=Chronic fatigue syndrome |journal=BMJ |volume=320 |issue=7230 |pages=292–6 |year=2000 |pmid=10650029 |doi=10.1136/bmj.320.7230.292 |pmc=1117488}}</ref> Siden studier av CFS og gradert treningsterapi ofte krever at pasientene oppsøker en klinikk, kan hardt rammede pasienter ha blitt ekskludert.<ref name="cbt_systematic_review"/> Pasientundersøkelser har indikert at pacing viser seg å være den mest effektive intervensjonen.<ref name="afme_2008_survey">{{cite web | title = Survey Summary Report 2008 | url = http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Survey%20Summary%20Report%202008.pdf | publisher = Action for ME | page = 13 | format = PDF | year = 2008 | accessdate = 8. mars 2010 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20100826232205/http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Survey%20Summary%20Report%202008.pdf | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Survey%20Summary%20Report%202008.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2010-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100826232205/http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Survey%20Summary%20Report%202008.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite journal |author=Bjørkum T, Wang CE, Waterloo K |title=[Patients' experience with treatment of chronic fatigue syndrome] |language=norsk |journal=Tidsskr. Nor. Laegeforen. |volume=129 |issue=12 |pages=1214–6 |year=2009 |month=June |pmid=19521443 |doi=10.4045/tidsskr.09.35791 |url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19521443}}</ref> === Kognitiv atferdsterapi === [[Kognitiv adferdsterapi|Kognitiv atferdsterapi]] (KAT), en form for psykologisk behandling som ofte brukes i behandlingen av kronisk syke pasienter,<ref name="NCID_treatment">{{cite web | author = National Center for Infectious Diseases | title = CFS Treatment Options| publisher = [[Centers for Disease Control and Prevention]] | date = 26. mai 2006 | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfstreatment.htm | accessdate = 24. februar 2010}}</ref> har moderat effekt ved CFS,<ref name="pmid_18060672">{{cite journal |author=Malouff JM, et al. |title=Efficacy of cognitive behavioral therapy for chronic fatigue syndrome: a meta-analysis |journal=Clin Psychol Rev |volume=28 |issue=5 |pages=736–45 |year=2008 |month=June |pmid=18060672 |doi=10.1016/j.cpr.2007.10.004 |url=https://archive.org/details/sim_clinical-psychology-review_2008-06_28_5/page/736}}</ref> og «kan være nyttig i behandlingen av enkelte CFS-pasienter».<ref name="NCID_treatment"/> Siden årsaken eller årsakene til CFS er ukjente, prøver man med KAT å hjelpe pasienter til forstå sine egne individuelle symptomer og oppfatninger, og å utvikle strategier for å forbedre daglig fungering.<ref>{{cite book |author=Wolfe F; Chalmers A; Littlejohn GO & Salit I |title=Fibromyalgia, Chronic Fatigue Syndrome, and Repetitive Strain Injury: Current Concepts in Diagnosis, Management, Disability, and Health Economics |publisher= [[Haworth Press|Haworth Medical Press]] |location=New York |year=1995 |pages=142 |isbn=1-56024-744-4 |oclc= |doi= |accessdate= | url = http://books.google.com/books?id=Da0jf7agNvgC&pg=PA142}}</ref> En metaanalyse fra ''Cochrane Review'' viste at KAT var en effektiv behandling for å redusere symptomer på utmattelse. En gjennomgang av fire studier viste at blant pasienter som mottok behandling med KAT, opplevde 40 % av deltakerne klinisk respons. Til sammenligning var andelen 26 % blant pasienter som mottok «vanlig behandling». På samme vis viste tre studier at KAT fungerte bedre enn andre typer psykologiske behandlinger (48 % mot 27 %). Effektene kan muligens avta etter at terapien er avsluttet; forskerne skrev at «bevismaterialet ved oppfølging er begrenset til en liten gruppe av studier med inkonsekvente funn» og oppfordrer til videre forskning.<ref name="CochraneCBT">{{cite journal |author=Price JR, Mitchell E, Tidy E, Hunot V |title=Cognitive behaviour therapy for chronic fatigue syndrome in adults |journal=Cochrane Database Syst Rev |volume= |issue=3 |pages=CD001027 |year=2008 |pmid=18646067 |doi=10.1002/14651858.CD001027.pub2 |url=}}</ref> En metaanalyse av 5 tilfeldige kontrollerte studier av KAT og kronisk utmattelse og kronisk utmattelsessyndrom (2007) rapporterte at 33-73 % av pasientene opplevde såpass bedring at de ikke lenger var klinisk utmattede.<ref name="pmid_18060672"/> En metaanalyse fra 2010 av studier som målte fysisk aktivitet før og etter KAT, viste at selv om KAT reduserte utmattelse effektivt, var aktivitetsnivået ikke påvirket av terapien, og endringer i fysisk aktivitet var ikke relatert til endringer i utmattelse. Forfatterne konkluderte med at effekten av KAT på utmattelse ikke hadde innvirkning på endringer i fysisk aktivitet.<ref>{{cite journal |author=Wiborg JF, Knoop H, Stulemeijer M, Prins JB, Bleijenberg G |title=How does cognitive behaviour therapy reduce fatigue in patients with chronic fatigue syndrome? The role of physical activity |journal=Psychol Med |volume= |issue= |pages=1–7 |year=2010 |month=January |pmid=20047707 |doi=10.1017/S0033291709992212}}</ref> === Gradert treningsterapi === Gradert treningsterapi (GTT) er en form for [[fysioterapi]]. En metaanalyse av fem randomiserte studier fant at pasienter som fikk treningsterapi var mindre slitne etter 12 uker enn kontrollgruppen, og forfatterne konkluderte forsiktig med at GTT viser seg lovende som behandling.<ref name="Edmonds">{{cite journal |author=Edmonds M, McGuire H, Price J |title=Exercise therapy for chronic fatigue syndrome |journal=Cochrane Database Syst Rev |volume= |issue=3 |pages=CD003200 |year=2004 |pmid=15266475 |doi=10.1002/14651858.CD003200.pub2 |url=}}</ref> En systematisk oversikt som inkluderte de samme fem randomiserte kontrollerte studiene, publisert i 2006, bemerker at «ingen alvorlig rammede pasienter var inkludert i studiene av GTT".<ref name="cbt_systematic_review"/> Undersøkelser utført på vegne av pasientorganisasjoner rapporterer ofte bivirkninger.<ref name="PMID_11809249">{{cite journal |author=Clark C, Buchwald D, MacIntyre A, Sharpe M, Wessely S |title=Chronic fatigue syndrome: a step towards agreement. |journal=Lancet |volume=359 |issue=9301 |pages=97–8 |year=2002 |pmid=11809249 |url=http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Lancet%20Article%202002.pdf |format=PDF |doi=10.1016/S0140-6736(02)07336-1 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071012172238/http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Lancet%20Article%202002.pdf |archivedate=2007-10-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012172238/http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Lancet%20Article%202002.pdf |arkivdato=2007-10-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Lancet%20Article%202002.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2007-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071012172238/http://www.afme.org.uk/res/img/resources/Lancet%20Article%202002.pdf |url-status=yes }}</ref><ref name="PMID_19521443">{{cite journal | author = Bjørkum T, Wang CE, Waterloo K | title = [Patients' experience with treatment of chronic fatigue syndrome] | journal = Tidsskr nor Laegeforen | volume = 129 | issue = 12 | pages = 1214–6 | year = 2009 | month = June | pmid = 19521443 | doi = 10.4045/tidsskr.09.35791}}</ref><ref name="PMID_17397525">{{cite journal | author = White PD, Sharpe MC, Chalder T, DeCesare JC, Walwyn R | title = Protocol for the PACE trial: a randomised controlled trial of adaptive pacing, cognitive behaviour therapy, and graded exercise, as supplements to standardised specialist medical care versus standardised specialist medical care alone for patients with the chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis or encephalopathy. | journal = BMC Neurol | volume = 7 | issue = | pages = 6 | year = 2007 | pmid = 17397525 | doi = 10.1186/1471-2377-7-6 | url = http://www.biomedcentral.com/1471-2377/7/6 | pmc = 2147058}}</ref><ref name="CMO_report">{{cite web |authors=Working Party on CFS/ME |title=Report of the Working Party on CFS/ME to the Chief Medical Officer for England and Wales |publisher=Department of Health |month=January |year=2002 |url=http://www.dh.gov.uk/en/Publicationsandstatistics/Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_4064840 |access-date=2010-11-26 |archive-date=2011-03-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110322084657/http://www.dh.gov.uk/en/Publicationsandstatistics/Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_4064840 |url-status=yes }} alternativ URL: [https://web.archive.org/web/20030322075848/http://www.doh.gov.uk/cmo/cfsmereport/cfsmereport.pdf]</ref> === Pacing === Pacing er en strategi for forvaltning av energi. Denne strategien oppmuntrer til atferdsendringer samtidig som den tar høyde for svingninger i alvorlighetsgrad av symptomer og forsinket treningsframgang. Pasienter anbefales å sette realiserbare mål for daglig aktivitet/trening, og å balansere aktiviteten med hvile for å unngå over-anstrengelse som kan forverre symptomene. De som evner å fungere innenfor de individuelle grensene sine, oppfordres til å gradvis øke aktiviteten og mosjonsnivået, samtidig som de vedlikeholder de etablerte energiforvaltningsteknikkene. Målet er å gradvis forbedre rutinemessig fungering for den enkelte.<ref name="PMID_18382818">{{cite journal |author=Nijs J, Paul L, Wallman K |title=Chronic fatigue syndrome: an approach combining self-management with graded exercise to avoid exacerbations |journal=J Rehabil Med |volume=40 |issue=4 |pages=241–7 |year=2008 |month=April |pmid=18382818 |doi=10.2340/16501977-0185 |url=http://jrm.medicaljournals.se/files/pdf/40/4/937.pdf }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5rhgzMhYn?url=http://jrm.medicaljournals.se/files/pdf/40/4/937.pdf |dato=20100803093136 |datoformat=iso }}</ref> En liten studie konkluderte med at pacing ga statistisk sett bedre resultater enn avslapning/fleksibilitetsterapi.<ref name="PMID_15115421">{{cite journal |author=Wallman KE, Morton AR, Goodman C, Grove R, Guilfoyle AM |title=Randomised controlled trial of graded exercise in chronic fatigue syndrome |journal=Med. J. Aust. |volume=180 |issue=9 |pages=444–8 |year=2004 |month=May |pmid=15115421 |doi= |url=http://www.mja.com.au/public/issues/180_09_030504/wal10613_fm.html}}</ref><ref name="PMID 16781183">{{cite journal |author=Nijs J, Meeus M, De Meirleir K.|title=Chronic musculoskeletal pain in chronic fatigue syndrome: recent developments and therapeutic implications |journal=Man Ther. |volume=3 |issue=9 |pages=187–91 |year=2006 |month= August|pmid= 16781183 |doi= 10.1016/j.math.2006.03.008|url=}}</ref> En undersøkelse fra 2009 med 828 norske CFS-pasienter viste at pacing ble vurdert som nyttig av 96 % av deltakerne.<ref name="PMID_19521443"/> === Annet === Andre behandlinger for CFS har vært foreslått, men effektiviteten av disse er ikke blitt bekreftet.<ref name="Prins2006">{{cite journal |author=Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G |title=Chronic fatigue syndrome |journal=Lancet |volume=367|issue=9507 |pages=346–55 |year=2006 |pmid=16443043 |doi=10.1016/S0140-6736(06)68073-2}}</ref> Medikamenter som antas å kunne lindre stressrelaterte lidelser omfatter antidepressiva og immunhemmende medikamenter.<ref name="pmid16029148">{{cite journal |author=Covelli V, Passeri ME, Leogrande D, Jirillo E, Amati L |title=Drug targets in stress-related disorders |journal=Curr. Med. Chem. |volume=12 |issue=15 |pages=1801–9 |year=2005 |pmid=16029148 | doi = 10.2174/0929867054367202}}</ref> Forskning på bruk av antidepressiva gir blandede resultater,<ref name="PMID:16575378">{{cite journal | author = Jackson JL, O'Malley PG, Kroenke K | title = Antidepressants and cognitive-behavioral therapy for symptom syndromes. | journal = CNS Spectr | volume = 11 | issue = 3 | pages = 212–22 | year = 200 | month = March | pmid = 16575378 | url = http://www.cnsspectrums.com/aspx/articledetail.aspx?articleid=417}}</ref> og bruken av dem er fortsatt kontroversielt.<ref name="PMID:19514866">{{cite journal | author = Pae CU, Marks DM, Patkar AA, Masand PS, Luyten P, Serretti A | title = Pharmacological treatment of chronic fatigue syndrome: focusing on the role of antidepressants. | journal = Expert Opin Pharmacother | volume = 10 | issue = 10 | pages = 1561–70 | year = 2009 | month = July | pmid = 19514866}}</ref> Mange CFS-pasienter er overfølsomme for medisiner, særlig [[Sedativ|beroligende]] midler, og noen pasienter rapporterer overfølsomhet for kjemiske stoffer og enkelte matvarer.<ref name="NCID_symptoms">{{cite web | author = National Center for Infectious Diseases | title = Symptoms of CFS | publisher = [[Centers for Disease Control and Prevention]] | date = 3. mai 2006 | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfssymptoms.htm | accessdate = 24. februar 2010}}</ref> CFS-pasienter har lav placeborespons, spesielt ved psykologiske-psykiatriske tiltak, muligens på grunn av pasientenes forventninger.<ref name="Cho2005">{{cite journal | author = Cho HJ, Hotopf M, Wessely S | title = The placebo response in the treatment of chronic fatigue syndrome: A systematic review and meta-analysis| journal = Psychosom Med | volume = 67 | issue = 2 | pages = 301–13| publisher = | year = 2005 | pmid =15784798| url = http://www.psychosomaticmedicine.org/cgi/content/full/67/2/301 | accessdate = 2008-12-12 | doi = 10.1097/01.psy.0000156969.76986.e0}}</ref> I oktober 2011 ble det offentliggjort en studie fra [[Haukeland universitetssykehus]] ledet av kreftlegene Olav Mella og Øystein Fluge.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/norsk-gjennombrudd-kan-loese-megaaten-3519588.html TV2: Norsk forskning kan løse ME-gåten]</ref> Studien viste at en stor andel ME-pasienter hadde oppsiktsvekkende stor fremgang av [[kreft]]- og [[leddgikt]]smedisinen [[Rituximab]], noe som indikerer at ME kan være en [[autoimmun sykdom]]. Internasjonale eksperter, blant andre den amerikanske professoren David Bell, beskrev studien som kanskje det største gjennombruddet i ME-forskningen noensinne.<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/amerikansk-professor-bejubler-norske-forskerresultater-3615541.html TV2: Eksperter jubler over norske forskningsresultater]</ref> Fra andre hold fikk forskningsprosjektet sterk kritikk.<ref>[https://www.dagensmedicin.se/blogg/mats-reimer/2017/11/27/kroniskt-trotthetssyndrom-bor-inte-behandlas-med-cancerlakemedel/ Kroniskt trötthetssyndrom bör inte behandlas med cancerläkemedel] Dagens Medicin</ref> Det ble samlet inn midler til en større og bedre designet studie, denne viste derimot ingen forskjell mellom pasientene som ble behandlet med Rituximab og pasientene som fikk placebo.<ref>[https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/24/me-studie-med-negative-resultater/ ME-studie med negative resultater] Dagens Medisin</ref> == Prognose == === Tilfriskning === En systematisk gjennomgang av 14 studier som beskrev forbedring og yrkesmessige resultater hos personer med CFS som ikke hadde mottatt behandlig, fant at "median full tilfriskning var 5 % (variasjon 0-31 %) og median andel pasienter som opplevde forbedring i løpet av oppfølgingstiden, var 39,5 % (variasjon 8-63 %). Tilbakeføring til arbeid i oppfølgingstiden varierte fra 8 % til 30 % i de tre studiene som vurderte dette utfallet." "I fem studier ble det rapportert en forverring av symptomer hos mellom 5 og 20 % av pasientene i løpet av oppfølgingen." Et godt utkomme var assosiert med lavere alvorlighetsgrad av utmattelse, en følelse av å ha kontroll over symptomene og å ikke tilskrive sykdommen til en fysisk årsak.<ref name="Cairns2005">{{cite journal |author=Cairns R, Hotopf M |title=A systematic review describing the prognosis of chronic fatigue syndrome |journal=Occupational medicine (Oxford, England) |volume=55 |issue=1 |pages=20–31 |year=2005 |pmid=15699087 |doi=10.1093/occmed/kqi013 |url=http://occmed.oxfordjournals.org/cgi/reprint/55/1/20}}</ref> En annen gjennomgang kunne påvise at barn har en bedre prognose enn voksne, med 54-94 % tilfriskning hos barn ved oppfølging sammenlignet med mindre enn 10 % blant voksne.<ref name="Joyce1997">{{cite journal |author=Joyce J, Hotopf M, Wessely S. |title=The prognosis of chronic fatigue and chronic fatigue syndrome: a systematic review. |journal=QJM |volume=90 |issue=3|pages=223–33 |year=1997 |pmid=9093600 |doi=10.1093/qjmed/90.3.223|url=https://archive.org/details/sim_qjm_1997-03_90_3/page/223}}</ref> Ifølge CDC kan forsinkelser i diagnostisering og behandling redusere sjansene for forbedring.<ref name="CDC Basic Overview">{{cite web | last = | first = | authorlink = | coauthors = | title = CFS Toolkit for Health Care Professionals: Basic CFS Overview | work = | publisher = U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention | date = | url = http://www.cdc.gov/cfs/pdf/Basic_Overview.pdf | format = PDF file, 31 KB | doi = | accessdate = 2008-03-19}}</ref> === Dødelighet === To studier som direkte adresserte dødelighet ved CFS, ble publisert i 2006. En 14 år [[Longitudinelle studier|longitudinell studie]] av personer med CFS rapporterte at dødelighet av alle årsaker eller selvmord ikke avvek i noen særlig grad fra standardiserte dødelighetsrater.<ref>{{cite journal |author=Smith WR, Noonan C, Buchwald D |title=Mortality in a cohort of chronically fatigued patients |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2006-09_36_9/page/1301 |journal=Psychological medicine |volume=36 |issue=9 |pages=1301–6 |year=2006 |pmid=16893495 |doi=10.1017/S0033291706007975}}</ref> En mindre retrospektiv studie rapporterte at personer med CFS hadde større sannsynlighet for å dø av hjertesvikt, selvmord og kreft. Alderen ved dødsfall grunnet disse tre forholdene var henholdsvis betydelig yngre enn i den øvrige befolkningen. Vesentlige svakheter ved undersøkelsen var at det var umulig å kontrollere nøyaktigheten av dødsårsak eller den enkelte deltakers CFS-diagnose.<ref name="HCWI">{{cite journal |author=Jason LA, Corradi K, Gress S, Williams S, Torres-Harding S |title=Causes of death among patients with chronic fatigue syndrome |url=https://archive.org/details/sim_health-care-for-women-international_2006-08_27_7/page/615 |journal=Health care for women international |volume=27 |issue=7 |pages=615–26 |year=2006 |pmid=16844674 |doi=10.1080/07399330600803766}}</ref> == Epidemiologi == === Forekomst === En gjennomgang fra 2003 slår fast at studier har rapportert alt mellom 7 og 3000 tilfeller av CFS for hver 100000 voksne.<ref name="pmid:12562565"/> Ranjith vurderte den epidemiologiske litteraturen vedrørende CFS og foreslo at de store variasjonene i [[Prevalens|prevalensestimater]] kan skyldes de ulike definisjonene av CFS som er i bruk, settingen for valg av pasienter, og metodikken som brukes til å ekskludere deltakere som har mulige alternative diagnoser.<ref name="PMID_15699086"/> Centers for Disease Control rapporterer at mer enn 1 million amerikanere har CFS og at ca. 80 % av tilfellene er udiagnostisert.<ref name="CDCBasic"/> Ca 250000 mennesker i Storbritannia er rammet av sykdommen i henhold til det britiske [[National Health Service]].<ref name="NHS_CFS">{{Cite web | title = Chronic fatigue syndrome | publisher = The National Health Service | date = 2009-06-29 | url = http://www.nhs.uk/me/introduction.aspx | accessdate = 2010-05-14}}</ref> === Risikofaktorer === Professor Ronald Davis<ref>https://profiles.stanford.edu/ronald-davis</ref> ved [[Stanford University|Stanford-universitetet]] startet et forskningsprosjekt om sammenheng mellom instabilitet i nakken og ME. Smertelege Bo C. Bertilson<ref>{{Kilde www |url=https://staff.ki.se/people/bo-bertilson |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-07-27 |arkiv-dato=2021-07-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210727083309/https://staff.ki.se/people/bo-bertilson |url-status=yes }}</ref> ved [[Karolinska institutet]] sier at 80 % av ME-pasientene de har undersøkt, viste tegn på skade i overgangen mellom hode og nakke. De svenske forskerne tror dette fører til endring av den cerebrovaskulære flyten og nervepåvirkning. «Det er vanskelig å treffe én pasient som ikke har tegn på en tidligere nakkeskade når det er snakk om [[fibromyalgi]] og ME,» sier han.<ref>[https://www.vg.no/forbruker/helse/i/wPLmX1/svenske-forskere-kobler-me-til-nakkeskader] Hanne Kreutz-Hansen: «Svenske forskere kobler ME til nakkeskader», ''[[Verdens Gang|VG helg]]'', 1. februar 2020</ref> Alle etniske grupper viser seg å være mottakelig for sykdommen. Lavere inntektsgrupper har litt større sannsynlighet for å utvikle CFS.<ref name="CDCRisk"/> En metaanalyse fra 2009 påviste at afroamerikanere og indianere har en betydelig høyere risiko for CFS sammenlignet med det hvite amerikanske flertallet.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1093/ije/dyp147 | issn = 1464-3685 | volume = 38 | issue = 6 | pages = 1554–1570 | last = Dinos | first = Sokratis | coauthors = Bernadette Khoshaba, Deborah Ashby, Peter D White, James Nazroo, Simon Wessely, Kamaldeep S Bhui | title = A systematic review of chronic fatigue, its syndromes and ethnicity: prevalence, severity, co-morbidity and coping | journal = International Journal of Epidemiology | accessdate = 2009-12-19 | date = desember 2009 | url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19349479 | pmid = 19349479 }}</ref> Flere kvinner enn menn får CFS - mellom 60 og 85 % av tilfellene er kvinner, men det finnes indikasjon på at forekomsten blant menn er underrapportert. Sykdommen forekommer oftere hos personer mellom 40 og 59 år.<ref name="PMID_15574853"/> CFS er mindre utbredt blant barn og unge enn blant voksne.<ref name="CDCBasic"/> Slektninger av personer som har CFS ser ut til å være mer disponert for å utvikle sykdommen.<ref name="CDCRisk"/><ref>{{cite journal | author = Walsh CM, Zainal NZ, Middleton SJ, Paykel ES | title = A family history study of chronic fatigue syndrome. | journal = Psychiatr Genet | volume = 11 | issue = 3 | pages = 123–8 | year = 2001 | pmid = 11702053 | doi = 10.1097/00041444-200109000-00003}}</ref> Det finnes ingen direkte bevis på at CFS er smittsomt, selv om sykdommen kan forekomme hos flere medlemmer av samme familie; dette er antatt å skyldes en familiær eller [[Genteknologi|genetisk]] sammenheng, men mer forskning er nødvendig for å kunne gi et definitivt svar.<ref name="CDCDemographics">{{cite web | title = Chronic Fatigue Syndrome: Who's at Risk? | publisher = [[Centers for Disease Control and Prevention]] | date = 3. mai 2006 | url = http://www.cdc.gov/cfs/cfsatrisk.htm | accessdate = 2008-12-12}}</ref> En systematisk oversikt fra 2008 inkluderte 11 primærstudier som hadde vurdert ulike demografiske, medisinske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer for å kunne forutsi utviklingen av CFS, og man fant at mange av disse faktorene var assosiert med CFS i betydelig grad.<ref name="PMID_17892624">{{cite journal | author = Hempel S, Chambers D, Bagnall AM, Forbes C | title = Risk factors for chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: a systematic scoping review of multiple predictor studies. | url = https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2008-07_38_7/page/915 | journal = Psychol Med | volume = 38 | issue = 7 | pages = 915–26 | year = 2008 | month = July | pmid = 17892624 | doi = 10.1017/S0033291707001602}}</ref> Forskerne konkluderte med at mangelen på muligheten til å generalisere og replikere studier betydde at «ingen av de identifiserte faktorene synes egnet for rettidig identifisering av pasienter med risiko for å utvikle CFS/ME innenfor klinisk praksis." === Differensialdiagnoser === Visse medisinske tilstander kan føre til kronisk tretthet og må utelukkes før diagnosen CFS kan gis. [[Hypotyreose]], [[anemi]], diabetes og enkelte psykiatriske lidelser er noen av de sykdommer som må utelukkes dersom pasienten viser tilsvarende symptomer.<ref name="CDC1994"/><ref name="NICECG53"/><ref name="pmid_11925084">{{cite journal | author = Craig, T and Kakumanu S | title = Chronic fatigue syndrome: evaluation and treatment | journal = Am Fam Physician. | volume = 65 | issue = 6 | pages = 1083–90 | url = http://www.aafp.org/afp/20020315/1083.html | pmid = 11925084 | date = mars 2002 | accessdate = 2010-11-26 | archivedate = 2007-09-26 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20070926230745/http://www.aafp.org/afp/20020315/1083.html }}</ref> Personer med [[fibromyalgi]] (FM, eller fibromyalgi syndrom, FMS) har muskelsmerter og søvnforstyrrelser. Multippel kjemisk overfølsomhet, Gulfkrig-syndrom og postpoliosyndrom har symptomer som ligner CFS-symptomer,<ref>{{cite journal | author = Vojdani A, Thrasher J | title = Cellular and humoral immune abnormalities in Gulf War veterans. | url = https://archive.org/details/sim_environmental-health-perspectives_2004-06_112_8/page/840 | journal = Environ Health Perspect | volume = 112|issue = 8|pages = 840–6|year = 2004|pmid = 15175170 | doi = 10.1289/ehp.6881 | pmc = 1242010}}</ref><ref name="polio">{{cite journal | author = Bruno RL, Creange SJ, Frick NM | title = Parallels between post-polio fatigue and chronic fatigue syndrome: a common pathophysiology? | journal = Am J Med. | volume = 105 |issue = 3A |pages = 66S–73S |year = 1998 |pmid = 9790485 | doi = 10.1016/S0002-9343(98)00161-2}}</ref> og det finnes teorier om at sistnevnte også har en felles patofysiologi.<ref name="polio"/> Selv om post-Lyme syndrom og CFS deler mange symptomer, påviste en studie at pasienter med førstnevnte syndrom opplever mer kognitiv svikt, mens pasienter med sistnevnte opplever mer influensalignende symptomer.<ref>{{cite journal | author = Gaudino EA, Coyle PK, Krupp LB | title = Post-Lyme syndrome and chronic fatigue syndrome. Neuropsychiatric similarities and differences. | journal = Arch Neurol | volume = 54 | issue = 11 | pages = 1372–6 | year = 1997 | pmid = 9362985}}</ref> En studiegjennomgang fra 2006 viste at det manglet litteratur for å kunne påvise en gyldig diskriminant av udifferensiert somatoform lidelse fra CFS. Forfatteren uttalte at opplevelsen av utmattelse som utelukkende fysisk og ikke mental, fanges opp av definisjonen av somatoform lidelse, men ikke av CFS.<ref>{{cite journal | author = van Staden WC | title = Conceptual issues in undifferentiated somatoform disorder and chronic fatigue syndrome. | journal = Curr Opin Psychiatry | volume = 19 | issue = 6 | pages = 613–8 | year = 2006 | pmid = 17012941 | doi = 10.1097/01.yco.0000245753.83502.d9}}</ref> Hysteri-diagnoser er ikke bare eksklusjonsdiagnoser, men krever at bestemte kriterier er oppfylt.<ref>Jenkins R, Mowbray J, red. Post-viral Fatigue Syndrome. 1991 John Wiley & Sons Ltd</ref> Depressive symptomer ved CFS kan diagnostisk differensieres fra primær depresjon ved fraværet av anhedoni og ved "la belle indifference" (likegladhet), skyldfølelse, og forekomsten av somatiske symptomer som sår hals, hovne lymfeknuter, og mosjonintoleranse med forverring av symptomer etter anstrengelse.<ref name="pmid_11925084"/> === Komorbiditet === Mange CFS-pasienter har også, eller synes å ha, andre medisinske problemer eller relaterte diagnoser. Komorbid [[fibromyalgi]] er vanlig, der bare pasienter med fibromyalgi viser unormal smerterespons.<ref>{{cite journal | author = Bradley LA, McKendree-Smith NL, Alarcon GS | title = Pain complaints in patients with fibromyalgia versus chronic fatigue syndrome. | journal = Curr Rev Pain | volume = 4 | issue = 2 | pages = 148–57 | year = 2000 | pmid = 10998728}}</ref> Fibromyalgi forekommer hos en stor andel av CFS-pasienter i tiden mellom sykdomsutbrudd og det andre året, og enkelte forskere antyder at fibromyalgi og CFS er beslektet.<ref>{{cite journal | author = Friedberg F, Jason LA | title = Chronic fatigue syndrome and fibromyalgia: clinical assessment and treatment. | url = https://archive.org/details/sim_journal-of-clinical-psychology_2001-04_57_4/page/433 | journal = J Clin Psychol. | volume = 57 | issue = 4 | pages = 433–55 | year = 2001 | pmid = 11255201 | doi = 10.1002/jclp.1040}}</ref> Som tidligere nevnt, har mange CFS-rammede også symptomer på irritabel tarm syndrom, temporomandibulære leddsmerter, [[hodepine]] inklusive [[migrene]], og andre former for muskelsmerter. Personer med CFS har betydelig høyere forekomst av stemningslidelser enn den øvrige befolkningen.<ref>{{cite journal | author = Prins J, Bleijenberg G, Rouweler EK, van der Meer J. | title = Effect of psychiatric disorders on outcome of cognitive-behavioural therapy for chronic fatigue syndrome. | journal = Br J Psychiatry | volume = 187 | pages = 184–5 | year = 2005 | pmid = 16055833 | doi = 10.1192/bjp.187.2.184 }}</ref> Nedsatt stemningsleie er en vanlig reaksjon på tap forårsaket av kronisk sykdom<ref>{{cite journal | author = Frank RG, Chaney JM, Clay DL, Shutty MS, Beck NC, Kay DR, Elliott TR, Grambling S | title = Dysphoria: a major symptom factor in persons with disability or chronic illness. | url = https://archive.org/details/sim_psychiatry-research_1992-09_43_3/page/231 | journal = Psychiatry Res | volume = 43 | issue = 3 | pages = 231–41 | year = 1992 | pmid = 1438622 | doi = 10.1016/0165-1781(92)90056-9}}</ref>, hvilket i noen tilfeller kan utvikle seg til å bli en komorbid situasjonsbestemt depresjon. Sammenlignet med den øvrige befolkningen, har mannlige CFS-pasienter større sannsynlighet for å oppleve kronisk bekkensmertesyndrom (CP/CPP), og kvinnelige CFS-pasienter har også større sannsynlighet for å oppleve kroniske bekkensmerter.<ref>{{cite journal | author = Aaron LA, Herrell R, Ashton S, Belcourt M, Schmaling K, Goldberg J, Buchwald D | title = Comorbid clinical conditions in chronic fatigue: a co-twin control study. | journal = J Gen Intern Med | volume = 16 | issue = 1 | pages = 24–31 | year = 2001 | pmid = 11251747 | url = http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=11251747 | doi = 10.1111/j.1525-1497.2001.03419.x | pmc = 1495162}}</ref> CFS er vesentlig vanligere hos kvinner med [[endometriose]] sammenlignet med kvinner i den øvrige befolkningen i USA.<ref>{{cite journal | author = Sinaii N, Cleary SD, Ballweg ML, Nieman LK, Stratton P | title = High rates of autoimmune and endocrine disorders, fibromyalgia, chronic fatigue syndrome and atopic diseases among women with endometriosis: a survey analysis. | journal = Hum Reprod | volume = 17 | issue = 10 | pages = 2715–24 | year = 2002 | pmid = 12351553 | url =http://humrep.oxfordjournals.org/cgi/content/full/17/10/2715 | doi = 10.1093/humrep/17.10.2715}}</ref> == Historie == I 1934 oppsto et utbrudd av noe som den gang ble kalt ''atypisk poliomyelitt'' (på den tiden ansett som en form for polio) ved Los Angeles County Hospital. Tilstanden lignet sterkt på det som nå kalles kronisk utmattelsessyndrom, og rammet et stort antall sykepleiere og leger.<ref name="ISBN 0-7890-2196-X_p6-7">{{cite book | author = Patarca-Montero R| title=Medical Etiology, Assessment, and Treatment of Chronic Fatigue and Malaise |publisher=Haworth Press |location=|year=2004|pages=6–7|isbn=078902196X |oclc= |doi=}}</ref> I 1955 oppsto nok et utbrudd, denne gang ved Royal Free Hospital i [[London]], som også for det meste påvirket sykehuspersonalet. Denne tilstanden lignet også CFS, og ble kalt både ''Royal Free-sykdom'' og ''godartet myalgisk encefalomyelitt'', og dannet grunnlaget for beskrivelser nedtegnet av Acheson, Ramsay og andre.<ref name="pmid13637100">{{cite journal |author=Acheson ED |title=The clinical syndrome variously called benign myalgic encephalomyelitis, Iceland disease and epidemic neuromyasthaenia |journal=Am. J. Med. |volume=26 |issue=4 |pages=569-95 |year=1959 |pmid=13637100 |url=http://www.meresearch.org.uk/information/keypubs/Acheson_AmJMed.pdf |format=PDF |doi= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110721231159/http://www.meresearch.org.uk/information/keypubs/Acheson_AmJMed.pdf |archivedate=2011-07-21 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-07-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110721231159/http://www.meresearch.org.uk/information/keypubs/Acheson_AmJMed.pdf |arkivdato=2011-07-21 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.meresearch.org.uk/information/keypubs/Acheson_AmJMed.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2011-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110721231159/http://www.meresearch.org.uk/information/keypubs/Acheson_AmJMed.pdf |url-status=yes }}</ref> I 1969 ble godartet myalgisk encefalomyelitt klassifisert og innført i International Classification of Diseases (ICD) under ''Sykdommer i nervesystemet'' .<ref name="ICD_8_ME">{{Cite book | title = International Classification of Diseases | publisher = World Health Organization | year = 1969 | volume = I | edition = | pages = 158, (vol 2, pp. 173) | url = | doi = | id = | isbn = }}</ref> Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom ble foreslått i artikkelen "Kronisk utmattelsessyndrom: en fungerende case-definisjon" (1988) som erstatning for betegnelsen ''kronisk Epstein-Barr virus syndrom'' . Denne definisjonen ble publisert etter at epidemiologer ved det amerikanske [[Centers for Disease Control and Prevention|Centers for Disease Control og Prevention]] hadde undersøkt pasienter ved Lake Tahoe-utbruddet.<ref name="Holmes1988">{{cite journal | author = Holmes G, Kaplan J, Gantz N, Komaroff A, Schonberger L, Straus S, Jones J, Dubois R, Cunningham-Rundles C, Pahwa S | title = Chronic fatigue syndrome: a working case definition. | url = https://archive.org/details/sim_annals-of-internal-medicine_1988-03_108_3/page/387 | journal = Ann Intern Med | volume = 108 | issue = 3 | pages = 387–9 | year = 1988 | pmid = 2829679}}</ref><ref name="isbn0-19-263049-0">{{cite book |author=Sharpe M & Campling F |title=Chronic Fatigue Syndrome (CFS/ME): TheFacts |publisher=Oxford Press |location=Oxford |year=2000 |pages = 14,15 | url = http://books.google.com/books?id=_LqAIK616lgC&pg=PA14 |isbn=0-19-263049-0 |oclc= |doi=| accessdate = 2008-04-02}}</ref><ref name="isbn0801879426">{{cite book |author=Packard RM, Berkelman RL, Brown PJ, Frumkin H |title=Emerging Illnesses and Society |publisher=JHU Press |location= |year= 2004 |pages = 156| url = http://books.google.com/books?id=EGNFPZrKIKMC&pg=PA156 |isbn=0801879426 |oclc= |doi=| accessdate = 2008-04-02}}</ref> I 2006 startet CDC et nasjonalt program for å informere den amerikanske befolkningen og helsepersonell om CFS.<ref name="CDCmission">{{cite web | title = Chronic Fatigue Syndrome Mission / Goals| publisher = Centers for Disease Control and Prevention | date = 11. mai 2006 | url = http://www.cdc.gov/cfs/mission.htm | accessdate = 2009-08-18}}</ref> == Samfunn og kultur == === Økonomisk effekt === Reynolds et al. (2004) anslo at sykdommen forårsaket ca. 20.000 dollar i tapt produktivitet pr person med CFS, hvilket utgjorde 9,1 milliarder dollar pr år i USA.<ref name="pmid 15929497">{{cite journal|author=Jason LA, Corradi K, Torres-Harding S, Taylor RR, King C|title=Chronic fatigue syndrome: the need for subtypes|url=https://archive.org/details/sim_neuropsychology-review_2005-03_15_1/page/29|journal=Neuropsychol Rev|volume=15|issue=1|pages=29–58|year=2005|month=March|pmid=15929497|doi = 10.1007/s11065-005-3588-2}}</ref><ref name="pmid 15210053">{{cite journal |author=Reynolds KJ, Vernon SD, Bouchery E, Reeves WC |title=The economic impact of chronic fatigue syndrome |journal=Cost Eff Resour Alloc |volume=2 |issue=1 |pages=4 |year=2004 |month=June |pmid=15210053 |pmc=449736 |doi=10.1186/1478-7547-2-4 |url= http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=15210053}}</ref> En studie fra 2008 beregnet at ME/CFS kostet det amerikanske samfunnet mellom 18,7 og 24 milliarder dollar årlig.<ref name="pmid 2324078">{{cite journal |author=Jason LA, Benton MC, Valentine L, Johnson A, Torres-Harding S |title=The economic impact of ME/CFS: individual and societal costs |journal=Dyn Med |volume=7 |issue= |pages=6 |year=2008 |pmid=18397528 |pmc=2324078 |doi=10.1186/1476-5918-7-6}}</ref> === Sosiale problemer === En studie påviste at CFS/ME-pasienter opplever en tung psykososial byrde.<ref name="PMID_12097786">{{cite journal | author = Van Houdenhove B, Neerinckx E, Onghena P, Vingerhoets A, Lysens R, Vertommen H | title = Daily hassles reported by chronic fatigue syndrome and fibromyalgia patients in tertiary care: a controlled quantitative and qualitative study. | journal = Psychother Psychosom | volume = 71 | issue = 4 | pages = 207–13 | year = 2002 | pmid = 12097786 | doi = 10.1159/000063646}}</ref> En undersøkelse gjort av Tymes Trust rapporterte at barn med CFS ofte oppgir at de må kjempe for anerkjennelse av sine behov, og/eller de føler seg mobbet av medisinske og pedagogiske fagpersoner.<ref name="colby_special">{{cite journal | author = Colby J | title = Special problems of children with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome and the enteroviral link. | journal = J Clin Pathol | volume = 60 | issue = 2 | pages = 125–8 | year = 2007 | id = 16935964 | doi = 10.1136/jcp.2006.042606 | pmid = 16935964}}</ref> Den tvetydige statusen CFS har som medisinsk tilstand kan føre til sterkere opplevelse av stigmatisering.<ref>{{cite journal | author = Looper KJ, Kirmayer LJ | title = Perceived stigma in functional somatic syndromes and comparable medical conditions. | url = https://archive.org/details/sim_journal-of-psychosomatic-research_2004-10_57_4/page/373 | journal = J Psychosom Res | volume = 57 | issue = 4 | pages = 373–8 | year = 2004 | pmid = 15518673 | doi = 10.1016/j.jpsychores.2004.03.005}}</ref> === Støttegrupper === I en studie kom det fram at CFS-pasienter som deltar i støttegrupper ikke rapporterte noen endringer i negative interaksjoner, sammenlignet med den bedringen i negative interaksjoner som ble rapportert av pasienter som ble behandlet med kognitiv atferdsterapi.<ref name="nosupport"/> Pasienter med større mengde negative interaksjoner fikk gjennomsnittlig dårligere sosial støtte enn det sykdomsfrie kreftpasienter eller friske kontrollgrupper gjorde, hvilket i sin tur førte til større alvorlighetsgrad av utmattelse og funksjonssvikt enn KAT-pasienter.<ref name="nosupport">{{cite journal | author = Prins JB, Bos E, Huibers MJ, Servaes P, van der Werf SP, van der Meer JW, Bleijenberg G | title = Social support and the persistence of complaints in chronic fatigue syndrome. | journal = Psychother Psychosom | volume = 73 | issue = 3 | pages = 174–82 | year = 2004 | pmid = 15031590 | doi = 10.1159/000076455}}</ref> === Lege-pasient forholdet === Enkelte i det medisinske samfunnet ville først ikke anerkjenne CFS som en reell tilstand, og det fantes heller ingen enighet om utbredelsen av sykdommen.<ref name="pmid1794092">{{cite journal | last = Wallace | first = PG | title = Post-viral fatigue syndrome. Epidemiology: a critical review | url = https://archive.org/details/sim_british-medical-bulletin_1991-10_47_4/page/942 | journal = Br Med Bull. | volume = 47 | issue = 4 | pages = 942–951 | year = 1991 | month = October | pmid = 1794092}}</ref><ref name="pmid9231495">{{cite journal | last = Mounstephen | first = A, | coauthors = Sharpe M. | title = Chronic fatigue syndrome and occupational health | journal = Occup Med (Lond). May;47(4):. | volume = 47 | issue = 4 | pages = 217–227 | year = 1997 | month = May | pmid = 1794092 | doi = 10.1093/occmed/47.4.217}}</ref> Det har hersket mye uenighet om årsaker, diagnose, og behandling av sykdommen.<ref name="pmid11446147">{{cite journal |author=Hooge J |title=Chronic fatigue syndrome: cause, controversy and care |journal=Br J Nurs |volume=1 |issue=9 |pages=440–1, 443, 445–6 |year=1992 |pmid=1446147 |doi=}}</ref><ref name="pmid8856816">{{cite journal |author=Sharpe M |title=Chronic fatigue syndrome |url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-clinics-of-north-america_1996-09_19_3/page/549 |journal=Psychiatr. Clin. North Am. |volume=19 |issue=3 |pages=549–73 |year=1996 |pmid=8856816| doi = 10.1016/S0193-953X(05)70305-1}}</ref><ref name="pmid8474729">{{cite journal |author=Denz-Penhey H, Murdoch JC |title=General practitioners acceptance of the validity of chronic fatigue syndrome as a diagnosis |journal=N. Z. Med. J. |volume=106 |issue=953 |pages=122–4 |year=1993 |pmid=8474729 |doi=}}</ref><ref name="pmid11051301">{{cite journal |author=Greenlee JE, Rose JW |title=Controversies in neurological infectious diseases |url=https://archive.org/details/sim_seminars-in-neurology_2000_20_3/page/375 |journal=Semin Neurol |volume=20 |issue=3 |pages=375–86 |year=2000 |pmid=11051301| doi = 10.1055/s-2000-9429}}</ref><ref name="pmid17535450">{{cite journal |author=Horton-Salway M |title=The ME Bandwagon and other labels: constructing the genuine case in talk about a controversial illness |journal=Br J Soc Psychol |volume=46 |issue=Pt 4 |pages=895–914 |year=2007 |pmid=17535450 |doi=10.1348/014466607X173456}}</ref> Den omstridte årsakssammenhengen kan påvirke livet til de som er diagnostisert med CFS, påvirke pasient-lege forholdet, legens tillit til egen evne til å diagnostisere og behandle, muligheten til å dele problemer ved diagnosen med pasienten, og ta opp problemstillinger som oppreisning, erstatning, og skyld.<ref name="pmid12194900">{{cite journal |author=Engel CC, Adkins JA, Cowan DN |title=Caring for medically unexplained physical symptoms after toxic environmental exposures: effects of contested causation |journal=Environ. Health Perspect. |volume=110 Suppl 4 |issue= |pages=641–7 |year=2002 |pmid=12194900 |doi= |pmc=1241219}}</ref> Det hersker stor uenighet om hvordvidt midler til forskning og behandling bør fokusere på fysiologiske, psykologiske eller psykososiale aspekter ved CFS. Denne splittelsen er særlig stor mellom pasientgrupper og talsmenn for psykologisk og psykososial behandling i Storbritannia.<ref name="pmid17535450"/> CFS-rammede beskriver en kamp for helsetjenester og legitimitet på grunn av en byråkratisk benektelse av tilstanden grunnet mangelen på en kjent etiologi. Uenigheten om hvordan tilstanden bør behandles av helsevesenet har resultert i en dyr og langvarig konflikt for alle involverte.<ref name="pmid9231495"/><ref name="pmid16085344">{{cite journal | last = Dumit | first = J. | title = Illnesses you have to fight to get: facts as forces in uncertain, emergent illnesses.| journal = Soc Sci Med. | volume = Feb;62 | issue = 3 | pages = 577–90 | date = 2005-08-08 | pmid = 16085344 | doi = 10.1016/j.socscimed.2005.06.018}}</ref> Også i Norge har frontene vært steile. Den norske [[ME-foreningen]] avviser at sykdommen helt eller delvis kan forklares psykologisk, og benytter diagnosekriteriene utarbeidet av et forskermiljø som står i opposisjon til den anerkjente ekspertisen på sykdommen, blant disse er [[Kenny de Meirleir]], [[Judy Mikovits]] og [[Martin Pall]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.me-foreningen.no/wp-content/uploads/2016/09/Internasjonale-konsensuskriterier-for-Myalgisk-encefalomyelopati.pdf|tittel=Myalgisk encefalomyelitt: Internasjonale konsensuskriterier|forlag=ME-foreningen}}</ref> Dette synes å bunne i holdninger ME-pasienter har møtt hos behandlere om at symptomene enten er innbilte, eller at de fremkalles av pasienten selv, bevisst eller ubevisst.<ref>{{Kilde avis|tittel=ME-syke kjemper for å bli trodd|avis=Psykologtidsskriftet|dato=5. desember 2017|url=https://psykologtidsskriftet.no/reportasje/2017/12/me-syke-kjemper-bli-trodd?redirected=1}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sykdommen vi ikke kan snakke om|avis=Psykologtidsskriftet|dato=5. juli 2018|url=https://psykologtidsskriftet.no/node/20635|sitat=Innenfor moderne biomedisinske forståelsesrammer blir det nærliggende å tenke at sykdommen er innbilt når den ikke kan «avleses» og bekreftes utenfra ved hjelp av biomedisinsk kunnskap og teknologi}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME|avis=Psykologtidsskriftet|dato=5. september 2009|url=https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2009/09/kognitiv-terapi-ved-kronisk-utmattelsessyndromme}}</ref> Denne tilnærmingen er i strid med gjeldende kunnskap om psykiatri.<ref>{{Kilde avis|tittel=De sier «ME er fysisk - vi trenger medisin!»|avis=forskning.no|dato=5. mars 2018|url=https://forskning.no/debattinnlegg-helse-me/de-sier-me-er-fysisk---vi-trenger-medisin/1159600}}</ref> Man finner igjen noe av denne tankegangen i den alternative behandlingsformen [[The Lightning Process]] (LP) som i stor grad har blitt markedsført som en kur mot ME/CFS. Organisasjonen [[Recovery Norge]] ble stiftet i 2017 med visjon om å samle historier fra pasienter som hevder seg helbredet fra medisinsk uforklarlige sykdommer ved hjelp av kognitive teknikker. De fleste av historiene gjelder ME-pasienter som har benyttet The Lightning Process, og en rekke LP-instruktører er selv medlemmer av organisasjonen. I 2018 tok noen pasienter initiativ til en underskriftskampanje for å få avsatt den ledende ekspertisen på ME i Norge.<ref name="kampanje">''Flere tusen ME-syke går ut mot fagfolk'', Bergens Tidende, 7. januar 2019</ref> En del av oppropets innhold var et krav om at ME måtte anses som en fysiologisk sykdom, og at hypotesene om psykiske sammenhenger derfor måtte skrotes, samt at den omstridte behandlingsmetoden [[The Lightning Process]] ikke lenger måtte foreslås til ME-pasienter. Kampanjen samlet over {{formatnum:6000}} underskrifter fra pasienter og pårørende. Oppropet kritiserte også behandlingen hos psykiater Bjarte Stubhaug.<ref name="kampanje"/> Kort tid etter ble det publisert en studie som viste at 8 av 10 pasienter som mottok denne behandlingen ble bedre.<ref>''Fire dager på kurs gjorde åtte av ti friskere'', Bergens Tidende, 14. januar 2019</ref> I januar 2019 gikk et større antall fagpersoner ut med kritikk av underskriftkampanjen, og viste til at pasienter som er fastlåst i en forståelse av at ME er en rent fysiologisk sykdom har dårligere prognose for tilfriskning enn pasienter med en helhetlig tilnærming til sykdommen.<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/3jadwq/Vil-vi-ha-ME-bloggernes-helsevesen Vil vi ha ME-bloggernes helsevesen?] Bergens Tidende</ref> Initiativtakerne fikk også kritikk for fortsatt å hevde at kreftmedisinen retuximab kunne ha effekt på ME-pasienter, til tross for at forskningen viser at den ikke har noen effekt.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/dd50mz/Nedslaende-forskningsresultat-for-ME-pasienter Nedslående forskningsresultat for ME-pasienter] Aftenposten</ref> === Blodgivning === I 2010 innførte en rekke [[Blodgivning|nasjonale blodbanker]] tiltak for å hindre eller forby personer diagnostisert med CFS å gi blod, basert på den mulige sammenhengen mellom CFS og XMRV. Disse tiltakene ble innført i bla Canada, New Zealand, Australia og USA.<ref>{{cite news|url=http://www.cbc.ca/health/story/2010/04/07/blood-donations-chronic-fatigue-virus.html |title=No blood from chronic fatigue donors: agency |date=2010-04-07 |publisher=[[Canadian Broadcasting Corporation|CBC]] |accessdate=2010-06-25 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100411035136/http://www.cbc.ca/health/story/2010/04/07/blood-donations-chronic-fatigue-virus.html |archivedate=2010-04-11 |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite web | url = http://www.voxy.co.nz/national/chronic-fatigue-set-disqualify-blood-donors/5/45805 | title = Chronic Fatigue Set To Disqualify Blood Donors | accessdate = 2010-06-25 | date = 2010-04-21 | last = Atkinson | first = K | publisher = Voxy.co.nz | archive-date = 2010-04-24 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100424172954/http://www.voxy.co.nz/national/chronic-fatigue-set-disqualify-blood-donors/5/45805 | url-status = yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.donateblood.com.au/news-detail.aspx?IDDataTreeMenu=33&ID=390 |title=Blood Service updates CFS donor policy |date=2010-04-23 |publisher=[[Australian Red Cross Blood Service]] |accessdate=2010-06-25 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.aabb.org/pressroom/Pages/cfsrecommendation.aspx |title=Recommendation on Chronic Fatigue Syndrome and Blood Donation |publisher=[[American Association of Blood Banks]] |date=2010-06-18 |accessdate=2010-06-25 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100625094629/http://www.aabb.org/pressroom/Pages/cfsrecommendation.aspx |archivedate=2010-06-25 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100625094629/http://www.aabb.org/pressroom/Pages/cfsrecommendation.aspx |arkivdato=2010-06-25 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.aabb.org/pressroom/Pages/cfsrecommendation.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-26 |arkiv-dato=2010-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100625094629/http://www.aabb.org/pressroom/Pages/cfsrecommendation.aspx |url-status=yes }}</ref> Helseministeren i Storbritannia uttalte under en parlamentarisk samling at CFS-pasienter ikke kan gi blod før de har tilfrisknet.<ref>{{cite web | url = http://www.publications.parliament.uk/pa/cm200910/cmhansrd/cm100310/text/100310w0012.htm#10031086001767 | title = Chronic Fatigue Syndrome: Blood | publisher = [[Parliament of the United Kingdom]] | date = 2010-03-10 | accessdate = 2010-06-25 }}</ref> == Referanser == <references/> == Litteratur == * {{cite book | title = Handbook of Chronic Fatigue Syndrome | url = https://archive.org/details/handbookofchroni0000unse_a6h8 | editors = [[Leonard A. Jason|Jason LA]]; Fennell PA & Taylor RR | year = 2003 | publisher = [[John Wiley & Sons]]| isbn = 978-0471415121 | author = ed. by }} * {{cite book |author=Sharpe, Michael; Frankie Campling |title=Chronic fatigue syndrome (CFS/ME) |url=https://archive.org/details/chronicfatiguesy00camp |publisher=[[Oxford University Press]] |location=Oxford [Oxfordshire] |year=2000 |pages= |isbn=0-19-263049-0 |oclc= |doi= |accessdate=}} == Eksterne lenker == * [https://web.archive.org/web/20101022002239/http://www.med.uio.no/iasam/forepi/epidemiologi/me/ Informativ side om ME skrevet av lege S.Kreyberg] * [http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/kropp-og-sinn Helsebibliotekets sider om kronisk utmattelsessyndrom] * [https://web.archive.org/web/20130928070241/http://www.kunnskapssenteret.no/systemsider/s%C3%B8keresultater?cx=010191580526572086837%3A3gzhprhbb6u&cof=FORID%3A11%3BNB%3A1&ie=UTF-8&q=me&sa.x=-1269&sa.y=-28&sa=S%C3%B8k Kunnskapssenterets sider om kronisk utmattelsessyndrom] * [https://www.me-foreningen.no/ Norges ME-Forening] * [http://www.cdc.gov/cfs Chronic Fatigue Syndrome at the US Centers for Disease Control and Prevention] * [https://web.archive.org/web/20180809071326/http://menin.no/ ME-Nettverket i Norge (menin)] * [https://web.archive.org/web/20101114170110/http://www.meresearch.org.uk/information/researchdbase/index.html Research database at ME Research UK] {{Helsenotis}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Chronic Fatigue Syndrome}} [[Kategori:Symptomer og sykdomstegn]] [[Kategori:Immunsystemet]] [[Kategori:Medisinske symptomer]] [[Kategori:Sykdommer i nervesystemet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:EMedicine2
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:GPnotebook
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ICD10
(
rediger
)
Mal:ICD9
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks sykdom
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:WebCite
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon