Redigerer Kronisk sykdom

'''Kronisitet''', '''kronisk sykdom''' eller '''kronisk tilstand''' er en [[lidelse]] av langvarig og/eller stadig tilbakevendende karakter, fordi den varer lenger eller opptrer oftere enn hva normal [[helbred]] skulle tilsi.<ref name="Nielsen (1999)"/> Kronisitet er alltid en byrde, men den trenger ikke å være smertefull og må derfor ikke forveksles med [[kronisk smerte]]. Kronisitet må heller ikke forveksles med [[#Kronifisering|kronifisering]], som er selve prosessen som fører til kronisitet, ofte fra en episodisk tilstand, men ikke alltid. Kroniske tilstander kan oppstå akutt og lar seg i mange tilfeller ikke helbrede. Mange kroniske tilstander er forventet å vare livet ut, men ikke alle. 

Motstykket til en kronisk sykdom er en [[akuttmedisin|akutt sykdom/lidelse]] (en plutselig hendelse), som for eksempel en [[blindtarmbetennelse]] eller et [[hjerteinfarkt]]. Dette er tilstander som gjerne behandles ved [[akuttmedisin|akuttmedisinske mottak]] og/eller [[legevakt]].

{{sitat|''Kronisk sykdom er en gjest som verken er invitert eller velkommen. En kan ikke be ham høflig om gå, en kan heller ikke kaste ham på dør. Det er en gjest som er kommet for å bli.|Elin Fjerstad & Janne Stene. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2. oktober 2007<ref name="Fjerstad & Janne Stene (2007)"/>}}

Kroniske lidelser er ikke alltid uhelbredelige,<ref name="Kåss (2018)"/> men nesten alltid belastende, både for pasienter og pårørende. I mange tilfeller fører også kroniske lidelser med seg store ekstrakostnader og mange begrensninger, spesielt i perioder og ofte i sosiale sammenhenger. [[Komorbiditet]] er også et stort problem. Alvorlig kronisitet kan blant annet føre til [[psykisk lidelse|psykiske lidelser]], som [[depresjon]], [[angst]] og i noen tilfeller [[selvmordstanker]]. Kroniske lidelser kan også gjøre det vanskelig for pasienten å stå i jobb, på grunn av stort sykefravær. I noen tilfeller kan [[NAV]] gi støtte, slik at arbeidsforholdet kan fortsette. I særlige tilfeller kan imidlertid kronisitet også føre til helt eller delvis [[uførhet]].

{{Sitat|''Ved langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden.''|[[NAV]], 31.05.2013<ref name="NAV (2013)">NAV (2013) [https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging/Sykmeldt+arbeidstaker/Sykepenger/kronisk-syk-arbeidstaker Kronisk syk arbeidstaker] {{Wayback|url=https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging/Sykmeldt+arbeidstaker/Sykepenger/kronisk-syk-arbeidstaker |date=20190114210641 }}. NAV, 31.05.2013, sist endret 16.11.2018. Besøkt 2019-01-14.</ref>}}

Eksempler på kroniske sykdommer er [[migrene]], [[klasehodepine]] og flere andre [[hodepiner]], [[posttraumatisk stresslidelse]], [[demens]], [[Alzheimers sykdom]], [[tremor]], [[diabetes]], [[hiv]], [[astma]], [[revmatisme]], [[multippel sklerose]], [[lungefibrose]], [[postpoliosyndrom]] (PPS) og [[dystymi]] med mange flere.

== Kronifisering ==
Kroniske sykdommer kan ha langtrukne forløp, men de kan også oppstå akutt. Prosessen som fører fram til kronisitet (altså at en tilstand blir kronisk) kalles gjerne '''kronifisering'''.<ref name="Knardahl (2001)"/> Man må imidlertid skille mellom ''kroniske lidelser'' og ''kronifiserte tilstander'', selv om begrepet ''kronisk'' ofte brukes om hverandre når dette beskrives. I så måte er for eksempel [[migrene]] en kronisk (altså livslang) lidelse som de aller fleste opplever som en episodisk tilstand (altså et anfall en gang i blant), mens diagnosen [[kronisk migrene]] er en kronifisert tilstand av den samme lidelsen, men disse pasientene opplever sykdommen mye oftere (mer enn 15 dager hver måned).<ref name="Knardahl (2001)"/>

Kronifiserte lidelser kan også bestå som én eller flere typer/varianter. Motsatsen kalles episodisk og opptrer typisk periodevis. [[Klasehodepine]] er et eksempel på dette, i det lidelsen finnes både som [[episodisk klasehodepine]] (eCH) og [[kronisk klasehodepine]] (cCH). Sykdommen som sådan er imidlertid kronisk, fordi den kan vare livet ut i begge tilfeller.

== Se også ==
* [[Kronisk smerte]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Fjerstad & Janne Stene (2007)">Elin Fjerstad & Janne Stene (2007) ''En gjest som aldri går: Å leve med kronisk sykdom i familien''. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2. oktober 2007. Besøkt 20190-01-14.</ref>

<ref name="Knardahl (2001)">Stein Knardahl (2001) [https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2001--2620-3.pdf Kroniske smerter – gjør vi alt galt?] ''Tidsskr Nor Legeforen'' 2001;'''121''': 2620-3</ref>

<ref name="Kåss (2018)">Kåss, Erik. (2018, 16. november). Kronisk. I Store medisinske leksikon. Hentet 14. januar 2019 fra https://sml.snl.no/kronisk.</ref>

<ref name="Nielsen (1999)">{{Kilde bok
  | forfatter= 
  | redaktør= Holm Nielsen, Niels
  | utgivelsesår= 1999
  | artikkel=
  | tittel= Klinisk Ordbog
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= København
  | forlag= Munksgaard
  | side=
  | isbn=87-7936-119-6
  | id=
  | språk=dansk
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>
</references>


{{helsenotis}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinsk terminologi]]