Redigerer Kronblad

[[Fil:Petal-sepal.jpg|thumb|Firetallig blomst hos ''[[Ludwigia|Ludwigia octovalvis]]'' hvor begerblader og kronblader (petal) er godt synlige.]]
Et '''kronblad''' er et blad i [[blomst]]en hos [[blomsterplanter|blomsterplantene]]. I fagspråk brukes også '''petal''', som har opphav i det [[gresk]]e ''petalon'' som betyr «blad».

Kronbladene er som regel en blomsterkrets av fargerike blad som og befinner seg innenfor [[begerblad]]ene. Hvis det ikke er et tydelig skille mellom begerblad og kronblad omtales de gjerne samlet under faguttrykket ''tepaler''.<ref group="n" name="n2"/>

Samlet betegnes kronbladene som krona og utgjør sammen med begerbladene blomsterdekket. Blomsterdekket utgjør de ytre kretsene av sterile blomsterdelene i blomsten. Som regel er kronbladene fargerike og ofte relativt store og deres viktigste funksjon er å tiltrekke [[pollinator]]er. Hos vindpollinerte arter som [[gras]] og [[starr]] er kronbladene enten svært reduserte eller små og grønne.

Antallet kronblad representerer plantens «tallighet» (merositet). Dette tallet er et konservativt trekk i blomsterplantenes evolusjon og er felles for store evolusjonære grupper: [[Tofrøbladete_planter|Tofrøbladete]] har som regel fire, fem eller flere, mens [[Enfrøbladete planter|enfrøbladete]] bare unntaksvis har noe annet enn tre (eller multiplum av tre). 

Kronbladenes form og farge varier mye mellom plantefamilier. Hos noen familier er kronbladene helt eller delvis sammenvokst, og krona kan utgjøre et kronrør som hos mange arter i [[nøkleblomstfamilien]], og [[klokkefamilien]].

Kronbladenes aldring inntrer som følge av programmert celledød etter befruktning.<ref name="Doorn & Woltering 2008"/><ref name="Snl-Aarnes-1"/> Det kan ses ved at kronbladene blir slappe på grunn av reduksjon i cellenes saftspenning,<ref name="Snl-Aarnes-1"/> og ved at de visner, det vil si at de gradvis tørker inn og endrer farge.<ref name="Doorn & Woltering 2008"/>

Hos noen arter inntrer felling av kronbladene og aldring omtrent samtidig.<ref group="n" name="n1"/><ref name="Doorn & Woltering 2008"/> Hos andre arter felles kronbladene lenge før synlige tegn på aldring viser seg.<ref name="Doorn & Woltering 2008"/> Hos mange arter er kronbladenes aldring regulert av etylen, men ikke hos alle. Det ser ut til at forskjellene i denne sammenhengen følger plantefamilier eller underfamilier.<ref name="Doorn & Woltering 2008"/>

Ulike forbindelser i døende celler brytes ned og gjenbrukes om mulig andre steder i organismen. Denne prossessen som kalles autofagi, foregår både under vekst og aldring i eukaryote celler.<ref name="Sml-Seglen-1"/>

== Noter ==
<references group="n">
<ref name="n1">Felling av blad, blomsterblad, frukt og lignende kalles også ''absisjon''.</ref>
<ref name="n2">Faguttrykk: beger, ''calyx''; begerblad, ''sepal''; blomsterdekke, ''perianth''; kronblad, ''petal''; krone, ''corolla''</ref>
</references>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Doorn & Woltering 2008">Wouter G. van Doorn, Ernst J. Woltering, [https://doi.org/10.1093/jxb/erm356 Physiology and molecular biology of petal senescence], Journal of Experimental Botany, bind 59, hefte 3, februar 2008, sider 453–480.</ref>
<ref name="Snl-Aarnes-1">Aarnes, Halvor: [https://snl.no/celled%C3%B8d celledød] i ''[[Store norske leksikon]]'' på ''snl.no''. Hentet 28. februar 2024.</ref>
<ref name="Sml-Seglen-1">Seglen, Per Ottar: [https://sml.snl.no/autofagi autofagi] i ''[[Store medisinske leksikon]]'' på ''snl.no''. Hentet 28. februar 2024.</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plantemorfologi]]