Redigerer Krom

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Krom
| symbol = Cr
| atomnummer = 24
| utseende = sølvfarget
| gruppe = 6
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 51,9961 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 140 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 166 pm
| kovalent radius = 127 pm
| van der Waal-radius = 
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Argon|Ar]]&#93; 3d<sup>5</sup> 4s<sup>1</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 13, 1
| oksidasjonstilstander = 2, 3, 4, 6
| krystallstruktur = kubisk romsentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;857 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2&nbsp;672 °C
| molart volum = 7,23 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 7&nbsp;150 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 8,5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 344,3 kJ/mol
| smeltevarme = 16,9 kJ/mol
| damptrykk = 990 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 2&nbsp;130 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 5&nbsp;940 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,66
| spesifikk varmekapasitet = 450 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 7,74 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 93,7 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 652,9 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;590,9 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 2&nbsp;987 kJ/mol
}}
'''Krom''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Cr''' (av [[gresk språk|gresk]]: ''chrôma'') og [[atomnummer]] 24.

== Historie ==
26. juli 1761 fant den [[Tyskland|tyske]] geologen Johann Gottlob Lehmann et orangerødt [[mineral]] i [[Uralfjellene]]. Han kalte det sibirsk rødt [[bly]], og antok at det besto av blyforbindelser med [[selen]] og [[jern]]-komponenter. Mineralet var i virkeligheten blykromat med kjemisk formel '''PbCrO'''<sub>4</sub>. I 1770 besøkte Peter Simon Pallas stedet der Lehmann hadde gjort funnet sitt, og fant et rødt blymineral som hadde gode egenskaper som fargepigment. Han kalte det [[krokoitt]] (fra gresk ''krokos'', safranfarget).

I 1797 utvant [[Louis Nicolas Vauquelin]] kromoksid ('''CrO'''<sub>3</sub>) ved å blande krokoitt og [[saltsyre]]. I 1798 oppdaget han at rent krom kunne isoleres ved å varme opp kromoksid med [[trekull]]. Han fant også spor av krom i edelstener som [[rubin]] og [[smaragd]]. Senere i 1798 greide han å isolere rent krom.

Krom fikk navnet sitt fra det [[gresk]]e ordet ''chrôma'' som betyr farge, på grunn av stoffets fargerike [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]].

== Egenskaper ==
[[Fil:Electron shell 024 Chromium.svg|thumb|left|Kromatomets [[elektronskall]]]]
[[Fil:Chromium crystals and 1cm3 cube.jpg|thumb|left|rent krom]]
Krom er et sølvhvitt skinnende [[transisjonsmetall]]. Det er hardt, korrosjonsbestandig og smibart. Stoffet har et relativt høyt smeltepunkt (1&nbsp;857 °C) og er smaks- og luktfritt.

Krom blir passivisert ved at et annet grunnstoff – gjerne [[nikkel]] og/eller jern – sammen med [[oksygen]] danner et tynt sjikt med [[oksid]]er på overflaten (vanligvis noen få [[atom]]er tykt, og dermed usynlig for det blotte øye). Dette sjiktet hindrer at oksygen trenger videre inn og angriper stoffet. Krom er i motsetning til de fleste andre metallene (som jern og nikkel) ikke utsatt for [[hydrogensprøhet]].

Krom inngår lett [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] med andre stoffer, og mange av disse forbindelsene er tungt nedbrytbare og kan til en viss grad også akkumuleres i levende organismer.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende krom består av 4 isotoper, hvorav 3 er stabile: <sup>52</sup>'''Cr''' (83,789%), <sup>53</sup>'''Cr''' (9,501%), <sup>54</sup>'''Cr''' (2,365%), og 1 ustabil (og dermed [[radioaktivitet|radioaktiv]]): <sup>50</sup>'''Cr''' (4,345) med [[halveringstid]] 1,8 • 10<sup>17</sup> år (denne isotopen har så lang halveringstid at den ofte blir betraktet som stabil). I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile isotoper. De mest stabile av disse er <sup>51</sup>'''Cr''' med halveringstid 27,7025 døgn, <sup>48</sup>'''Cr''' med halveringstid 21,56 timer og <sup>49</sup>'''Cr''' med halveringstid 42,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 10 sekunder.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Cr_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for krom]  {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Cr_iso.htm |date=20070712152824 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-47-3

== Forekomst ==
[[Fil:ChromiteUSGOV.jpg|thumb|left|Kromitt]]
Krom finnes ikke i ren form i naturen, men er hovedbestandel i over 30 forskjellige fargerike mineraler. Det er det 20. mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen. Av de forskjellige krom-mineralene er det bare [[kromitt]] ('''FeCr'''<sub>2</sub>'''O'''<sub>4</sub>) som blir brukt i kommersiell fremstilling.

De viktigste kromitt-forekomstene i verden er i [[Sør-Afrika]] som i 2003 sto for halvparten av verdensproduksjonen. [[Kasakhstan]], [[Russland]] og [[Tyrkia]] har også store forekomster. Omkring 15 millioner tonn kromitt ble utvunnet i år 2000, og ble videreforedlet til ca. 4 millioner [[ferrokrom]].

Krom blir utvunnet ved å varme opp kromitt-malmen sammen med [[aluminium]] og [[silisium]].

== Anvendelse ==
[[Fil:Verchromte Felge.jpg|thumb|left|Forkrommet bilfelg]]
På 1800-tallet ble krom hovedsakelig brukt i maling og [[Garveri|garving]] av lær, men i våre dager har stoffet en rekke anvendelsesområder.

Det viktigste bruksområdet er imidlertid som legeringsmateriale i høykvalitets [[stål]] som [[rustfritt stål]], syrefast stål og temperaturbestandig stål. Videre brukes krom til overflatebehandlig ved at et metall påføres et tynt sjikt med krom ved hjelp av [[elektrolyse]]. [[Forkromming]] som denne prosessen kalles, danner en ripefast og korrosjonsbestandig overflate, som i tillegg er dekorativ (særlig på kjøretøyer).

Tidligere bruksområder som maling og [[impregnering]] av trevirke er forbudt i Norge på grunn av den potensielle miljøtrusselen.

== Biologisk betydning ==
Krom i ren form har ikke betydning for menneskekroppen, men trivalent krom ('''Cr'''<sup>3+</sup> ioner) blir betraktet som et viktig stoff for insulin og sukkerbalansen for mennesker<ref>[https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/krom Apotek1 om krom]</ref>. Krom finnes i utgangspunktet i tilstrekkelig mengde i et normalt kosthold, men raffinering og tilberedning fjerner ofte noe av matens krominnhold. Uorganisk kromsalt tas dårlig opp i kroppen, kun 1% mot 20% av organisk bundet krom fra kromgjær.

Betydningen av trivalent krom er omstridt, og USAs myndigheter reduserte anbefalt daglig inntak fra 50-100 µg til 35 µg for voksne menn og 25 µg for voksne kvinner i 2007.<ref>{{cite journal
 | author = Vincent, J.B.
 | year = 2007
 | title = Recent advances in the nutritional biochemistry of trivalent chromium
 | journal = Proceedings of the Nutrition Society
 | volume = 63
 | issue = 01
 | pages = 41-47
 | doi = 10.1079/PNS2003315
 | accessdate = 2007-07-12
 }}</ref>

Heksavalent krom '''Cr'''(VI) er meget giftig og kreftfremkallende. Stoffet kan føre til gen[[mutasjon]]er som vist i filmen [[Erin Brockovich (film)|Erin Brockovich]].

Krom transporteres i blodet av [[Ferritin]].

== Referanser ==
<references/>


== Eksterne lenker ==
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/krom Miljøstatus i Norge: Krom]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krom| ]]