Redigerer Krokkleiva

: ''Samme navn har en [[Krokkleiva (Oslo)|gate i Oslo]]''
[[Fil:Krokkleiva, Malesteinen.jpg|mini|Krokkleiva med «Malesteinen» til høyre.{{Byline|Øyvind Berg}}]]
[[Fil:119. Ringerike, Krokklevveien - NB bldsa AL0119.jpg|mini|Gjennom Krokkleiva på Krokskogen på Ringerike gikk både den gamle [[pilegrimsleden]] mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] og [[Den bergenske kongevei (Ringerike)|den bergenske kongevei]]. Bildet viser «Krokklevveien» («Krogkleven») på 1880- eller 1890-tallet.{{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[Fil:Krokkleiva, nyrestaurert mur.jpg|mini|I 2018 og 2019 ble deler av Krokkleiva restaurert.{{Byline|Øyvind Berg}}]]
'''Krokkleiva''' er ei bratt kleiv som strekker seg cirka 1,5 km fra [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] (372 [[moh]]) og ned til [[Sundvollen]] ved [[Tyrifjorden]] (63 moh). Selve kleiva har en stigning på 278 meter. Fram til rundt 1800 ble navnet Krokkleiva brukt om det som vi i dag kjenner som [[Nordkleiva (Hole)|Nordkleiva]], som var den opprinnelige veien over Krokskogen, mens der veien går i dag ble kalt '''Sørkleiva'''.

Navnets første del har sammenheng med [[Kroksund]], sundet mellom [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] og Tyrifjorden.<ref name="snl">{{Snl}}</ref> 

Midt i kleiva ligger kilden «Vanninga» som verken går tørr eller fryser til om vinteren.<ref name="snl" /> Omkring 300 meter ovenfor Vanninga ligger den såkalte «Løkkepotten», ei naturlig grop i fjellsida. Ordet ''løkke'' er dialekt for ''lykke''. Sagnet sier at den som klarte å kaste 3 steiner eller 3 snøballer slik at de ble liggende i «potten», kunne ønske seg noe. På toppen ligger [[Kleivstua]], i våre dager{{klargjør}} et [[hotell]] med kurs- og selskapslokaler.

== Geologi ==
Krokkleiva går gjennom en «sprekk i terrenget» som geologene forklarer som en [[forkastning]], en sone der blokker beveger seg innbyrdes. Kløfta rundt Krokkleiva er en del av en slik forkastning, og en av flere store forkastninger i det såkalte [[Oslofeltet]]. Forkastningen som Krokkleiva er del av går gjennom [[Sandvika]] og over hele Krokskogen, langs [[Kjaglidalen]] og [[Djupdalen]], og ut Krokkleiva og videre over Ringerike. Den var aktiv for omkring 290 til 280 millioner år siden, omtrent samtidig som [[rombeporfyr]]lavaene på Krokskogen rant utover i terrenget i Oslofeltet.

Kløfta ble til ved at blokkene beveget seg innbyrdes (sidelengs) med omkring 200 m. Langs forkastningen knuste fjellet og ble mindre motstandsdyktig for [[erosjon]] og [[forvitring]]. Det er derfor antatt at breelver som dannet seg under issmeltingen mot slutten av [[siste istid]] har gravet ut [[gjel]]et slik det framstår i dag.

== Historikk ==
[[Fil:General view from Krogkleven Ringerike Norway crop.jpg|mini|[[Kongens utsikt]], et utfartssted og utsiktspunkt med utsyn over [[Tyrifjorden]] og [[Steinsfjorden]], [[fotokrom]] fra 1890-tallet.]]
[[Fil:Tønneheisen, Krokkeliva. - no-nb digifoto 20160511 00236 NB NKF P 04 01 019.jpg|mini|[[Taubane|Tønneheisen]] ved Krokleiva i 1965.]]
[[Fil:122. Ringerike, Klevstuen - NB bldsa AL0122.jpg|mini|[[Kleivstua]] er en gammel skysstasjon og et hotell på toppen av Krokkleiva. Bildet viser «Klevstuen» på 1880-tallet.{{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
[[Kongens utsikt]] er et utfartssted i [[Hole kommune]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]].
Gjennom Krokkleiva gikk både den gamle [[pilegrimsleden]] mellom Oslo og [[Trondheim]] og [[den bergenske kongevei (Ringerike)|den bergenske kongevei]].  

[[Peder Anker]] bygde en vei på strekningen [[Jonsrud (Lommedalen)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]] gjennom Krokkleiva og til [[Sundvollen]] i [[Hole]] som sto ferdig i 1805. Før det et stykke ut på 1800-tallet ble [[skysstasjon]] på Krokkleiva, måtte man etter den lange overfarten over Krokskogen hente friske hester på [[Sundvolden Hotel|skysstasjonen på Sundvollen]].<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 22-23.</ref> 

Tidligere gikk det stolheis, deretter tønneheis, fra Sundvollen til Kleivstua, men heisen ble nedlagt på slutten av 1970-tallet.<ref name="snl" />

I 1858 sto det ferdig en ny vei som forbandt Oslo-området og Ringerike over [[Sollihøgda]], og dermed ble den gamle veien over Krokskogen ikke brukt av andre enn turister og folk som gikk til fots.<ref>[http://www.hole-historielag.com/kleiv.htm ''Møte på Kleivstua ultimo april 2007''] {{Wayback|url=http://www.hole-historielag.com/kleiv.htm |date=20160304133859 }}, hole-historielag.no</ref>

<gallery heights="170">
Fil:125. Ringerike, Krokkleven, fra oven, 1892 - NB bldsa AL0125.jpg|«Ringerike, Krokkleven, fra oven, [[1892]]»{{Byline|[[Axel Lindahl]]}}
Fil:Kroklêven, Ringerike - NB MS G4 0319.jpg|«Kroklêven, Ringerike. 1898.»{{Byline|[[Marthinius Skøien]]}}
Fil:Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg|I nærheten av «Kioskflata» i 1961.
</gallery>

== Krokkleiva i kunst og litteratur ==
Krokkleiva har vært inspirasjonskilde for en rekke diktere og malere, spesielt i [[nasjonalromantikken]] og en tid var Krokkleiva et av Norges mest besøkte turistmål.
:''«Ad denne vei langs Tyrifjordens mattgylne stålspeil, kantet med kullsvart ur, luftig grønn løvskog, haver med glassepler, asters og georginer, med Norefjells kritthvite fjelldrag rett i vest over fjordspeilet, gikk det første innsig av utenlandske turister til Norge i hele siste halvdel av forrige århundre. Det var kariolens og landauerens glanstid. (...) og innom Sundvolden og opom «Kongens utsikt» måtte de alle. Den vesle fjellknatten der oppe - bare 400 meter over havet - var gjennem et helt århundre utsiktsaltanen, hvor Europa fikk sitt første inntrykk av norsk natur.»''<ref>[[Theodor Caspari]]: ''Det gamle skysskifte Sundvolden'' i Aftenposten 31. desember 1940. Sitert i Hole bygdebok, bind 5</ref>

[[Henrik Wergeland]] omtalte naturformasjonen som ''«Klevens svimlende Portal»'' og [[Aasmund Olavsson Vinje]] skrev ''«Jeg vandret vidt paa Jorden, men sjelden dog jeg fandt, Naturen stor og skjøn, som her paa Klevens Kant»''.<ref>Begge sitert i [http://www.visitkrokskogen.no/Eventyrriket/Krokskogen.html ''KROKSKOGEN med Krokkleiva og Kongens utsikt''] {{Wayback|url=http://www.visitkrokskogen.no/Eventyrriket/Krokskogen.html |date=20160305001637 }}, visitkrokskogen.no</ref>

Fra  [[Bernhard Herre]]s (1812–1849) fortelling «Krogkleven»:
:''«[…] denne Klevs største Værd er det, at den aldrig er liig sig selv. Snart hviler Skyen sig paa Fjeldets Toppe og glider i næste Moment ned i Dalen; snart spiller Lysningen i de stærkeste Farver hist og her langs Aasernes Sider, medens enkelte Partier hvile i en næsten sortagtig Skygge.»''<ref name="herre">[[:s:Krogkleven|«Krogkleven»]] av [[Bernhard Herre]]: ''En Jægers Erindringer'' 1850, side 21</ref>

:''«Som bekjendt gaaer denne Vei mellem to steile Fjeldvægge i idelig Bugtninger, og Fjeldet og Skoven kaste sine Skygger i forskjellige Retninger over Veien. Det steile, skovbekrandsede Fjeld bærer Himlens skyfrie Hvælving paa sine mørke Atlasskuldre. Skoven synker ned fra Aasen og gaaer dyb og uigjennemtrængelig hen mod Sundvolden.»''<ref name="herre" />

I billedverket ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'', utgitt av [[Christian Tønsberg]] i [[1848]], beskriver [[Peter Christen Asbjørnsen]] «Krogkleven», skogen og utsikten slik:
:''«Udsigten fra Krogkleven er europaberömt. Man finder den beskreven i alle Reiser ligefra [[Edouard Romeo Vargas-Bedemar|Wargas Bedmar]]s og [[Leopold von Buch]]'s til [[William Bilton|Bilton]]s og [[Theodor Mügge|Mügge]]s. Den bestiges og besögtes af inden- og udenlandske Turister, hvis mangehaande flaue og begeistrede Udbrud prydede [[Kleivstua|Klevstuen]]s Vægge og Vinduesruder. For de tilintetgjordes og udslettedes ved en barbarisk [[Klut|Karklud]], beundredes disse dundrende, höitravende Inskriptioner af alskens [[Artium]]saspiranter og sentimentale Ungmöer, medens de afgave en uudtömmelig Kilde til Sköi og Spas for ældre Reisende.''

:''Krogkleven ligger tre [[norsk mil|norske Miil]] fra Christiania; Veien derop er rig paa afvexlende Vuer og pittoreske Situationer indtil man kommer op paa [[Krokskogen|Krogskoven]]. Men denne Bjergegns eensformige triste Skovvuer bidrage ved sin Modsætning til at hæve det paa een Gang smilende og storartede Landskab, der pludselig viser sig i magisk Belysning for den Reisende gjennem Krogklevens mörke, uhyre Tubus. — Kleven er en Spalte mellem höie, lodrette [[Porfyr]]klipper i den Styrtning af Krogskovens Bjergmasse, der omgiver [[Steinsfjorden|Steensfjorden]]. [[Gran]]skoven, som mægtig kneisede (nu er den fældet) paa Toppen af de steile Sider, bidrog fordum til at foröge Skummelheden i Klöftens Dyb. Men denne Skov og de steile Klipper dannede en kolossal Ramme, der lod det solbestraalede Tryllerige, som dybt nede udbreder sig lig en fremmed Verden, udfolde sig og fremtræde i al sin Glands og Herlighed. Denne dybe Indfatning, som giver Udsigten fra Kleven dens Relief, mangler aldeles de tyende Punkter, der i Almindelighed ere Maalet for Turisternes Besög. Den ene af disse er tæt ved Klevstuen mod Öst og kaldes, efter et Besög af [[Desideria av Sverige og Norge|H. M. Enkedronningen]], „[[Dronningens utsikt (Hole)|Dronningudsigten]]”. Den anden kaldes, fordi den ogsaa skulde have et Navn, „[[Kongens utsikt|Kongeudsigten]]”, og ligger et Par tusinde Skridt i Vest for Klevstuen. Fra dette Sted er Udsigten overordentlig vidtstrakt. Man nærmer sig den ad en Sti igjennem Skoven, og staaer, naar man kommer ud mellem Granerne, pludselig paa Stupet af Aasen, 1400 [[Fot (måleenhet)|Fod]] over Vandfladen. I svindlende Dyb udbreder sig et uendeligt Panorama: De trende Fjordes blinkende Speilflader funkle i Forgrunden og beskylle det udtungede, bugtede Lands lov krandsede Odder og flöielsgrönne Marker. Hist over Fladen ligger Gaarde ved Gaarde, store, velbyggede, omgivne af Enge, Hauger og gyldne Ågre, og midt iblandt dem staaer den hvide Kirke med Taarn og Spiir. Mörke Skovsletter og granklædte Höider danne Skyggerne i Landskabet. Omkring det taarner sig Aaser over Aaser, Bjerge over Bjerge; de hæve sig höiere og höiere i mörkeblaae, violette og blaalige Luftslör med sölvskimrende Border af Sne og lis, indtil de synes at flyde sammen med Horizonten Fjernt mod det yderste Vest hæver sig en kuppelformig Skikkelse.''

:''„Er det et Fjeld, eller er det en Sky?”''

:''Man stirrer og stirrer. Formen forandrer sig ei, Sollyset falder stærkere paa, Luftslöret viger, man öiner: Snestriber fra Toppen til Foden. Det er [[Gausta]], der vinker Vandreren, som her gribes af en uendelig Længsel efter dette blaae Fjerne.»''<ref name="Norge fremstillet">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112511001 Nasjonalbibliotekets digitale, nedlastbare blakopi av ''Norge fremstillet i Tegninger'' forfattet av P.Chr. Asbjørnsen, utgitt av Chr. Tønsberg, Christiania, 1848]</ref>
<gallery heights="170">
Fil:Eduard von Buchan - Wanderer in der Schlucht von Krokkleiva auf dem Weg nach Oslo.jpg|«Turgåere i kløften Krokkleiva på vei til Oslo» (''Wanderer in der Schlucht von Krokkleiva auf dem Weg nach Oslo''), tegning av Eduard von Buchan (1800-1876) fra 1833
Fil:Krokkleiva OB.02340.jpg|«Krogkleven» Litografi av [[Peter Frederik Wergmann]] fra 1837{{Byline|Rune Aakvik / [[Oslo Museum]]}}
Fil:Krogkleven paa Ringerike004.jpg|«Krogkleven» med [[Peder Anker]]s vei. Tegning etter [[Johan Fredrik Eckersberg]], fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'', utgitt av Christian Tønsberg [[1848]]).<ref name="Norge fremstillet" />
Fil:Krogkleven Eckersberg.jpg|«Krogkleven», versjon til en utgave av ''Norge fremstillet i Tegninger'', opprinnelig utgitt 1848.<ref name="Norge fremstillet" />
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |ref={{SfnRef|Harsson1997}} |etternavn=Harsson |fornavn=Margit |utgivelsesår=1997 |tittel=Kongevegen over Krokskogen |forlag=Hole historielag |isbn=82-994326-1-8 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100408299}}
* [https://www.hole.kommune.no/bygdeboeker-salg-og-digitale-utgaver.5933353.html Hole bygdebok, bind 1-5]{{Død lenke}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne}}
* [http://www.skiforeningen.no/marka/showpoi.cgi?id=900 Kart, bilder og beskrivelse], skiforeningen.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holes geografi]]
[[Kategori:Krokskogen]]