Redigerer Kroatisk-bosniske krig

{{infoboks slag|sted=Bosnia-Hercegovina|bilde=Stari most behelf.jpg|bildetekst=[[Stari Most]] ble endelig ødelagt under den kroatisk-bosniske krigen.|part1=[[Herceg-Bosnia]]|part2=Republikken Bosnia-Hercegovina (1992–1995)|kommandant1=[[Mate Boban]]|kommandant2=[[Alija Izetbegović]]}}
Den '''kroatisk-bosniske krig''' pågikk fra 1992 til 1994, og sto mellom [[Republikken Bosnia-Hercegovina (1992–1995)]] og den bosnisk-kroatiske staten [[Herceg-Bosnia]].  Krigen var en del av [[Bosnia-krigen]] og ble derfor gjerne kalt «krigen i krigen». Under beleiringen av [[Mostar]], ble den allerede skadde [[Stari most]] skutt helt i stykker av kroatere. Krigen førte til opprettelsen av [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]]. 

Kroater og bosniere var i utgangspunktet allierte i kampen mot [[Den jugoslaviske folkehæren]] og bosnia-serberne. Konflikten oppsto som en væpnet konflikt 19. juni 1992, og ble utvidet til full-skala krigshandlinger i mars 1993. Den opphørte 23. februar 1994, etter massivt press fra USA. [[Washington-avtalen]] ble undertegnet i mars 1994.<ref>{{Kilde www|url=https://www.icty.org/x/cases/kordic_cerkez/tjug/en/kor-tj010226e.pdf|tittel=Dom av 26. februar 2001|besøksdato=21. august 2022|forfattere=International Tribunal for the Prosecution of Persons Responsible for Serious Violations of International Humanitarian Law Committed in the Territory of the Former Yugoslavia since 1991|dato=26. februar 2001}}</ref>  

Krigen startet i dagens [[Sentral-Bosnia|Sentral-Bosnia kanton]] men spredte seg videre langs elva [[Neretva]] til [[Hercegovina]] og [[Mostar]]. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, herunder etnisk rensning ble begått på begge sider. Det samme gjaldt massive plyndringer, massakrer av sivilbefolkningen. [[Ahmici-massakren]] var en del av denne konflikten. Det ble etablert interneringsleire, der de innsatte ble torturert, kvinner ble mishandlet og voldtatt. For disse forbrytelsene ble ledere av [[Det kroatiske forsvarsrådet]] og [[Den bosniske armeen]] (Armija BIH), medlemmer av [[mujahedin]] og ledende politikere på begge sider straffet av [[Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]], ICTY.<ref>{{Kilde www|url=https://www.icty.org/x/cases/kordic_cerkez/tjug/en/kor-tj010226e.pdf|tittel=Dom i ICTY mot Kordi og Erkez.|besøksdato=21. august 2022|dato=26. februar 2001}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.icty.org/en/press/statement-of-the-office-of-the-prosecutor-in-relation-to-the-judgement-in-the-case-prosecutor|tittel=Statement of the Office of the Prosecutor in relation to the judgement in the case Prosecutor vs. Jadranko Prlić et al. {{!}} International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia|besøksdato=2022-08-21|verk=www.icty.org}}</ref><gallery>
Fil:Herzegovina1991.png|Etnisk sammensetning av Hercegovina i 1993.
Fil:Map 26 - Herzegovina - Jablanica-Konjic, 1993.jpg|Frontlinjene i nord og sentralt i Hercegovina i 1993.
Fil:BH municipality location 2.svg|Entitetene [[Føderasjonen Bosnia-Hercegovina]] (gult), [[Republika Srpska]] (grått) og distriktet [[Brčko]] (rosa)
Fil:Slobodan Praljak (2013) (cropped).jpg|Den kroatiske generalen [[Slobodan Praljak]] som hadde kommandoen over kroatiske styrker ved [[Mostar]], tok sitt eget liv under rettssaken i Haag.
</gallery>

== Referanser ==
<references />
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosnia-krigen]]
[[Kategori:Konflikter i 1992]]
[[Kategori:Konflikter i 1993]]
[[Kategori:Konflikter i 1994]]