Redigerer Kroatisk

{{språkpeker|Kroatia}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Slaviske språk|Slavisk]]
 | slekt3 = [[Sørslaviske språk|Sørslavisk]]
 | slekt4 = Vestlig
 | slekt5 = '''Kroatisk'''
 | offisielt = [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Burgenland]] ([[Østerrike]]), [[Vojvodina]] ([[Serbia]]) og [[Caraş-Severin]] ([[Romania]])
}}
[[Image:Vatican Croatian Prayer Book.jpg|thumb|205px|right|An leabhar-ùrnaigh as sine ann an Kroatisk (1380 - 1400)]]
'''Kroatisk''' er et [[sørslaviske språk|sydslavisk språk]] som tales på [[Balkan]]. Språket er offisielt i [[Kroatia]] og [[Bosnia-Hercegovina]], og i enkelte områder i [[Italia]], [[Romania]], [[Serbia]] og [[Østerrike]].

Mellom 5 og 6 millioner mennesker har kroatisk som [[morsmål]]. Kroatisk består av tre ganske forskjellige dialekter. 
*I [[Zagreb]]-området snakkes [[kajkavisk]], en dialekt som er beslektet med [[slovensk]]. 
*På [[Istria]], langs [[Adriaterhavet|Adriaterhav]]skysten og på øyene, snakkes [[čakavisk]]. 
*Den mest utbredte dialekten, som snakkes i [[Slavonia]], [[Dalmatia]] og [[Hercegovina]], er [[štokavisk]]. Denne dialekten bruker også [[Serbia|serber]]ne.

Kroatisk er [[offisielt språk]] i [[Kroatia]] og i [[Bosnia-Hercegovina]], dette standardspråket baserer på štokavisk, men har også innflytelse fra de to andre dialektene. Standardspråket bruker det [[latinsk alfabet|latinske alfabet]]et.
{| style="font-family:Microsoft Sans Serif; font-size:1.4em; border-color:#000000; border-width:1px; border-style:solid; border-collapse:collapse; background-color:#F8F8EF; text-align:center"
| style="width:3em"| A a 
| style="width:3em"| B b 
| style="width:3em"| C c 
| style="width:3em"| Č č 
| style="width:3em"| Ć ć
| style="width:3em"| D d 
| style="width:3em"| Đ đ 
|-
| Dž dž
| E e 
| F f 
| G g 
| H h 
| I i 
| J j 
|-
| K k 
| L l 
| Lj lj
| M m 
| N n 
| Nj nj
| O o 
|-
| P p 
| R r 
| S s 
| Š š 
| T t 
| U u 
| V v 
|-
| Z z 
| Ž ž 
|(i+e=ie)
|(r+r=ŕ)
|
|
|
|}

Det finnes flere varianter av ''štokavisk'', der den kroatiske varianten kalles ''jekavisk'' og den serbiske ''ekavisk''. En forskjell er at man i jekavisk gjerne sier «je» eller «ije», hvor man i ekavisk bruker «e».

I noen landsbyer innenfor adriaterhavskysten i regionen Molise i Italia er det fremdeles ca. 2 000 personer som snakker (serbo)kroatisk. Disse er for det meste etterkommere etter kroater som flyktet fra tyrkernes framrykking på Balkan på 1200- tallet. De snakker en gammel variant av kroatisk som i motsetning til det moderne språket ikke inneholder tyrkiske lånord.
[[Fil:Croatian dialects in Cro and BiH 1.PNG|400px|center]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110605045314/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=38&menu=004 Croatian] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).

{{EUs offisielle språk}}
{{Slaviske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:Kroatisk| ]]
[[Kategori:Språk i Bosnia-Hercegovina]]
[[Kategori:Språk i Kroatia]]
[[Kategori:Språk i Ungarn]]
[[Kategori:Språk i Østerrike]]