Redigerer Kroatia

{{koord|44|58|N|15|39|E|type:country_region:HR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[kroatisk]]: Republika Hrvatska
| norsknavn = Republikken Kroatia
| flagg = Flag of Croatia.svg
| våpen = Croatian Coat of Arms.svg
| våpenstørrelse = 49xp
| motto = intet
| språk = [[Kroatisk]]<sup>1</sup>
| antallspråk = 1
| hovedstad = [[Zagreb]]
| innbyggernavn = Kroat, kroatisk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Kroatias presidenter|President]]
| leder1p = [[Zoran Milanović]]
| leder2t = [[Liste over Kroatias regjeringssjefer|Statsminister]]
| leder2p = [[Andrej Plenković]]
| arealrang = 123
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,09
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 124
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| HDI = {{HDI|850|47}}
| uavhengighetfra = [[Jugoslavia]]
| uavhengighettid = [[25. juni]] [[1991]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| utc2 = +2
| tidssone_navn = [[Sentraleuropeisk tid|CET]]
| tidssone2_navn = [[Sentraleuropeisk sommertid|CEST]]
| nasjonaldag = [[25. juni]]
| nasjonalsang = [[Lijepa naša domovino|«Lijepa naša domovino»]]
| ISO 3166 = HR
| toppnivådomene = [[.hr]]
| plassering = Croatia
| kart = Un-croatia.svg
| altplassering = Europe location CRO.png
| fotnoter = <sup>1</sup><small>[[Italiensk]] er også offisielt språk i [[Istria (fylke)|Istria]]
}}
'''Kroatia''', offisielt '''Republikken Kroatia''', er et land i [[Europa]] som grenser mot [[Adriaterhavet]] i sørvest, [[Slovenia]] i nordvest, [[Ungarn]] i nord samt [[Serbia]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Montenegro]] i øst. Hovedstaden og det økonomiske senter er [[Zagreb]]. Landet er en tidligere [[Jugoslavia|jugoslavisk]] republikk og består av 21 fylker. Landskapet domineres av en lavslette i øst ([[Slavonia]]) og et sørgående fjellandskap langs havet i vest ([[Dalmatia]]). Kysten i vest har siden omkring 2000 hatt et kraftig oppsving i [[turisme]], landets nye hovednæring.

Kroatene vandret inn østfra på [[500-tallet]] og dannet en selvstendig kroatisk stat i [[høymiddelalderen]], fra [[910]] til [[1091]]. Deretter var området i 827 år en del av [[Ungarn]] eller [[Østerrike]], med korte unntak da [[Det osmanske rike|tyrkerne]] la under seg Nord-Balkan på [[1500-tallet]]. Under [[andre verdenskrig]] oppstod en kroatisk stat som samarbeidet med det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og dominerte det okkuperte jugoslaviske territoriet.

Kroatia var sammen med Slovenia den rikeste og mest industrialiserte delen av Jugoslavia, og rev seg i [[1991]] løs fra unionen. Det endte med en blodig krig mot det serbisk-dominerte Jugoslavia, den startet med jugoslavisk angrep på [[Vukovar]] helt i øst og [[Knin]] i vest.
Kroatias ledende politiker siden [[1960-tallet]] var [[Frano Tudjman]], som ble landets første president. Kroatia er medlem av [[NATO]] og ble medlem av [[EU]] 1. juli 2013. Om lag 90 % av befolkningen er kroater og stort sett katolikker, resten er slovenere, serbere, ungarere og andre minoriteter.

== Naturgeografi ==
{{utdypende artikkel|Kroatias geografi}}
Landet omfatter landskapene (det egentlige) Kroatia, [[Slavonia]], Dalmatia og det sørlige Istria. Den nordøstlige delen av landet er flatt og fruktbart ([[Den pannoniske slette]]), områdene i nordvest og vest tilhører [[De dinariske alper]]. Det er flere [[karstlandskap]] i Kroatia. Det største av disse områdene er Ličko polje (465 km²).

Naturen i Kroatia er variert med [[fjell]]- og strandområder, [[eviggrønn]]e [[pinje]]skoger og en skjærgård med middelhavsklima, varm, tørr sommer og mild, regnfull vinter, mens innlandet har et mer kontinentalt klima.

=== Areal, landegrenser og kystlinje ===
Kroatias areal består av 56&nbsp;594 km² landareal og 31&nbsp;067 km² havområder. Om lag 53 % av landarealet er lavland under 200 moh., mens 4 % ligger over {{formatnum:1000}} moh. Høyest beliggende bosetning er [[Begovo Razdolje]] (1&nbsp;060 moh.), med 48 innbyggere i 2001.

Kystlinjen er {{formatnum:5835}} kilometer lang, herav 1&nbsp;777 langs fastlandet og {{formatnum:4058}} langs øyer. Samlet lengde av landegrensene er 2&nbsp;028 kilometer, den mot [[Slovenia]] på 501, [[Serbia]] på 241, [[Bosnia-Hercegovina]] på 932, mot [[Montenegro]] på 25 og mot [[Ungarn]] 329 kilometer.

=== Geografiske ytterpunkt ===
* Nordligste punkt: '''Žabnik''', Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija), – 46°33′n.br. 16°22′ø.l.
* Sørligste punkt: '''Galijula''' (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (som ligger i Splitsko-dalmatinska županija), – 42°22'40"n.br. 16°20'20"ø.l.
** På fastlandet: '''Rt Oštra''' (i Općina Cavtat), 42°24′ n. br. 18°32′ ø.l.
* Østligste punkt: '''Rađevac''' (som er en del av [[Ilok]]), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija), – 45°12′n.br. 19°27′ø.l.
* Vestligste punkt: '''Rt Lako''', Bašanija, Grad Umag (som ligger i Istarska županija), – 45°29′n.br. 13°30′ø.l.

På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte angis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.

=== Øyer ===
Landet omfatter tilsammen 1&nbsp;185 øyer, holmer og skjær. 47 av øynene er bebodd (med tilsammen {{formatnum:121606}} innbyggere iht. folketellingen 2001). Det er 651 ubebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene er i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²).

''Se også [[liste over kroatiske øyer]] og [[liste over bebodde øyer i Kroatia]].''

=== Elver ===
Landets lengste elver er [[Sava]] som løper 562 kilometer gjennom Kroatia (total lengde er 947 kilometer), [[Drava]] på 505 (med en total lengde på 707 kilometer), Mura 438 kilometer, Kupa 296 kilometer og [[Donau]] (kroatisk ''Dunav'') som løper 188 kilometer gjennom Kroatia (elvens totale lengde er {{formatnum:2857}} km)
Una er grenseelv mellom [[Bosnia-Hercegovina]] og Kroatia.

=== Innsjøer ===
De to største innsjøene er Vransko jezero (30,7 km²) og Dubravsko jezero (17,1 km²).

=== Fjelltopper ===
De høyeste toppene er 
* [[Dinara (fjell)|Dinara]] – 1831 moh. 
* [[Kamešnica]] – 1809 moh. 
* [[Sveti Jure]] – 1762 moh
* [[Vaganski vrh]] – 1757 moh.
* [[Ozeblin]] – 1657 moh.

== Demografi ==

Kroatia er bebodd i hovedsak av [[kroatisk|kroater]] (89,6 %). De viktigste minoritetsgruppene er [[serbere]], [[bosnisk|bosniere]], [[ungarsk|ungarere]] og [[italiensk|italienere]].

De største religionene i Kroatia er [[Den katolske kirke|Den romersk-katolske kirke]] (86,28 %), [[Den ortodokse kirke|ortodoks kristendom]] (4,44 %), [[protestantisme]] (0,34 %), andre kristne retninger (0,30 %) og [[Islam|islam]] (1,47 %).<ref>{{Kilde www |url=http://www.dzs.hr/Eng/censuses/census2011/results/htm/E01_01_12/E01_01_12.html |tittel=Kroatisk statistisk byrå - Folketelling fra 2011, etter folkegrupper og religion |besøksdato=2014-09-25 |arkiv-dato=2017-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171014094207/https://www.dzs.hr/Eng/censuses/census2011/results/htm/E01_01_12/E01_01_12.html |url-status=yes }}</ref>

== Historie ==

På [[300-tallet]] f. Kr. koloniserte [[grekere]] kystområdet og [[keltere]] de nordlige områdene. Til [[168 f.Kr.]] var [[Illyria]] et eget [[kongerike]] som romerne la under seg og omdannet til [[provins]]en [[Illyricum]]. Under romersk styre vokste dem frem flere betydelige byer, blant annet [[Split]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071338002|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8249605837|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807708|tittel=Balkan|forfatter=Adams, Simon|forlag=Esstess-forl.|isbn=9788281460942|utgivelsessted=Risør|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsene [[Pannonia]] og [[Dalmatia]]. Ved [[Romerriket]]s deling i 395 havnet det som i dag er Kroatia i [[Det vestromerske rike]].
 
Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på [[500-tallet]] e.Kr. De ble omvendt til [[kristendom]] på [[600-tallet]]. Ved [[Det store skisma 1054]] ble Kroatia [[Den katolske kirke|romersk-katolsk]] og den østlige og sørlige delen av Balkan [[Den ortodokse kirke|ortodoks]].<ref name=":0" /> 
 
Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra [[910]], forente pannoniske og dalmatiske [[hertugdømme]]r og ble kronet til den første [[konge]] i Kroatia i 925 (kildene varierer mellom 923 og 928). 

1102 kom det under [[Ungarn]] ([[personalunion]] 1102–1536, styrt av [[habsburgerne]] 1537–1866, underlagt dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] 1867–1918). [[Slavonia]] i øst var 1526–1699 underlagt [[osmansk]]e [[tyrkere]] som følge av [[De osmansk-habsburgske krigene]],<ref name=":0" /> mens [[serbere]] i [[1578]] ble invitert av Østerrike til å bosette seg i grenseområdene til [[Det osmanske riket]], i Vojna [[Krajina]].

Osmanske styrker beleiret Wien i 1683 og led nederlag. Østerrikske styrker gikk på offensiven og erobret Ungarn, Transilvania og store deler av Kroatia i 1699. Store deler av Kroatias kystlinje ble overlatt til [[Venezia]] ved [[Karlowitz-avtalen]].<ref name=":0" />
 
Kroatia ble [[1. desember]] 1918 en del av [[Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme]] (fra 1929 kalt [[Kongeriket Jugoslavia]]). Den nye statsdannelsen var meget dominert av serberne, og forholdet mellom dem og kroatene var forholdsvis dårlig. Kroatene ble undertrykket og deres kroatiske kultur bekjempet. Kroatiske flagg og sang var forbudt i Jugoslavia. Serberne ville at kroatene skulle miste sin identitet, men i stedet økte patriotismen.

=== Den uavhengige staten Kroatia (1941) === 
[[Image:Ndh 1941.png|thumb|right|220px]]
Da aksemaktene [[Tyskland]] og [[Italia]] okkuperte Jugoslavia i 1941, så mange kroater sjansen til å oppnå uavhengighet fra serberne. Det ble derfor opprettet en kroatisk fascist-stat, kalt [[Den uavhengige staten Kroatia]] (''kroatisk'' Nezavisna Država Hrvatska, NDH), under ledelse av [[Ante Pavelić]] og hans [[Ustaša]]-bevegelse. Ustaša-regimet forfulgte [[serbere]], [[sigøynere]] og [[jøder]], og det fantes den beryktede kroatiske [[Jasenovac konsentrasjonsleir]].

=== Del av Jugoslavia (1945–1991) ===

Etter [[1945]] ble Kroatia en av de seks del[[republikk]]ene i det [[kommunist]]styrte, føderative Jugoslavia. Kroatiske patrioter og den katolske kirken ble forfulgt av kommunistmyndighetene, og mange reiste i eksil. Konfliktene ble synlige igjen i Kroatia 1971 da Kroatia søkte å skaffe seg større selvstyre, bl.a. for å kunne få mer kontroll med sine økonomiske ressurser. Dette førte til utrenskninger i både partiledelse og regjering etter det som ble kalt ''Den kroatiske våren'' (Hrvatsko proljeće eller masovni pokret (MASPOK), «massebevegelsen».

=== Uavhengighet fra Jugoslavia (1991–) ===

Parallelt med en økende serbisk [[nasjonalisme]] i [[Beograd]] fra slutten av 1980-tallet, økte også den kroatiske nasjonalismen. Etter å ha avholdt folkeavstemning [[19. mai]] 1991, erklærte Kroatia seg som uavhengig stat den [[25. juni]] 1991. [[Serbia]] og den jugoslaviske [[hær]]en JNA svarte med [[militær]] intervensjon for å sikre kontrollen over serbisk-befolkede områder i landet. Det ble ført harde kamper mellom serbiske separatister; [[militsstyrke]]r støttet av den [[føderal]]e hæren, og kroatiske styrker. Særlig gjaldt dette i [[Slavonia]] i nordøst, hvor byen [[Vukovar]] etter å ha blitt beleiret, bombardert og beskutt i 87 døgn nærmest ble helt ødelagt og i [[Krajina]]-regionen, områder hvor befolkningen delvis var etniske serbere. I 1991 var 59,7 % av befolkningen i [[Krajina]] og [[Slavonia]] etniske serbere (331&nbsp;619 personer i henhold til folketellingen 1991), 30,2 % kroater (168&nbsp;026) og 10,1 % andre (55&nbsp;895).
 
Også byen [[Dubrovnik]] i sør og andre byer langs Adriaterhavskysten var en tid beleiret og ble bombardert. 
 
En egen republikk for serberne i [[Krajina]] (og [[Slavonia]]), Republika Srpska Krajina – forkortet RSK, ble proklamert den [[19. desember]] [[1991]], med hovedstad i [[Knin]]. På sitt største omfattet RSK 17 028 km², dvs. 1/3 av Kroatias [[territorium]]. Rundt 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet fra området. Det var [[våpenhvile]] fra februar 1992 og [[FN]]-styrker (UNPROFOR) ble utplassert i området mens den jugoslaviske hæren JNA ble trukket ut.
 
Serbiske styrker holdt Krajina-området besatt inntil kroatiske styrker i august 1995 rykket inn ("Operasjon Storm", ''kroatisk'' "Operacije Oluja" ledet av [[Ante Gotovina]]) og 150-200 000 serberne flyktet eller ble fordrevet. [[Kirke]]r, [[landsby]]er og [[kulturminne]]r ble ødelagt og titusener av [[hjem]] ble brent. Øst-[[Slavonia]] ble inkorporert i Kroatia igjen den [[15. januar]] [[1998]].
 
Kroatia ble, etter å ha blitt internasjonalt anerkjent, medlem av [[FN]] 1992 og av [[Europarådet]] i 1996. Landet søkte i 2003 om medlemskap i [[Den europeiske union]] (EU) og ble tatt opp som medlem 1. juli 2013.
 
Nasjonalistlederen [[Franjo Tudjman]] (''kroatisk'' Franjo Tuđman) var landets [[president]] fra 1990 fram til sin død 10. desember 1999. I januar 2000 vant en [[allianse]] av sosialdemokrater og sosialliberale valget på nytt [[parlament]], og i februar samme år ble [[Stipe Mesić]] valgt til president.
 
General [[Ante Gotovina]], anklaget for [[krigsforbrytelse]]r og ettersøkt av [[ICTY]] (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia) i [[Haag]], ble arrestert på [[Kanariøyene]] den [[8. desember]] 2005.

== Politikk og administrasjon ==
[[Kroatias parlament]] kalles ''Sabor'' og denne reguleres av landets grunnlov vedtatt i 1990.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sabor.hr/Default.aspx?sec=361 |tittel=Parlamentets internettside |besøksdato=2013-06-05 |arkiv-dato=2015-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924114553/http://www.sabor.hr/Default.aspx?sec=361 |url-status=død }}</ref>

=== Administrativ inndeling ===

Kroatia er delt inn i 21 fylker (Kroatisk: ''županija''), hovedstadsområdet regnes som eget fylke.

[[Fil:Counties of Croatia.png|right|300px|Nummerert kart over Kroatias fylker]]
# [[Zagreb (fylke)|Zagreb fylke]] (Zagrebačka županija)
# [[Krapina-Zagorje|Krapina-Zagorje fylke]] (Krapinsko-zagorska županija)
# [[Sisak-Moslavina|Sisak-Moslavina fylke]] (Sisačko-moslavačka županija)
# [[Karlovac (fylke)|Karlovac fylke]] (Karlovačka županija)
# [[Varaždin (fylke)|Varaždin fylke]] (Varaždinska županija)
# [[Koprivnica-Križevci|Koprivnica-Križevci fylke]] (Koprivničko-križevačka županija)
# [[Bjelovar-Bilogora|Bjelovar-Bilogora fylke]] (Bjelovarsko-bilogorska županija)
# [[Primorje-Gorski Kotar|Primorje-Gorski Kotar fylke]] (Primorsko-goranska županija)
# [[Lika-Senj|Lika-Senj fylke]] (Ličko-senjska županija)
# [[Virovitica-Podravina|Virovitica-Podravina fylke]] (Virovitičko-podravska županija)
# [[Požega-Slavonia|Požega-Slavonia fylke]] (Požeško-slavonska županija)
# [[Brod-Posavina|Brod-Posavina fylke]] (Brodsko-posavska županija)
# [[Zadar (fylke)|Zadar fylke]] (Zadarska županija)
# [[Osijek-Baranja|Osijek-Baranja fylke]] (Osječko-baranjska županija)
# [[Šibenik-Knin|Šibenik-Knin fylke]] (Šibensko-kninska županija)
# [[Vukovar-Srijem|Vukovar-Srijem fylke]] (Vukovarsko-srijemska županija)
# [[Split-Dalmatia|Split-Dalmatia fylke]] (Splitsko-dalmatinska županija)
# [[Istria (fylke)|Istria fylke]] (Istarska županija)
# [[Dubrovnik-Neretva|Dubrovnik-Neretva fylke]] (Dubrovačko-neretvanska županija)
# [[Međimurje|Međimurje fylke]] (Međimurska županija)
# [[Zagreb]] (Grad Zagreb)

== Forsvars- og utenrikspolitikk ==
Kroatia ble medlem i NATO i 2009<ref>{{Kilde avis|tittel=Fra kald krig til krig i Ukraina: Nato fyller 75 år|avis=Dagsavisen.no|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2024/04/04/fra-kald-krig-til-krig-i-ukraina-nato-fyller-75-ar/|dato=04.04.2024}}</ref>

Kroatia avviklet obligatorisk vernepliktstjeneste i 2008, - men har frivillig tjeneste for menn mellom 18 og 27 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

== Næringsliv ==
Et omfattende økonomisk reformprogram de seneste årene har bidratt til økonomisk vekst og utvikling, samt et relativt lavt inflasjonsnivå og et stabilt rentenivå. Budsjett- og valutaunderskudd er redusert, og reformer er iverksatt for å få kontroll med utgifter blant annet til pensjoner og helsevesen. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport. Utenlandsgjelden er relativt høy (30 mrd euro).

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  4,20 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 6,3 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Industriproduksjon
|  3,7 %
|
|   2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
| 3,06 %
|   
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  14,0 %
|
|  2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse 2005
| -2,83 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse 2006
| -3,23 mrd US$ 
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles'' (stat.wto.org)
|-
| Betalingsbalanse 2005
|  -2,59 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse 2006
|  -3,12 mrd US$
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles'' (stat.wto.org)
|-
| Utviklingshjelp
|  0,12 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  8&nbsp;118 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

=== Turisme ===
[[Fil:Brela, Southern Dalmatia, Croatia.jpg|thumb|150px|right|Brela på den kroatiske riviera]]

Populære turistmål er i tillegg til hovedstaden [[Zagreb]] også kystbyene [[Pula]], [[Šibenik]], [[Vodice]], [[Zadar]], [[Baška Voda]], [[Makarska]], [[Hvar]], [[Opatija]], [[Poreč]], [[Rovinj]], [[Split]], [[Pag]] og middelalderbyen [[Dubrovnik]]. Den mest besøkte delen er [[Dalmatia]], som utgjør den sørlige delen av Kroatias kyst mot [[Adriaterhavet]]. Ved kysten finnes også mange godt besøkte øyer, som blant annet [[Krk]], Kroatias største øy, sammen med nasjonalparken Kornati og øya [[Hvar]]. Også [[Istria]] er velbesøkt, for eksempel det romerske amfiteateret i Pula og de pittoreske stedene [[Rovinj]] og [[Poreč]]. I [[Istria]] finnes også verdens minste by, [[Hum]], med bare 23 innbyggere. Istria bærer også i dag starke [[Italia|italienske]] kulturbidrag og i en del kommuner er blant annet vegskilter skrevet på både kroatisk og italiensk; italiensk snakkes fortsatt som førstespråk blant et fåtall innvandrere og det finnes også italienske skoler.

Kysten var populær blant turister frem til [[1980-tallet]], men i den første delen av [[1990-tallet]] var det knapt noen turister som reiste til Kroatia mens krigen pågikk. Etter fredsavtalen i [[Daytonavtalen|Dayton]] i [[1995]] har turismen hatt en oppsving og blomstret i de første årene på [[2000-tallet]]. Kroatia har også et [[fotball]]andslag som er et av verdens beste og har også deltatt i [[VM i fotball|VM]] flere ganger, senest sommeren 2018 da VM ble arrangert i Russland, der de tapte 4-2 i finalen mot Frankrike.

== Samfunn ==

=== Største byer ===
{{utdypende|Liste over byer i Kroatia}}
De største byene er
* [[Zagreb]], 779 145 innbyggere
* [[Split]], 188 694 
* [[Rijeka]], 144 043 
* [[Osijek]], 114 616 
* [[Zadar]], 72 718 
* [[Slavonski Brod]], 64 612 
* [[Velika Gorica]], 63 517 
* [[Karlovac]], 59 395
* [[Pula]], 58 594 
* [[Sisak]], 52 236 
* [[Šibenik]], 51 553 
* [[Varaždin]], 49 075
* [[Dubrovnik]], 43 770
* [[Bjelovar]], 41 869

Befolkningstallene er fra folketellingen i 2001.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[St. Jakobkatedralen]] i [[Šibenik]]
* Den anglikanske basilikaen i [[Poreč]]' gamleby
* Gamlebyen i [[Dubrovnik]]
* [[Plitvice nasjonalpark]]
* Gamlebyen i [[Split]] med [[Diocletians slott]]
* Gamlebyen i [[Trogir]]
* [[Stari Grad-sletten]] på øya [[Hvar]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2009 – Festiviteten for [[Saint Blaise]], [[Dubrovnik]]
* 2009 – Hekle-håndarbeid
* 2009 – [[Prosesjon Za Krizen]] på øya [[Hvar]]
* 2009 – [[Ljelje]]/Kraljice vårprosesjon fra [[Gorjani]]
* 2009 – Tradisjonell produksjon av treleker for barn i [[Hrvatsko Zagorje]]
* 2009 – Tostemmig sang og spill i [[Istria]]
* 2010 – [[Zvončari]], [[karneval]] fra [[Kastav|Kastav-]]<nowiki/>området
* 2010 – Pepperkake
* 2010 – Sinjska Alka, ridderturnering i [[Sinj]]
* 2012 – [[Klapa]] flerstemmig sang fra [[Dalmatia]]
* 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]]
* 2018 – Kunst av [[Tørrmur|tørr steinmur]], kunnskap og teknikker. (Sammen med Kypros, Frankrike, Hellas, Italia, Slovenia, Spania og Sveits)
* 2018 – [[Međimurska popevka]], folkesang fra [[Međimurje]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.hr/croatia Om Kroatia]
* [https://web.archive.org/web/20081031141405/http://www.croatia.hr/English/Home/Naslovna.aspx Det nasjonale turistbyrået]

{{globalis|kroatia}}
{{EU-bunn}}
{{europa}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{Europarådet}}
{{WTO}}
{{La Francophonie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kroatia| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1991]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:Republikker]]